Jeg leser fremdeles krim på sengen. Bøkene ligger først på mitt nattbord, og etter at jeg har lest dem flytter de gode krimbøkene seg over til min manns nattbord. Han leser ikke fullt så fort som meg, derfor får han bare de gode krimbøkene. Jeg “ordner” litt på bloggen min nå rundt nyttår og ser at det er noen av bøkene som har flyttet seg over til mannen min sitt nattbord jeg ikke har skrevet om. Det blir ikke så mange ord om hver (og ikke plass til alle). Men alle krimbøkene jeg tar med her er bøker jeg virkelig likte.

Blindgang av Jørn Lier Horst

Horst fortsetter, i denne tiende boken om William Wisting, å imponere med god krim. Han skriver med erfaring som politimann. Men kanskje mest fremtredende med en hovedperson som er snill og menneskelig, og som ikke misbruker hverken alkohol, stoff eller kvinner.

I Blindgang møter vi Sara som har flyttet inn i bestefarens gamle hus. Samtidig har Wistings datter Line flyttet fra Oslo til Larvik fordi hun er gravid og ikke vil at barnet skal vokse opp i Oslo. De to blir venner, og da Sara finner en gammel safe i kjelleren av bestefarens hus er det Line hun vender seg til for å få hjelp til å finne ut hva hun skal gjøre med det hun fant. For i safen ligger det avsløringer av gamle krimsaker.

Wisting er involvert i en sak som ser ut til å ha forgreininger bakover i tid. Og da Line forteller for ham om noen av tingene i safen, samtidig som hun prøver å beskytte Sara må Wisting stole på henne og etterforske uten å fortelle noen hva han driver på med. Det er vanskelig for Wisting, fordi disse papirene viser at han hadde rett i en sak han ble veldig kritisert for. Både i politiet og i mediene.

Horst skriver stø krim uten de blodigste detaljer, og som sagt med erfaring fra politiet. Bøkene hans føles som de kunne vært virkelige historier. Både denne og de ni andre han har skrevet.

Monster av Jørgen Jæger

I Monster er vi i en bygd i Sunnhordland. Hovedpersonene er lensmann Ole Vik og etterforskeren hans Cecilie Hopen. Ole Vik er sykemeldt og Marte Mellingen er vikar. I denne bygden bor Anne, med mann og barn på kode 6. Som vil si at de lever med nye navn, på et nytt sted. Som så ofte er det i frykt for en voldelig eksmann. Ganske tidlig i boken kommer Annes datter hjem og er stum av redsel. Anne mistenker at eksmannen har funnet dem, men før hun får ringt etter hjelp blir den nye mannen hennes slått ned i låven.

Politiet mistenker at eksmannen til Anne har betalt noen for å gjøre dette og det blir full etterforskning for å finne hvem det er. Ved hjelp av det gode gamle nummerskiltet, finner de frem til en gjeng i Haugesund. Cecilie og politimannen Jostein drar dit for å se om de kan finne ut mer.

Dette var min første Jørgen Jæger bok, men jeg ser at jeg absolutt må lese flere av dem. Jeg likte denne. Det eneste som irriterte meg er en spoiler: Eksmannen fant Anne og datteren fordi datteren var med på skolebildet. Det er altså ikke barn som lever på kode 6. De passer veldig godt på å ikke bli fotografert.

En mörkare himmel av Mari Jungstedt og Ruben Eliassen

Denne kriminalromanen er et samarbeid mellom den svenske krimforfatteren Mari Jungstedt og norske Ruben Eliassen. Han er mest kjent for barnebøkene sine, men har også gitt ut to gode krimbøker; Vi dør så sakte og De som arver jorden. Jeg har håpet at han skulle gi ut flere krimbøker og endelig kom det en. Jeg hørte denne boken på Storytel på svensk, men så kom et forehåndseksemplar av den norske utgaven også ramlende inn i postkassen.

I En mörkare himmel befinner vi oss på Grand Canaria. En kvinne blir funnet myrdet på stranden. Journalisten Sara Moberg involverer seg med en gang i etterforskningen, og fordi hun har hjulpet politisjefen tidligere får hun mange tips til hva hun skal lete etter. På konsulatet i Las Palmas er den tidligere politimannen Kristian Wede nettopp ansatt. Han blir også med i etterforskningen. Samtidig får vi glimt av noe som har skjedd før, uten at vi kan tidsbestemme det.

Mye av etterforskningen dreier seg om yogastedet den myrdede kvinnen bodde på. Og da flere blir drept haster det å finne den skyldige.

Jeg likte denne boken, selv om jeg tror jeg gikk glipp av små poeng. Jeg har litt konsentrasjonsproblem og detter av og til ut litt. Da var det greit å ha den fysiske boken å gå til.

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl

Dette var min første bok av Sundstøl. Men da jeg var ferdig med den gikk jeg i gang med Minnesotatrilogien, så det sier noe om at jeg likte måten han skrev på. I Djevelens giftering kommer det den norske politimannen Max Fjellanger til Dalen i Telemark for å gå i en tidligere kollegas begravelse. De to var med å lette etter en ung kvinne som forsvant på sankthans i 1985. Den gangen ble Fjellanger utsatt for et press fra lensmannen og han valgte å flytte til USA.

Men så forsvinner enda en ung kvinne. På dagen 30 år senere. Og Fjellanger klarer ikke å la være å lete. Med seg får han bibliotekaren i Bø, Tirill Vesterbø. Sammen kommer de stadig bort i den gamle Nikulsfiguren og kulten rundt den. Denne figuren skal stå i Eidsborg Stavkirke.

Vidar Sundstøl skriver godt og lett. Selv om det er mange mennesker med her og endel å holde styr på så fører Sundstøl deg lett gjennom boken. Det var godt å lese en krim uten blodsøl og grove detaljer. Men det betyr ikke at boken ikke er skummel nok. Den er kanskje litt forutsigbar, men ikke så mye at det gjør noe. Djevelens giftering er den første boken i en planlagd serie.

Dødt løp av Kurt Aust

Jeg tenkte at Dødt løp ville være en fin krim til mannen min, men han likte den ikke helt. Det er en roman, eller rettere sagt en thriller, med handling fra Tour de France, og siden mannen min er en ihuga fan så hang han seg opp i detaljene som ikke stemte. Jeg, som ikke kan alle disse detaljene syntes det var en spennende bok.

Erik Norse blir stort sett tvunget til å delta i Tour de France. Han har nettopp kommet ut fra fengselet for bildrap på forloveden. Politiet vil bruke ham til å finne ut hvem som drepte sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Bardoux ble mest sannsynlig drept fordi han hørte om at årets Tour de France var “fikset”. Av folk som hadde satt penger på hvem som skulle vinne. Og i løpet av Touren dør flere sykkelryttere.

Norse synes det er vanskelig å spane på de andre. Både fordi Touren er tøff nok i seg selv, men også fordi at hvis noen finner ut at han spaner på dem så ryker han ut av sykkelmiljøet. På siden av dette foregår det noe mellom Norse og broren hans, men det får vi heller ikke løsning på før i slutten av boken.

Jeg synes Dødt løp er fint skrevet og virkelig spennende.

Kistemakeren av Frode Granhus

Politimannen Rino Karlsen er tilbake på Reine i Lofoten i Kistemakeren. Nå som lensmann. Ganske med en gang får han en videokassett en gutt har funnet ute. På den kan det se ut som et barn ligger i en kasse. Det er en jente som har fortalt at hun ble kidnappet og lagt i en kasse som ingen tror på. Men nå blir det sannsynlig at hun snakker sant. Men det må ligge en annen jente i en kasse, for filmen Rino ser er helt ny.

Rino må dra fra den ene familien til den andre på det lille stedet han bor og prøve å finne svar. Samtidig må han prøve å redde jenta i kassen. Vi får også små blink fra hvordan barna ble behandlet på et tuberkulosesykehuset. Der ble de surret inn i lakener så de skulle ligge stille.

Det gode med Granhus er hans språk og hans evne til å skrive utrolig gode krimbøker. De er nesten umulige å legge fra seg. Og å lese slike bøker på kvelden går ut over nattesøvnen!

Blindgang har jeg fått av Gyldendal, En mørkere himmel, Monster og Djevelens giftering fra Juritzen. Kistemakeren har jeg fått av Schibsted og Dødt Løp av Aschehoug.