• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: monster

The Kaiju Preservation Society ~ John Scalzi

19 fredag aug 2022

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ Leave a Comment

Tags

John Scalzi, kaiju, monster, other-worlds, sci-fi, science fiction, the kaiju preservation society

The Kaiju Preservation Society er en sci-fi roman skrevet av amerikanske John Scalzi. Den er full av referanser til litteratur og samtidskultur, men med en meget morsom snert. Den er forutsigbar og lett å lese, noe som gjør dette til en bok man kan slappe av med. En god bok, vil jeg si. Og en bok jeg lo høyt av flere ganger.

Den handler om Kaiju – tenk Godzilla, men i en versjon som har en innebygd atomreaktor. Kaiju er opprinnelig monstre fra japanske legender. Men her i en størrelse som store skyskrapere eller små fjell. I boken beskrevet som mer et økologisk system enn et dyr. De lever på en alternativ jord, en jord som er tilgjengelig gjennom portaler fra vår jord. Dit drar det mennesker for å rett å slett drive bevaring av rasen. Så lenge menneskene drev prøvesprenginger kunne kaiju komme seg over fra sin jord til vår, fordi atomkraften svekket barrieren mellom de to verdnene. Men nå er det lenge siden sist en kaiju krysset over.

Jamie Gray er i ledelsen av et firma som ligner foodora, men helt i begynnelsen av boken blir han sparket nedover til deliverator av sjefen. Flau over sin status, men i et New York nedstengt under covid, har han ikke mye valg og blir sykkelbud. Allerede der er det etablert hvem som er hvem, Jamie er selvfølgelig helten, og sjefen den vi skal mislike. Gjennom et tilfeldig møte blir Jamie tilbudt jobb i The Kaiju Preservation Society, og historien tar av etter som han drar til den alternative verjonen av jorda. Jamie blir ansatt som en som skal løfte ting, og en referanse jeg ikke kunne la være å tenke på er hver gang folk sier noe og han svarer med «I lift things» (noe han gjør riktig ofte) tenker jeg på «Groot». (Helt i begynnelsen var det noe annet jeg også lo av, idet forfatteren sier «it’s his deathname, istedetfor birthname».) Lettvindt humor, men treffsikker i kontekst.

En annen ting jeg er skikkelig glad i er «banter», som er helt umulig å oversette til norsk. Små-erting kanskje, i en kompleks form. Jeg er glad i det i virkeligheten, og jeg er glad i det i bøker. Og i denne boken finner en det i fleng. Boken treffer derfor humoren min «to a tee».  Forfatteren selv skriver om boken:

KPS is not, and I say this with absolutely no slight intended, a brooding symphony of a novel. It’s a pop song. It’s meant to be light and catchy, with three minutes of hooks and choruses for you to sing along with, and then you’re done and you go on with your day, hopefully with a smile on your face. I had fun writing this, and I needed to have fun writing this. We all need a pop song from time to time, particularly after a stretch of darkness.”

Boken tar ikke seg selv særlig høytidelig. Den gir seg ikke ut for å være noe annet enn den er. Men paret med den usansynlige kaiju-rasen og det at den er en sci-fi, gjør den interessant, spennende og utrolig sjarmerende. Den er basert på amerikansk kultur, men i en form vi stadig ser i TV-serier og på internett, så den virker kjent og ikke fremmed. Den er forutsigbar i det at en ganske snart skjønner hva som vil skje, om ikke akkurat hvordan, og det er forutsigbart hvem som står bak. Men det gjør ikke noe med denne boken, den leverer historien på en måte som er underholdene nok til å holde oppe interessen. Derfor anbefales den som en lettvindt liten stund der man kan bli underholdt og smile samtidig.

Sitat:

My brain said. Just walk away […] but even as my brain was saying that, my body was turning back, because like puppies we ar enculturated to turn when our names is called.

It was stupidly perfect how all my problems were suddenly solved with the strategic application of money.

You’re feeling cognitive dissonance, Jamie. Two contradictory-yet-entirely-valid-within-their-context thoughts about the same subject. And humans hate that shit. We hate it so much. The worst answer for us for anything is, «It depends.»

“So we’re the monster police, too?” I said to Tom.
“Correct,” he replied. “The only real question is, who are the monsters?”
“They ask that question in every monster movie, you know. It’s an actual trope.”
“I know,” Tom said. “What does it say about us that it’s relevant every single time they ask it?”

Guden av Jørgen Jæger

12 tirsdag sep 2017

Posted by astridterese in Krim

≈ 9 Comments

Tags

guden, Jørgen Jæger, krim, krim lest i 2017, kriminalroman, monster, politi-krim

Guden er skrevet av den kjente bergenske kriminalforfatteren Jørgen Jæger. Den er bok nummer ti i serien om Ole Vik. Jeg har ikke lest de aller første bøkene, bare de fire siste. Men det må jeg gjøre. Jeg synes de fire siste bøkene har gitt meg glimrende lesestunder i sterk spenning.

I Guden er vi tilbake i Fjellberghavn og møter straks en stor terrorhendelse. Noen har satt en dumper foran garasjen på politihuset, samtidig som en Volvo sperrer ytterdøren. Politiet får en telefon hvor det hevdes at bilen og dumperen har bomber i seg, så politiet må bli hvor de er. Snart høres det skudd fra torget der folk er samlet for å høre ordføreren og reiselivssjefen komme med en kunngjøring. Cecilie og politibetjenten Jostein Vågenes rappellerer ned fra et vindu, nesten samtidig som de kan høre det smelle i banken. Noen har sprengt minibanken!

Dette blir en stor og komplisert etterforskning. Ole Vik er ikke lenger lensmann, han har startet sitt eget firma. Men da samboeren hans, politistasjonssjef Marte Mellingen er en av dem som blir skutt på torget har han fire barn å ta seg av. Så det blir ikke noe jobbing. De drar også frem og tilbake til sykehuset for å besøke henne, men hun er sterkt skadet og i koma. Ordføreren er også skutt, og Cecilie og Kripos, som har kommet for å hjelpe, prøver å etterforske både terroraksjonen og å se på om noen kunne ha grunn til å late som dette var en terroraksjon for å ramme ordføreren.

Cecilie ble sykemeldt i sist bok og det er bare så vidt hun har kommet seg i jobb før hun får slengt alt dette i fanget. Men Kripos kommer med en ny politistasjonssjef; Petter Engh, noe som tar mye fra Cecilies skuldre. Jostein er ved Cecilies side og man kan ane at det er en tiltrekning der som kanskje kan utvikle seg. Men samtidig er alt som skjedde med den tidligere samboeren hennes sterkt til stede for Cecilie.

Litt etter litt samler politiet bevis på overvåkingskamera og hos vitner. Det blir klart at noe kan ha sammenheng med spillavhengighet og vi leser innimellom tankene til en person som tydelig er spillavhengig. Men ingen kunne forestilt seg det intrikate og fantastiske historien Jæger har skapt i Guden. Her har du spenning i alle former, fra terror til kidnapping til russisk mafia. Selv om en prøver så godt en kan klarer en ikke overliste Jæger og hvor godt han har gjemt sporene i historien. Jæger er veldig dyktig til å få flettet inn flere historier i hovedhistorien og å holde trådene stramt i hånden til siste slutt. Bøkene er skikkelig actionfylte, samtidig som Jæger unngår å beskrive mordofre og lignende med blod og utbroderte skader. Jeg hadde Monster som klar favoritt blant Jægers bøker, men den ble overgått av Guden. Her er et utrolig mye å glede seg til!

Guden har jeg fått av Juritzen.

Lille Bolle

16 fredag jun 2017

Posted by astridterese in Hobby

≈ Leave a Comment

Tags

lille bolle, monster, strikkebok, strikking, Tina Hauglund

Jeg fikk hjem en strikkebok med klær til gutter mellom 0 og 12 fra Vega forlag. Boken er skrevet av Tina Hauglund og heter Lille bolle. Jeg tenkte først og fremst på klær til barnebarnet mitt og her er det mye å velge mellom. Forlaget skriver: Er du lei av tradisjonelle «guttefarger» og strikkede klær som er for fine til å brukes? Denne boken inneholder 40 lekre oppskrifter på drakter, bukser, jakker, gensere, skjerf og luer til gutter. Alle plaggene har et tidløst design og en passform som barna vil elske! Kos deg med å strikke gode bruksklær til enhver anledning, i både duse og mer kraftige farger.

Jeg falt for en jakke som heter Eikejakke (bilde under). Den kan strikkes i størrelser fra 9 måneder til 8 år.

Men også Sofiegenseren var vakker. Den har mønsterbeskrivelse fra 1 til 10 år. Jeg liker virkelig de ulike genserne, jakkene, draktene osv. Det eneste er at jeg synes klærne er for mindre barn. Det kunne vært flere mønstre for skolegutter.

Krim lest i (fjor) høst #2

11 onsdag jan 2017

Posted by astridterese in Krim

≈ 12 Comments

Tags

Alex Rech, Cape Town, Caroline Kepnes, Cecilie Hopen, dakota rød, Deon Meyer, du, en god natts søvn, fortielsen, Fredrik Beier, Fredrika Bergman, Ingar Johnsrud, Jan-Erik Vik, Jørgen Jæger, Kafa Iqbal, kalypso, krim, krim lest i 2016, krimbøker, kriminalroman, Kristina Ohlsson, Lene Lauritsen Kjølner, Marte Mellingen, monster, noveler, Ole Vik, Olivia Henriksen, politikrim, privatdetektiv, privatdetektiv-krim, ridderkorset, Säpo, thriller, Trond Espen Seim, Wienerbrorskapet

Jeg klarte ikke nå å skriver mer om krimbøker i fjor. Mye jobb pluss skole er ikke lik tid til å blogge. Men nå, i dag, skal jeg skrive litt til. I det forrige innlegget tok jeg med et sitat fra boken Blodig alvor – som handler om krimlitteraturen. Det samme skal jeg gjøre i dag. Det står mye bra i den boken.

Jeg må nevne boken Du av Caroline Kepnes selv om den kanskje er mer en thriller enn en krim. Den handler om en «stalker» og kvinnen han følger etter. Boken er skrevet fra «stalkerens» synsvinkel, noe som var nytt og friskt for meg. Han heter Joe Goldberg og jobber i en bokhandel. En dag kommer Guinevere Beck dit og han faller pladask. Han googler navnet hennes, følger henne på hennes åpne Facebook-profil, finner ut hvor hun går ut om kvelden og tropper selv opp der. Men han blir mer og mer sykelig opptatt av Guinevere og griper mer og mer inn i livet hennes uten at hun ser det. Den er ikke veldig skremmende, selv om det at noen følger etter en er skummelt i seg selv. Men den er lesverdig.

Paradisoffer av Kristina Ohlsson er i en helt annen klasse. Jeg tror jeg har fått lest alle bøkene hennes nå, selv om de ikke har vært helt i rekkefølge. Denne handler om et fly til New York (fra Sverige). En flyvertinne finner et ark der det står at det er bomber på flyet og at hvis ikke Sverige gir oppholdstillatelse til en viss mann og USA legger ned et hemmelig fengsel i Afghanistan så vil de bombe flyet. Så egentlig er dette en thriller som har ramme flytiden fra Sverige til USA. Det er bare det at begge de to landene har som policy ikke å forhandle med terrorister og flyet stadig kommer nærmere USAs grense. Passerer de den vil de bli skutt ned av amerikanske jagerfly. Fredrika Bergman blir hentet fra justisdepartementet hvor hun jobber nå, og Alex Recht er selvfølgelig med. De jobber med den svenske sikkerhetstjenesten Säpo, og kommuniserer med amerikanerne. Men hvordan kan de få flyet trygt ned? En utrolig spennende bok. Spesielt fordi den har en så snever ramme. Du vet de må finne en løsning før flyet går tom for drivstoff og heier på Fredrika og Alex (som vanlig).

Fortielsen er Jørgen Jægers niende bok om lensmannen Ole Vik. Selv om han etterhvert har gått over i et annet yrke og det er  politibetjenten Cecilie Hopen som har hovedrollen. Den siste boken, Monster, sluttet med at Cecilie Hopen er i Drammen og leter etter samboeren sin. Der fortsetter denne. Hun får ikke noe hjelp av det lokale politiet, fordi det ser ut som han har tatt livet av seg – og dermed er død. Men Ole Vik tror på Cecilie og kommer for å hjelpe. De finner etterhvert spor som viser veien til menneskehandel og prostitusjon. Det blir skummelt, mørkt og dramatisk for dem begge to i denne oppfølgeren. Kriminalromanene til Jørgen Jeger anbefales – men les dem i rekkefølge for å virkelig få utbytte av teksten.

Ridderkorset er boken som kommer før Monster og Fortielsen. Jeg har ikke fått lest Jægers bøker i riktig rekkefølge (Noe som ikke er likt meg) så jeg var litt forvirret da jeg begynte på denne. Men, politiet i Fjellberghavn – det vil si vikarierende lensmann Marte Mellingen og politibetjent Cecilie Hopen, får melding om et lite barn som er drept høyt oppe i en li. Samtidig er det en vekter som også er blitt drept, og rarest av alt – de finner en naken og død kvinne liggende på et skjær. De forstår ikke hvordan hverken barnet eller kvinnen havnet der de havnet. Hadde noen båret barnet opp på åsen, og hvorfor var kvinnen naken. Den sykemeldte lensmannen Ole Vik klarer ikke helt å holde seg unna han heller. Spesielt ikke da Cecilies samboer blir involvert i drapet på vekteren. En skikkelig god og skikkelig spennende krim.

Dakota rød av Lene Lauritsen Kjølner er i motsetning til bøkene over her, en koselig krim. Kjølner skriver fine og avslappende bøker og dette er den tredje av dem. Olivia Henriksen er privatdetektiv og meget nysgjerrig. Når hun hører om et mord går hun inn for å finne morderen, selv om politiet ikke er enig eller glad for hennes innblanding. For blande seg, det gjør hun. Hun har også egne saker hun tar på seg og historien skrifter fint mellom dem. Resultatet er en fin og stillferdig krim uten dramatiske skyteepisoder eller blodige mord. Men allikevel riktig så spennende og med litt romantikk i krokene. Jeg liker disse bøkene.

Cape Town av Deon Meyer har et bilde av Trond Espen Seim på fremsiden. Det er et av de mest malplasserte bildene dette året – byen du ser bak ham er i Sør-Afrika! Hvorfor er han der har jeg tenkt. Det viser seg at Seim spilte hovedrollen i en tysk mini-serie basert på denne boken. Serien er foreløpig ikke vist i noen land. Men boken har skiftet cover. Sorry Trond Helge Seim, du er pen, men dette funket ikke. Se, jeg får ikke til å begynne å skrive om boken engang! Ikke det, jeg har ikke så mye å si om den. En forfyllet politimann setter i gang med å løse et mord. Dette er igrunnen hans siste sjanse til å bevise overfor seg selv at han fremdeles er politi og at han kan leve uten å drikke. Du har sikkert lest det før.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer derimot. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg? Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

En god natts søvn av Jan-Erik Vik er en samling noveller, eller kanskje man skal kalle det historier. Forfatteren har skrevet mange noveller og publisert dem i ulike land. Han har også gitt ut to tidligere samlinger av dem. Han skriver den typen krim hvor slutten er anderledes enn du hadde tenkt deg, med en tvist, heter det vel. De er ganske ok.

Nå tror jeg jammen jeg skal slutte for i dag. Det vil altså bli flere innlegg.

Du og Dakota rød har jeg fått av Vigmostad & Bjørke, Fortielsen og Ridderkorset av Juritzen, Cape town av Tiden, Kalypso av Aschehoug og En god natts søvn av Commentum.

Lagre

Lagre

Lagre

Krim, på tampen av 2015

03 søndag jan 2016

Posted by astridterese in Krim

≈ 22 Comments

Tags

blindgang, djevelens giftering, dødt løp, en mørkere himmel, Frode Granhus, journalist-krim, Jørgen Jæger, Jørn Lier Horst, kistemakeren, krim, krim lest i 2015, kriminalroman, Kurt Aust, Line Wisting, Mari Jungstedt, Max Fjellanger, monster, Ole Vik, politi-krim, Ruben Eliassen, Sara Moberg, Vidar Sundstøl, William Wisting

Jeg leser fremdeles krim på sengen. Bøkene ligger først på mitt nattbord, og etter at jeg har lest dem flytter de gode krimbøkene seg over til min manns nattbord. Han leser ikke fullt så fort som meg, derfor får han bare de gode krimbøkene. Jeg «ordner» litt på bloggen min nå rundt nyttår og ser at det er noen av bøkene som har flyttet seg over til mannen min sitt nattbord jeg ikke har skrevet om. Det blir ikke så mange ord om hver (og ikke plass til alle). Men alle krimbøkene jeg tar med her er bøker jeg virkelig likte.

Blindgang av Jørn Lier Horst

BlindgangHorst fortsetter, i denne tiende boken om William Wisting, å imponere med god krim. Han skriver med erfaring som politimann. Men kanskje mest fremtredende med en hovedperson som er snill og menneskelig, og som ikke misbruker hverken alkohol, stoff eller kvinner.

I Blindgang møter vi Sara som har flyttet inn i bestefarens gamle hus. Samtidig har Wistings datter Line flyttet fra Oslo til Larvik fordi hun er gravid og ikke vil at barnet skal vokse opp i Oslo. De to blir venner, og da Sara finner en gammel safe i kjelleren av bestefarens hus er det Line hun vender seg til for å få hjelp til å finne ut hva hun skal gjøre med det hun fant. For i safen ligger det avsløringer av gamle krimsaker.

Wisting er involvert i en sak som ser ut til å ha forgreininger bakover i tid. Og da Line forteller for ham om noen av tingene i safen, samtidig som hun prøver å beskytte Sara må Wisting stole på henne og etterforske uten å fortelle noen hva han driver på med. Det er vanskelig for Wisting, fordi disse papirene viser at han hadde rett i en sak han ble veldig kritisert for. Både i politiet og i mediene.

Horst skriver stø krim uten de blodigste detaljer, og som sagt med erfaring fra politiet. Bøkene hans føles som de kunne vært virkelige historier. Både denne og de ni andre han har skrevet.

Monster av Jørgen Jæger

MonsterI Monster er vi i en bygd i Sunnhordland. Hovedpersonene er lensmann Ole Vik og etterforskeren hans Cecilie Hopen. Ole Vik er sykemeldt og Marte Mellingen er vikar. I denne bygden bor Anne, med mann og barn på kode 6. Som vil si at de lever med nye navn, på et nytt sted. Som så ofte er det i frykt for en voldelig eksmann. Ganske tidlig i boken kommer Annes datter hjem og er stum av redsel. Anne mistenker at eksmannen har funnet dem, men før hun får ringt etter hjelp blir den nye mannen hennes slått ned i låven.

Politiet mistenker at eksmannen til Anne har betalt noen for å gjøre dette og det blir full etterforskning for å finne hvem det er. Ved hjelp av det gode gamle nummerskiltet, finner de frem til en gjeng i Haugesund. Cecilie og politimannen Jostein drar dit for å se om de kan finne ut mer.

Dette var min første Jørgen Jæger bok, men jeg ser at jeg absolutt må lese flere av dem. Jeg likte denne. Det eneste som irriterte meg er en spoiler: Eksmannen fant Anne og datteren fordi datteren var med på skolebildet. Det er altså ikke barn som lever på kode 6. De passer veldig godt på å ikke bli fotografert.

En mörkare himmel av Mari Jungstedt og Ruben Eliassen

En mörkare himmelDenne kriminalromanen er et samarbeid mellom den svenske krimforfatteren Mari Jungstedt og norske Ruben Eliassen. Han er mest kjent for barnebøkene sine, men har også gitt ut to gode krimbøker; Vi dør så sakte og De som arver jorden. Jeg har håpet at han skulle gi ut flere krimbøker og endelig kom det en. Jeg hørte denne boken på Storytel på svensk, men så kom et forehåndseksemplar av den norske utgaven også ramlende inn i postkassen.

I En mörkare himmel befinner vi oss på Grand Canaria. En kvinne blir funnet myrdet på stranden. Journalisten Sara Moberg involverer seg med en gang i etterforskningen, og fordi hun har hjulpet politisjefen tidligere får hun mange tips til hva hun skal lete etter. På konsulatet i Las Palmas er den tidligere politimannen Kristian Wede nettopp ansatt. Han blir også med i etterforskningen. Samtidig får vi glimt av noe som har skjedd før, uten at vi kan tidsbestemme det.

Mye av etterforskningen dreier seg om yogastedet den myrdede kvinnen bodde på. Og da flere blir drept haster det å finne den skyldige.

Jeg likte denne boken, selv om jeg tror jeg gikk glipp av små poeng. Jeg har litt konsentrasjonsproblem og detter av og til ut litt. Da var det greit å ha den fysiske boken å gå til.

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl

Djevelens gifteringDette var min første bok av Sundstøl. Men da jeg var ferdig med den gikk jeg i gang med Minnesotatrilogien, så det sier noe om at jeg likte måten han skrev på. I Djevelens giftering kommer det den norske politimannen Max Fjellanger til Dalen i Telemark for å gå i en tidligere kollegas begravelse. De to var med å lette etter en ung kvinne som forsvant på sankthans i 1985. Den gangen ble Fjellanger utsatt for et press fra lensmannen og han valgte å flytte til USA.

Men så forsvinner enda en ung kvinne. På dagen 30 år senere. Og Fjellanger klarer ikke å la være å lete. Med seg får han bibliotekaren i Bø, Tirill Vesterbø. Sammen kommer de stadig bort i den gamle Nikulsfiguren og kulten rundt den. Denne figuren skal stå i Eidsborg Stavkirke.

Vidar Sundstøl skriver godt og lett. Selv om det er mange mennesker med her og endel å holde styr på så fører Sundstøl deg lett gjennom boken. Det var godt å lese en krim uten blodsøl og grove detaljer. Men det betyr ikke at boken ikke er skummel nok. Den er kanskje litt forutsigbar, men ikke så mye at det gjør noe. Djevelens giftering er den første boken i en planlagd serie.

Dødt løp av Kurt Aust

Dødt løpJeg tenkte at Dødt løp ville være en fin krim til mannen min, men han likte den ikke helt. Det er en roman, eller rettere sagt en thriller, med handling fra Tour de France, og siden mannen min er en ihuga fan så hang han seg opp i detaljene som ikke stemte. Jeg, som ikke kan alle disse detaljene syntes det var en spennende bok.

Erik Norse blir stort sett tvunget til å delta i Tour de France. Han har nettopp kommet ut fra fengselet for bildrap på forloveden. Politiet vil bruke ham til å finne ut hvem som drepte sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Bardoux ble mest sannsynlig drept fordi han hørte om at årets Tour de France var «fikset». Av folk som hadde satt penger på hvem som skulle vinne. Og i løpet av Touren dør flere sykkelryttere.

Norse synes det er vanskelig å spane på de andre. Både fordi Touren er tøff nok i seg selv, men også fordi at hvis noen finner ut at han spaner på dem så ryker han ut av sykkelmiljøet. På siden av dette foregår det noe mellom Norse og broren hans, men det får vi heller ikke løsning på før i slutten av boken.

Jeg synes Dødt løp er fint skrevet og virkelig spennende.

Kistemakeren av Frode Granhus

KistemakerenPolitimannen Rino Karlsen er tilbake på Reine i Lofoten i Kistemakeren. Nå som lensmann. Ganske med en gang får han en videokassett en gutt har funnet ute. På den kan det se ut som et barn ligger i en kasse. Det er en jente som har fortalt at hun ble kidnappet og lagt i en kasse som ingen tror på. Men nå blir det sannsynlig at hun snakker sant. Men det må ligge en annen jente i en kasse, for filmen Rino ser er helt ny.

Rino må dra fra den ene familien til den andre på det lille stedet han bor og prøve å finne svar. Samtidig må han prøve å redde jenta i kassen. Vi får også små blink fra hvordan barna ble behandlet på et tuberkulosesykehuset. Der ble de surret inn i lakener så de skulle ligge stille.

Det gode med Granhus er hans språk og hans evne til å skrive utrolig gode krimbøker. De er nesten umulige å legge fra seg. Og å lese slike bøker på kvelden går ut over nattesøvnen!

Blindgang har jeg fått av Gyldendal, En mørkere himmel, Monster og Djevelens giftering fra Juritzen. Kistemakeren har jeg fått av Schibsted og Dødt Løp av Aschehoug.

The ocean at the end of the lane av Neil Gaiman

28 onsdag aug 2013

Posted by astridterese in Fantasy

≈ 9 Comments

Tags

engelsk fantasy, familie, fantasy, Lettie Hempstock, monster, Neil Gaiman, selvmord, the ocean at the end of the lane, tiden

The ocean at the end of the lane er en ny voksen fantasy skrevet av den etterhvert meget kjente engelske forfatteren Neil Gaiman. Det er vel for de fleste ganske åpenbart at jeg elsker Gaimans bøker, men det gjør dem også vanskelige å skrive om, synes jeg. Dess mer jeg liker en bok dess vanskeligere er det å finne de rette ordene å uttrykke følelsene mine med.

Forlaget skriver:

A middle-aged man returns to his childhood home to attend a funeral. Although the house he lived in is long gone, he is drawn to the farm at the end of the road, where, when he was seven, he encountered a most remarkable girl, Lettie Hempstock, and her mother and grandmother. He hasn’t thought of Lettie in decades, and yet as he sits by the pond (a pond that she’d claimed was an ocean) behind the ramshackle old farmhouse, the unremembered past comes flooding back. And it is a past too strange, too frightening, too dangerous to have happened to anyone, let alone a small boy.

Jeg sitter igjen med så mange følelser etter denne boken. Den handler om en gutt som opplever å bli fanget av et monster. I sitt eget hus, og alle andre tror monsteret er barnepiken. Alle utenom Lettie Hempstock og familien hennes. Der kan han få hjelp. Om han bare kunne kommet seg dit. Den handler også om tre kvinner som er eldre en tiden selv, om et lite tjern som er et hav, om beskyttet jord og farene ved å vandre ut av det beskyttede landet.

Men mest av alt sitter det igjen i meg den voksne mannens opplevelse når han kommer til bake til tjernet. Alt han husker og alt han blir fortalt, som han hadde glemt.

Dette er en meget vakker bok som jeg anbefaler absolutt alle. Språket er godt, og flytende, er det beste beskrivelsen jeg kan gi det. Gaiman er dyktig til å skape troverdige karakterer og noen ganger er det du ikke får vite om dem og dermed skaper i ditt eget hode noe av hemmeligheten ved hans bøker.Selv om du ikke er fantasy fan er det noe med Gaiman som smyger seg inn i hjertet ditt. Denne boken annonserer Vendetta at de skal oversette til norsk i slutten av september. Jeg gleder meg til å også lese den på norsk!

juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Jeg angrer ikke på noe

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.