En mann ved navn Ove er skrevet av den kjente svenske bloggeren Fredrik Backman. Boken er noe av det beste jeg har lest på lenge. En morsom og uendelig trist bok som fikk meg både til å le og gråte.

Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

Ove er av den trauste typen, og den pedantiske. Han har tro på regler og på måten en mann skal oppføre seg på. Stort sett lært gjennom sin far som døde da Ove bare var 16 år gammel. Dette dødsfallet gjorde Ove foreldreløs, men han krummet ryggen og gikk på. Noen år senere mote han Sonja. Ove selv sier at hans liv er svart og hvitt og at Sonja tilfører en palett av farger.

Men Sonja får kreft og dør, og et halvt år senere mister Ove jobben. Som 59 åring. Og nå vil han bare dø.

Det ser det midlertidig ikke ut som han skal få lov til. Naboene hans, ledet av iranske Parvaneh stiller krav til ham. Ber ham om hjelp til både det ene og det andre, og han vet at Sonja ville sett ned på han (eventuelt blitt sint), hvis han ikke hjalp til. Og smått om senn blir Ove dratt tilbake til livet.

Jeg trodde i utgangspunktet at dette var en morsom bok. Noe lignende Hundreåringen som forsvant. Men den er en mye dypere bok med en veldig trist historie som bakteppe. Vi følger Ove fra han var liten og frem til i dag og historien fikk meg til å gråte. Samtidig som jeg ler av alle de utrolige tingene Ove finner på og ikke minst de finurlige måtene han blir beskrevet på. Det morsomste er Oves eget stae vesen og det uendelig triste er hvordan han kom dit hvor han er i dag. Hans historie sammen med Sonja og det barnet de ikke fikk. Så den er morsom. Meget morsom til og med, og så uendelig trist.

Tilsammen en meget vakker, morsom og sorgfull bok som anbefales alle!

Boken har jeg fått fra Cappelen Damm.