Tags
2000, død, england, følelser, Harold, kreft, pilgrimsreise, Rachel Joyce, roman, tanker
Harold Frys utrolige pilegrimsferd er debutromanen til engelske Rachel Joyce. Hun har tidligere skrevet hørespill for BBC radio. Romanen er en fortelling om Harold som legger ut på en reise verken han eller andre var forberedt på.
Fra forlaget:
Når pensjonisten Harold Fry går ut av huset en morgen for å poste et brev mens kona gjør rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med å legge ut på en reise fra Sør- til Nord-England. Til fots. Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, han har verken regntøy eller mobiltelefon. Han vet bare at han må gå. For å redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden og som nå har skrevet til ham og fortalt at hun skal dø.
Denne romanen er både lettlest og ikke. Den er en lett historie om Harold, konen hans Maureen og Queenie som skal dø. Men samtidig har den dyp som en kan velge å gå ned i om man vil.
Harold og Maureen har levd som fremmede for hverandre de siste tyve årene og gjennom Harolds tanker får en vite mer og mer av historien deres. For det er når han går han får tid til å tenke over hva som har vært. Maureen må etterhvert også føle på hva Harold gjør med henne både som fraværende nå og før. Det er nettopp det som går opp for Harold på turen, tankene og følelsene han ikke har gitt slipp på før som er det dypet du kan velge å gå ned i. Men også uten det er denne boken en fin historie.
Den gjorde inntrykk på meg. Jeg ble glad i den Harold viste seg å være, og jeg ble glad for at forfatteren både skrev seg inn i en knipe og ut igjen med letthet. En stund var jeg redd for at boken skulle få en lettvint slutt, men det gjør den heldigvis ikke.
Denne er verd å bruke litt tid på, til å kose seg med eller tenke sammen med. Anbefales!
Jeg har sett noen innlegg som handler om å lese bøker om igjen og det gjorde at jeg tenkte gjennom hvordan det å lese om igjen fungerer for meg. Som bokelsker, som leser som vanligvis har flere uleste bøker i huset og på ønskelisten enn jeg noensinne kunne håpe å klare å lese. Hva er det som gjør at jeg slipper alt annet for å lese en bok om igjen? Du kan ikke ha den samme “første gang” opplevelsen igjen. Allikevel tror jeg hver og en av oss har minst en gang opplevd at de velger seg en bok og vet de kunne lese den om igjen og om igjen og elske det hver gang.
