God søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag er en av de late dagene. Hvor jeg ikke må på jobb, jeg får ikke besøk, det er sol og varmt ute og jeg bruker tiden på å lese. Rett og slett en nydelig dag.
Jeg har satt igang et prosjekt hvor jeg leser de gamle Larry Kent bøkene. Jeg vet ikke om de er utgitt i Sverige, men det er bøker fra 1960 – 1990 om privatdetektiven Larry Kent. Korte, periodetypiske bøker som er ganske morsomme å lese. Nasjonalbiblioteket har skannet inn bøkene, så jeg leser dem som ebøker.
De er derimot ikke laget for sitat, så i dag skal du få noen favorittsitater om tid:
I wish it need not have happened in my time,» said Frodo.
«So do I,» said Gandalf, «and so do all who live to see such times. But that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given us.
~ The Fellowship of the Ring, J.R.R. Tolkien
For what it’s worth: it’s never too late or, in my case, too early to be whoever you want to be. There’s no time limit, stop whenever you want. You can change or stay the same, there are no rules to this thing. We can make the best or the worst of it. I hope you make the best of it. And I hope you see things that startle you. I hope you feel things you never felt before. I hope you meet people with a different point of view. I hope you live a life you’re proud of. If you find that you’re not, I hope you have the courage to start all over again.
~ The Curious Case of Benjamin Button
They say time heals all wounds, but that presumes the source of the grief is finite
~ Clockwork Prince, Cassandra Clare
Forgiving others could be difficult, but forgiving yourself can sometimes feel impossible.
Tiden hadde stoppet opp. Det intrikate urverket, tilvirket som en hyllest til selve Skaperen og jomfru Maria to hundre år tidligere, hadde ikke slått inn hver hele time gjennom døgnet i manns minne. Klokka hadde heller ikke vist månefasene og stjernenes bevegelser, men samlet støv i kunstkammeret på Christiansborg slott; den var et gammelt krigsbytte fra en forlengst glemt krig. Konger hadde kommet og gått uten at tiden rykket igang igjen på slottet.
There once was a girl,” he murmured, “clever and good, who tarried in shadow in the depths of the wood. There also was a King—a shepherd by his crook, who reigned over magic and wrote the old book. The two were together, so the two were the same: “The girl, the King… and the monster they became.