• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: klima

Utbryterne av Nina Borge

14 torsdag jan 2021

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 8 Comments

Tags

dystopi, feminist, klima, miljøvern, sci-fi, ungdomsbøker

UtbryterneUtbryterne er en dystopi for ungdom og debutantboken til forfatteren Nina Borge. Jeg har fått den som leseeksemplar av Gyldendal.

Feministene styrer Norge og menn har ingen rettigheter. Som et strengt muslimsk land bare motsatt. Clara er lærling i Klimaavdelingen i Sandefjord og bor sammen med de andre feministene i en strengt beskyttet festning. Hun vokste opp som foreldreløs i feministenes egen barnehjem. Etterhvert har det vist seg at hun har høy intelligens og mye ressurser, hun blir derfor regnet blant eliten hos feministene. Clara er lærling hos Johanne og de jobber sammen om å finne noe som kan rense luften. Den er så forurenset at alle må gå med pustemasker når de er ute.

På utsiden bor Noah. Han er en del av en opprørsstyrke ledet av Garm. Han er venn med Ivy og er ofte sammen med henne på oppdrag. Det er forbudt for menn å gå ute alene, så han trenger henne også for å kunne komme seg steder i Sandefjord. Selve den byen vi kjenner som Sandefjord er oversvømt, og både opprørere og vanlige mennesker bor i ruiner og bygninger innover skogen.

Clara og Johanne klarer å finne løsningen på hvordan de skal rense luften, men det vil ikke justisministeren dele med andre enn feministene. Så da opprørerne sprenger et hull i festningen tar Johanna med seg Clara til Noah, som viser seg å være sønnen hennes. Sammen skal de bringe formelen til festningen i Oslo, og sende den via en stor sender der til forskere i mange andre land.

Clara er en typisk ekstrem feminist. Men veien hun og Noah må ta til Oslo viser henne nye sider av samfunnet og får henne til å stille spørsmål ved feministenes styre. De møter både opprørerne og Ivy, men også fattige mennesker som bor gjemt inne i gamle ruiner. Hun ser etterhvert barn som dør av den forurensede luften og skjønner at luften må renses for alle, og ikke bare for feministene. Hun får også se hva slags liv menn må leve, noe hun ikke hadde tenkt over før.

Utbryterne er en meget godt skrevet dystopi. Den er virkelig spennende og setter ting på spissen, bare med motsatt fortegn enn det vi er vant med. Vi får se hvor viktig det er med likestilling og menneskeverd. Samtidig som dette er en bok som handler om klima og forurensing. Den viser hvordan livet blir uten ren luft, spesielt fordi det koster penger for rensemasker og det har ikke alle råd til. I bakgrunnen i selvet fortellingen ser vi forskjellen på fattig og rik, på hvordan en må klare seg uten helsehjelp og hvordan livet blir i familier uten arbeid. Samtidig ser vi hvor lett det er å bli manipulert av mennesker som har noe de kjemper for samtidig som de drives av sin egen agenda.

Utbryterne er kompleks og enkel på en gang, den anbefales fordi den tar opp viktige spørsmål, og fordi den er skikkelig spennende. Jeg er imponert over at forfatteren klarer denne kompleksiteten uten at boken blir masete eller belærende. Utbyterne er rett og slett skikkelig god.

Smakebit ~ Blå

07 søndag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 30 Comments

Tags

blå, klima, Maja Lunde, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg føler meg heldigvis bedre enn i sist uke og er mer klar for å skrive på bloggen. Selv om mai ble en måned der jeg leste veldig lite og skrev enda mindre. Men jeg synes det er viktig at det er helt greit Hvis lesing eller skriving blir noe jeg MÅ, så tror jeg at det er best å slutte. Samtidig så får disse smakebit-innleggene meg til å åpne pc-en og det er godt med et lite spark bak.

Jeg har ikke lest så mye siden sist, men jeg har begynt på Blå av Maja Lunde. Jeg har lest Bienes historie, som er den første boken i Klimakvartetten, og så er Blå bok 2. Den tredje boken heter Przewalskis hest, og den fjerde er ikke gitt ut enda. Bienes historie handler om at biene forsvinner, Blå handler om vann og mennesker som blir flyktninger fordi vannet som forsvinner og Przewalskis hest handler om verdens eneste egentlige villhester, og at de bare lever igjen i noen få dyrehager. (Jeg vet ikke hva den fjerde skal handle om). Alle bøkene har parallelle historier men holder seg innen et tema.

Smakebiten er om en mann som har flyktet sammen med familien sin, men de kom bort fra hverandre og nå har han bare den lille datteren sin med seg:

BlåLou tviholdt i meg mens vi gikk fra Røde Kors til Hall 4. Den klissete, lille hånda slapp meg ikke. Hadde ikke sluppet siden vi dro hjemmefra, kjentes det som.Hun protesterte aldri på noe, gjorde alt jeg sa, og slapp ikke.
Å være aleine med en unge er som å være halvannet menneske. Helt annerledes enn å være aleine med en kjæreste. En kjæreste er like stor som deg, i hvert fall nesten. Hun kan passe på å stille sulten selv. Få nok å drikke. Skifte undertøy. Hun kan holde deg, holde deg fast sånn at hun holder deg oppe. Hun kan ta halve vekta. Sammen med en unge er det alltid du som holder.

 

Tanker fra første dag på Kapittel

20 fredag sep 2019

Posted by astridterese in Betraktninger

≈ 7 Comments

Tags

akademiker, alderdom, arbeiderklasse, Bjørn Hatterud, global oppvarming, Guro Hoftun, handikapp, Heidi Marie Vestrheim, heim, hester, ingen tid å miste, Jan Grue, jeg lever et liv som ligner deres, Johan B. Mjønes, klassebakgrunn, klima, kommunikasjon, kroppsarbeider, Maja Lunde, middelklasse, mot normalt, przewalskis hest, språk, Tore Renberg

Torsdag 19.11, det vil si i går, var jeg nesten hele dagen på Sølvberget i Stavanger for å få med meg forfattere snakke om bøkene sine. I tillegg var noen av programpostene vinklet mot kropp, fordi det er det som er overskriften på årets Kapittel. Det er flere bokbloggere som synes det er fint å få med seg disse arrangementene, så innimellom slagene drakk vi kaffe sammen og pratet om alt mulig. Også blogg og bøker.

Det første jeg ville få med meg var Jan Grue og Bjørn Hatterud i samtale med Heidi Marie Vestrheim. Jan Grue har skrevet boken Jeg lever et liv som ligner deres og Bjørn Hatterud en pamflett som heter Mot normalt. Begge beskriver livet som handikappet. Denne samtalen var vinklet mot hvordan språk og klassebakgrunn påvirker synet på kropp og annerledeshet. Grue og Hatterud kommer fra to ulike klasser; Grue fra akademikere og middelklasse og Hatterud fra arbeiderklasse og kroppsarbeid. For Grue var det ikke vanskelig å pense inn på et akademisk spor og utdannelse (selv om det ikke var så enkelt som jeg får det til å høres nå). Men for Hatterud, som var omgitt av folk med arbeid der de hadde bruk for en frisk kropp, ikke så noen annen mulighet enn uføretrygd. Senere har han studert på universitetet og fått erfare hvordan det har innflytelse på språket han snakker med helsevesenet og ikke minst hvordan det endrer synet helsevesenet har på ham.

Grue beskriver å være «innafor» i den akademiske middelklassen, men likevel ikke helt, på grunn av handikap og rullestol. Han snakker om samfunnets forventninger og brytningen mellom det og hva han har oppnådd. Han er professor og familiefar, noe det ikke var gitt at han vill oppnå, men som likevel var enklere for han som kommer fra en akademikerfamilie enn det ville være for en utenforstående handikappet person. Hatterud er fra Ringsaker i Brumunddal og forteller at det er den kommunen som har lavest gjennomsnittlig utdannelsenivå. Han var omgitt av bilmekanikere og barnepleiere og så først ikke selv at han hadde noen mulighet til å komme i jobb. Nå er han uføretrygdet og aktiv innen kulturfeltet – et «arbeidsområde» der det er en høy andel uføretrygdede – dvs kunstnere, musikere o.l.

Begge to snakker om hvordan språket bestemmer hvordan man blir behandlet i helsevesenet. Fra diagnoser man får til mulighet til å treffe overleger. De har begge opplevd at når de kan snakke samme språk som legene så blir det flere ressurser tilgjengelig. Noe som er fryktelig skremmende. Ikke minst spiller språket inn på hva du får gjennom NAV, og måten de ansatte på NAV møter en på. En får dårligere hjelp hvis en har en bakgrunn. Det vil si en bakgrunn fra arbeiderklasse og uten akademisk, eller hvertfall oppegående og intelligent, språk. Jeg fikk mange tanker i hodet etter denne samtalen. Det var et sterkt møte med de to forfatterne og det de delte om bakgrunn og motgang. Jeg anbefaler sterkt Jeg lever et liv som ligner deres og Mot normalt.

Det neste jeg fikk med meg var Maja Lundes ord om den nyeste boken hennes, Przewalskis hest, som kom ut denne uken. Dette er den tredje boken i Lundes Klima-kvartett. Det vil si at bøkene er orientert mot klimautfordringer og at det blir til sammen fire bøker. De to første er Bienes historie fra 2015 og Blå fra 2017. Bienes historie var tredelt og handlet om bier i fortid, nåtid og fremtid. Mens Blå er todelt og handler om havet, eller vann, i nåtid og fremtid. Przewalskis hest er tredelt og handler om en spesiell rase hester i fortid, nåtid og fremtid.

Lunde ble stilt spørsmål om hva hun tenkte når hun valgte en tittel ingen kan uttale. Hun forteller at hun introduserte den forsiktig for forlaget et helt år før, og at de ikke var noe begeistret. Det førte til at Lunde foreslo hele 30 andre titler, før de ble enige om at det kanskje var en god ide å kalle opp boken etter hestene som er en av hovedfortellingen. Et annet viktig tema i boken er menneskedyret, og det at vi ikke må glemme at vi også er et dyr. Lunde stiller spørsmål som; Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?

Jeg var også å hørte Tore Renberg og Johan B. Mjønes snakke med Guro Hoftun under overskriften «Når tiden renner ut». Renberg har nettopp gitt ut bok om den eldre kvinnen Edel og datteren hennes Tove, som heter Ingen tid å miste. Mens Mjønes har skrevet om Jørgen Heim som ligger for døden og det siste døgnet av livet hans i boken Heim. Hoftun er i tillegg snart klar med en sakprosa om alderdom (kommer i oktober). Jeg må nevne at begge forfatterne leste fra bøkene sine, det vil si at Renberg resiterte sin del. Jeg har hørt han før resitere fra en annen av bøkene sine og er like imponert hver gang. Han må kunne enorme mengder med tekst utenat.

Hoftun påpeker både likheter og forskjeller i bøkene. Før det første kan Mjønes bok oppleves klaustrofobisk i det at hovedpersonen har mistet evnen til å kommunisere og ligger på sykehjemmet i store smerter og venter på døden. Mens Edel i Renbergs bok gir oss et kikkeraktig perspektiv inn på en kvinne som tar stor plass og som kommuniserer både sterkt og gjerne litt på bekostning av andre. De tre snakker sammen om det å bli gammel, om det å pensjonere seg og hva en skal bruke tiden til etter at arbeidshverdagen er over. I den forbindelsen forteller Hoftun noe som sjokkerte meg. Hun forteller at den høyeste selvmordsraten finner man hos menn over 80 år og at 1 av 5 som tar livet av seg er over 65. Det er skremmende tall. Hoftun forklarer det med at en mister alt som har vært viktig. Først jobb når man blir pensjonist, så bevegelsefrihet og mulighet til å bestemme over seg selv, helt frem til selv intimstell. I denne prosessen med å miste er det altså mange som velger å avslutte livet.

Jeg har ikke lest Heim, men det skal jeg gjøre. Mjønes har erfaring som pleieassistent og bruker det i boken sin. Han sier han gjerne ville ha fortsatt å jobbe med eldre, hvis ikke det var så fryktelig dårlig betalt. Jeg har lest Ingen tid å miste og syntes den var veldig bra. Renberg forteller at autoriteten hans i det å skrive om en eldre dame kommer fra brevene han fikk fra sin mormor. Han brevskrev med henne i 11 år og fant tilbake til hvordan hun var og hvordan vi snakket og hva vi snakket om på 90-tallet gjennom brevene. Selv om romanen ikke handler om mormoren hans.

På kvelden fikk jeg med meg litt av forlagsmøtet til Gyldendal der de presenterte høstens bøker, men det er en annen historie.

februar 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728  
« jan    

Leser nå

The House in the Cerulean Sea

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

21 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Tyven tyven

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • KRIM - Metusalemprosjektet av Tom Egeland

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i februar

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Toril Brekke "Brostein" 2 bok i serien om Sara

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Espen Skjerven: Blod er tykkere enn vann 2021 og Kleptokratiet 2022

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #5 | "Sjøfarar" av Sophia de Mello Breyner Andresen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Sammenkomsten av Anne Enright

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Covid chronicles

RSS Ågots bokblogg

  • Johanna Mo: Mittlandet
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.