• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Torgrim Eggen

Cappelen Damm ~ Høstens bøker

09 mandag sep 2019

Posted by astridterese in Forlagsmøte

≈ 6 Comments

Tags

ALS, Anneliese Pitz, Arnaldur Indridason, avklaringene, Axel Jensen, bjørnen, Budapest, byens spor, Byens spor: Skyggeboken, Cappelen Damm, Cuba, drømmenes Gud, ekko av en venn, Elli Rathke, Elling, En kort evighet, Eystein Hanssen, Fritz Dõrries, Gard Sveen, Gert Nygårdshaug, Hans Olav Lahlum, Harry Potter og Ildbegeret, hvit død, ingen tid å miste, Ingvar Ambjørnsen, J.K. Rowling, Knut Gørvell, krim, Lars Saabye Christensen, Malin Persson Giolito, mannen som elsket sibir, mørket vet, neste år i havanna, Parnassius nomion, prosessen, quicksand, regnmakeren, Robert Galbraight, roman, Roy Jacobsen, se en annen vei, Sibir, sibirsk sommerfugl, størst av alt, Tore Renberg, Torgrim Eggen, Torkil Damhaug, virkelighetslitteratur

På torsdag i sist uke var jeg og mannen min på Gaffel og Karaffel i Stavanger og hørte Knut Gørvell og to damer (som jeg dessverre ikke fikk med meg navnet på) presentere høstens bøker fra Cappelen Damm. Lokalet var helt fullt av bokglade mennesker. Vi fikk servert god mat og litt fra baren før bøkene ble presentert fra scenen. En av forfatterne som var med var Roy Jackobsen. I pausen satte han seg ned for å skrive autografer i boken, som vi var så heldige å få av Cappelen Damm. Det var en veldig hyggelig autograf å få. Det ble presentert en stor mengde bøker. Så jeg har valgt å skrive om det jeg har mest lyst til å lese.

Roy Jacobsen har skrevet Mannen som elsket Sibir – en sommerfuglsamlers erindringer fra Øst-Sibir, sammen med kona si Anneliese Pitz. Hun har vokst opp i Belgia og snakker både tysk og fransk. Det skulle få betydning for denne boken. Fritz Dõrries (1852 -1953) som boka handler om, skrev ned mye av det han hadde opplevd, blant annet i Sibir, for at døtrene skulle få vite hvordan han hadde levd. Han skrev i en håndskrift det var vanskelig å tyde. Familien spurte (jeg fikk ikke helt med meg hvorfor) Roy Jacobsen skrive om Dõrries, men han forstod ikke håndskriften. En type sammenhengende gotisk skrift. Men det gjorde kona hans, og derfor ble hun også en del av dette prosjektet. Jacobsen sier spøkefullt at en må leve i et stabilt ekteskap skal en sette igang å skrive bok sammen. Boken ble en roman fordi de selv la til samtaler og omstendigheter. Jacobsen sier at Dõrries har opplevd svært mye, men var også svært dårlig til å skrive om det.

Fritz Dõrries så som barn en sibirsk sommerfugl (Parnassius nomion) på et tysk museum. Dette var grunnen til at han som tyveåring valgte å dra til Sibir og studere sommerfugler. Sibir var enda ikke ikke tegnet på noe kart, og han reiste igrunnen på lykke og fromme. Store deler av tiden gikk han, men han brukte også slede. (Med hunder regner jeg med). Han fanger tigre, hjort og ørner. Og han samler planter og sommerfugler som han sendte til museer i Europa. Han gjorde mange utrolige ting; som å gå hele Japan på langs under krigen og å fange og holde ørner som «kjæledyr». Jeg ble utrolig nysgjerrig på denne boken og er glad Cappelen Damm la den oppi nettet vi fikk med oss hjem fra høstmøtet.

I nettet lå det også en Harry Potter notisbok og minner oss på at det kommer en ny Illustrert Harry Potter i oktober. Denne gangen er det Harry Potter og Ildbegeret. Jeg kjøper dem på engelsk, men de er like vakre uansett hvilket språk du velger. Vi fikk også Neste år i Havanna av Chanel Cleeton som handler om nitten år gamle Elisa Perez, Cuba, og politiske opprør i 1959. Og Marisol Ferrera i Miami i 2017. Det er en av bøkene som kommer i pocket i år.

En mann jeg skulle ønske hadde hatt tid til å komme er Tore Renberg. Men han var dessverre i Ålesund, med forestillingen En kveld med Tore Renberg. (Han skal fremføre den på kulturhuset på Sandnes 2. oktober). Jeg var på en av forestillingene hans i fjor (eller året før), det var en virkelig fin kveld. Men tilbake til boken Renberg har gitt ut i høst. Den heter Ingen tid å miste og handler om mor og datter Edel og Tove. Edel er 84 år og mistet mannen sin for ikke så lenge siden. De to bestemmer seg for at de skal møtes hver onsdag for å «tilbringe litt tid sammen». Jeg har begynt på denne boken og synes den har en spesiell begynnelse, jeg ser frem til å finne ut mer om dette forholdet mellom mor og datter.

Torkil Damhaug, en annen av mine favoritter, var også i Stavanger. Han ga ut en ny krim på fredag, som heter Se en annen vei. Damhaugs krimbøker er mest psykologiske thrillere. Denne har handling fra Budapest der to hjemløse gutter stjeler en håndveske med et hemmelig rom, og kort etter jages de av byens mest hensynsløse jegere og den eldste gutten blir drept. Damhaug forteller at bokens hovedperson Marlen Glenne er datter av hovedpersonen i Se meg Medusa, legen Axel Glenne (Damhaugs krim fra 2007). Marlen er i Budapest for å utdanne seg til lege (Damhaug er selv lege og psykiater). Damhaug hadde planene til denne boken for 5-6 år siden, men da fikk han det ikke til å henge helt sammen. Han følte han ikke hadde karakterer som var spennende nok. Det løste seg med Malen Glenne. Damhaug tok med seg kona si til Budapest for å drive research, men hun ble litt lei av å se de mest nedslitte delene av Budapest og innsiden av dissekeringssalen – så det var ikke det mest romantiske han hadde gjort. Selv om han mener at Budapest er en svært romantisk by.

Torgrim Eggen var også med til Stavanger. Han fortalte om biografien han skriver om Axel Jensen: Axel, Fra smokken til Ovnen. Axel Jensen levde et omflakkende liv, med flere kvinner og brukte blant annet LSD. Han fikk etterhvert ALS og levde med det i ti år før han døde i 2003. Eggen forteller at de oppdaget at Jensen var syk da han, i Stavanger, skulle lese fra en av bøkene sine og han ikke klarte å holde oppe boken. Eggen forteller også at Axel Jensen var en lystløgner, og at det er et stort arbeid å få bekreftet de ulike historiene han fortalte. Det er ikke nødvendigvis sikkert de var sanne.

Andre bøker jeg la merke til, og som jeg absolutt skal lese er den femte romanen om Elling: Ekko av en venn av Ingvar Ambjørnsen. Helvete av Erlend Loe og Regnmakeren av Gert Nygårdshaug. Jeg har ikke lest Byens spor-romanene av Lars Saabye Christensen. Men jeg forstår at den siste; Byens spor: Skyggeboken, blant annet handler om at Christensen er syk. Gørvell sier det er spesielt at mannen som hater virkelighetslitteratur skriver seg selv inn i sin siste bok. Men samtidig er det veldig fint og gjør boken til noe mer. I disse Byens spor-bøkene samler Christensen trådene fra tidligere bøker, slik blir de noe mer for de som har lest tidligere romaner.

Jeg er veldig glad i krim, så jeg må nevne Prosessen av Malin Persson Giolito. Hun har tidligere gitt ut Størst av alt, som fikk svært gode kritikker – og som jeg likte virkelig godt. Den er nå skrevet om til en serie som går på Netflix under navnet Quicksand. Gard Sveen skriver god krim. Jeg har lest tre bøker om politietterforsker Tommy Bergmann. Men ikke Bjørnen som kom ut i 2018. Den skal jeg absolutt lese før jeg begynner på årets bok; Drømmenes Gud. Jeg liker å lese kronologisk. I Drømmenes Gud blir vi satt tilbake til Beirut i 1982, men også nåtiden der Tommy Bergman er tilknyttet PST.

Jeg vil også lese Avklaringene av Hans Olav Lahlum, det er en selvstendig krim og handler ikke om K2. Eystein Hanssen ga ut En kort evighet tidligere i år. Bøkene om politi Elli Rathke er svært spennende. Jeg gleder meg til å lese den. Det samme gjelder Arnaldur Indridasons nye bok Mørket vet. Indridason skriver utrolig bra bøker. Den nye boken har en helt ny hovedperson, det blir spennende å se hva han nå har tenkt ut. J.K. Rowling gir også ut en ny krim dette året, den heter Hvit død og er gitt ut under pseudonymet Robert Galbraight. Den har jeg lest, og jeg kan virkelig anbefale den. Jeg tenker jeg får skrevet litt om den i et av innleggene jeg skriver om krim jeg har lest.

Det ble selvfølgelig snakket om mye mer enn dette. Jeg har ikke nevnt barnebøker eller flere biografier. Og bare så vidt vært innom romanen. Men Cappelen Damm er et så stort forlag og gir ut så mye bøker at jeg virkelig ikke har plass til å skrive om alt. Du kan finne ut mer om de nyeste utgivelsene på nettsidene deres, eller i nyhetsbrevet. Selv om jeg har skrevet om et forlag i dette innlegget har ikke forlaget bestemt noe over hva jeg har valgt å skrive. På arrangementet fikk jeg de to bøkene jeg har nevnt, sammen med notisboken og et fint nett.

Neuromancer av William Gibson

26 tirsdag feb 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Data/internett, Sci-fi

≈ 3 Comments

Tags

1001 bøker, AI, cyberpunk, cyberspace, Henry Dorsett Case, kunstig intelligens, lesesirkel 1001 bøker, neuromancer, nevromantiker, sci-fi, science fiction, simstim, Torgrim Eggen, William Gibson

Neuromancer er en science fiction roman skrevet av kanadiske William Gibson i 1984. Den er mitt valg for februar i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at denne boken står på listen over 1001 bøker du må lese før du dør. Den er i tillegg til å være en sci-fi også innenfor sjangeren cyberpunk.

«Alle grep som kjennetegner senere cyberpunk forsøk – gode såvel som dårlige – er tilstede i Nevromantiker: Urbant forfall, teknofetisjistiske subkulturer, avansert datakriminalitet, virtual reality, gen- og nervespleising og folk med mengder av teknologiske «modifikasjoner» … og sist men ikke minst, Gibsons sikre sans for noir. (Torgrim Eggen, etterord, i den norske oversettelsen av Nevromancer – Nevromantiker, 1999)

Neuromancer var vanskelig å lese. Jeg hadde valgt meg den på engelsk siden det er originalspråket, men endte opp å lese parallelt på engelsk og norsk. I tillegg måtte jeg gå til internett for å få forklaring på ord Gibson laget til denne boken. Det første og viktigste ordet er cyberspace. Som nå selvfølgelig er et kjent ord for oss alle, men som Gibson fant opp i 1984 til denne boken. Andre ord er for eksempel «simstim». En form for teknologi som tar opp og lagrer tanker og sanseinntrykk slik at en kan koble seg på en annen persons opplevelser.

Cowboys didn’t get into simstim, he thought, because it was basically a meat toy. He knew that the trodes he used and the little plastic tiara dangling from a simstim deck were basically the same, and that the cyberspace matrix was actually a drastic simplification of the human sensorium.

Gibson bruker også japanske ord. For eksempel Pachinko som er en populær spillemaskin i Japan og Yakitori – kyllingspyd. Den første delen av boken foregår i en prefektur i Japan som heter Ninsei i byen Chiba og i gatene omtalt som Night City. Et område preget av svartebørshandel, narkotika og spillesteder. Et farlig sted å være.

Night City was like deranged experiment in social Darwinisem, designet by a bored researcher who kept one thumb permanently on the fast-forward button. Stop hustling and you sank without a trace, but move a little too swiftly and you’d break the fragile surface tension of the black marked; either way, you were gone.

Hovedpersonen Henry Dorsett Case er en cowboy. En ung mann som kan koble seg direkte på cyberspace ved hjelp av elektroder. Han er bare 24 men har allerede klart å stjele fra de han jobbet for og som straff få brent vekk den delen av ham som gjorde det mulig å være cowboy. Nå bruker han stoff og svindler sin vei gjennom the Night City. Han brenner lyset i begge ender som Gibson beskriver det. Men så møter han på Molly og Armitage. Armitage har en jobb til ham, og på en av de svarte klinikkene får han reparert evnen til å være cowboy pluss ny lever og bukspyttkjertel. Den siste hindrer han å oppnå en ruseffekt fra narkotika. Jobben går ut på å hacke seg inn i en AI (kunstig intelligens). Etterhvert blir det klart at det er en del av den kunstige intelligensen som står bak Armitage og det blir forvirrende hva han egentlig skal gjøre. Alt dette foregår i en virvel av personer og nye steder. Den siste delen av boken foregår på en egen, menneskeskapt verden ute i verdensrommet, Freeside/Spraylight (begge benevnelsene brukes). Det er der hovedkontoret til de som eier AI-en er og Case trenger å logge seg direkte på hovedterminalen.

Freeside. Freeside is many things, not all of them evident to the tourists who shuttle up and down the well. Freeside is brothel and banking nexus, pleasure dome and free port, border town and spa. Freeside is Las Vegas and the hanging gardens of Babylon, an orbital Geneva and home to a family inbred and most carefully refined, the industrial clan of Tessier and Ashpool.

Det er Tessier-Ashpool som har skapt den kunstige intelligensen. Den hjelper til å drive firmaet for dem. Men egentlig var den tenkt å gjøre mye mer og det er den sovende delen Case skal bringe frem i lyset.

Boken er full av teknologi. Den som blir brukt mest er «riggen» Case kobler seg på når han skal inn i cyberspace. Men vi møter også ungdom med plass til minnekort i egne plugger bak øret, simstim utstyr, romskip, avanserte proteser, modifiserte kroppsdeler og rombaser. Molly har for eksempel briller operert inn i ansiktet slik at du bare ser to speil hvor hun har øyne. Hun ser også klokken på innsiden av brillene, og når Case er logget på henne med simstim utstyr klarer AI-en å kommunisere det til henne i klokkefeltet. (På norsk har hun: «Tankdyrkede, sjøgrønne Nikon-transplantater«) Men fordi denne boken er skrevet i 1984 møter vi også på kassetter og disketter. Det er litt morsomt oppi det hele.

Den delen av AI-en Case skal hacke kaller seg selv Neuromancer, så en skulle tro det var der tittelen kommer fra. I etterordet i den norske utgaven skriver Torgrim Eggen: «Orginaltittelen Neuromancer er konstruert av begrepet «necromancer», som betyr «åndemaner» eller «svartekunstner», og «neuro-«, altså noe som har med nervesystemet å gjøre.» Det vil si at denne AI-en betegner seg selv på den måten.

Neuro from the nerves, the silver paths. Romancer. Necromancer. I call up the dead.

Jeg brukte veldig mye tid på å lese denne boken. Den er så komplisert med alle de nye ordene og beskrivelser av ting som egentlig ikke finnes. Da ble det lettere å gå til den norske utgaven og lese det på nytt der. Noen ganger var det nok og andre ganger måtte jeg slå opp ord på nettet. Jeg kunne jo selvfølgelig bare lest den norske utgaven men jeg likte ikke språket i den. Et par eksempel fra begynnelsen av boken:

«His ugliness was the stuff of legend. In an age of affordable beauty, there was something heraldic about his lack of it» – «Han var så stygg at det gikk gjeteord om det. I en tid da alle kunne ta seg råd til skjønnhet, bar Ratz det stygge trynet sitt som et våpenskjold».

«All the speed he took, all the turns he’d taken and the corners he’d cut in Night City, and still he’d see the matrix in his sleep, bright lattices of logic unfolding across the colorless void» – «Hvor mye speed han enn tok, hvor mye han snodde seg, hvor mange stunt han dro her i Nattbyen, så han stadig Nettet for seg i søvne, logikkens lysende flettverk som foldet seg ut over det fargeløse tomrommet.»

Så jeg endte opp å lese Neuromancer både på norsk og på engelsk. Noen ganger når bøker ender opp med å virkelig kreve noe av dem så liker en dem også bedre, og jeg liker denne virkelig godt. Selv om den var vanskelig og selv om jeg brukte en hel måned på å lese den. Jeg vet likevel ikke om jeg skal anbefale den. Men hvis du liker cyberpunk og kan tenke deg å lese en klassiker, så er dette en viktig bok i sjangeren. Neuromancer er første bok i en trilogi, fulgt av Count Zero og Mona Lisa Overdrive. Jeg er ikke så sikker på at jeg vil lese videre likevel.

Favorittbok fra A-Å #J

26 torsdag mai 2011

Posted by astridterese in Boktema, Bøker

≈ 14 Comments

Tags

Boktema, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Torgrim Eggen

Det er torsdag og på tide med et nytt boktema hos Anette. I dag er det favorittbok på J og jeg brukte som vanlig Bokelskere.no for å se hva jeg hadde lest på denne bokstaven. Men jeg ble sittende igjen med to bøker jeg ikke klarte velge mellom, så her kommer begge to:

Først Jern av Torgrim Eggen; Boka handler om en gruppe mennesker som flytter til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i indre Østfold, for å gjøre seg klare til verdens undergang. Vi møter blant annet frisøren Gro som har mistet datteren sin i en ulykke, Ove som er på rømmen fra den litauiske mafiaen og Ina som skriver doktoravhandling om nyreligiøse bevegelser. Hva vet de, hva tror de og hvilke planer har de? Hva har DNA-analyser med dommedag å gjøre, og hvorfor er Barack Obama Antikrist? På Folkvang flettes historiene deres sammen.

Jern handler om mennesker som av ulike grunner velger å slutte seg til en karismatisk dommedagssekt, som i likhet med Mayaene mener at verden går under i 2012. Romanen består av ulike former for kommunikasjon som hovedpersonene har hatt med omverdenen fra mai 2008 til sommeren 2010 (med en epilog som utspiller seg to år senere). Frisøren Yasmina ytrer seg i blogger og eposter til venninner. Den tidligere blandingsmisbrukeren Ove skriver ned sine opplevelser i noe han håper skal bli en dokumentarroman med tittelen Kali Yuga. Studenten Tina skriver notater til en kommende avhandling om religiøse sekter, og sender flørtende eposter til veilederen sin. Skildringen av de ulike personene og livet innenfor gjerdene på gården Folkvang er verken overfladisk eller klisjéfylt. Eggen har gjort god research, og gir et troverdig bilde av hvordan en moderne sekt drives økonomisk, og ikke minst om hvordan de rekrutterer medlemmer gjennom sosiale medier.

Og så Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold; Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant andre mennesker for nesten første gang.

Kjersti Annesdatter Skomsvold imponerer med en debutroman som er fryktelig og morsom på samme tid. Historien om Mathea Martinsen fra Haugerud i Oslo starter som en lett surrealistisk beretning om en ensom gammel dame, frivillig innestengt i leiligheten sin. Etter hvert som hun forteller mer om sin egen historie, forstår leseren at dette er en kvinne hemmet av betydelige kontaktproblemer. Langt på vei har hun levd et liv gjennom mannen sin, som hun omtaler ved kjælenavnet Epsilon. I de lange, ensomme timene hun har ventet på ham, har Mathea underholdt seg selv ved hjelp av å strikke ørevarmere og pønske ut setninger med enderim. Nå er det klart at en form for katastrofe har inntruffet i Matheas liv, hun er mer enn vanlig opptatt av dødsannonsene i avisen, og hun lager seg en tidskapsel for å fastholde det som har vært av verdi i hennes eget liv. Hun blir også tvunget til å forholde seg til omverdenen på en ny måte, noe som vekker til live en helt egen, kreativ selvoppholdelsesdrift.

Litt av det jeg har lest dette året

13 onsdag okt 2010

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 12 Comments

Tags

bøker, Bruronia Barry, Cecilia Samartin, James Patterson, Karin Brunk Holmqvist, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Liza Marklund, Marie-Sabine Roger, Marieke van der Pol, Nils Henrik Smith, Noah Hawley, Paul Hoffmann, Torgrim Eggen, Xiaolu Guo

Jeg leser flere bøker enn jeg skriver om på bloggen, og noen av dem er absolutt verd å skrive om, selv om jeg ikke har så mye å si om hver enkelt. Eller ikke føler jeg har tid til å skrive så mye om alle bøkene jeg leser. Derfor tenkte jeg å samle noen bøker jeg har lest og likt dette året, her.

Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist

Søstrene Tilda og Elida på 72 og 78 år bor fortsatt i barndomshjemmet i en liten svensk by hvor tiden nærmest har stått stille. Da den sjarmerende Alvar flytter inn i nabohuset og begynner å pusse opp, skjer det store endringer i søstrenes liv. De kjøper seg nye kjoler og de vil ha et skikkelig innendørs toalett. Men det koster mye, og nå er gode råd dyre. De to søstrene får en idé til hvordan de kan skaffe seg pengene: postordresalg av potensmiddel.

Denne boken er en liten humoristisk perle. En lett og ukomplisert bok som også er veldig morsom. De to søstrene er gamle jomfruer som har levd veldig spartanske og stille liv, og som plutselig spanderer på seg både det ene og det andre, både toalett, nye kjoler og til og med en dram og to. Denne boken anbefales når du trenger noe lett å lese eller når du trenger å le litt!

Andre folks bryllup av Noah Hawley

Laurie er en bryllupsfotograf med erfaring fra 1100 vielser i løpet av 13 år. Etter å ha kommet over sin egen ulykkelige kjærlighetshistorie er hun en kvinne som gjemmer seg bak kameraet. En dag får hun øye på en mann gjennom kameraet. Hun oppdager at han fortsetter å dukke opp ved alle vielser hun fotograferer. Motstridende gir Laurie etter, og de innleder et kjærlighetsforhold. Forholdet setter i gang en prosess, og Laurie blir konfrontert med sin fortid, foreldrenes langt fra lykkelige forhold og ikke minst hennes eget ekteskap og den traumatiske skilsmissen.

En lett og enkel bok med en nydelig kjærlighetshistorie. Boken handler om fotografen Laurie som i mange år har fotografert nettopp andre folks bryllup uten noensinne å finne kjærligheten selv. Hun har et ødelagt ekteskap bak seg  og har nesten gitt opp troen på kjærligheten. Men så møter hun en mystisk mann som deltar i andres bryllup uten å være invitert. Boken er litt langdryg men inneholder en god kjærlighetshistorie som ikke er så rosenrød som i mange andre kjærlighetsromaner. I tillegg var historien om Lauries foreldre veldig fascinerende.

Brudereisen av Marieke van der Pol

De tre kvinnene Ada, Marjorie og Esther lengter etter å unnslippe fattigdommen i etterkrigstidens Nederland og starte opp på et nytt sted. De føres sammen på et KLM-fly på vei til New Zealand, som passasjerer i et spektakulært fly kappløp. Flyet er fullt av unge håpefulle bruder på vei til sine forloveder og et nytt liv. Om bord møter de Frank de Rooy, en ung mann med en fremtid like usikker som deres egen. Dette blir et møte som kommer til å flette historiene og skjebnene deres sammen på helt avgjørende vis. Når de tre kvinnene møtes igjen femti år senere, i Franks begravelse, blir de nødt til å ta et oppgjør med fortiden og båndene som binder dem sammen.

De tre kvinnene får høre om Franks dødsfall samtidig, og setter kursen mot New Zealand for å delta i begravelsen. Vi får lese om tanker og gamle minner, som hinter om fortiden og det som binder dem sammen. Uten at noe avsløres – ennå. Fra kapittel to og utover veksler synsvinkelen mellom de tre damene, og kapitlene fremover inneholder tilbakeblikk til fortiden som samtidig kobles sammen med nåtiden. Vi leser om flere situasjoner sett gjennom de forskjellige karakterenes øyne, og får deres bakgrunnshistorie. At selve brudereisen, som er bakgrunnshistorien og utgangspunktet for hva som senere skjer i boka, er hentet fra virkeligheten, gjorde også boka interessant og spennende. Legg til en dose romantikk, følelser, avgjørende valg, flere hemmeligheter og bånd som binder karakterene sammen gjennom årtier, så har man «Brudereisen» kort oppsummert. En fin, velskrevet og lettlest bok, med gode og troverdige karakterer som man kan leve seg inn i.

Kniplingenes hemmelighet av Bruronia Barry

For 15 år siden ble Towner Whitneys liv lagt i grus. Hun sverger på to ting: At hun aldri skal sette sine ben i hjembyen Salem igjen. Og at hun aldri mer vil lese kniplinger. For Towner har arvet denne sjette sjansen som gjør henne i stand til å spå andres skjebne. Bare ett menneske kan få Towner tilbake til Salem: Grandtante Eva, den beste kniplingleseren av dem alle. Men nå er hun sporløst borte, og Towner starter jakten på sannheten om familiens dypt bevarte hemmeligheter i Evas forlatte hus.

«Kniplingenes hemmelighet» foregår i fargerike Salem, byen som er berømt for fortidens utallige heksebål. Historien om Towner favner vidt og er spenningsroman, slektskrønike, historisk skildring og magisk fortelling – men først og fremst er det en sterk og varm beretning som fanger leseren fra Towners første, skjebnesvangre ord: Mitt navn er Towner Whitney. Nei, det er ikke helt sant. I virkeligheten er fornavnet mitt Sophya. Tro aldri på det jeg sier. Jeg lyver i ett sett. Jeg er en gal kvinne – dette siste er sant. Jeg ble fanget inn i Towners verden, og selv om du ikke forstår hva som skjer før i siste kapittel så er dette noe av sjarmen til boken.

Jern av Torgrim Eggen

Boka handler om en gruppe mennesker som flytter til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i indre Østfold, for å gjøre seg klare til verdens undergang. Vi møter blant annet frisøren Gro som har mistet datteren sin i en ulykke, Ove som er på rømmen fra den litauiske mafiaen og Ina som skriver doktoravhandling om nyreligiøse bevegelser. Hva vet de, hva tror de og hvilke planer har de? Hva har DNA-analyser med dommedag å gjøre, og hvorfor er Barack Obama Antikrist? På Folkvang flettes historiene deres sammen.

«Jern» handler om mennesker som av ulike grunner velger å slutte seg til en karismatisk dommedagssekt, som i likhet med Mayaene mener at verden går under i 2012. Romanen består av ulike former for kommunikasjon som hovedpersonene har hatt med omverdenen fra mai 2008 til sommeren 2010 (med en epilog som utspiller seg to år senere). Frisøren Yasmina ytrer seg i blogger og eposter til venninner. Den tidligere blandingsmisbrukeren Ove skriver ned sine opplevelser i noe han håper skal bli en dokumentarroman med tittelen «Kali Yuga». Studenten Tina skriver notater til en kommende avhandling om religiøse sekter, og sender flørtende eposter til veilederen sin. Skildringen av de ulike personene og livet innenfor gjerdene på gården Folkvang er verken overfladisk eller klisjéfylt. Eggen har gjort god research, og gir et troverdig bilde av hvordan en moderne sekt driver økonomisk, og ikke minst om hvordan de rekrutterer medlemmer gjennom sosiale medier.

Austerrike av Nils Henrik Smith

En mann siter i avhør. Han er i begynnelsen av trettiåra, jurist og jobber for eit flernasjonalt industriselskap. Han forteller om hendelser som framstår som uforklarlige og forvirrende. Hvorfor besvimte han? Og hven var det som skamferte naboens hund med kniv? Og hva er det han egentlig er tiltalt for?

Teksten har form av en monolog brutt opp i småstykker, ofte på mindre enn en side hver. Den som snakker, er en jurist som sitter i avhør, mistenkt for en ikke spesifisert ugjerning. Forlaget kaller boken «ein krim utan offer, utan etterforskar, uten dommar». I praksis blir det leserne som tar opp forklaring her, men det er altså uklart hva tiltalen er, for ikke å snakke om motivet og forhistorien. Det gjør dette til en bok det er morsomt å lese – og å tenke på etterpå.

Postcard Killers av Liza Marklund og James Patterson

De har myrdet over hele Europa. Nå har de kommet til Skandinavia. Et ungt par på reise i Europa blir funnet myrdet på sitt hotellrom. Avkledd og i en merkelig stilling. Senere, i en annen by, blir et nytt par funnet. Og så et par til, i enda en by. Omstendighetene gjør at det tar tid før noen ser en sammenheng mellom drapene. En ung journalist blir mot sin vilje sentral i jakten på morderne.

Dette er en skikkelig god og svært underholdende krimbok. Den leverer det den skal levere: Spenning, god underholdning, en del glede. Historien er grei nok og godt kjent. Noen synes å reise fra land til land og myrde. De dreper alltid par og de tar bilder av de drepte. Bildet sender de deretter til en kriminaljournalist. Og etter å ha myrdet over hele Europa kommer de til Skandinavia. Men først kommer et postkort til en ung kvinnelig kriminaljournalist, Dessie Larsson. Dessie blir oppsøkt av en amerikansk drapsetterforsker, Jacob Kanon, fra Manhattens 32. distrikt. Han har jaktet på morderne over hele Europa. Datteren hans ble drept av Postcard-morderne i Roma. Mot sin vilje blir Dessie trukket inn i mordsaken og tiltrukket av den besatte Jacob.

Salvadorena av Cecilia Samartin

«Søster, hva ville du råde noen til som var tvunget til å velge mellom ærlighet og kjærlighet?» Ana står overfor et av sine vanskeligste valg. Etter å ha flyktet fra borgerkrigen i El Salvador til et kloster i USA, må hun motvillig fortsette sin livsreise. Hun får jobb som barnepike hos den konfliktfylte familien Trellis, en familie fanget i et overfladisk rikmannsliv i California. Trass i sine egne følelsesmessige sår er Ana i stand til å gi omtanke og lindring, og til slutt finner hun kjærligheten der hun minst ventet det.

I denne boken møter vi Ana. Forfatteren hopper mellom å fortelle oss om hennes tidligere liv i krigsrammede El Salvador og nåtiden som banepike hos familien Trelis. Ved å bygge opp fortellingen på denne måten føler jeg at hun gjør den mer spennende. Sakte men sikkert forstår jeg hva som har hendt, før historie og nåtid til slutt smelter sammen. For meg ble dette en roman som det var vanskelig å legge fra seg. Jeg følte at jo mer jeg nærmet meg slutten, desto mer interessert ble jeg i historien. En roman som tidvis skildrer dystre temaer, men som på samme tid føles koselig å lese. Anbefales!

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti A. Skomsvold

Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Nå, som gammel rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant andre.

Kjersti Annesdatter Skomsvold imponerer med en debutroman som er fryktelig og morsom på samme tid. Historien om Mathea Martinsen fra Haugerud i Oslo starter som en lett surrealistisk beretning om en ensom gammel dame, frivillig innestengt i leiligheten sin. Etter hvert som hun forteller mer om sin egen historie, forstår leseren at dette er en kvinne hemmet av betydelige kontaktproblemer. Langt på vei har hun levd et liv gjennom mannen sin, som hun omtaler ved kjælenavnet Epsilon. I de lange, ensomme timene hun har ventet på ham, har Mathea underholdt seg selv ved hjelp av å strikke ørevarmere og pønske ut setninger med enderim. Nå er det klart at en form for katastrofe har inntruffet i Matheas liv, hun er mer enn vanlig opptatt av dødsannonsene i avisen, og hun lager seg en tidskapsel for å fastholde det som har vært av verdi i hennes eget liv. Hun blir også tvunget til å forholde seg til omverdenen på en ny måte, noe som vekker til live en helt egen, kreativ selvoppholdelsesdrift.

Guds venstre hånd av Paul Hoffmann

Hans navn er Cale. De sa han kunne ødelegge verden. Kanskje han gjør det! «Sanktuariet, Befriernes hellige kloster, er et illeluktende og isolert sted. Bare Befrierne drar dit frivillig. En av guttene i klosteret kalles Cale. Han er kanskje fjorten eller femten år gammel. Selv vet han ikke, og det er det heller ingen andre som gjør. Gutten kom til Sanktuariet som femåring og har glemt sitt egentlige navn. Cale er gåtefull, brutal og tilsynelatende immun overfor grusomhetene han utsettes for. En dag oppdager Cale en hemmelighet han aldri skulle ha oppdaget. Hans eneste mulighet til å overleve er at han flykter gjennom det uttørkede Skabblandet til Memphis, den gudløse og korrupte byen som styres av materazziene. Befriernes mål blir å få Cale tilbake, koste hva det koste vil, ikke på grunn av den hemmeligheten han har oppdaget, men på grunn av den skremmende sannheten han ennå ikke vet noe om.

I Guds venstre hånd møter leserne en verden de aldri før har vært i nærheten av, for handlingen befinner seg bortenfor en definert tid og gjenkjennelige steder. Dette handler ikke om kampen mellom det gode og det onde, men mellom alle de voldsomme og i denne boken ekstreme kreftene som kan styre et samfunn. Guds venstre hånd er en fantastisk, spennende og gripende roman.

Å telle duer av Marie-Sabine Roger

Germain Chazes er førtifem år gammel og bor i en campingvogn nederst i morens hage. Mesteparten av tiden sitter han på den lokale baren med en litt frynset vennegjeng eller besøker kjæresten Annette, eller han spaserer i parken og teller duer. En dag han er i parken blir han kjent med den åttiseks år gamle Margueritte, som også teller duer. Snart utvikler det seg et spesielt vennskap mellom de to. Margueritte behandler ham vennlig og med respekt, og begynner å lese bøker for ham. Dette snur Germains liv på hodet. Han oppdager en helt ny verden, og lærer å bli glad i menneskene rundt seg – og seg selv – på en helt ny måte.

Boka handler om Germain. Han vokser opp med en mor som ikke bryr seg og både han og moren har et noe begrenset liv. Germaine har flyttet ut i en campingvogn i hagen, han dyrker grønnsaker, går på puben og drar i parken for å mate duer. En dag møter han Margueritte i parken, en gammel dame på over åtti år. Vennskapet begynner med at de begge to teller duene i parken. Etterhvert viser det seg at Germain har mye mer å by på enn det vi trodde, Margueritte fører han inn i bøkenes verden. Og selv om Germaine ikke er så flink til å lese så lærer han stadig mer fra Margueritte og bøkene hennes. Jeg syns dette er en vakker bok – om vennskap og litteratur. Lett å lese var den også.

Fremmedordbok for kjærester av Xiaolu Guo

Dette er fortellingen til den 22 år gamle kinesiske språkstudenten Zhuang, som har kommet til London for å lære seg engelsk. I begynnelsen er språket hennes svært haltende, men etter hvert lærer hun mer om språket og kulturen. Zhuang faller for en eldre engelsk mann som fører et innbitt ungkarsliv i Hackney, et liv som er svært forskjellig fra livet i den lille kinesiske byen hun kommer fra. Zhuang lærer om sex, humor, vennskap og lidenskap, men hun lærer også den smertefulle leksen at språk også kan være en barriere og bli mer ubegripelig jo mer du kan om det. Gjennom Zhuangs opplevelser får vi innblikk i de mange mulighetene for misforståelse mellom øst og vest, og i et forhold som mange vil kunne gjenkjenne uansett nasjonalitet.

Denne romanen starter med at hovedpersonen sitter på et fly på vei fra Kina til England. Hun er 23 år gammel og oppvokst i en liten kinesisk landsby. Foreldrene hennes har spart penger slik at hun kan reise til London og lære seg det engelske språket. Hun kan svært lite engelsk og bestemmer seg for å skrive en dagbok på engelsk. Det blir veldig morsomt. Til å begynne med er engelsken hennes så dårlig at det virkelig er morsomt. Etterhvert som historien utvikler seg er det ikke språket som blir det viktigste, men forholdet hun etablerer med en 20 år eldre bifil mann. Dette er en bok de fleste kommer til å elske.

mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Arbeidarhjerte av Carl Frode Tiller

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering april og statistikk fyrste tertial 2025

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den fremmede ~ Albert Camus

RSS Kleppanrova

  • 0ppsummering April, 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Alvoret av Truls Hagbart Grimstad

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • Whiskey from small glasses

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Robert W til Smakebit ~ Tid

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.