• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: 2000

Mnem av Simon Stranger

13 fredag jun 2014

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 15 Comments

Tags

2000, barsakh, fakta, gjengangeren, kortprosa, Mnem, Nem, norske romaner, roman, Simon Stranger, utopi

2014-06-07 18.07.57For å begynne med slutten først så har herr Stranger avsluttet boken med forslag til anmeldelse. Der er fem stykker som går fra Svært negativ, på en usaklig måte til Overveldende positiv, på en usaklig måte. Så hvis vi da hopper til Positiv, står det som følger:

Sjenerøs og mangfoldig.
Mnem er en roman helt uten om det vanlige. Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste en så mangslungen, leseverdig og sjenerøs roman. Sist gang jeg leste noe så vakkert, morsomt og variert som i denne boken, for her byr forfatteren på alt fra spenningsromanen til kortprosa og tegneserier i ett flettverk i fortellinger …

Jeg skal stoppe der, men les gjerne hele på side 502 for den dekker absolutt hva jeg har tenkt å si i dag.

Mnem er en roman skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger og er utgitt i 2008. Jeg leste om den hos elllikkens bokhylle og tok den med hjem fra jobb og leverte den inn igjen (på grunn av for mange bøker jeg ikke fikk lest). Så det var ikke før jeg fant den i bibliotekets til salgs-kasse jeg bestemte meg for nå, og kom i gang med den. Simon Stranger har skrevet syv bøker (og jeg har nå lest fire av dem). Han har en særegen skrivestil, samtidig som jeg i to barnebøker (Gjengangeren og Barsakh) fant hva jeg så som et viktig politisk budskap.

Mnem er en roman fylt med parenteser og fotnoter, kortprosa, fakta og bilder i en salig blanding. Men også i en finstemt blanding som gjør hver nye sving denne fortellingen tar deg spent på hva som vil skje rundt neste hjørne.

Stammen på fortellingen er bygget rundt en mann, Peter, sitt forsøk på å finne ut hva som skjedde med det utopiske forsøket som skapte starten på byen Nem i 1955. Peter får en invitasjon fra Oliver til å komme til Nem for å skrive en bok om byen. Oliver er en av de fem som startet hele prosjektet og Peter er født på byggeplassen til den originale Nem. Det rare er at i alle offentlige papirer står det at byen ble dannet i 1959 og det tar Peter lang tid å finne ut noe som helst. I mellomtiden går han rundt i byen og tar notater og bilder til boken. Han besøker biblioteket og prøver å snakke med noen få. Mens Peter går følger vi han fra hus til hus og får små øyeblikksbilder Mnemav hva som skjer på innsiden. Hvert av disse bildene er på noen få linjer, men forteller likevel mye. Som:

I nummer 52 løfter en kvinne opp mannens mobiltelefon fra bordet, lytter etter om han fremdeles er på badet, før hun åpner opp og leser meldingen som akkurat tikket inn, og som gjør at hun vil oppdage at han er utro.

Samtidig får du lengre fortellinger som i seg selv er en hel historie. Jeg falt helt for den som forteller om et porselensservise og om hvordan det fulgte med på ferden da eieren måtte flykte fra revolusjonen i Frankrike til et kanskje, ikke så mye bedre liv i England. Eller historien om tulipanene i Holland og det første børskrakket. Men også små beskrivelser av mikroorganismer og cellers oppførsel i gitte tilfeller, som ved død. Egentlig følger det med de små bestandene i verden boken fra begynnelse til slutt.

… blant lodotter og støv som ingen riktig skjønner hvor kommer fra (men som drysser fra usynlige skyer i leilighetene rundt i verden, slik døde alger, fisk og planter regner ned mot bunnen i verdenshavene).

Vi ser i flere grader, mellom et syn som tar inn en hel by til det som kan se hvordan mikroorganismer oppfører seg i gitte tilfeller. Det gjør boken enda mer spennende Det er noe med Mnems uforutsigbarhet oppi det forutsigbare som virkelig tiltalte meg.

Jeg har begeistret delt sitater mens jeg leste; Du finner noen her og her. Men samtidig er dette en bok man ikke kan skrive om uten å sitere fra den. Det største problemet er vel å kunne begrense seg på noen som helst måte. Mitt eksemplar av Mnem er 2014-06-13 10.06.59fullt av gule lapper som danner en egen liten hale til boken og hver av dem representerer en del jeg gjerne vil dele med deg. Det beste jeg kan gjøre er likevel å oppmuntre deg til å lese boken selv. Den er så utrolig vakker, spennende, fascinerende og lærerik. Språket er slik at jeg ikke merket at jeg leste det. Det var fortellingen og historiene som grep meg uten at språket stod i veien, som det så mange ganger kan gjøre. Mens formuleringene noen ganger bare gjorde at jeg måtte lese noe om igjen. (Som sitatet om støv over). Det gjør noe ordinært om til noe ekstraordinært.

Mnem er det greske ordet for hukommelse, samtidig som det er en teknikk for å huske. Og hele denne boken er som en bys kollektive hukommelse, (samtidig som en av hovedpersonene sliter fordi han mister sin og prøver å huske). Det er et bilde av en by, en fortelling om en by og det er hukommelsen til byen, folket, tingene, til trærne, cellene og til Peter. Mnem er en bok jeg også vil huske lenge.

Flere anmeldelser finner du hos:
elikkens bokhylle
Tine sin blogg

En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

20 mandag mai 2013

Posted by astridterese in Bøker, Humor, Kjærlighet, Romaner

≈ 12 Comments

Tags

2000, en mann ved navn ove, Fredrik Backman, Humor, kjærlighet, nabo, sorg, sverige

En mann ved navn Ove er skrevet av den kjente svenske bloggeren Fredrik Backman. Boken er noe av det beste jeg har lest på lenge. En morsom og uendelig trist bok som fikk meg både til å le og gråte.

Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

Ove er av den trauste typen, og den pedantiske. Han har tro på regler og på måten en mann skal oppføre seg på. Stort sett lært gjennom sin far som døde da Ove bare var 16 år gammel. Dette dødsfallet gjorde Ove foreldreløs, men han krummet ryggen og gikk på. Noen år senere mote han Sonja. Ove selv sier at hans liv er svart og hvitt og at Sonja tilfører en palett av farger.

Men Sonja får kreft og dør, og et halvt år senere mister Ove jobben. Som 59 åring. Og nå vil han bare dø.

Det ser det midlertidig ikke ut som han skal få lov til. Naboene hans, ledet av iranske Parvaneh stiller krav til ham. Ber ham om hjelp til både det ene og det andre, og han vet at Sonja ville sett ned på han (eventuelt blitt sint), hvis han ikke hjalp til. Og smått om senn blir Ove dratt tilbake til livet.

Jeg trodde i utgangspunktet at dette var en morsom bok. Noe lignende Hundreåringen som forsvant. Men den er en mye dypere bok med en veldig trist historie som bakteppe. Vi følger Ove fra han var liten og frem til i dag og historien fikk meg til å gråte. Samtidig som jeg ler av alle de utrolige tingene Ove finner på og ikke minst de finurlige måtene han blir beskrevet på. Det morsomste er Oves eget stae vesen og det uendelig triste er hvordan han kom dit hvor han er i dag. Hans historie sammen med Sonja og det barnet de ikke fikk. Så den er morsom. Meget morsom til og med, og så uendelig trist.

Tilsammen en meget vakker, morsom og sorgfull bok som anbefales alle!

Boken har jeg fått fra Cappelen Damm.

Harold Frys utrolige pilegrimsferd av Rachel Joyce

13 mandag mai 2013

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 6 Comments

Tags

2000, død, england, følelser, Harold, kreft, pilgrimsreise, Rachel Joyce, roman, tanker

Harold Frys utrolige pilegrimsferd er debutromanen til engelske Rachel Joyce. Hun har tidligere skrevet hørespill for BBC radio. Romanen er en fortelling om Harold som legger ut på en reise verken han eller andre var forberedt på.

Fra forlaget:

rp_harold-frys-utrolige-pilegrimsferd.jpegNår pensjonisten Harold Fry går ut av huset en morgen for å poste et brev mens kona gjør rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med å legge ut på en reise fra Sør- til Nord-England. Til fots. Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, han har verken regntøy eller mobiltelefon. Han vet bare at han må gå. For å redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden og som nå har skrevet til ham og fortalt at hun skal dø.

Denne romanen er både lettlest og ikke. Den er en lett historie om Harold, konen hans Maureen og Queenie som skal dø. Men samtidig har den dyp som en kan velge å gå ned i om man vil.

Harold og Maureen har levd som fremmede for hverandre de siste tyve årene og gjennom Harolds tanker får en vite mer og mer av historien deres. For det er når han går han får tid til å tenke over hva som har vært. Maureen må etterhvert også føle på hva Harold gjør med henne både som fraværende nå og før. Det er nettopp det som går opp for Harold på turen, tankene og følelsene han ikke har gitt slipp på før som er det dypet du kan velge å gå ned i. Men også uten det er denne boken en fin historie.

Den gjorde inntrykk på meg. Jeg ble glad i den Harold viste seg å være, og jeg ble glad for at forfatteren både skrev seg inn i en knipe og ut igjen med letthet. En stund var jeg redd for at boken skulle få en lettvint slutt, men det gjør den heldigvis ikke.

Denne er verd å bruke litt tid på, til å kose seg med eller tenke sammen med. Anbefales!

Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen

08 mandag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy, Thriller

≈ 15 Comments

Tags

2000, aliens, bian shen, fantasy, historie, norge, paris, thriller, Torbjørn Øverland Amundsen, yellowstone

Jeg teller ikke lenger dager.
Ikke måneder. Ikke engang år.
Jeg husker ikke hvor mange liv jeg har levd, men jeg vet nå at jeg aldri vokser opp. Jeg er fanget for å se hvordan disse menneskene får herje med andre, uten at noen griper inn, uten at noen straffer dem.
Jeg er tvunget til å leve i en kropp uten makt, i en verden hvor makt er alt som teller.
De tror på guder overalt, men har aldri møtt en.
Jeg har møtt en, og jeg tror ikke på henne.
Hvorfor har hun skapt meg, hvis hun ikke vil bruke meg?

Bian Shen er av den typen bok det er vanskelig å skrive omtale om. Den er for stor, for vakker og for omfattende. En kan sette ord på små ting, på deler av den og på følelsene en sitter igjen med. Men hele boken er det vanskelig å finne ord for. Og så skal de komme to til! Jeg skulle virkelig ønske de hadde kommet ut nå alle tre, for denne historien MÅ jeg vite mer om, og ikke minst slutten på.

Bian Shen er debutromanen til Torbjørn Øverland Amundsen. Den er en ungdomsroman, og den første i en trilogi. Sjangermessig hører den til under fantasy, men den er også en thriller. En meget spennende thriller. Jeg leser den nå som en del av samlesingen i norsk fantasy Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt har startet.

Ville du levd evig, fanget i en barnekropp? Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spedbarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse. Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje.

Hovedpersonen i boken er altså Arthur. En flere tusen år gammel sjel som for første gang opplever å bli 14 år. Barna dør alltid før sin 14-års dag. Så hva har skjedd og hvorfor skjer dette? Heldigvis er de fleste Barna knyttet sammen gjennom et datanettverk og Arthur har en venn å snakke med. Raven sitter også i Rådet og burde være den som har svar.

Samtidig oppdager en mann ved navn Nathaniel at han kan finne 421 personer i verden med et program han har laget. Men han forstår ikke hvorfor han bare finner 421 mennesker og ikke alle? Barna oppdager fort at det er dem han har funnet og ansetter han for både å skjerme informasjonen, men også for å finne de Barna som ikke er tilknytter nettverket. Av alle signalene er det et signal som lyser sterkere enn noe annet, nemlig Arthurs signal. Så nå må Nathaniel, Raven og Arthur finne ut hvorfor og hva som skjer.

Denne boken foregår i vår verden, i dagens Norge og på den måten har ikke Amundsen skapt en egen fantasyverden (som så mange av fantasyforfatterene gjør). Det er som oftest denne typen fantasy jeg faller pladask for, som også i dette tilfellet. Det er når forfatteren snur og vrir på de fysiske lover vi alle er bundet av at den fantasyverden jeg liker så godt blir skapt. Når Arthur må forholde seg til at foreldrene absolutt ikke vil gi han lov til å reise til Paris. Som Arthur må. Og hvor forfatteren da finner opp en konkurranse Arthur liksom har vunnet og som får foreldrene til å gi Arthur lov. I mange fantasybøker ville det å måtte få lov av foreldrene (når du som 14-åring vil reise til et annet land) ikke være et tema. Og jeg synes det er fint når det er et problem som må løses. Der er mange slike eksempler utover i boken, uten at jeg skal fortelle deg om dem. Jeg ønsker heller at du skal lese boken og få oppleve å falle for denne fortellingen selv.

Som sagt er dette en meget vakker bok. I begynnelsen er den delt inn i kapitler som alternerer mellom Arthur, Nathaniel og en Barnesjel som er ukjent for oss i begynnelsen. Etter som Arthur og Nathaniel møtes alternerer kapitlene mellom Barnesjelen og Arthur/Nathaniel (i felleskapittel). Mellom hvert kapittel er der helt svarte sider. Noen som er ganske effektfullt. Spesielt siden det rammer inn opplevelsene til Barnesjelen.

Jeg synes språket er fint, spenningskurven er bratt og passer en thriller og jeg får vite noe, men stadig ikke alt. Boken slutter også på en måte (som jeg overhodet ikke skal skrive om) som gjør at du håper forfatteren vil være så snill å skrive neste bok veldig fort!

Boken har jeg fått av Gyldendal

Krim i mars 2013

05 fredag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Krim, Thriller

≈ 6 Comments

Tags

1940, 2. verdenskrig, 2000, Bristol, england, Flea Marley, Hagfors, Jack Cafferty, journalist-krim, Kajsa Coren, krim, krim lest i 2013, krim og spenning, kuren, london, Losviken, Magdalena Hansson, Mo Hayder, Ninni Schulman, norge, politi-krim, psykologisk thriller, Trude Teige, tyskere, Walking Man

Det er plutselig på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i mars. April kom snikende i påsken uten at jeg klarte å følge med (det var ferie, vet du!).
Noen krimbøker har jeg lest, også i mars. Blant annet har jeg oppdaget Mo Hayder og tar for meg bøkene hennes fra begynnelsen av. Innimellom må jeg likevel ha noe annet og akkurat nå koser jeg meg med Skarlagenssalen av Helge Kåre Fauskanger. (Den er så god at den skal få et eget innlegg). Så her er de tre krimbøkene jeg avsluttet i mars (som ikke får egne innlegg):

Ritualer av Mo Hayder

MoHayder_Ritualer_v2a.epsDa politidykkeren Flea Marley finner en amputert hand, er det begynnelsen på en ny sak for Jack Caffery. Dagen etter finner politiet nok en hånd – fra samme person. Hendene er ampurtert og alt tyder på at offeret var i livet da det skjedde. Jack har nylig flyttet til Bristol, og forsøker å legge bak seg sitt mislykkede privatliv, men hjemsøkes av tanken på broren som en gang forsvant. Caffrey og Flea oppdager snart at hendene tilhører en ung mann som forsvant. Jakten på han og de som står bak ugjerningen, fører han langt inn i Bristols underverden.

Dette er den tredje boken om Jack Cafferty, men allikevel den første boken i en ny serie. (Walking Man serien). Jack har gjort det slutt med kjæresten og flyttet fra Londom til Bristol for å begynne et nytt liv. Her blir han kjent med politidykkeren Flea Marley og de er de to som skaper den nye serien. Det første mordet Jack møter i Bristol er egentlig bare to hender som blir funnet ved en restaurant. Så han må også finne ut om resten av personen er i live? Boken er fin og har et godt driv og krimgåten er på ingen måte åpenbar, men derimot svært spennende!

Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

gutten som sluttet å gråteEn Augustnatt går alarmen i Hagfors: et hus står i brann. Neste dag dør en 43 år kvinne av skadene hun er påført under brannen. Et par dager senere står et hus til i flammer. Politiet i Hagfors står overfor en av sine største utfordringer. Journalist Magdalena Hansson trekkes stadig lengre inn i jakten på en brannstifter, og hennes personlige engasjement skal vise seg å være svært risikabelt.

Jeg likte så veldig godt den første krimboken til Ninni Schulman; Jenta med snø i håret. Så da var det en selvfølge at jeg måtte lese denne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg syntes den var like god. Men den var en underholdende og spennende krim som jeg likte og det var ikke noe galt med den. Boken handler om en person som setter fyr på hus og som dreper folk på den måten. Det er ganske så grusomt, men siden boken på en måte handler mer om forholdet mellom menneskene i den lille byen Hagfors, blir mordene satt litt i bakgrunnen. En blir godt kjent med hovedpersonen; Magdalena Hansson. Og det er en fin ting. Så dette er en gjennomsnittlig bra krim, vil jeg si.

Svik av Trude Teige

svikEn tysk turist blir funnet drept i en bygd på Sunnmøre. Kajsa Coren er tilbake i barndomsbygda Losvika. Hun arbeider med en bok om kvinnene under andre verdenskrig, og kommer over flere krigsmysterium. Etter hvert oppdager hun at menneskene i bygda bærer på mørke hemmeligheter. Så skjer det et nytt drap.

Dette er Trude Teiges tredje bok om Kajsa Coren. Jeg burde absolutt lest de andre to først, men jeg fikk mye fint utav denne for det. (Jeg er ikke så glad i bøker som hinter tilbake til andre bøker – hvert fall når jeg ikke har lest dem!). Denne boken handler absolutt om mordene som blir begått i Losviken, men den handler også om hva som skjedde under krigen. Om tyskere og jenter fra bygda som fikk barn med dem. Om hemmeligheter og sjebner og om tyskere som kommer tilbake. Den delen av historien var meget underholdene og fin og jeg fortapte meg litt i den. Så  jeg likte denne boken, og skal nå ta med meg hjem de to første og lese dem!

Åpne sår av Gillian Flynn

18 mandag mar 2013

Posted by astridterese in Thriller

≈ 6 Comments

Tags

2000, åpne sår, bøker, Gillian Flynn, krim, Missouri, thriller, USA

Åpne sår er en thriller skrevet av den amerikanske forfatteren Gillian Flynn. Hun har tidligere gitt ut boken Mørke rom, som jeg også har lest.

Camille Preaker jobber som journalist i Chicago mens hun prøver å legge barndommen bak seg. Men når to unge jenter blir funnet drept i hjembyen Wind Gap, blir Camille sendt tilbake for å dekke saken. Motvillig blir hun gjenforent med sin dysfunksjonelle familie i familiens herskapsvilla, og snart avdekker hun nye spor i jakten på morderen. Og det viser seg snart at hun må gjenåpne gamle sår for å komme videre, og for å overleve.

Boken regnes som en av de sterkeste krimdebutene i USA på mange år, og den fikk både en Edgar Award nominasjon og to Dagger-awards.

Camilla Parker fremstår først som en oppegående journalist for en annenrangs avis som kanskje ikke har så mange lesere. Men vi får snart innblikk i en fortid som avslører mørkere og vanskeligere tema.
Camilla blir sendt til hjembyen sin, Wind gap, for å dekke to mord. To småjenter er med seks måneders mellomrom drept i den lille byen Camille kommer fra. Og redaktøren tror at Camille vil være den rette til å få lokalbefolkningen i tale.

Camille flytter inn hos sin mor og stefar, og sin 13-årige halvsøster Amman. Amman er vel noe av det jeg reagerer mest på i denne boken. Hun oppfører seg som en liten jente og får masse omsorg og stell av mamma når hun er hjemme. Men uten er hun en drikkende og seksuelt provoserende leder av en gruppe jenter. Jeg tenker at tretten år en for ungt til å inneha en sånn rolle og jeg får det ikke helt til i hodet mitt.

Det blir vanskelig for Camille å få noe ut av de fleste i lokalbefolkningen, men hun blir delvis venner med etterforskeren fra Kansas som er sendt til Wind gap for å prøve å løse disse mordene. Men ellers handler boken veldig mye om Camilles forhold til sin mor. Vi lærer at Camille hadde en søster som døde svært ung, og at forholdet hennes til moren er uten kjærlighet.

Boken er spennende og på et vis sår. Den beskriver Camille og hennes forhold til sin mor på en svært god måte, og progresjonen i hvor mye vi får vite er særdeles god. Dette var min andre bok av Gillian Flynn. På hylla hjemme står bok 3; Flink pike og jeg gleder meg til å lese den.

Boken har jeg fått av Font forlag.

Krim i februar 2013

04 mandag mar 2013

Posted by astridterese in Bøker, Krim, Thriller

≈ 14 Comments

Tags

2000, du tilhører meg, england, Eveline Enger, fuglemannen, Jack Cafferty, Jack Larsen, krim, krim lest i 2013, krim og spenning, kuren, london, Mo Hayder, norge, Penny Hancock, politi-krim, psykologisk thriller, rene hender, thriller, Ulrik Høisæther

Det er jammen på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i februar. Plutselig var det mars uten at jeg hadde klart å følge med. Jeg er egentlig et sted i livet hvor det hadde vært godt med stillhet og fred, men slik er selvfølgelig ikke hverdagen. Denne og neste uke er supertravle. Jeg har bestemt meg for å legge meg tidlig, for i hvert fall å få nok søvn og være opplagt på den måten. Det hjelper litt det og. Hvor mye lesing det blir er en annen sak. Jeg har brukt å lese mye hvert år, men jeg ser at dette året byr på utfordringer som gjør at jeg ikke kommer til å få lest like mange bøker. Men det er et valg det og. Men over til krim i februar:

Rene hender av Ulrik Høisæther

Eveline Enger har etablert en ny tilværelse med ny jobb i meglerhuset Acora Securities, ny leilighet og ny kjæreste. Hun forsøker å tenke positivt, slik psykiateren hennes har formant. Forsøker å fokusere på karrieren. Men det blir vanskelig når fortiden nekter å la henne være i fred. Jack Larsen i Økokrim etterforsker et brutalt drap på finanstoppen Gabriel Grimsmo, og Jack vender seg nok en gang til Eveline for å få innsidekunnskaper fra den lukkede finansbransjen.

Dette er den andre boken om Eveline Enger og Jack Larsen. De to er et merkelig par, men de får likevel samarbeidet om ting (eller løsning av krimgåter) til å fungere. Høisæther jobber selv med finans og det synes jeg merkes i bøkene. Den delen som omhandler Evelines jobb er skrevet på en måte hvore du ser at forfatteren har kunnskap om emnet. Om det gir meg et mer positivt bilde av finansmiljøet er noe helt annet.

Jeg likte veldig godt den første boken. Denne slet jeg mer med å komme igjennom. Evelines «påstått døde» far dukker opp igjen og han er veldig hemmelighetsfull med hva han driver med. Til det irriterende hemmelighetsfull. Samtidig er Jack flyttet til Økokrim, men vil egentlig jobbe med drap, og det blir en konflikt der og. Jeg vet ikke. Det er en OK krim, men ikke så mye mer.

Fuglemannen av Mo Hayder

Fem lik blir funnet på en øde byggeplass i London. Førstebetjent Jack Caffery tar saken, men han møter motstand innad i politiet og må kjempe mot sine egne demoner. Det er bare et spørsmål om tid før morderen slår til igjen. Boken er forfatterens debutroman og den første romanen om Jack Caffery.

WOW for en bok er den første tanken min her. Denne bare elsket jeg. Den er skrevet på en måte som får deg til å involvere deg og som gir deg ønsker om å skynde på etterforskerne for å finne morderen. Mordene er interessante, litt grusomme, men mest spennende, og etterforskningen smart og kløktig, men selvfølgelig med en etterforsker som roter det til for hovedetterforskeren Jack Cafferty.

Så, midt i boken er historien over. Jeg ble virkelig overrasket, men selvfølgelig har forfatteren en god «twist» tilgjengelig! Og boken blir enda mer spennende. I tillegg har selvfølgelig Jack Caffert, om ikke et lik i skapet, så hvert fall en forhistorie som former han, plager han og gir han ekstra utfordringer. Jeg har begynt på bok 2; Kuren og der må han nok stå ansikt til ansikt med spøkelsene sine. Etter at jeg hadde lest denne boken bestilte jeg straks de to neste bøkene av Mo Hayder. Han er nå min nye krimfavoritt og jeg gleder meg over at han har skrevet åtte bøker til!

Du tilhører meg av Penny Hancock

Utad er Sonia avbalansert og veltilpasset. Hun er gift med en lege og har en voksen datter. Men innvendig truer kaoset med å ta overhånd. Da den unge Jez ringer på døren for å låne en uvanlig LP-plate, brister det for Sonia. Han minner henne om Seb … Minnene veller fram, og Sonia blir revet med tilbake til tenårene, da hun gjorde alt for å få Seb til å legge merke til henne. Mens familien leter desperat etter ham, sitter Jez fanget hos Sonia. Vrangforestillingene hennes blir stadig farligere. Jez tilhører henne, og hun har ikke tenkt å gi slipp på ham.

Du tilhører meg er en psykologisk thriller mer enn det er en krimroman, men den funket ikke som thriller for meg og ligner mer på krimromanen enn noe annet. Boken handler om Sonia som bor i Elvehuset (huset hun vokset opp i) ved Themsen. Mannen hennes vil selge huset og Sonia protesterer. En dag kommer 15 årige Jez innom for å låne en LP-plate. Og Sonia stenger ham inne på et rom. Hun kontrollerer ham ved hjelp av medisiner, pot og gaffateip i et rart virvar. I helgen kommer mannen hennes og datteren hjem og da smugler hun Jez ut i garasjen hvor han må ligge i trekk og kulde til han blir syk.

I boken er det stadige tilbakeblikk på Sonia og en som heter Seb. En forstår på et vis at han er død, men hvem han er og hvorfor Sonia er så opptatt av ham får du ikke vite før i slutten av boken. Det ødelegger for fortellingen. Det at en ikke forstår hvorfor Sonia holder Jez fanget eller hva hun vil med ham svekker historien. Så for meg ble det en bok om en kidnapping og ikke noe mer. Det gjør at du kan lese boken selv om du ikke tror du orker en thriller.

Jeg har lest en bok til; Silkehuset av Anthony Horowitz. Men den får et eget innlegg.

Krim i januar 2013

08 fredag feb 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 2 Comments

Tags

1940, 2000, Arnaldur Indridason, Åsa Larsson, Bodø, Christer Wijk, Eirik Wekre, et offer til molok, Frode Granhus, Hjalmar Lundbohm, hjemstavn, island, kina, Kiruna, krim lest i 2013, malstrømmen, Maria Lang, mord i operaen, Rebekka Martinsson, Stockholm, trollmannens læregutt, Xiaolong Qiu

Det er på tide å oppsummere hvilke krimbøker jeg leste i januar. Tjenestepiken som forsvant har fått sitt eget innlegg, men resten av krimbøkene finner du her. Jeg klarer ikke holde følge med dem (skrive om hver enkel etterhvert som jeg leser dem), og velger å gi dem til deg i et samleinnlegg.

Et offer til Molok av Åsa Larsson

En stor bjørn blir skutt i nærheten av Kiruna, og i bjørnens mage finner man knokler fra et menneske. Noen måneder senere blir en kvinne myrdet med en høygaffel, mens hennes barnebarn Marcus overlever ved å gjemme seg i et lekehus. Da Rebecka begynner å se på den myrdede kvinnens bakgrunn, viser det seg at usedvanlig mange av hennes nærmeste slektninger er døde. Den eneste overlevende er lille Marcus.Samtidig rulles historien om Kirunas mektigste mann opp. Hjalmar Lundbohm var direktør for gruveselskapet i den lille gruvebyen, og var en rik og mektig mann. I 1914 innledet han et forhold til en ung lærerinne. Forholdet ble uglesett og skulle få katastrofale følger gjennom flere generasjoner.

Endelig kom det en ny krim fra Åsa Larsson, hun skriver så bra! Denne boken er også en Rebekka Martinsson krim. Og hun er en sprek, oppegående statsadvokat som også har hjertet på rette sted. I denne boken blir hun tilsidesatt i en mordsak og velger da å ta ut de seks ukene med ferie hun har tilgode. Sjefen hennes ser at han har gjort en feil ved å gi saken til statsadvokaten von Prost (eller Pesten som politifolkene kaller ham), men oppdager det litt sent. Isteden for tar Rebekka tak i at det har dødd så mange i den dreptes familie og løser saken på siden av politiet og statsadvokat Prosts etterforskning. (Det skal sies at politiet foretrekker å hjelpe Rebekka). I denne boken er det en liten gutt som plutselig er alene, hunder som viser mot og forståelse og en statsadvokat og en rettsmedisiner som drikker seg stupfulle på hjemmebrent og finner flere bevis. (Den delen er morsom – delene om gutten Marcus er såre og triste).

Dette er en virkelig fin krim. Åsa Larsson fortsetter med å skrive god krim som hun har gjort i fire bøker før denne. Det eneste er at jeg anbefaler deg å lese dem i rekkefølge. På grunn av Rebekkas liv. Denne boken har jeg fått fra Gyldendal.

Mord i operaen av Maria Lang

Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Maria Lange (1914 – 1991), en svensk forfatter og lektor. Dagmar Maria Lange tok den filosofiske doktorgraden ved Stockholms universitet. Fra 1948 arbeidet hun som lektor og i en periode rektor ved Nya elementärskolan för flickor (Ahlströmska skolan) i Stockholm. I 1949 debuterte hun med romanen Mördaren ljuger inte ensam som krimforfatter under navnet Maria Lang. Hun var også en av grunnleggerna av Svenska Deckarakademin.

Jeg falt helt for Maria Lang etter at Silke forlag begynte å gi ut bøkene hennes på nytt. Så mye at jeg lette rundt på bibliotekene i nærheten etter flere titler. Der fant jeg blant annet denne. I denne foregår hele handlingen i operaen og i restauranten som er tilknyttet Stockholms opera. En mann dør, var det mord? Men da flere dør blir det virkelig skummelt. Christer Wijk er på pletten for å løse mysteriet. dette er krim som minner om Agatha Christie og jeg elsker den. Heldigvis har jeg enda en bok av Maria Lang hjemme som jeg ikke har lest.

Malstrømmen av Frode Granhus

Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann – lenket fast med hendene i det iskalde vannet. Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin, fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden.

I denne boken skjer det mistenkelige ting i området rundt Bodø. Jeg har bodd der og faller selvfølgelig for det lokalhistoriske, men dette er også en god krim. Jeg leste Frode Granhus sin Stormen (bok 2) først og falt for den, derfor ville jeg også lese Malstrømmen. Begge bøkene gir deg en god krimopplevelse. Og begge er av den typen som ikke avslører morderen for tidlig, det synes jeg er fint.

Hjemstavn av Arnaldur Indriðason

Erlendur har reist tilbake til barndomshjemmet i Bakkasel, bygda han forlot som 12-åring. Erlendur drømmer om en vandringsmann som forutså at noe skulle skje med broren hans, Bergur. Samtidig begynner Erlendur å se på ei forsvinningssak fra 1940-tallet, hvor Matthildur forsvant etter å ha blitt overrasket av uvær. Han finner etter hvert ut at Matthildur hadde noen hemmeligheter.

Dette er den niende boken om Erlendur, og en anderledes bok enn de andre åtte. I denne boken har Erlendur dratt tilbake til området rundt der han voks opp og der han mistet broren sin i en snøstorm. Samtidig som han prøver å finne ut av sine egne følelser blir han involvert i en 60 år gammel forsvinning. Han klarer ikke slippe den og selv om de etterlatte ikke er så veldig glad i å snakke med Erlendur får han etterhvert et bilde av hva som skjedde. Dette er en stille krim, hvor det ikke finnes noen morder å ta men som handler om mennesker som blir borte. Både denne kvinnen og Erlendurs bror står i fokus i denn litt triste krimromanen. Men det er likevel en meget bra krim.

Trollmannens læregutt av Eirik Wekre

Brennaktuelt om Europa i krise. Oslo, sent i november: EU er tildelt Nobels fredspris. I forkant av prisutdelingen avholdes det internasjonale toppmøter i Oslo, og «den tapte generasjon» ? arbeidsløs ungdom fra hele Europa ? strømmer til byen for å demonstrere mot EUs økonomiske politikk. Samtidig som demonstrantene blir mer og mer voldelige og umulige å kontrollere, får politiet vite at en snikskytter er på vei til Oslo; han har politiske drap på samvittigheten. Spaningsleder Theo Hannover ved Oslo-politiet og PST-etterforsker Hege Tønnesen arbeider desperat mot klokken for å hindre det verst tenkelige: et attentat under fredsprisutdelingen.

Jeg må tilstå at jeg ikke falt for denne boken. Selv med sin absolutte aktualitet,  samfunnseingasjemang og med beskrivelse av livet til noen av demonstrantene klarte Wekre å få meg engasjert. Jeg tror likevel at denne kommer inn under kategorien god krim. Mest fordi den er brennaktuell, men også fordi den skriver om de menneskelige sidene bak demonstrasjoner og ødeleggelse.

Når rødt er sort av Qui Xiaolong

Når kriminalførstebetjent Chen går med på å gjøre en oversetterjobb for en forretningsmann med tilknytninger til triaden, får han tildelt en bærbar pc, en sekretær og medisinsk hjelp for mora si. Tilsynelatende skal han ikke komme med noen motytelser for dette. Når en middelaldrende lærer blir funnet død, finner imidlertid Chen svarene i fortida. Den drepte er en tidligere rødegardist, og Chen må tilbake til tida rundt kulturrevolusjonen for å få hjelp til å løse saka.

Bøkene om kriminalkommiser Chen og kriminalbetjent Yu er vakre krimbøker. Xiaolong Qiu bor i USA og derfor kan han skrive bøker som forteller mye om Kina og om hvordan livet er der. I Kina ville bøkene hans bli forbudt. Jeg liker krimdelen i disse bøkene, men enda mer liker jeg alt det en få vite om Kina. Det er et så lukket land, og det er så lite vi vet om hvordan dagliglivet, politiets arbeid og partitilhørighet påvirker alle beslutninger og handlinger. Jeg har tidligere lest En rød heltinnes død, og den er et lite hakk bedre enn denne. Men denne er også en bok du virkelig skulle lese. Spesielt om du ønsker å vite mer om dette lukkede landet.

De glemtes forbund av Mia Ajvide

11 fredag jan 2013

Posted by astridterese in Romaner

≈ 12 Comments

Tags

1800, 2000, bøker, de glemtes forbund, Mia Ajvide, roman, sverige

De glemtes forbund er en roman av svenske Sonja Ingeborg Anne-Marie (Mia) Haglund Ajvide. Jeg måtte bare ta med hele navnet siden det er så imponerende! De glemtes forbund er hennes roman debut. Tidligere har hun gitt ut diktsamlingen Om en flicka vill försvinna.

Jack elsker livet sitt. Han elsker sin kone, Aino, og livet med henne i huset ved sjøen. Og han elsker jobben sin som guide på det gamle Myntholm-slottet. Men en dag, plutselig og uventet, blir alt ødelagt. Aino kjenner ham ikke igjen, og jager ham ut av huset deres, kollegaene hans kjenner ham heller ikke igjen, og moren hans truer med å ringe politiet om han ikke slutter å følge etter henne. Artur, morens nabo, er den eneste som gjenkjenner ham. Arturs lille leilighet blir det eneste trygge stedet for Jack i dette nye livet hans, som har blitt fremmed og vanskelig.

Dette er en fin roman, som nesten kunne vært en fantasy roman, men som ikke helt er det heller. Den beskriver et fantastisk element, men som flere andre romaner. (f.eks Den tidsreisendes kvinne av Audrey Niffenegger) kan en roman inneholde fantastiske element uten å høre til fantasy-sjangeren. Jeg er veldig glad i fantasy, så det kan godt være at jeg liker boken ekstra godt på grunn av dette. Det tilfører en spenning til fortellingen, og en ukjent tanke som man ikke vet hvor vil føre hen.

Det fantastiske elementet i denne romanen er at enkelte mennesker blir glemt. De forsvinner stille og rolig ut av livene til menneskene rundt seg, og etterlater ikke mer enn forvirring. Jack er et av disse menneskene. En dag opplever han at hverken konen hans; Aino, eller moren hans; Ingrid, husker ham. Forvirret vandrer han rundt i byen, men møter heldigvis på en annen glemt; Marie. Gjennom Marie blir han kjent med et samfunn av glemte. Et samfunn som kanskje er ganske så dysfunksjonelt, men som i hvert fall består av mennesker som kan huske deg.

Jack får også hjelp av morens nabo; Artur. I begynnelsen er det usikkert hvorfor nettopp Artur kan huske Jack, men det får en kanskje svar på i løpet av boken. Artur gir Jack et ankerpunkt. Der er et menneske han kan gå til og dermed kan han også utfordre de glemtes forbund og deres meget strenge regler.

Jeg likte denne boken, selv om den har noen litt langtekkelige deler midt i. Men de blir veiet opp av det totalt uforutsigbare i denne historien. En klarer ikke forutse hvordan det vil gå med Jack, Marie, Aino og Artur. Hverken midt i historien eller mot slutten. Ajvide har også lagt inn flere overraskende elementer underveis. Et av dem er oppfinnsomheten i å fungere i en verden som ikke kan huske deg. Denne anbefales!

Boken har jeg fått av Cappelen Damm

juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Haruki Murakami fascinerer meg og blir med på sommerferie

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Queer -a graphic history

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.