Tag Archives: Jan Mehlum

God krim lest i 2019 #1

04 tirsdag jun 2019

Posted by in Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser «True Crime» bøker i denne settingen.

Hvit engel, svart natt av Jan Mehlum

Dette er den mest politiske boken jeg har lest av denne forfatteren. Hovedpersonen Svend Foyn kjører på et lite barn som ingen vet hvem er. Foreldrene blir etterlyst, men det eneste de finner ut er at barnet sannsynligvis ikke er norsk av fødsel. Barnet snakker ikke og politiet er usikker på om det kommer av et traume før ulykken eller selve ulykken. Foyn involverer seg på sin sedvanlige måte i denne saken. Både fordi han har dårlig samvittighet, selv om ulykken ikke var hans feil, og fordi han som vanlig ikke klarer holde seg unna en komplisert situasjon eller sak.

Foyn finner en gruppe mennesker som smugler flyktninger inn i landet og holder dem skjult. Og følger dette sporet til det ender på øya Lesvos i Hellas. Der besøker han flyktningleire og snakker endel med menneskene som kommer for å jobbe der som frivillige. Hele saken er utrolig komplisert og det er flere spor som henger så fast i andre spor at det nesten er vanskelig å følge med. En av personene som hjelper til med å skjule flyktninger er drept så Foyn prøver også å finne ut av den saken. Men boken er likevel meget god – det vi si selv om den er komplisert. Mehlum lykkes i å ta et sterkt standpunkt i forhold til flyktningsaken og vi får høre mye om hvordan flyktningene har det både på Lesvos ogg i Norge. Jeg likte det og det var selvfølgelig en grunn til at jeg likte boken.

Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Øistein Borge

Jeg skriver om Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 sammen fordi de har samme forfatter og hovedperson selv om sakene i hver bok blir avsluttet i slutten av boken. Bøkene er nummer to og tre av bøkene om politimannen Bogart Bull. Denne hovedpersonen har vært borte fra politiet en periode etter at kona og datteren hans ble drept av en han tidligere hadde satt i fengsel. Da han kommer tilbake blir han gjort til en politimann som skal reise ut av landet når det skjer ting med norske statsborgere. I den første boken vat han i Frankrike. I disse bøkene er han først i Nord Irland og så i Nederland.

I Det som aldri dør er Bogart i Nord Irland for å besøke morfaren. Mens han er der bir et norsk ektepar drept og Bogart blir satt i forbindelse med politiet. Han er med på etterforskningen, litt på siden av det politiet driver med. Historien tar oss til konflikten mellom protestanter og katolikker og vi får vite mye om Nord Irlands voldelige historie. I Jeg er nummer 13 drar Bogart til Amsterdam der en norsk utvekslingsstudent blir funnet drept i en park. Samtidig møter vi en mann som er født i Praha der han mister foreldrene tidlig. Og der han utvikler seg til seriemorder.

Begge disse bøkene er bra og fornøyelige. Det er et interessant grep å plassere hovedpersonen i et nytt land i hver bok. Det gjør det mulig å fortelle mye om tidligere historie eller samtidshendelser uten at det blir gjentakelser. Jeg anbefaler å lese bøkene i rekkefølge siden historien om Bogart Bull er en viktig detalj.

Alle disse vakre løgnene – Peter Swanson

Denne boken er egentlig en thriller og ikke en krim. Forskjellen på de to er at en i en krim følger en etterforskning. Harry går på college, men rett etter han har tatt sin siste eksamen får han telefon om at faren hans har vørt utsatt for en ulykke. Stemoren hans Alice hjelper han med alle detaljene i det som må gjøres etter et dødsfall. Men samtidig legger hun an på han og det forvirrer han (denne detaljen kunne jeg vært foruten. At han blir fristet mer enn hva hun gjør). Vi får også høre historien til en kvinne. Hvordan hun vokser opp og dreper moren sin for å kunne være i et forhold til stefaren. Harry møter en annen kvinne han også blir betatt av og som viser seg har vært farens elskerinne. Så det er dukket for mange forviklinger.

Dette er en spennende thriller. Spesielt bakgrunnshistorien gir en grøss nedover ryggen i forventning om hva den kan utgjøre for Harry. Historien er rimelig enkel selv om det er mange forviklinger. En skjønner etterhvert at noen av de litterære grepene er nettopp det og forstår hvem som må stå bak mordet, som etterhvert blir mordene. Tror man. Slutten er likevel meget overraskende.

Bristepunktet – Belinda Bauer

Belinda Bauer skriver god krim og dette er ikke noe unntak. Bristepunktet ble til og med nominert til Booker-prisen i 2018. En mor med sine tre barn i bilen får motorstopp. Hun går avgårde for å finne hjelp og etterlater ansvaret for de to minste barna til elleveåringen Jack. Men moren kommer ikke tilbake og blir senere funnet drept i veikanten.

Far til barna begynner å drikke og etter en periode forlater han de alene. Jack er redd barnevernet skal splitte dem, så han fortsetter å ta seg av de to yngste. Det har gått tre år senere og barna holder fortsatt sammen. Jack finansierer tilværelsen som tyv. Han bryter seg inn i hus og henter ut ting han selger videre til en søt heler. Men han overnatter også i husene, i et fortvilet forsøk på å late som han har et normalt liv. Politiet leter etter denne tyven, og selv om de er ikke det mest kompetente politiet jeg har møtt i en krim så klarer de få tak i Jack. Men før det dukker kniven som drepte moren opp på mystisk vis og det er helt klart noe mer som foregår.

Bristepunktet er meget bra, slik all krim av Belinda Bauer er. Den er full av humoristiske detaljer som gir et litte pustehull fra det skumle og spennende. Ikke minst er de to hovedpolitimennene karikaturer som kan gi leseren en god latter.

Her er det mye å lese, både av krim og thriller. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Hvit engel, svart natt har jeg fått av Gyldendal, Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Font og Alle disse vakre løgnene og Bristepunktet av Cappelen Damm.

Smakebit ~ Hvit engel, svart natt

24 søndag feb 2019

Posted by in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har jeg hatt endel lesetid. Lørdag var mannen min var avgårde og lagde middag på Frelsesarmeen, og da kunne jeg kose meg alene med tegneseriene til Game of Thrones. Jeg fikk lest flere av dem, selv om de er rimelig tykke. Jeg fikk også fullført Shirley Jacksons The haunting of Hill House (anbefales). Og litt husarbeid fikk jeg gjort innimellom.

Jeg leste også litt i Hvit engel, svart natt av Jan Mehlum, som er boken jeg har på nattbordet. Det er en krim hvor den faste hovedpersonen hans, advokat Svend Foyn, havner på øya Lesvos i Hellas. Han leter etter to kvinner som har hjulpet båtflyktninger som kommer via Tyrkia. Jeg tar med to smakebiter fra boken (s.191):

Dette er politikk, advokat Foyn. De rike mot de fattige. EU-landene betaler Tyrkia milliarder for å stoppe flyktningestrømmen mot rike land i nord. Og migranter på flukt må betale prisen, de dør på havet, blir sittende i konsentrasjonsleirer eller blir sendt tilbake.

Og så fra en natt på Lesvos (s.211):

Akkurat da jeg hørte de første ropene, skimtet jeg båten, mindre enn hundre meter fra land, opplyst av det sterke lyset fra billyktene, før den igjen ble borte i mørket. En diger, svart lørje som kastet på seg i den opprørte sjøen. Nå så jeg også svake glimt av lys fra båten, sikkert fra mobiler. Skrikene ble tydeligere og mer gjennomtrengende da jeg klatret videre i mørket, over klippene, ned mot sjøen. Det var flere av oss, noen bar på tau, redningsvester og tepper, andre var tomhendte, som meg. Ingen tok kommandoen, alt var kaos.
En lyskaster bak meg greide å fange opp båten. Nå så jeg den tydelig, liggende med sterk slagside, med dekket fullt av folk som klamret seg til rekka. En stor, skøytelignende farkost, tilsynelatende uten styring der den drev skremmende raskt mot land.
Mens jeg stod der og betraktet dramaet, begynte folk å falle i sjøen. Vraket var nå bare noen titalls meter fra klippene og ville snart bli knust. Synet av mennesker som hoppet ut i den opprørte sjøen med små barn klamrende til seg, var som et bilde fra selve helvete. (…)
I tauet mitt hadde jeg brått en hel familie hengende. Sammen med min redningsmann halte og dro jeg så det svartnet for øynene, og huden på hendene ble svidd av i stykker før vi fikk dem inntil fjellet, der vi dro dem opp på trygg grunn én etter én. Først en mor med en baby bundet inntil kroppen , så to små jentunger, festet til hverandre med et rep, så en gammel kvinne som allerede så død ut, før jeg grep faren i hånden og prøve å hale ham opp. Men mannen var stor og tung. Sakte gled hånden hans ut av min. Jeg måtte bare se på der han forsvant i sjøen og ble borte i mørket. Kvinnen som lå på fjellet med barna klemt inntil seg, utstøtte et skjærende skrik som skar seg inn i meg. Akkurat da innså jeg at jeg aldri ville glemme det skriket.


Mine Mammut anbefalinger 2018

10 lørdag feb 2018

Posted by in Bøker

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det kan være utfordrende å klare å begrense seg når Mammut-katalogen faller ned i postkassen. Men om jeg er aldri så streng med meg selv når jeg krysser ut det jeg vil kjøpe, så havner det alltid flere bøker i posen når jeg er i bokhandelen. Unnskyldningen min er at jeg handler julegaver på Mammut-salget. Da kan jeg få mye for pengene. For å gi deg noen tips har jeg samlet sammen hvilke bøker jeg anbefaler deg å kjøpe. De fleste av dem har jeg lest, og noen står på min egen liste.

Romaner og fortellinger

Min Mammutavis kommer fra Libris og der har de Bienes historie som spesialtilbud.

Hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Selv skal jeg kjøpe Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood. Hun er en av mine favorittforfattere, og den siste boken i Elena Ferrantes Napoli-kvartett. Det er en serie jeg enda ikke har lest, men nå når jeg får alle fire bøkene i hus skal jeg sette i gang.

De skyldfrie av Gaute Heivoll er også en bok jeg gleder meg til. Jeg har lest de fleste av hans bøker, som for eksempel Over det kinesiske hav, som også er med på Mammut-salget.

Over det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

Dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Edvard Hoem er en annen forfatter som skriver virkelig fine historier. Han har tatt for seg slektninger, først i Norge og så i Amerika i tilsammen seks bøker. På Mammut finner du Bror din på prærien og Land ingen har sett, som jeg ikke har lest. Men i tillegg anbefaler jeg resten av bøkene; Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen. (I fjor kom også Liv ingen andre har levd).

Sommerboken av Tove Jansson er en klassiker som jeg har lyst til å lese hver sommer. Det er en bitteliten, men fantastisk bok. Carsten Jenssens Den første sten har jeg allerede kjøpt, men ikke lest. Den har jeg imidlertid hørt så mye bra om at jeg anbefaler den og.

Jeg vet hvor du er av Claire Kendall er den beste thrilleren jeg leste i fjor. Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

De søvnløse av Kim Leine er en annen av romanene jeg anbefaler. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon og så videre. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne med mer.

Menn uten kvinner er av Haruki Murakami. En fantastisk forfatter og også en favoritt. (Jeg kan ikke forstå at han ikke får Nobelprisen i litteratur snart!) Menn uten kvinner har jeg ikke skrevet om, men den er lest. Det er en novellesamling, som Murakami skriver mange av. I et intervju har han sagt at han skriver noveller mellom hver roman.

Tore Renbergs Du er så lys må absolutt med på listen. Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidsom, og han tasser etter henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Dikt

Av diktsamlinger må jeg absolutt ta med Søster av Gro Dahle og Sigd av Ruth Lillegraven. De er begge to virkelig flotte diktsamlinger, om på en ganske forskjellig måte.

Mord og mysterier

Jeg leser krim hver kveld og det utgjør opptil 50 krimbøker i året. Det betyr at jeg har lest en stor haug, men også at det er bøker jeg sjelden skriver om. Så her er det ikke så fullt mange linker. Men jeg anbefaler alle krimbøkene til Jørn Lier-Horst. Han er en flott forfatter som skriver bøker både for barn og voksne. På hvert sitt nivå er bøkene virkelig spennende og engasjerende. Under fanen Mord og mysterier i Mammut-avisen finner du Når det mørkner og Blindgang. Og under fanen Leselyst og leseglede, barneboken Operasjon Påskelilje til 5-8 år og Clue 1-4 og Clue 5-8 til 8-12 år.

Jeg liker godt bøkene til Camilla Läckberg og Løvetemmeren står ikke tilbake for noe av dem.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god

Av andre krimforfattere jeg liker er forfatterparet Cilla og Rolf Börjlind med Den tredje stemmen og også forfatterparet Hjorth og Rosenfeld som skriver fantastiske krimbøker. Det er boken Ikke bestått av dem som er med på salget. I tillegg liker jeg veldig godt S.J. Bolton som skriver skikkelige thrillere. Boken hennes er Roser er røde.
Den syvende demonen av Øistein Borge, Alex og Irene av Pierre Lemaitre og To komma åtte sekunder av Jan Mehlum er også bøker jeg har kost meg med. Spesielt må jeg likevel nevne Kalypso av Ingar Johnsrud. Den er meget bra.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer virkelig. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg?

Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

Jeg fant noen andre bloggere som anbefaler hvilke bøker du bør kjøpe, så du finner flere tips hos:

Kort om: Et hardt slag av Jan Mehlum

25 onsdag nov 2015

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Et hardt slagJan Mehlum skriver virkelig fornøyelig krim med sine bøker om Svend Foyn. Jeg lurer på om Et hardt slag er bok nummer 14? Korriger meg om jeg tar feil. Men etter så mange bøker er vi blitt godt kjent med Foyn, hunden Hulda, datteren Mari og kameraten, politimannen Wilhelm Mørk. Handlingen er lagt til Tønsberg, bare en liten svipptur fra Sandefjord hvor mannen min er fra. Så jeg kjenner igjen en del av den byen han beskriver.

Mari har etterhvert blitt så voksen at hun studerer i Berlin, og er selvfølgelig savnet av Foyn. Etterhvert som denne historien utvikler seg får Foyn se mer av datteren. For alt er ikke som det skal i Berlin. Heller ikke i Norge er ting helt bra. På 17. mai ble en av personene bak talerstolen skutt og en storstilt politiaksjon settes i gang. Foyn og datteren Mari var der og så var som hendte og Foyn klarer selvfølgelig ikke å la være å blande seg.

Mehlum skriver solid krim. Det er spennende, underholdene, forutsigbart og trygt. Selv om han denne gangen la inn en vri som ser ut til å forandre alt. Men det kan jeg ikke si noe om for det ville ha vært en stor spoiler. Han skriver en type krim som det er mangelvare på i verden. Der mennesker bryr seg om hverandre og noen faktisk ikke vil gi opp før de har hjulpet den som er skadelidende. For det er alltid den svakeste som står på Foyns liste. Bøkene kan leses individuelt, men jeg anbefaler deg å begynne fra begynnelsen for å få med deg hele historien til Foyn. For det er mye av det som skjer rundt ham som gjør disse bøkene så veldig gode.

Boken har jeg fått av Gyldendal

Krim i januar – 2012

11 lørdag feb 2012

Posted by in Bøker, Krim

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leste noen krimbøker i januar i tillegg til Ruben Eliassen og Christopher Grøndahl. Og selv om det var mange gode blant dem omtaler jeg dem i et oppsamlingsinnlegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra januar;

En telefonsamtale truer med å snu opp ned på livet til Tønsbergadvokaten Svend Foyn. Han må forholde seg til løgner og hemmeligheter i jakten på en slags rettferdighet. Dette er den tolvte romanen om advokaten Svend Foyn.

Katastrofer kommer uanmeldt. De sniker seg inn på deg når du minst venter det. Meldingen Tønsbergadvokaten Svend Foyn mottar natt til søndag 29. august 2010, er av den typen. Telefonsamtalen truer med å snu opp ned på livet hans og driver ham inn i samfunnets mørkeste avkroker, steder der ingen burde være. Foyn må forholde seg til lag på lag av løgner og hemmeligheter i jakten på en slags rettferdighet. Sosiologen, forfatteren og Rivertonprisvinneren Jan Mehlum forteller alltid krimhistorier med den virkelige verden som referanse, og heller ikke denne gangen skuffer han sine lesere. Alt henger sammen, min venn. Et sted der ute, i en fargerik forsamling, der finnes svaret. Straffen er den tolvte, frittstående fortellingen i serien med Svend Foyn i hovedrollen, en historie med rot i virkeligheten, den vi ikke vil vite noe om. Den som må avdekkes.

Afghanistan-veteranen Martin Mæhle melder seg for politiet og tilstår et drap. Etter at politietterforsker Anne-Cathrine Volden begynner å se på saken, skjønner hun fort at det er noe som ikke stemmer. Etterforskinga leder henne etterhvert til Rauøy utenfor Fredrikstad, hvor det viser seg at en gal militærlege utfører medisinske eksperimenter. En hemmelighet som noen er villig til å gjøre alt for å skjule.

En psykotisk elitesoldat i de norske spesialstyrkene melder seg for politiet og hevder at han har knivstukket og drept en ung kvinne. En bølge av grove voldtekter skyller over hovedstaden. En festningsøy i skjærgården utenfor Fredrikstad blir strengt bevoktet. En gal militærlege utfører medisinske eksperimenter. Og mektige menn er villig til å gjøre nær sagt alt for å skjule en hemmelighet. Bunnen av himmelen er en nervepirrende spenningsroman om den ukjente baksiden av krigføringen i Afghanistan og om konsekvensen av å leke Gud. Dette er den fjerde romanen med Anne-Cathrine Volden og den andre med Mariangela Nielsen og Matin Mæhle.

Eveline Enger er fersk investment banker i Sparta Securities. Etter bare noen uker i jobben blir Eveline vitne til at en av Sparta-sjefene dør av hjertefeil på en strippebule. Den avdankede drapsetterforskeren Jack Larsen sår tvil om dødsårsaken, og kontakter Eveline for å be om hennes hjelp.

Sterk spenningsdebut fra finansmiljøet med den nye krimheltinnen Eveline Enger. Unge, vakre Eveline Enger er fersk investment banker i Sparta Securities. Hun er ambisiøs, og vil gjøre alt for å få en karriere innen finans. Samtidig sliter hun med spillegjeld hun har pådratt seg ved pokerbordet, og med savnet etter den avdøde faren, politimannen Filip Enger, som omkom i tjeneste. Etter bare noen uker i jobben blir Eveline vitne til at en av Sparta-sjefene dør av hjertefeil på en strippebule. Ikke så uvanlig i de kretser, men den avdankede drapsetterforskeren Jack Larsen sår tvil om dødsårsaken, og kontakter Eveline for å be om hennes hjelp. Med ett befinner Eveline seg i et spill der hun ikke kjenner reglene, og der hun ikke selv kan velge innsatsen. Debutanten Ulrik Høisæther er selv en del av finansmiljøet, og har med Pokerfjes skrevet første bok i en planlagt serie med Eveline Enger og Jack Larsen i hovedrollene

Fem år gamle Tilde blir vitne til at moren blir sparket i hjel. Samtidig starter psykoterapeuten Siri Bergman opp ei selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre. De forteller historier om håpløs kjærlighet, vold og fornedring. Gradvis flettes Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes.

Bitrere enn døden er den andre boken i serien om psykologen og psykoterapeuten Siri Bergman, med kontor på Södermalm i Stockholm. En kvinne blir brutalt sparket i hjel i sitt hjem. Gjemt under kjøkkenbordet er den femårige datteren Tilde vitne til det som skjer. Samtidig møter Siri og hennes kollega Aina en helt ny gruppe pasienter: De skal lede en selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre, og i løpet av noen mørke høstdager forteller kvinnene den ene historien etter den andre om håpløs kjærlighet, vold og fornedring. En av dem forfølges stadig av sin tidligere samboer, selv om hun har politianmeldt ham, og selv om han har funnet en ny kvinne. En kveld dukker han opp utenfor kontoret og vil snakke med Siri. Siri selv befinner seg ved et veiskille i livet. Skal hun våge å binde seg til et annet menneske? Gradvis flettes vesle Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes. Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre. Den ene er siviløkonom, den andre er psykolog. Debutboken En slags fred, som er den første i serien om Siri Bergman, utkom på norsk i 2010.

Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Middagsbordet er sirlig dekket, men alle, bortsett fra ettåringen Ebba, er borte. Er de ofre for en forbrytelse, eller har de forsvunnet frivillig? Gåten blir aldri løst.

Englemakersken er den åttende boken i Camilla Läckbergs Fjällbacka-serie og kanskje den sterkeste. Det er påske i 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Middagsbordet er sirlig dekket, men alle, bortsett fra ettåringen Ebba, er borte. Er de ofre for en forbrytelse, eller har de forsvunnet frivillig? Gåten blir aldri løst. Mange år senere kommer Ebba tilbake til øya og huset der hennes far med jernhånd har ledet en internatskole. Hun og mannen hennes, Mårten, har nettopp mistet sin tre år gamle sønn, og i et forsøk på å komme over sorgen har de bestemt seg for å pusse opp det gamle huset og starte en liten Bed and Breakfast. Men nesten før de får etablert seg, er det noen som forsøker å tenne på huset. Og da de begynner å fjerne gulvplankene i spisestuen, finner de størknet blod under dem.

Krim og spenning

30 mandag mai 2011

Posted by in Bøker, Krim

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser ganske så mange krim og spenning bøker i løpet av et år. Min kjære mann liker krimbøker, som regel som sengelektyre, og da blir det til at vi har hver vår haug med krim på nattbordet og så bytter vi bøker etterhvert. Det er veldig kjekt å lese den samme boken for så å kunne diskutere hva som var bra og hva som var dårlig. Jeg har likevel skrevet veldig lite om krim- og spenningbøker på bloggen så her kommer en oppdatering på noe av det jeg har lest i den sjangeren i løpet av året.

En midtsommernattsdrøm av Arne Dahl – Det går mot sankthans. Snart er det ferie, og en viss ro burde ha begynt å innfinne seg. I stedet blir dette den mest intense uken i A-gruppens liv. En bølge av uvanlige voldsforbrytelser ryster Stockholm. En tv-sjef blir skutt, en sykepleier blir drept med øks, et æresdrap tar en uventet vending og et lik flyter opp i Riddarfjorden. Alt dette skjer i løpet av en enkelt, het sommeruke. Til slutt blir det hele svært personlig for medlemmene av A-gruppen.

Jeg liker bøkene til Arne Dahl og denne er ikke noe unntak, men denne er ganske hektisk og usannsynlig og ikke den beste av bøkene hans. Likevel vel verd å lese.

Bake kake søte – Jan Mehlum – Alle foreldres mareritt. Et lite barn forsvinner sporløst. Og det er ikke første gang. To år tidligere ble et annet barn kidnappet, med tragisk utfall. En desperat mor, en høyprofilert far. En desillusjonert kvinnelig kriposetterforsker, et politikorps under sterkt press, en enorm mediedekning, et utall konspirasjonsteorier. Og en nysgjerrig advokat fra Tønsberg. Men babyen er borte. I jakten på en slags rettferdighet trekkes Tønsbergadvokaten Svend Foyn inn i en sak som skal forandre ham for alltid.

Jan Mehlum, eller kanskje riktigere Svend Foyn, er en av mine favoritter i krimsjangeren. Jeg liker hans anti-helt måte å være på og hans litt snublende måte å løse saker på.

Hypnotisøren – Lars Kepler – Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Joona Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.

Denne overrasket meg. Selv om jeg hadde lest gode omtaler av den virket fremsiden avskrekkende på meg (noen ganger er det så enkelt) og jeg fikk ikke lyst til å lese den. Men da jeg endelig satte i gang likte jeg den kjempegodt og jeg ser frem til flere krimbøker av Lars Kepler.

Tysteren – Jan-Erik Fjell – Tysteren er en parallellhistorie som begynner i New York på 1960-tallet. Vincent Giordano tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli og får sin ilddåp: å henrette en tyster. I nåtid i Fredrikstad drepes byens rikeste mann. Det er grunn til å tro at drapet er økonomisk motivert. Fra Kripos kommer overbetjent Anton Brekke for å lede etterforskningen. Frodig, freidig og frekk, med drag på damene og en hemmelig lidenskap: pokerspill. Med den ivrige politistudenten Magnus Torp i hælene begynner Brekke å rulle opp flere historier som på en overraskende måte flettes sammen til en snedig finale.

Denne er et eksempel på fantastiske omtaler som overhodet ikke holder stikk. Den er ok, kanskje også bra men en stor skuffelse i forhold til hva omtalen sa. Den har også en del som var så usannsynlig at det nesten fikk meg til å slutte å lese. Forfatteren samler trådene til slutt og har en rimelig forklaring på den usannsynlige delen, men likevel…

Hodet ved døra – Tor Edvin Dahl – «Mandag 24. januar 1970 lå et avskåret menneskehode rett utenfor døra inn til rommet jeg hadde leid på fjellstua øverst i Tanadalen. Det lå på siden, med det høyre øret ned mot tregulvet, som om det lyttet etter signaler fra mørket under. Det tømmerbygde huset, med sine nakne gjesterom, sin respatexkafé og sine smale ganger, lå innpakket i vintermørket utenfor.» Hodet er det første den unge forfatteren ser når han kommer ut fra rommet sitt på fjellstua. Han er i Finnmark for å skrive en bok om samene. Drapet gjør vintermørket enda mørkere i den lille bygda der han bor. Tyve år etter tar fortida ham igjen en dag han er på vei ut av en bokhandel midt i Oslo. Og sammen med fortida – den skremmende uhyggen.

Denne likte jeg ikke i det hele tatt. Det tar en uendelighet før det skjer noe mord, så fortsetter den med kjedelige samtaler og lite action før alt løses 20 år etterpå. Da hadde jeg omtrent glemt hvem de ulike karakterene skulle være. Nei, huff.

Hollendergraven – Monica Kristensen – «For flere år siden hendte det noe grusomt og uforklarlig på Svalbard …» Med polarforskerens førstehåndskjennskap til arktiske forhold, kommer årets skjønnlitterære debutant med den første i en serie krimbøker fra Svalbard. Miljøet rundt sysselmannskontoret i Longyearbyen er sentralt i denne klassisk komponerte kriminalromanen. Et avhugd hode blir funnet av en av passasjerene på turistskipet Isbjørn i en historisk grav på Svalbard, og mistenksomheten brer seg i det lille samfunnet hvor forbrytelser er like sjeldne som ulykker er dagligdags. Ingen er savnet og ingen – og derfor alle – blir mistenkt når Kripos snart melder sin ankomst for å gjennomsøke det lille samfunnets godt bevarte hemmeligheter.

Det var spennende å lese om et mord på Svalbard, med flotte naturbeskrivelser som bakgrunn. Boken er passelig spennende helt til du forstår hvem morderen er men likevell en ok krim.

Det grovmaskede nettet – Håkan Nesser – I den grådisige byen Maardam, et sted i Europa, arresteres Janek Mattias Mitter, gymnaslæreren som finner sin kone myrdet, men som ikke kan huske om det var han som drepte henne. Hva vet han egentlig om kvinnen som var hans hustru? Førstebetjent Van Veteren og hans medarbeidere står foran et møysommelig arbeid dersom de vil finne frem til sannheten om Eva Ringmar og hvorfor hun måtte dø.

Håkan Nesser skriver bra krim, det er vel ikke til å komme utenom. Denne er en ganske stillferdig bok hvor det ikke skjer så veldig mye, men det brukes mye tid på å prøve å nøste opp i de trådene Van Veteren og hans folk finner. Løsningen er ikke den du tror det er, en bra og stillferdig krim.

De ingen savner – Eystein Hanssen – Møt Elisabeth Sunee Rathke, eller bare Elli. Halv norsk, halvt thai og med svart belte i karate. Hun er politietterforsker i Oslo. En ung pike blir funnet død på Gamlebyen gravlund. Hun er naken og lukter av en ubestemmelig kjemisk væske. I armen står en kanyle. Dødsfallet er starten på en grusom sak som bare vokser og blir den mest krevende i etterforskerens karriere. Elli finner spor som tyder på at saken har forbindelse til prostitusjon og kanskje trafficking. Hun vikles inn i et livsfarlig spill der ingenting er som det ser ut til å være. Sporene indikerer en eller flere svært kalkulerende og hensynsløse mordere. Hvor nært vil hun kunne komme inn på mistenkte før hun selv bli et offer?

Selv om denne boken inneholder en del grusomme beskrivelser fra barneprostitusjon og trafficking synes jeg det er en bra krim. Dette er forfatterens første og jeg fikk lyst til å lese mer om karakterene fra Oslo politiet.

Elskede Poona – Karin Fossum – I den lille bygda Elvestad blir Konrad Sejer og hans assistent Skarre konfrontert med liket av en kvinne. Dagen før har ungkaren Gunder Joman ventet på sin nye kone, Poona fra Mumbai i India. Egentlig skulle han ha hentet henne på flyplassen, men fordi hans eneste søster, Marie har vært utsatt for en trafikkulykke og ligger i koma på sykehuset, sender han bygdas drosjesjåfør for å hente Poona. Men Poona dukker aldri opp, verken på flyplassen eller hjemme hos Joman. Dette er den femte romanen om politietterforskeren Konrad Sejer.

Dette er også et eksempel på en bok med gode omtaler som jeg ikke likte i det hele tatt. Det skjer ikke egentlig noe i denne boken, vel selvfølgelig gjør det det, men ikke noe som jeg forbinder med en krimbok. Den kunne like så gjerne tilhørt en annen sjanger, uansett hvor bra jeg liker Konrad Sejer.

Det sorte hjertet – John Connolly – Knust av drapet på sin kone og datter og pint av skyld, er tidligere New York drapsetterforsker Charlie «Bird» Parker en mann oppslukt av vold, sinne og hevnlyst. Når Birds tidligere partner ber ham om å spore opp en forsvunnet jente, tar det ham ned i en avgrunn av organisert kriminalitet, tortur, død og et skjebnesvangert møte med Streiferen, en av de mest grusomme seriemorderne verden har sett.

Denne boken har et bra plot, men jeg slet litt med mengden karakterer. Det tok litt tid å sette seg inn i hvem som var hvem. Men da jeg først klarte det var jeg helt solgt. Jeg gleder meg til det kommer ut en ny bok av denne forfatteren.

Det som aldri skjer – Anne Holt – Flere personer blir myrdet på bestialske måter. I begynnelsen virker det som om det eneste de har felles er at de er kjente personer. Etter hvert ser det ut til at det kan være en seriemorder som står bak. Men hva er motivet? Dette er andre roman med Inger Johanne Vik og etterforsker Yngvar Stubø. Inger Johanne Vik er voldsforsker og ekspert på kriminalpsykologi med bakgrunn som såkalt profiler fra FBI. Vi møtte henne først i romanen Det som er mitt, da hun ble tilkalt av KRIPOS-etterforsker Yngvar Stubø for å bistå politiet i arbeidet med en vanskelig barnedrapssak. Spenningene dem imellom blomstret proporsjonalt med utviklingen i saken, og nå, fire år seinere, har de flyttet sammen og fått en liten datter. Inger Johanne er hjemme i barselspermisjon og blandes inn i kjendisdrapene, så å si over kjøkkenbenken.

Denne likte jeg ikke. Jeg er ikke glad i krim uten løsning, eller hvor morderen ikke blir tatt og selv om to hovedpersonene er veldig bra beskrevet vil jeg ha en avslutting i de bøkene jeg liker best.

La de små barn komme til meg – Kjetil Try – Først forsvinner en kjent skuespiller. Så forsvinner en nonne like før hun skal avlegge troskapsløftet. Oslopolitiet står foran en nesten uutholdelig makaber drapssak. På kvelden den 9. desember 2007 tar skuespilleren Reidar Dahl imot applausen fra publikum på Nationaltheatret etter nok en perfekt framføring av Juleevangeliet. Neste morgen er han borte. Forsvinningen er uforklarlig og tilsynelatende sporløs, inntil førstebetjent Rolf Gordon Lykke og hans kolleger finner det ene sporet som ble etterlatt på åstedet. Etterlatt – ikke ved en feil, ikke ved en glipp, men plassert med overlegg og hensikt. Og med ett blir det klart at dette ikke er noen vanlig forsvinningssak, men en sjeldent makaber drapssak. Reidar Dahl er bare det første offeret. Tabloidavisene gasser seg, politiet fortviler, og flere blir sporløst borte.

En fantastisk krim med flotte karakterer, også her fra Oslo politiet. Sjefen er passe distre og den politibetjenten en følger mest en kvinne. Jeg falt for hele historien og gikk i gang med den neste med det samme.

Frels oss fra det onde – Kjetil Try – Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.

Også dette en flott krim. Jeg liker spesielt godt karakterene fra Oslo politiet, selv om sjefen kanskje er litt tafatt i privatlivet. Men handlingen er bra og historien glimrende. En flott krim.