Jeg snublet over en bok som heter Rivers of London på en av smakebitene hos Flukten fra virkeligheten, en søndag. Den hørtes så spennende ut at jeg fikk lyst til og lese den og bestilte både den og de tre neste bøkene i serien med samme navn fra bibliotek rundt om i landet. Serien Rivers of London er skrevet av den engelske forfatteren Ben Aaronovitch og er i sjangeren urban fantasy. Jeg er litt i tvil om de hører til under YA (young adult) eller er regnet som voksenbøker. Men det betyr egentlig ingen ting for dette er gode bøker. For å ha nevnt det så har Aaronovitch skrevet flere episoder av den kjente TV-serien Dr. Who.

Vi møter hovedpersonen Peter Grant idet han er ferdig med sin opplæringstid i Londonpolitiet. Han skal, som alle de andre elevene blir tildelt avdeling og hører rykter om at han skal til et av de kjedeligste hvor alt papirarbeidet foregår. Men så en kveld, helt tilfeldig, møter han spøkelset Nicholas Wallpenny. Dette blir oppdaget av Detective Chief Inspector Thomas Nightingale, som tar ham under sine vinger. Og plutselig jobber han i den magiske delen av Londonpolitiet.

Officially I belong to ESC9, which stands for Economic and Specialist Crime Unit 9. Otherwise known as “The Folly”, also known as the unit that nice, well-brought-up coppers don’t talk about in polite company.

Han kan ikke magi før dette, men Nightingale er en trollmann og starter opplæringen med en gang. De bor sammen i et hus som også blir kalt “The Folly”, hvor alle magikere i London har bodd. Nå er det bare de to, og hushjelpen Molly (som er noe annet enn et menneske). Diana Gabaldon har blurbet den første boken og sier; What would happen if Harry Potter grew up and joined the Fuzz (politiet) som er omtrent som bøkene føles. Nightingale er født i 1900 men ser ut som en 40-åring etter år som trollmann. Det var en gang mange flere av dem, men en stor del ble drept i andre verdenskrig og noen valgte å slutte som trollmenn etter krigen. Magien de praktiserer baserer seg på Sir Isaac Newtons bok om praktisk magi. (Som selvfølgelig ikke finnes). Det magiske språket er latin, men det Peter først og fremst er ute etter på et nytt åsted er vestigium. En fornemmelse av noe magisk som kan oppdages både hos mennesker og blant objekter.

Nightingale og Peter jobber sammen med en patolog som heter Dr. Walid, men er ellers stort sett på egenhånd. Noen få av de litt høyere rankede innen politiet vet hvem de er, og de har en kontakt i The Murder Team (som heter Stephanopoulos!). Som de trenger svært ofte. I den første boken stifter Peter kjennskap med gudene i Themsen. Mother Thames, som sammen med alle sine døtre har den nederste delen og Father Thames, som sammen med alle sine sønner har den øverste. Skille går akkurat der hvor tidevannet snur. Noen av Father Thames sønner har gått inn på Mother Thames område og nå trenger de noen til å megle seg imellom. Og dette bli Peter. Døtrene og sønnene har hver sin lille elv, kanal eller tidligere elv og Peter blir godt kjent med Beverly Brook. Samtidig er det noe som foregår i London. Helt vanlige mennesker, uten rulleblad, går plutselig amok og dreper familien sin eller tilfeldige forbipasserende. Felles for dem alle er at ansiktene deres forandrer seg. Muskler, tenner og ben flytter på seg slik at når magien forlater dem så blør de ihjel. Dette er helt klart en magisk sak og Peter og Nightingale prøver så godt de kan å løse saken.

Peter har en venninne som heter Lesley. De var elever sammen og hun er nå plassert i The Murder Team. De to hjelper hverandre og Peter er åpen om magien i det hele. Lesley kommer med mange lure innspill og blir etterhvert involvert langt over det hun hadde tenkt seg. I Moon over Soho, som er bok 2, har hun en mer tilbaketrukket rolle. Men her er det foreldrene til Peter som får være bi-karakterer. Han nevner dem i den første boken og, moren er en afrikansk mamma som vasker kontor og faren er en engelsk, avdanket, jazz-musiker (han spilte trompet og ødela munnen i en uspesifisert hendelse) som er avhengig av medisinsk heroin. (Han får det av en merkelig lege). Peters kjærlighetsliv, eller mangelen på sådan, får også endel plass i Moon over Soho.

Dette er morsomme fantasybøker. Humoren ligger der hele tiden og dukker opp i situasjoner og replikker. Men først og fremst er dette fantasy, og krim, må man vel kunne si. De to hovedpersonene er tross alt politi og bøkene handler om noen som bryter loven. Siden disse noen havner i kategorien overnaturlige eller i alle fall delvis menneskelige, så er det “det magiske politiet” som tar seg av sakene. Bøkene er fantastisk fine, jeg nyter det jeg leser og gleder meg nå til å fortsette med neste bok som er Whispers under Ground. Deretter kommer Broken Homes, Foxglove Summer og The Hanging Tree som kommer i juni neste år. Med bøker som kalles nr 5 1/2 og sånn innimellom. Jeg fant bøkene gjennom å bruke Norgeslån på biblioteket og har lånt dem fra ulike bibliotek. Men du kan gå til ditt nærmeste bibliotek og be dem om hjelp til å låne dem til deg. Er du en fan av urban fantasy, slik som meg, så vil du ikke angre!