Tags
kjære gud kommer du snart det er så rotete her, Marianne Magelssen, psykologi, samtaleterapi, selvhjelp, selvhjelpsbøker, smakebit
Av og til velger jeg bøker på grunn av tittelen og det er tilfellet her. Kjære Gud, kommer du snart? Det er så rotete her er skrevet av Marianne Magelssen. Den er formet som en samtale mellom psykolog og pasient, samtidig som den handler om hva pasienten tenker og opplever. I slutten av boken skriver Magelssen at boken er konstruert på denne måten. Kunnskapen til psykologen er satt sammen av ting Magelssen har lært hos familie, venner, filosofer, forfattere, terapeuter osv. Så psykologen i boken er et konstruert bilde, og samtalen med forfatteren en konstruert samtale. Men det skulle man ikke tro når man leser boken. Forholdet vi leser om føles ekte og samtalen helt reell.
Boken tar for seg det den kaller de fem verktøyene man trenger i livet. Tilsammen danner verktøyene det forfatteren kaller flyt-metoden, men jeg er ikke sikker på om det er det beste navnet. Verktøyene er Gjespe, Aksept, Oppmerksomhet, Snakke Sant og Takknemlighet. Verktøyene er godt beskrevet i boken og samlet utgjør de et trolig hele. En tror på boken etter å ha lest den og underveis føler en behov for å prøve ut verktøyet. I boken blir de prøvd ut av jeg-personen. Hun er i et forhold som skranter samtidig som hun sliter med ting hun selv har opplevd. Det som fikk begeret til å renne over var at samboeren fikk barn med en annen (barnet ble unnfanget før de ble sammen).
Dette er en selvhjelps-bok, men er både kortere og mer tilgjengelig enn jeg synes selvhjelps-bøker vanligvis er. Den gir gode forklaringer og fornuftige begrunnelser, så man tror på det forfatteren ønske å formidle. Samtalene er gode å følge og jeg-personen uttrykker mange av de følelsene en selv har i ulike situasjoner i livet. Kanskje det beste er at de positive og de negative følelsene får like stor plass. Jeg likte boken virkelig godt og kan tenke meg å lese den om igjen for å huske mer. Med andre ord anbefales den som en bok hvor en kan finne verktøy til å hjelpe en med tanker og følelser det kan være vanskelig å fatt i.
Siden det er søndag henter jeg smakebiten fra Kjære Gud, kommer du snart? Det er så rotete her av Marianne Magelssen. Smakebiten er fra det hun skriver om verktøyet Snakke Sant og under finner du øvelsen som hører til samme kapittel:
– I dag skal vi snakke om det å snakke sant, sa hun. – Snakker du sant?
– Det tror jeg. Jeg forsøker i hvert fall ikke å ljuge.
– Sier du det du mener, eller forsøker du å skåne?
– Jeg er redd for å såre andre, så jeg forsøker antagelig å skåne.
– Hvem tror du det er godt for?
– Jeg vet ikke
– Hva gir det deg?
– Jeg slipper vel unna det som er vanskelig da, slipper å si det som er vanskelig.
– Du slipper ikke unna. Menneskekroppen reagerer på usannheter, både egne og andres. Når vi er ærlige og sier ting rett ut, «jeg er lei meg» slapper kroppen av fordi det du sier samsvarer med det du føler. Å snakke sant åpner opp og skaper bevegelse.






Det er jammen søndag i dag og, det er ikke lenge siden sist. Det er også min siste søndag i Oslo for denne gang. Det kjennes godt å ha vært her og godt at jeg snart skal hjem. Søndagene er litt stille så da passer det å møte masse bloggere hos
… det einaste som er sant, er at fortida, den har vi ikkje tilgang til på noko anna vis enn gjennom tankens kraft, og det må vera logisk, tenker eg, at då går mykje tapt og minst like mykje blir lagt til.
Jeg kunne ikke sette meg ved sengen hennes, ta hånden hennes i min og si jeg var glad i henne, for det var jeg ikke. Jeg hadde vært glad i henne en gang, jeg hadde vært utrolig tett på og avhengig av henne en gang, hun hadde vært det eneste for meg en gang, mammaen min, men følelsen tilhørte fortiden og kunne ikke gjenkalles, for alt som hadde skjedd siden hadde fått tilbakevirkende kraft.
Noen vil mene at det burde vært et utropstegn etter forrige setning, men jeg (som skriver dette) syns at bruk av utropstegn er et tegn på svakhet. Kanskje kan man bruke utropstegn to ganger i livet dersom man skriver daglig. Skriver man sjeldnere enn daglig, kan man i visse tilfeller benytte ett utropstegn én gang. Folk som ukritisk bruker utropstegn burde interneres og sendes bort – i det minste for en stund.