• Bøker i minnebanken
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: lesesirkel

Lesesirkel 1001 bøker: The yellow wallpaper av Charlotte Perkins Gilman

02 onsdag jan 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel, Leseutfordring

≈ 7 Comments

Tags

1001 bøker, Charlotte Perkins Gilman, gothic litteratur, gotisk, gotisk litteratur, kindle, lesesirkel, lesesirkel 1001 bøker, Leseutfordring, the yellow wallpaper

The yellow walpaperDen første boken ut i det nye året fikk bli The yellow wallpaper av amerikanske Charlotte Perkins Gilman. Den er også mitt valg til første kategori i Elidas 1001-bøker lesesirkel der, vi skal lese en bok på under 250 sider. Jeg har kjøpt en «svær» bok til Kindelen min (over 11 000 sider). Den heter 50 gothic masterpieces, og der er det mange bøker som står på 1001-bøker listen. Etter å ha lett litt etter en bok på få sider ble mitt valg denne. Den er egentlig en kort historie eller en lang novelle, på 35 sider, og ikke en roman, men den er utgitt i egen bok og det får være godt nok.

The yellow wallpaper er en typisk gotisk grøsserhistorie. Den begynner lys og forsiktig, men flere og flere detaljer som gjør deg urolig, finner veien inn i historien. Ekteparet John og jeg-personen skal leie et stort, vakkert, og gammelt hus i tre måneder. De har med seg Johns søster Jennie og en baby. John er lege og ofte borte for å ta seg av pasienter mens Jennie tar seg av babyen og alt husarbeidet. John har bestemt at jeg-personen ikke får jobbe, heller ikke skrive, slik at hun kan få tilbake styrken sin. Derfor skriver hun denne historien i hemmelighet.

Hun forteller at John har gitt henne diagnosen: «temporary nervous depression – a slight hysterical tendency.» Dette var en ganske vanlig diagnose å gi kvinner i Viktoriatiden. Kuren var å «ikke gjøre noe», en kur som nok gjør en person med en slik diagnose bare verre. Det er ikke godt å si hva jeg-personen egentlig feiler. Men en ser etterhvert tydelige tegn på en psykisk lidelse, muligvis har hun fødselsdepresjon, siden de har med seg en baby. (Jeg har lest litt om forfatteren og hun led selv av fødselsdepresjon). Hun skriver at John sier det ikke er noen grunn til at hun skal være syk og at han da friskmelder henne.

John does not know how much I really suffer. He knows there is no REASON to suffer. and that satisfies him.

Men over til det som gjør at jeg liker historien så godt. Jeg-personen og John skal sove i et rom med gult tapet på veggen. Rommet har tidligere vært barneværelse og en kan se at noen har revet i det gule tapetet. Slik det ofte er på barnerom.

«The paint and paper look as if a boy’s school had used it. It is stripped off – the paper – in great paches all around the head of my bed».

Jeg-personen blir mer og mer fokusert på mønsteret i tapetet. Hun begynner slik de fleste av oss har gjort, med å se gjentakende mønster, og ansikter, i et tilfeldig mønster.

I never saw so much expression in an inanimate thing before, and we all know how much expression they have! (…) I remember what a kindly wink the knobs of our big, old bureau used to have, and there was a chair that always seemed like a strong friend.

There are things in the paper that nobody knows but me, or ever will. Behind that outside pattern the dim shapes get clearer every day.

Men for henne utvikler det seg til en besettelse. Hun tilbringer stadig mer tid på rommet og vi får vite detaljer gjennom skrivingen hennes som gjør at vi aner mer enn det hun forteller. Et eksempel er at det er gule flekker på klærne hennes og en stripe på tapetet som om noen har kneget seg inntil det flere ganger.

There is a very funny mark on this wall, low down, near the mopboard. A streak that runs round the room. (…) A long, straight, even SMOOCH, as if it had been rubbed over and over. I wonder how it was done and who did it, and what they did it for.

Vi aner at det kan være hun selv som står bak noen av de forandringene hun ser. Og at hun selv ikke er klar over dem. En kan bli psykotisk når en har fødselsdepresjon, og en begynner å lure på om det er det som skjer er. Og ikke at huset er hjemsøkt bak tapetet.

Det er det at de grøssende detaljene blir introdusert forsiktig og ofte i omskrivinger jeg liker så godt. Du får ikke servert noen blodige detaljer, mer stille og forsiktige hint til at noe foregår. Jeg-personen skriver helt i begynnelsen at hun skulle ønske huset var så romantisk at det var hjemsøkt. Etterhvert er det nettopp det hun selv skriver inn i historien hun forteller. Mens vi kan ane at det er hun selv som svikter psykisk sett.

It is getting to be a great effort for me to think straight. Just this nervous weakness I suppose.

charlotte gilman

Charlotte Perkins Gilman

Forfatteren av The Yellow wallpaper kommer fra USA. Men skriver i den gotiske stilen vi først og fremst kjenner fra England. Den type bøker har ofte handling fra slott eller hjemsøkte hus. Den kjennetegnes av en forkjærlighet for det mystiske og handler ofte om kampen mellom det gode og onde. Denne stilen er forløperen til all grøsserlitteratur, og en stor favoritt hos meg.

Jeg falt virkelig for boken og ga den full skåre på Goodreads. Jeg elsker mystikken og de små skumle hintene i boken. Kontrasten mellom jeg-personens historie og hintene hun gir oss skaper en spenning som jeg liker bedre enn direkte skumle bøker. (Selv om jeg liker dem og). Samtidig er det en feministisk tone i boken . fordi hun skriver om hvordan John bestemmer hva hun skal gjøre og ikke gjøre hele dagen og hennes opposisjon og kamp for å kunne bestemme selv.

Tanker om lesemål i 2019

01 tirsdag jan 2019

Posted by astridterese in Lesesirkel, Leseutfordring

≈ 7 Comments

Tags

1001 bøker, 2019, instagram, lesesirkel, leseutfordringer, snapchat

<a href="https://pixabay.com/users/995645/">995645</a> / PixabayGodt nytt år! I dag er det den første dagen av det nye året og dagen for å sette seg noen lesemål for 2019. Jeg bruker ikke å sette meg så veldig mange bestemte mål fordi jeg ikke er så flink til å oppfylle dem. Silje har på Snaplioteket snakket om å være listeleser eller ekornleser og jeg er nok det siste. Å være ekornleser betyr at en hopper fra bok til bok, impulsivt og etter innfallsmetoden. En klarer rett å slett ikke være så strukturert som listeleserne. Derfor bruker jeg sette meg mål i tall heller en i bøker.

Som i fjor vil jeg prøve å lese 200 bøker. Det gikk fint i 2018 og ikke i 2017. Så jeg er optimistisk for 2019. Av de 200 vil jeg gjerne at 50 skal være tegneserier og 12 1001-bøker. Jeg vil gjerne også at 30 skal være e-bøker og 5 lydbøker. Jeg prøvde meg på 10 lydbøker i fjor og klarte 2, så det er helt klart jeg må senke det målet. Jeg leste 34 tegneserier og 32 e-bøker. Så de målene ser ut til å kunne være mulig å gjennomføre.

Målet med 1001-bøker er todelt. Jeg liker å lese klassikere og har i flere år hatt en liste over bøkene du finner i boken 1001-bøker du må lese før du dør her på bloggen. Jeg har prøvd å lese bøker fra den listen. Dette året har Elida på My first, my last, my everything laget til en lesesirkel for 1001-bøker. Der vil jeg være med. Elida har laget 12 kategorier en skal finne bøker fra, istedenfor å velge ut 12 spesifikke bøker. Det tror jeg er veldig lurt.

Målet for bloggen er absolutt å skrive mer. Jeg studerer på Universitetet i Agder og har hatt økende helseutfordringer. Det har gjort det vanskelig å finne overskudd til å skrive. Jeg vet ikke om dette året kommer til å bli så mye bedre, men jeg satser likevel å kunne ta av det overskuddet jeg har og bruke på bloggen. Jeg blir inspirert av å følge med på snaplioteket på snapchat og instagram og å følge andre blogger. Også på instagram. Jeg vil gjerne prøve å bli flinkere til å ta bilder av bøker, det blir likevel mål to – etter bloggen.

Ønsker deg et riktig godt Nytt År!

<a href="https://pixabay.com/users/geralt/">geralt</a> / Pixabay

Leseutfordringer og lesemål i 2018

29 fredag des 2017

Posted by astridterese in Leseutfordring

≈ 8 Comments

Tags

1001-bøker, biografi, biografisirkel, blogginnlegg, bloggutfordringer, bokhyllelesing, lesesirkel, lesetid, Leseutfordring, studier, top ten tuesday

Fantasy booksJeg kan ikke unngå å tenke over hva jeg har lest i slutten av hvert år, og som regel ender jeg opp med å ikke ha nådd mine lesemål. Ikke fordi jeg ikke leser nok, skulle jeg mene, men fordi jeg sliter med å være strukturert i lesingen. Jeg er en håpløst impulsiv leser, som starter på felleslesinger i januar og detter av før sommeren.

Det betyr ikke at jeg gir opp. Så 2018 skal bli året jeg klarer strukturere meg litt. (Hm, hadde jeg ikke det som mål i fjor også?) Jeg hopper rett på 200 bøker lest, i år ser det ut til at jeg når rett over 170. 50 av dem skal være tegneserier, minst 30 stykker skal være e-bøker, 10 bør være lydbøker og 10 bøker skal enten stå i boken 1001 bøker du må lese før du dør eller regnes blant våre klassikere på annet vis. (Elida kommenterte dette innlegget og ga meg ideen til at x bøker skal være fra bokhyllen. Det slenger jeg meg på og sier at 20 bøker skal være bøker jeg allerede har i bokhyllen. Hun minnet meg også på Back to the Classics Challengen som det går an å bruke når en skal velge bøker blant 1001-bøkene eller andre klassikere).

Men jeg har også lyst til å prøve å lese sammen med andre. Jeg har hengt meg på Labbens lesesirkel på Goodreads. Der er leselisten for 2018 som følger:

Labbens lesesirkel på GoodreadsJeg har tidligere ønsket å være med på både Moshonistas biografisirkel og Heddas Bokhyllelesing uten å klare å gjennomføre. Det er alltid lett å starte, men jeg har få gjennomføringsgener når det gjelder leseutfordringer. En gang var det noen som sa til meg at suksessraten for å klare å gjennomføre økte med hver deltakelse, så da setter jeg alt inn enda en gang. Moshonista og Hedda er ikke klare med sine utfordringer, men jeg skal følge med på når de kommer. Overtenking har også en leseutfordring, denne er ulike kategorier en skal fylle i 2018, og ligner derfor på Labben sin. Jeg har også prøvd meg på Lines 1001 bøker du må lese før du dør, men datt av der og, så der satte jeg meg bare mål for bøker lest.

Jeg begynte studier i 2016 og det merkes på både antall leste bøker og antall innlegg på bloggen. Jeg har fremdeles endel år igjen, og leser selvfølgelig endel skolebøker og skriver endel (mye) på studiet. Men det teller ikke med når jeg tenker på lesing og skriving. Derfor er det å skrive flere innlegg også en plan jeg gjerne vil følge. Jeg har klart 85 i 2017 som er litt over 1,6 i uken. Siden jeg er glad i blogging og skriving har jeg lyst til å skrive mer. Jeg må bare finne tiden til det. Siden jeg leser såpass mye som jeg gjør har jeg alltid en haug med bøker jeg ikke har skrevet om.Old booksLinn på bloggen Den har jeg lest har lagt ut 5 tips for å få mer lesetid i løpet av en dag. Allerede på punkt 1 har jeg minutter å avse ettersom jeg ikke bruker å lese til frokost. Som regel føler jeg meg trett og ikke i «lesemodus», men det tror jeg bare er en vane. Jeg har ikke reisetid til jobb (3 minutt), men jeg hører lydbok når jeg går tur med hunden og der kan jeg gå både mer og oftere utover våren. Jeg har ikke lunsjpause jeg kan lese i, men jeg kan absolutt gi TV en pause. Der er jeg virkelig ikke flink. Det har noe med at jeg ikke er alene i huset og at TV også ofte står på. Men det med lystlesing er jeg veldig enig i. Hvis jeg føler press i lesingen så detter jeg fort av. Jeg skrev også et innlegg om det å lese mer, og her er også meget gode tips.

Så har en faste boktema/bloggtema som Top 10 Tuesday for eksempel. Jeg likte å delta på det før, så kanskje jeg kunne finne gleden i det igjen. I 2018 flytter hele «greia» over til That artsy reading girl:

Top ten tuesdayI Sverige er det mange som deltar på boktema og jeg har kastet et øye på for eksempel Helgfrägan hos Mias Bokhjørne. Foreløpig hjelper jeg Mari med Smakebit på søndag, så det hjelper meg jo til et innlegg i uken. Det er så mange av dere som er flinke med månedsoppsummeringer og det burde jeg jo få til. I tillegg hadde jeg mye gøy med å skrive mandagsinnlegg om hva jeg leser/leste siste uken. Så det kunne jeg dra frem igjen. Ina med bloggen I bokhylla skriver i tillegg innlegg om helgelektyren (det hun skal lese i helgen) som også er en ide. (Jeg kom på at Belinda med bloggen Bokvrimmel skriver om nye bokvenner hver måned. Der tror jeg at jeg klarte ett innlegg før jeg glemte meg av. Problemet ble at jeg hadde satt de nye bøkene på ulike steder og ikke husket hvilke de var. Men jeg skal ha det blogginnlegget også i bakhodet. Sammen med Hanna Matildes Bokryggpoesi på bloggen Hanna Matildes kulturkrok, som jeg synes er veldig gøy):

Nå mener jeg ikke at jeg skal skrive alt dette. Det ville bli en virkelig umulig oppgave å opprettholde over tid. Men noe mer enn det jeg gjør burde være mulig. Egentlig er det jeg gjør å ønske meg et mer planlagd sinn som synes det er enkelt å holde seg til lister. Det vil si lister over bøker som skal leses og lister over innlegg som skal skrives.

writing with old pen

En liten tur på veven letende etter bøker, og selvfølgelig også etter litt moro!

27 mandag mar 2017

Posted by astridterese in Bøker, Data/internett, Humor

≈ 7 Comments

Tags

alistofbooks, bibliotek, boklister, bookbub, bookriot, bustle, Buzz Feed, click clack the rattlebag, eBokBib, Ebook, ebook friendly, ebook geek heaven, ebøker, fantasy, fun, Huffington post, Humor, hvor mange av disse har du lest, infographic, ipad, kindle, klassikere, krim, lesesirkel, listchallenges, lister, Loganberry Books, magisk realisme, mobil, moro, nasjonalbiblioteket, Neil Gaiman, pinterest, prosjekt gutenberg, psykologisk thriller, stumble upon, the graveyard book, thought catalog, thriller, tor.com, women history month, youth.sg

Det er lenge siden jeg har delt noe av alt det rare jeg kommer borti på internett, så det er virkelig på tide å gi deg et lite friminutt med en masse bokrelaterte internettsider.
Sett deg ned. Pust.
Og så begynner vi.

  • Jeg leste nettopp Jeg vet hvor du er av Claire Kendal. Det er en skremmende thriller. Blikket mitt gikk videre til andre thrillere som kunne være like gode. Blant disse 64 som BookRiot har valgt ut burde det være mye bra. Det er flere der jeg ikke har lest som jeg nå har notert meg.
  • Det finnes et utømmelig beger med boklister på nettet; De 15 mest skremmende bøkene, 10 psykologiske thrillere som vil skremme deg, 72 fantastiske bøker for lesesirkler og Bøker i sjangeren magisk realisme er et tilfeldig utvalg. (Den siste må jeg ta en titt på, det er en fantastisk sjanger). Jeg samler boklister på Pinterest, de blir oppdatert hele tiden, så der kan du finne flere hvis du har lyst.
  • Etterhvert blir det til at jeg leser mer og mer ebøker. Jeg leser på Kindle, ipad og androide mobil, så jeg har en hel skog av apper. Men noe av det som har fascinert meg mest er sidene med gratis ebøker. Jeg bruker mye Nasjonalbiblioteket og eBokBib, men også en god del Prosjekt Gutenberg. Men hvordan det enn er ville jeg tatt en tur innom Ebook geek heaven. Der kan du finne linker til både gratis ebøker og support.
  • Jeg har en «ting» for Infographics, disse samler jeg også på Pinterest. Men jeg fant 11 som kan hjelpe deg med lesingen på Ebook friendly.
  • At jeg er en stor Neil Gaiman fan kommer ikke som et sjokk for noen. Jeg elsker også å høre han lese, og denne fremføringen av novellen «Click Clack the Rattlebag» er fantastisk. (Ellers har jeg også sett at han leser kapitlene i The Graveyard Book på You Tube.)
  • Hvis du har tenkt å lese noen klassiske romaner kan det være greit å først få dem summert opp i en setning.
  • På en runde i bøkenes verden må vi selvfølgelig innom noen bibliotek, 12 fantastiske europeiske bibliotek eller 20 bibliotek som vil ta pusten fra deg.
  • Og så er det lister over hva du har lest, eller rettere sagt: «Hvor mange av disse har du lest?» De listene vi ikke klarer å slutte å prøve oss på, noen gang: Buzz Feed med 53 bøker du ikke vil klare å legge fra deg. Eller denne som inneholder 300 bøker. (Jeg skal prøve meg på den etterpå – jeg hadde lest 86 – det tror jeg at jeg må gjøre noe med). Amazon sin 100 bøker du må lese. Bøker du aldri vil skryte av å ha lest. De 100 beste «krim»-romanene. En bok per år: 1817-2016. (Den var ny for meg).
  • Loganberry Books i USA har gjort noe helt spesielt for å markere Women history month i mars. De snudde alle bøkene av menn med ryggen inn på hyllene. Resultatet ble oppsiktsvekkende.
  • Jeg er veldig glad i fantasy, men den sjangeren kommer ofte i serier og det kan være kjedelig å vente på neste bok. Så her er 17 fantasyromaner som det bare er en av, (i motsetning til en serie). Og så fant jeg noe så fantastisk som «The beginner’s guide to fantasy!«
  • Og så en liten meme samling om hva en bokelsker er.
  • Du vet en bok kan floppe helt hvis du leser den på feil tidspunkt i livet, eller når du er i feil humør. Her er en liten liste over bøker og hvilket humør du må være i når du leser dem.
  • Så er det noen som har brukt 13 lister over de beste bøkene som er skrevet og laget 1 liste av det.
  • Til slutt noen tilbakeblikk på hva jeg har laget før av innlegg som dette. Med andre ord en så stor mengde linker at du ikke kommer til å få gjort noe arbeid i dag! (Og et godt sted for meg å samle dem på).
    • 27. juni 2010
    • 18. august 2010
    • 6. november 2010
    • 2. juli 2011
    • 17. oktober 2012
    • 9. november 2012
    • 22. november 2012
    • 30. mai 2013
    • 27. juli 2016
    • 26. oktober 2016

Norwegian Wood av Haruki Murakami

31 lørdag jan 2015

Posted by astridterese in Bøker, Lesesirkel, Romaner

≈ 8 Comments

Tags

1968, Haruki Murakami, japan, lesesirkel, Marianne + Murakami, Midori, Naoko, norwegian wood, Reiko, tokyo, Toru Watanabe

Jeg har lest Norwegian Wood i sammen med Marianne. Hun har tenkt å lese «alt» av Murakami i år og siden jeg elsker Murakamis bøker vil jeg også være med å lese det jeg ikke har lest enda.

Norwegian woodNorwegian Wood handler om Toru Watanabe. Vi møter han først på flyet til Tyskland da han er 37 år. Han hører sangen Norwegian Wood og får et lite sammenbrudd. Vi følger tankene til Watanabe tilbake til slutten av 60-tallet da han var student på universitetet i Tokyo og får høre om bakgrunnen for at han reagerer slik på sangen.

Da Watanabe er 17 år tar hans beste venn, Kizuki, livet av seg. Noen år senere møter Watanabe tilfeldig kjæresten til Kizuki, Naoko, på toget og de begynner å gå tur sammen. Det er noe med Naoko, men vi ser det hele fra Watanabes perspektiv og han forstår ikke hva det er. Watanabe bor på internat i Tokyo, og det internatet har Murakami beskrevet helt nøyaktig likt i en annen bok, jeg tror kanskje det kan være i Trekkoppfuglen. Men det kan også ha vært i en novelle, siden Murakami selv sier han bruker ting fra novellene sine i bøkene. Men innsiden av internatet og livet der beskrives i sine noe ekle detaljer i denne romanen, og slik var ikke den andre beskrivelsen. Likevel får det meg til å tro at Murakami bodde på nettopp dette internatet i en periode. Livet på universitetet blir også beskrevet. Men hovedfokuset er på hvordan Watanabe lever livet sitt. Han har Naoko, blir kjent med en annen student på internatet som heter Nagasawa. De to drar ut og drikker sammen og ligger med tilfeldige jenter. Dette er ikke helt Watanabes stil, men han fortsetter med det en liten stund likevel. Han sier at han føler seg ensom og trenger kroppskontakt.

Jeg følte bare avsky overfor meg selv. Jeg burde ikke holde på på den måten. Men jeg klarte ikke la være. Jeg var så sugen på nærhet, på sex. Selv om jeg hele tiden, når jeg lå med andre, bare tenkte på Naoko.

Etter at Watanabe tilslutt kommer å langt at han ligger med Naoko, forsvinner hun og Watanabe bruker tid på å skrive til henne via foreldrene hennes. Til slutt får han vite at Naoko er på en slags psykriatisk institusjon som heter Ami-tunet. Den er basert på at pasientene skal helbrede seg selv. Watanabe drar til Ami-tunet flere ganger og møter der (den en del eldre) Reiko som bor på samme rom som som Naoko. Mens han er der får vi også hele Reikos historie. (Jeg kjenner en jente som heter Reiko – så derfor vet jeg at det uttales Leiko. Det hang jeg meg litt opp i). Tilbake i byen begynner Watanabe å tilbringe tid med en medstudent som heter Midori samtidig som han skriver lange brev til Naoko. Det er ikke lenge før han føler seg revet mellom de to jentene. Tittelen på boken, Norwegian Wood, er fra sangen med samme navn av Beatles – Naokos favorittsang.

Det er flere personer i denne boken som tar livet sitt, blant annet Kizuki, Naokos storesøster og andre vi hører om. Noen, som Watanabes romkamerat, forsvinner uten en lyd. Det gjør forsåvidt både Naoko og Midori og, i hver sin periode. Men det er noe kjent med begge deler. Det er ikke sjelden at Murakamis karakterer forsvinner. Og det er heller ikke sjelden at hovedkarakterene har kjent personer som har tatt livet sitt. Det er også slik at en kunne skrevet egne avhandlinger om diverse bi-karakterer. Men det er det ikke plass til her så du får oppleve dem selv og finne dypet i dem.

Watanabe har en stor utvikling fra vi først møter ham som 17 åring, til vi forlater han når han er tyve. I en samtale med Midori sier han at han er blitt voksen, og det er klart han reagerer på de tingene som skjer rundt ham. Samtidig som han virker å være en svært ensom person, muligens av eget valg. (Med det i mente at hans bestekamerat har tatt livet sitt og at jenta han er glad i er på institusjon.)

«Aha! Du oppsøker ensomheten!» sa hun og lente haken i hånden. «Du reiser alene, spiser alene og sitter for deg selv på forelesningene?» «Ingen oppsøker vel ensomheten. Jeg gidder bare ikke anstrenge meg for å få venner. Det blir man bare skuffet av,» sa jeg.

Han har en slags sammenbrudd mot slutten av boken. Naoko er død, som en også forstår av innledningen, og han klarer ikke takle det. Reiko kommer han til hjelp, men det er et spørsmål om han i det hele tatt kommer over det.

Uansett hvor håpløst det ser ut, finnes det alltid en løsning. Blir alt plutselig mørkt rundt en, får en heller stå og vente til øynene har vent seg til mørket, før en går videre.

Som vanlig er jeg virkelig begeistret etter å ha lest, en for meg ny, bok av Murakami. Og som vanlig er det som romanen lever sitt liv i hodet mitt og jeg kommer på flere ting jeg må tenke over. Murakami føles ikke lett tilgjengelig. Eller det er ikke helt sant. En kan lese Murakamis romaner som en fin historie. Men en av grunnene til at jeg liker Murakami så godt er at bøkene har flere lag. du kan grave deg stadig lengre ned og oppdage dypere sannheter. For meg handlet denne romanen først og fremst om døden og livet. Om hvor vanskelig det kan være å leve videre når noen dør. Og hvor sårbar man er i slutten av tyveårene. Men jeg har også ande tanker rundt historien som jeg kan jobbe med en stund.

Døden er ikke livets motsetning: men noe vi bærer i oss som en del av livet. Det er en kjensgjerning. Selve det å leve er det som frembringer døden.

Lesesirkel 1001 bøker: Vredens druer av John Steinbeck

26 søndag aug 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 18 Comments

Tags

1001 bøker, 1920, depresjon, finanskrise, flyktninger, John Steinbeck, lesesirkel, USA, vredens druer

Vredens druer ble skrevet av John Steinbeck i 1939. Men boken bringer meg til finanskrisen i USA i 2007-2010 og bringer frem mange paralleller mellom depresjonen i 1920 – 30 årene og finanskrisen i dag.

Handlingen er hentet fra 1920-årenes USA. Hovedpersonene er familien Joad, en av mange farmerfamilier som må flykte fra Oklahoma, etter at banker og storspekulanter har tatt jorda fra dem. Lokket av løfter fra farmere i California begir de seg vestover mot det forjettede land, der ny elendighet venter dem.

Boken forteller historien til familien Joad. Mor og far, besteforeldre, onkel John og 5 barn. De bor på en gård i Oklahoma hvor de driver med mais og bomull. Etter flere dårlige år har de måttet låne penger i banken, og til slutt skylder de så mye at banken tar over jorden og gjør den til del av et fellesbruk som dyrkes av store traktorer. Familien må forlate jorden, og som så mange andre drar de vestover, mot en lovd fremtid i solrike California.

Den eldste sønnen, Tom, har akkurat kommet ut fra fengselet og kan ikke forlate staten. Men han drar likevel sammen med dem. De får også følge av en tidligere predikant som heter Casey. De klarer å få kjøpt seg en bil de kan gjøre om til lastebil og bruker sine siste penger på å komme til California. De har en strabasiøs reise, hvor både bestefar og bestemor dør. På veien møter de mennesker som forteller dem at de ikke finnes arbeid i California, men desperasjonen og håpet er så stort at de drar likevel.

John Steinbeck er en mester til å beskrive både hvordan landskapet han skriver om ser ut og hvordan menneskene ser ut og er. Allerede på første side blir en møtt av en beskrivelse av maismarkene og tørken som er like levende som et fotografi. En kan føle hvor tørre jordklumpene er og se hvordan bladene på maisplanten bøyer seg for solen og vinden. Også menneskene blir levende i den grundige beskrivelsen av deres utseende, og dialogen og tankene Steinbeck skildrer. Jeg vet om få som kan gjøre dette bedre enn han.

Men tilbake til desperasjonen og finanskrisen. I denne boken følger en mennesker som ikke lenger har et sted og bo eller en jobb. Der finnes ingen hjelp å få, alle må klare seg selv. Først mister de jobben, noe som fører til at de ikke kan betale banken og så mister de huset. De drar ut, med en bil eller lastebil pakket full av de tingene de kan klare å få med seg. Og så leter de etter et sted å slå seg ned og et sted å få jobb. Utenfor byene og i nærheten av mulige jobber danner det seg teltbyer av fortvilede mennesker, mennesker som sulter, som er desperate etter jobb og som jobber for luselønn fordi det er bedre enn ingenting. Mennesker som blir jaget fra teltbyene fordi politiet og politikerne ikke vil tillate det å danne seg slumområder. Og mennesker som drar videre til neste sted det er mulig å få bo en stund.
Dette kunne være en beskrivelse av USA i 20-årene eller en beskrivelse av USA på 2000-tallet. Det var spesielt å lese Steinbecks bok nå, med vår nylige krise i tankene. Jeg har lest den før på et tidspunkt hvor ikke verden så slik ut, og dette føltes anderledes. Tankene mine går også til menneskene fra Romania i vårt land. «Okiene» som flyktningene ble kalt på 20-tallet møtte mye fremmedfrykt, og det i sitt eget land. Hvor mye fremmedfrykt møter ikke de som kommer til oss i håp om å tjene litt penger for å fø barn og familie?

Jeg kunne skrevet så mye mer om denne boken, men jeg føler at jeg nå har dratt frem det jeg synes er de to viktigste tingene. For dette var en tankevekkende bok, og en vakker bok. En kan ikke komme bort fra hvor vakker skrivestilen til Steinbeck gjør en bok. Men denne boken ble så mye mer enn det og satte merke på tankene og hjertet mitt. Den vil bli en bok jeg kommer til å bære med meg lenge.

Lesesirkel 1001 bøker: Trainspotting av Irvine Welsh

27 søndag mai 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 18 Comments

Tags

1001 bøker, bøker, film, heroin, Irvine Welsh, lesesirkel, narkotika, trainspotting

Dette var første gang jeg leste Trainspotting av Irvine Welsh, men jeg så filmen for noen år siden. Jeg bestemte meg for å se den på nytt for å «friske opp» litt, men jeg orket ikke se den ferdig (Selv om jeg virkelig liker Ewan McGregor).

TrainspottingBoka forteller om en gjeng stoffmisbrukere i Edinburgh i Skottland, som for lengst har gitt opp å bli stoffrie. Hissige drømmer og skjærende lysglimt av nytelse bringer dem gjennom dagene og nettene, før den store og endelige nedturen tar tak i dem.

Trainspotting er debutromanen til den skotske forfatteren Irvine Welsh. Den ser ut som en novellesamling og er skrevet i flere dialekter. Både skotsk, skotsk-engelsk og britisk-engelsk og handler om flere ulike karakterer i Leith. (Som er en forstad i Edinburgh). Karakterene bruker enten heroin selv eller er venner av heroinbrukere. Handlingen er fra slutten av 1980 og har blitt kalt «the voice of punk, grown up, grown wiser and grown eloquent«.
Romanen har siden oppnådd kultstatus, mye på grunn av den store suksessen filmen gjorde. Trainspotting (1996).

I don’t feel the sickness yet, but it’s in the post. That’s for sure. I’m in the junkie limbo at the moment. Too ill to sleep. Too tired to stay awake, but the sickness is on its way. Sweat, chills, nausea. Pain and craving. A need like nothing else I’ve ever known will soon take hold of me. It’s on its way.

Romanen er delt opp i en serie korte historier. Hvert kapittel fokuserer på en hendelse. For eksempel; noen kapitler fokuserer på hovedpersonen Rentons seksuelle moral: I ett kapittel onanerer en gammel mann på ham mens han sover, og i et annet kapittel har han sex med sin døde brors gravid forlovede på badet etter brorens begravelse.

Jeg har fått litt hjelp fra siden liquisearch.com for å forstå hva som egentlig er temaet i denne boken og hva som ligger bak. Og de sier det slik (fritt oversatt): «Welsh utforsker i dybden i fravær av en ekte skotsk nasjonalidentitet. Renton viser en stor selvforakt for landet sitt, som han ser på som en nasjon «colonised by wankers«. Welsh antyder at det idealiserte bildet av «Scotland the Brave» er en falsk arv, en sentimental visjon av Skottland fremsatt av hendelser som Edinburgh Festival. Welsh angriper også unionen gjennom Rentons beskrivelse av farens protestantiske og lojalistiske familie. (Dette er portrettert i filmen etter Renton forteller Sick Boy «It’s shite being Scottish!» og deretter fortsetter med tiraden sin).

Imidlertid er narkotikabruk, og misbruk, den viktigste saken som tas opp. Romanen utforsker hva som forårsaker narkotikabruk og hva som opprettholder avhengighet i sine mange former. Mange kapitler fokuserer på Rentons pågående forsøk på å slutte med heroin og hans påfølgende tilbakefall, og utforsker den kyniske mentaliteten som fører Renton til å bruke narkotika. Romanen ender ganske tvetydig, med Renton som forråder sine venner og drar til Amsterdam med penger de alle hadde fått fra en narkohandel.»

Dette ble en rask gjennomgang av en bok jeg ikke synes det er verd å dvele ved. Den er full av perversjoner og groteske bilder. (Det vil ta lang tid før jeg glemmer scenen i filmen hvor Renton graver i et ufyselig do for å finne opiumspillene sine). Jeg kan godt lese bøker om stoffmisbruk og om livet til dem som bruker narkotika. Men jeg synes denne boken er vel spekulativ. Ikke noe for meg. Antakelig er det ikke noe snev av punker i meg, og det gir meg ingen referanser selv om jeg også vokste opp på 80-tallet.

Forresten. Jeg fant også på nettet hva tittelen betyr. Jeg har alltid trodd det hadde med nettopp trainspotting å gjøre. Men det er visst også slang for å injisere heroin.

Lesesirkel 1001 bøker: The Moonstone av Wilkie Collins

26 lørdag mai 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 6 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, engelsk krim, krim, lesesirkel, the moonstone, Wilkie Collins

Denne gangen er jeg alvorlig forsinket med innlegget om The Moonstone. Noe som er rart siden dette er en virkelig god bok! (Jeg har brukt Spark-notes til å hjelpe meg med hva jeg skal skrive om denne boken)

The Moonstone  ble skrevet i 1868 av Wilkie Collins og er en britisk brev-roman (flere personer beskriver i brev hva de opplever i forbindelse med tyveriet), som blir sett på som den første detektivromanen på engelsk. Historien ble opprinnelig utgitt som serie i Charles Dickens magasin «All the Year Round».

Ha, Mr. Betteredge, the day is not far off when the poor will rise against the rich. I pray Heaven they may begin with him.

Foruten å skape et sett grunnregler for detektivromaner, reflekterer også The Moonstone Collins sine opplyste sosiale holdninger. Dette kommer til uttrykk i hvordan han behandler tjenerne i romanen.

Stolen from the forehead of a Hindu idol, the dazzling gem known as the Moonstone resurfaces at a birthdayparty in an English country home – with an engimatec trio of watchful Brahmins hot on its trail. Laced with superstitions, suspicion, humor, and romance, this 1868 mystery draws readers into a compelling tale whose twists and turns range from sleepwalking to experimentation with opium.

Selve The Moonstone er en diamant som fikk navn fra tilknytningen den har til den hinduistiske guden for månen. Opprinnelig satt den i pannen på en hellig statue som stod ved Somnath, og senere ved Benares. Den ble sagt å være beskyttet på ordre fra Vishnu, og å vokse og avta i lysstyrke sammen med lyset fra månen.

The idea is that we should all write the story of the Moonstone in turn—as far as our own personal experience extends, and no farther.

Rachel Verinder, en ung engelsk kvinne, arver The Moonstone på sin attende fødselsdag. Hun arver den fra en onkel, en korrupt engelsk offiser som tjenestegjorde i India. Diamanten er av stor religiøs betydning, så vel som svært verdifull, og tre hinduistiske prester har viet sitt liv til å få den tilbake. Rachels attende fødselsdag feires med en stor fest, der gjestene inkluderer fetteren hennes, Franklin Blake. Hun bærer diamanten på kjolen slik at alle kan se den, inkludert noen indiske gjøglere som spør etter arbeid. Senere den natten blir diamanten stjålet fra Rachels soverom, og boken forteller om uro og misforståelser som følger av tyveriet. Historien blir fortalt av en serie brev fra noen av hovedpersonene, og fra brevene lærer vi om det komplekse plottet og arbeidet med å oppklare tyveriet, identifisere tyven, spore steinen og få den tilbake.

I am asked to tell the story of the Diamond, and, instead of that, I have been telling the story of my own self. Curious, and quite beyond me to account for. I wonder whether the gentlemen who make a business and a living out of writing books, ever find their own selves getting in the way of their subjects, like me?

Boka regnes av noen som forløperen til den moderne grøsserromanen, krimromanen og spenningsromanen. TS Eliot kalte den:

Den første, den lengste, og det beste av moderne engelsk krimromaner i en sjanger oppfunnet av Collins og ikke av Poe.

Og Dorothy L. Sayers som:

Trolig den aller fineste detektivhistorie som noensinne er skrevet.

Boken ble utgitt i 1868, etter at Poes mysterie Morden på Rue Morgue (1841) som introduserte det berømte låst-rom mysteriet og The Purloined Letter (1845). Plottet har noen paralleller med en tidligere mordgåte skrevet av den engelske forfatteren Sarah Burney; The Hermitage (1839). En barndoms følgesvenn kommer tilbake, den seksuelle symbolikken som er underforstått i kriminaliteten, og i fraværet av reaksjoner hos hovedpersonen. Men The Moonstone introduserer dette i romanform, i motsetning til Poe som bruker noveller. En rekke elementer som skulle bli klassisk for det tjuende århundres kriminalfortelling finnes i denne boken.

Franklin Blake, den begavede amatøren, er et tidlig eksempel på en detektiv som er høflig og snill. Den svært kompetente Sergeant Cuff, politimannen fra Scotland Yard (Collins baserte ham på den virkelige inspektøren Jonathan Whicher som løste Constance Kent mordet), er ikke medlem av de rike og velstående, og er ute av stand til å få Rachel Verinder til å snakke om det Cuff ser er en innside-jobb. Den sosiale forskjellen mellom Collins sine to detektiver vises med deres relasjoner til Verinder familien: Sersjant Cuff blir venn med tjeneren Gabriel Betteredge, mens Franklin Blake til slutt gifter seg med Rachel.

Denne boken er den eneste gang Collins gjentar bruken av flere fortellerstemmer etter The Woman in White. Teknikken fungerer. Avsnittene av Gabriel Betteredge (tjener) og Miss Clack (en fattig slektning med sterke religiøse bånd) er morsomme og gir kontrast til vitnemålet til de andre fortellerne, samtidig som de konstruerer og fremmer plottet i romanen.

En av funksjonene som har gjort The Moonstone til en slik suksess var den sensasjonspregete beskrivelsen av opiumavhengighet. Det var ukjent for lesere hans, men Collins beskrev dette av personlig erfaring. I sine senere år, ble Collins sterkt avhengig av laudanum og som et resultat led han av paranoide vrangforestillinger, den mest bemerkelsesverdige er hans overbevisning om at han ble ledsaget av en dobbeltgjenger han kalte «Ghost Wilkie».

The Moonstone var Collins siste store suksess, og den kommer på slutten av en usedvanlig produktiv periode hvor hele fire romaner blir bestselgere. Etter The Moonstone skrev han romaner som inneholder mer åpenlyse sosiale kommentarer, men som ikke oppnår den samme populariteten.

Dette var for meg en fantastisk krim-roman. Jeg er veldig glad i engelsk krim og liker bøker fra 1800-tallet, så The Moonstone ble en perfekt sammenblanding av to av mine lidenskaper. Denne anbefales på det sterkeste!

Smakebit på søndag 13.mai

13 søndag mai 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Boktema, Bøker

≈ 20 Comments

Tags

1001 bøker, Boktema, lesesirkel, Moonstone, smakebit på søndag, the moonstone, Wilkie Collins

I dag er det en ny utfordring fra bloggen Flukten fra virkeligheten; med En smakebit på søndag. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne et par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser enda The Moonstone av Wilkie Collins som jeg egentlig skulle vært ferdig med til i Lesesirkelen 1001 bøker for april.

Smakebiten er fra side 49:

«You choose a cigar, you try it, and it dissapoints you. What do you do uppon that? You throw it away and try another. Now observe the application! You choose a woman, you try her, and she breaks your hearth. Fool! Take a lesson from the cigar-case. Throw her away and take another!»
I shook my head at that. Wonderfully clever, I dare say, but my own experience was dead against it. «In the time of the late Mrs. Betteredge,» I said «I felt pretty often inclined to try your philosophy Mr. Franklin. But the law insists on you smoking your cigar, sir, when you have choosen it!

Rachel Verinder, en ung engelsk kvinne, arver en stor indisk diamant på hennes 18. fødselsdag. Det er en arv fra hennes onkel, en korrupt engelsk offiser som tjenestegjorde i India. Diamanten er av stor religiøs betydning, så vel som svært verdifull, og tre hinduistiske prester har viet sitt liv til å hente den tilbake. Rakels 18. fødselsdag feires med en stor fest med gjester som inkluderer hennes fetter Franklin Blake. Hun bærer Moonstone på kjolen den kvelden og diamanten blir sett av alle, inkludert noen indiske gjøglere som ringer på i løpet av kvelden. Senere den natten er diamanten stjålet fra Rakels soverom, og det blir satt igang en etterforskning. Boken er delt opp i historier fortalt av noen av hovedpersonene og forteller på den måten om det komplekse plottet, det påfølgende arbeidet med å forklare tyveriet, identifisere tyven, spore steinen og få den tilbake.

Smakebit på søndag 29. april

29 søndag apr 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker

≈ 20 Comments

Tags

1001 bøker, Boktema, lesesirkel, Moonstone, smakebit på søndag, the moonstone, Wilkie Collins

I dag er det en ny utfordring fra bloggen Flukten fra virkeligheten; med En smakebit på søndag. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne et par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser nå The Moonstone av Wilkie Collins som jeg egentlig skulle vært ferdig med til i dag til Lesesirkelen 1001 bøker. Men jeg fikk den så sent at jeg bare er kommet halvveis.

Smakebiten er fra side 49:

Perhaps you think you see a certain contradiction here? In that case, a word in your ear. Study your wife closely, for the next four-and-twenty hours. If your good lady doesn’t exhibit something in the shape of a contradiction in that time, Heaven help you! – you have married a monster.

Rachel Verinder, en ung engelsk kvinne, arver en stor indisk diamant på hennes 18. fødselsdag. Det er en arv fra hennes onkel, en korrupt engelsk offiser som tjenestegjorde i India. Diamanten er av stor religiøs betydning, så vel som svært verdifull, og tre hinduistiske prester har viet sitt liv til å hente den tilbake. Rakels 18. fødselsdag feires med en stor fest med gjester som inkluderer hennes fetter Franklin Blake. Hun bærer Moonstone på kjolen den kvelden og diamanten blir sett av alle, inkludert noen indiske gjøglere som ringer på i løpet av kvelden. Senere den natten er diamanten stjålet fra Rakels soverom, og det blir satt igang en etterforskning. Boken er delt opp i historier fortalt av noen av hovedpersonene og forteller på den måten om det komplekse plottet, det påfølgende arbeidet med å forklare tyveriet, identifisere tyven, spore steinen og få den tilbake.

← Older posts
juni 2022
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  
« mai    

Jeg leser nå

En hellig lund

Sengelektyre

Brennende jenter

E-bok

Tolv lysår

Lydbok

Trekkfuglene

Mitt lesemål

2022 Reading Challenge

2022 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
365 books.
hide

0 of 365 (0%)
view books

Tegneserier

159 / 200 tegneserier. 80% done!

Ebøker

2 / 40 ebøker. 5% done!

1001-bøker

1 / 12 1001-bøker. 8% done!

Lydbøker

2 / 12 lydbøker. 17% done!

Bøker fra egen hylle

7 / 50 bøker. 14% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Misforståelse i Moskva av Simone de Beauvoir

RSS Bentebing’s weblog

  • I rute med lesing

RSS Bjørnebok

  • Sven Petter Næss – Skyldig

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering mai 22

RSS Boktanker

  • Kort & godt: Livet og korleis leve det

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • 1001 bøker: William Golding - Havtrilogien

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Tildeling

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(445)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • Lest i mai

RSS Jeg leser

  • Mitt menneske ~ Herbjørg Wassmo

RSS Kleppanrova

  • Lillehammer Kunstmuseum "Stepping Out", 2022

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Baksjå fra flyttemåneden april

RSS Leselukke

  • Becks siste sommer - tør han eigentleg å leve?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Runa Fjellanger: Ingen gjenboer (Roman) 2021

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • "Du er bonde" av Kristin Auestad Danielsen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Kairos - ny roman fra tyske Jenny Erpenbeck

RSS Tones bokmerke

  • Skrivekunstens hemmeligheter, Lær å skrive levende av Niels Christian Geelmuyden - en bok som også inneholder lesetips

RSS Tulleruska’s World

  • The Witch King

RSS Ågots bokblogg

  • Agnete Pleijel: Dubbeltporträtt
bokblogger

Abonner via epost



Created by Webfish.

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Åsa til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • Anita Ness til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter
  • bokdamen til Smakebit ~ Haruki Murakami: Yrke forfatter

Besøkende

Flag Counter

Blopp

Blopp

Misjonsbefalingen

Misjonsbefalingen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.