• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Maria Lang

Jeg har noen kriminalromaner jeg ikke har rukket å skrive om, så her er de alle sammen

16 mandag feb 2015

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

bankok, bare et barn, brennemerket, Dagmar Lange, Eirik Husby Sæther, Ellie Rathke, Eystein Hanssen, farlige drømmer, Hanne Kristin Rohde, judaskysset, krim lest i 2014, krim lest i 2015, Maria Lang, Mikael Wulf, oslo, oslo politikammer, politi-krim, sverige, thailand, Wilma

Jeg gikk gjennom excel arket hvor jeg legger inn bøkene jeg har lest, og de jeg har skrevet om, og så at det var noen kriminalromaner jeg ikke har fått sagt noe om. Den ene hadde fortjent sitt eget innlegg, men nå får den stå sammen med en annen jeg likte, den som ikke var så god, den som var forsåvidt var god men som ikke traff meg og den jeg ikke likte.

BrennemerketDen gode er Brennemerket av Eystein Hanssen. Han skriver fantastisk gode kriminalromaner om Ellie Rathke. Denne var forskjellig fra de andre ved at handlingen var lagt til Thailand (Hvor Ellis mor er fra). Vi fikk et rått og brutalt møte med sexindustrien i Thailand. Det var ikke spart på beskrivelser av overgrep, og drap, og noen av dem var brutale.

Ellie og moren er på et feriehotell da de ser en jente som hopper fra en bro og en annen jente som prøver å redde henne. Det sitter flere politibetjenter på uterestauranten men ingen av dem er interessert i å hjelpe. Ellis mor involverer seg med jenta som prøvde å hjelpe, Love. Og besøker henne på bordellet. Der møter Ellie en mann som gir henne samme følelsen som søsterens morder gjorde. Så hun undrer på om det er mulig det er samme mann. Men han ligner ikke på søsterens morder i det hele tatt. Etterhvert som hun involverer seg mer og mer kommer Jan Neergård fra norsk politi for å hjelpe henne. De to, sammen med en representant fra det Thailandske politiet begynner å etterforske rundt den mannen Ellie så og rundt Hok som eier bordellet.

Jeg leste denne boken på sengen og etter å ha lest de siste kapitlene fikk jeg problemer med å sove. Noe som absolutt ikke bruker å skje. Men det var noe i slutten som grep så fatt i meg at jeg nesten ikke klarte legge det fra meg. Det er ment som en meget god grunn til at du bør lese Brennemerket. Det er en gjennomført, godt skrevet og utrolig spennende kriminalroman.

Den andre romanen jeg likte kommer nok ikke som en overraskelse for dem som har lest bloggen min. For det er Farlige drømmer av Maria Lang. Jeg har et spesielt forhold til bøkene hennes og har, i tillegg til bøkene som blir utgitt på nytt hos Silke forlag, lest det jeg har klart å finne på biblioteker rundt omkring. Jeg vet ikke hvor mange det har blitt, men jeg koser meg like mye med hver nye bok jeg finner.

Farlige drømmerI Farlige drømmer befinner vi oss i et stort, avsidesliggende hus hvor en av Sveriges mest kjente forfattere bor, sammen med sin familie. Andreas Hallman er en meget eksentrisk mann og resten av familien er prisgitt hans nykker. Han får behov for en ny sekretær og den unge piken Malin blir sendt av hans forlegger. Ikke lenge etter hun er kommet dør Hallmans svakelige sønn. Det går svært inn på familien, men det er ikke før Hallman selv blir utsatt for mordforsøk at Malin ar kontakt med politiet. Det er klart at det er Christer Wijk som kommer og som selvfølgelig løser saken.

Bøkene til Maria Lang, pseudonym for Dagmar Lange, er enkle, morsomme, spennende og underholdende på en gang. De er skrevet i det en kan kalle en Agatha Christie stil, men også med 50- til 70-tallets (etter hvor langt ut i forfatterskapet du kommer) regler, sedvaner, vaner, oppførsel og så videre. Det er ingen grusomhet i beskrivelsen av mord eller overfall. Nåe jeg snakker om disse bøkene sier jeg som regel at mordofferet legger seg stille ned og dør. For sånn er det i de fleste av bøkene. Akkurat i denne, hvor det blir brukt gift, er kanskje døden beskrevet litt mer brutalt. Mest er de en stilstudie i hvor høflige og forsiktige folk var i sin omgang med andre, utenom de eksentriske karakterene som får utfolde seg litt friere. Jeg får ikke nok av Maria Langs bøker, de er akkurat hva en trenger til en liten koselig lesestund.

JudaskyssetDen romanen som er god men som ikke var for meg er Judaskysset av Eirik Huseby Sæther. Den handler om narkotikamiljøet i Oslo og noen av beskrivelsene av hvordan det er å være junkie var for groteske for meg. Samtidig tenker jeg at det er viktig å lese om hvordan ting egentlig er.

Hovedpersonen, Mikael Wulf, jobber ved Kriminalvakta i Oslo. Det betyr at han blir tilkalt når det skjer voldtekter og likfunn. Samtidig har han en fetter som er junkie og han kjenner godt til dette miljøet i Oslo. Han blir med da politiet finner en som er død av overdose. Men han tror ikke at dette er en «ekte» overdose. Han ser at det er to stikksår rett ved siden av hverandre og finner også et fingeravtrykk på håndleddet til den døde. Det vil si at han har fått et judaskyss. En ekstra sprøyte som sammen med det han har tatt fra før er nok til å drepe ham. Den døde, og en til, bor sammen med fetteren til Mikael. Men fetteren er forsvunnet, så Mikael begynner å lete etter ham. Samtidig får vi vite hvor fetteren er og hva som skjer med ham og det er grotesk nok i seg selv.

Tilsammen ble det for mange scener der jeg vemmes, og det tok vekk interessen min for å lese videre. Men jeg fullførte, og tror at denne boken kan treffe mange. At den kan være et vitnesbyrd om hvordan mennesker vi ikke tenker på har det hver dag. Men man må være litt sterk for å ta disse scenene og.

JegerdukkenDen som var forsåvidt var god men som ikke traff meg er Jegerdukken av Gert Nygårdshaug. Jeg har startet et Storytel abonnement og den første boken jeg hørte var Honningkrukken av samme forfatter. Nygårdshaug er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på og da bøkene om Fredric Drum var på Storytel, så satte jeg igang med dem. Det er forsåvidt ikke noe galt med Jegerdukken, men den føltes veldig treg. Det kan ha noe med at jeg hørte den istedenfor å lese den, men jeg er ikke helt sikker på det.

Fredric Drum blir invitert til å studere tegn som er funnet på noen gjenstander fra en myr. Sammen med gjenstandene er det funnet to myrlik. Det settes igang en stor arkeologisk undersøkelse og Fredric og en venn drar til Savalen for å kombinere denne utgravingen med fluefiske. Men før Fredric reiser hjemmefra har han allerede overlevde et mordforsøk og forsøkene blir ikke færre på hotellet. Det siste sender han til og med på sykehuset.

Frederic er ikke typen som gir opp, så han prøver alt han kan å undersøke hva det kan være som gjør at noen vil drepe han og hva det er som står på. Han kommer på ting underveis, men det er lite av det som blir delt med leseren. Vi får bare fortalt at han tenker. Det er litt der det utrolige trege med denne boken kommer frem. Spesielt irriterte det meg at det ble hintet til en fjerdeperson uten at det ble avslørt hvem han var før helt i slutten. Jeg kommer likevel til å fortsette på bøkene om Fredric Drum etterhvert. Men nå skal jeg høre Doctor Who: 11 doctors, 11 stories først og den er kjempelang!

BARE_ET_BARN_forside_x.inddDen kriminalromanen jeg ikke likte var Bare et barn av Hanne Kristin Rohde. Jeg hadde før jeg begynte på den fått hørt av en kollega at boken ikke ble anbefalt i en presentasjonen hun hadde hørt. Men jeg hadde fra før lest Mørke hjerter og tenkte det kunne være fint å fortsette historien om Wilma.

I denne romanen finner de to barnelik ved Akerselva og det viser seg at det er to barn som har forsvunnet fra et mottak. Wilma er svært opprørt over at ikke politiet har etterforsket forsvinningen og heller ikke andre barns forsvinning. På pressekonferansen blir det skutt to skudd og det ene dreper politiadvokaten og det andre en journalist. Men det er et annet politiavsnitt som skal etterforske skuddene. Wilma, Bjarne og Baardsen gjør så godt de kan med å finne ut hva som er skjedd med barna og får etterhvert mistanke om at disse to sakene henger sammen.

Alt det der er greit. Men det jeg irriterer meg over er for det første visepolitimester Tone som oppfører seg som en, ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Noen god sjef er hun hvertfall ikke. Samtidig handler boken mye om en journalist som heter Martin Kvam. Han må være gal på et eller annet vis, og er hvertfall Wilmas stalker. Jeg føler heller ikke at jeg kan si så mye fint om språket. Og handlingen føles ikke som den henger sammen hele tiden. Der er noen hopp hvor en må tenke seg om før en kan fortsette. Så dette var ikke krim for meg.

Brennemerket har jeg fått av Cappelen Damm, Farlige drømmer av Silke forlag, Judaskysset av Gyldendal og Bare et barn av Kagge

Smakebit på søndag 2. februar

02 søndag feb 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 40 Comments

Tags

Dagmar Lange, krim, Maria Lang, Puck Bure, silke forlag, smakebit på søndag

Det er søndag igjen og på tide med en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Denne uken har jeg også jobbet lørdag og det er en sliten kropp som prøver å finne søndagsroen. Jeg har tenkt å bruke dagen på blogg og bøker, men det hadde også gjort seg med en tur ut! På lørdag begynte det å snø og blåse og mer vind er lovet i dag, så det kommer helt ann på været om nasen min beveger seg utenfor døren.
Hvis jeg bare blir inne har jeg en fin bok å kose meg med. Mord i august er den nyeste i rekken av Maria Langs bøker Silke forlag gir ut i pocket. Jeg har lest dem alle sammen (Silke sine) og også noen av de som ble gitt ut på 70- og 80-tallet. Maria Lang skriver virkelig koselig krim, med flotte karakterer i hovedrollene og med en spesiell tvist på hvem som er morderen. (Som du kan skimte på omslaget kommer også bøkene hennes som TV-serie på TV2 i løpet av året – det ser jeg frem til!)

Mord i augustSmakebiten er fra begynnelsen av boken;

Nei, det var ingen vellykket sammenkomst, og jeg fikk klarere og klarere for meg at dette ikke kom av at jeg var sammen med mennesker som var blottet for noe å snakke om, men at de av grunner jeg ikke kjente, enten ikke kunne eller ikke ville snakke om det de hadde i tankene.

og

Han trives godt med jobben, men det er grusomt kjedelig for ham om kveldene. Enda han leser krim.

Fra forlaget:

Puck Bure har fått låne sin tante Otties hytte i Roslagen, men det hviler en forbannelse over oppholdet helt fra begynnelsen av. Tante Ottie har advart Puck om naboene, og da Puck møter dem, forstår hun hvorfor. Den styrtrike Adèle Renman regjerer hensynsløst over sin familie, og raseriet ulmer overalt. For et ormebol!

Men det er ikke før under krepselaget at Puck innser at en morder skjuler seg i de vakre omgivelsene …

Mord på kirkegården av Maria Lang

11 torsdag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

1960, krim, krim lest i 2013, kriminalkommissar wijk, Maria Lang, Puck, sverige

Mord på kirkegården er den fjerde boken av Maria Lang Silke forlag gir ut på nytt. Jeg er så heldig å ha mottatt den som anmeldereksemplar. Etter å ha lest En morder lyver ikke alene, Ikke flere mord og Roser, Kyss og døden (som er de tre Silke forlag har gitt ut) og Tre små koner og Mord i August (som ble gitt ut på Dreyer i henholdsvis -59 og -63) er jeg blitt forelsket i Maria Lang! Dette er krim akkurat slik jeg elsker den.

Puck og Einar Bure skal feire jul i prestegården til Pucks onkel ute på landet. Julefreden senker seg, men idyllen tar brått slutt. De er knapt ankommet før kjøpmannen blir funnet brutalt myrdet i butikken sin. Det er på tide å tilkalle kriminalkommisær Christer Wijk. Ville rykter sprer seg blant innbyggerne i den lille småbyen, for alle innser at morderen må være en av dem. Christer Wijk og Puck begynner å etterforske drapet, Wijk med sin sedvanlige kløkt og Puck med sjarmerende nysgjerrighet. De oppdager at flere av småbyens innbyggere ikke er det de gir seg ut for å være. Samtidig gjør morderen seg klar til sin neste ugjerning.

Dette var ment å være et kort innlegg om denne boken, men så fant jeg at det jeg sa om de to første bøkene er det beste jeg kan si om disse bøkene. Så derfor blir det en liten gjentakelse:

Selv handlings referatet lar det skinne igjennom at dette er krim fra “gamle dager” uten grusomme detaljer eller voldelige mordere. Her er man sivilisert til det øyeblikk man blir tatt. Kriminalkommissar Wijk løser mysteriene sammen med Puck; han med sin intelligens og hun med sin store evne til å få andre til å prate og til å huske detaljene i det hun har hørt. Sammen er de et par som kunne vært tatt rett ut av Agatha Christies bøker.

Spesielt liker jeg tonen i bøkene. De er skrevet på -50/-60 tallet og karakterene er høflige, omsorgsfulle, egoistiske, grådige, lykkelige og ulykkelige, med stil. De behandler hverandre på en måte som nesten er borte fra vår vanlige omgangsform og de snakker et språk uten vulgære detaljer. De myrder til og med forsiktig og med omtanke, kunne jeg nesten si. Jeg er selvfølgelig glad i bøker “av i dag”. Mye av det nye som gis ut er praktfullt, men Maria Lang og forfattere som Dickens, Christie og mange, mange fler har et språk og en tone i bøkene sine som er borte i dag. Heldigvis vil du vel si, og jeg og, for den slags skyld. Det er klart dagens forfattere ikke skal skrive som dem som levde for femti og hundre år siden. Da er det godt at vi har bøkene deres her, og kan krype ned i en god stol med en bok som gir bare glede.

Krim i januar 2013

08 fredag feb 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 2 Comments

Tags

1940, 2000, Arnaldur Indridason, Åsa Larsson, Bodø, Christer Wijk, Eirik Wekre, et offer til molok, Frode Granhus, Hjalmar Lundbohm, hjemstavn, island, kina, Kiruna, krim lest i 2013, malstrømmen, Maria Lang, mord i operaen, Rebekka Martinsson, Stockholm, trollmannens læregutt, Xiaolong Qiu

Det er på tide å oppsummere hvilke krimbøker jeg leste i januar. Tjenestepiken som forsvant har fått sitt eget innlegg, men resten av krimbøkene finner du her. Jeg klarer ikke holde følge med dem (skrive om hver enkel etterhvert som jeg leser dem), og velger å gi dem til deg i et samleinnlegg.

Et offer til Molok av Åsa Larsson

En stor bjørn blir skutt i nærheten av Kiruna, og i bjørnens mage finner man knokler fra et menneske. Noen måneder senere blir en kvinne myrdet med en høygaffel, mens hennes barnebarn Marcus overlever ved å gjemme seg i et lekehus. Da Rebecka begynner å se på den myrdede kvinnens bakgrunn, viser det seg at usedvanlig mange av hennes nærmeste slektninger er døde. Den eneste overlevende er lille Marcus.Samtidig rulles historien om Kirunas mektigste mann opp. Hjalmar Lundbohm var direktør for gruveselskapet i den lille gruvebyen, og var en rik og mektig mann. I 1914 innledet han et forhold til en ung lærerinne. Forholdet ble uglesett og skulle få katastrofale følger gjennom flere generasjoner.

Endelig kom det en ny krim fra Åsa Larsson, hun skriver så bra! Denne boken er også en Rebekka Martinsson krim. Og hun er en sprek, oppegående statsadvokat som også har hjertet på rette sted. I denne boken blir hun tilsidesatt i en mordsak og velger da å ta ut de seks ukene med ferie hun har tilgode. Sjefen hennes ser at han har gjort en feil ved å gi saken til statsadvokaten von Prost (eller Pesten som politifolkene kaller ham), men oppdager det litt sent. Isteden for tar Rebekka tak i at det har dødd så mange i den dreptes familie og løser saken på siden av politiet og statsadvokat Prosts etterforskning. (Det skal sies at politiet foretrekker å hjelpe Rebekka). I denne boken er det en liten gutt som plutselig er alene, hunder som viser mot og forståelse og en statsadvokat og en rettsmedisiner som drikker seg stupfulle på hjemmebrent og finner flere bevis. (Den delen er morsom – delene om gutten Marcus er såre og triste).

Dette er en virkelig fin krim. Åsa Larsson fortsetter med å skrive god krim som hun har gjort i fire bøker før denne. Det eneste er at jeg anbefaler deg å lese dem i rekkefølge. På grunn av Rebekkas liv. Denne boken har jeg fått fra Gyldendal.

Mord i operaen av Maria Lang

Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Maria Lange (1914 – 1991), en svensk forfatter og lektor. Dagmar Maria Lange tok den filosofiske doktorgraden ved Stockholms universitet. Fra 1948 arbeidet hun som lektor og i en periode rektor ved Nya elementärskolan för flickor (Ahlströmska skolan) i Stockholm. I 1949 debuterte hun med romanen Mördaren ljuger inte ensam som krimforfatter under navnet Maria Lang. Hun var også en av grunnleggerna av Svenska Deckarakademin.

Jeg falt helt for Maria Lang etter at Silke forlag begynte å gi ut bøkene hennes på nytt. Så mye at jeg lette rundt på bibliotekene i nærheten etter flere titler. Der fant jeg blant annet denne. I denne foregår hele handlingen i operaen og i restauranten som er tilknyttet Stockholms opera. En mann dør, var det mord? Men da flere dør blir det virkelig skummelt. Christer Wijk er på pletten for å løse mysteriet. dette er krim som minner om Agatha Christie og jeg elsker den. Heldigvis har jeg enda en bok av Maria Lang hjemme som jeg ikke har lest.

Malstrømmen av Frode Granhus

Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann – lenket fast med hendene i det iskalde vannet. Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin, fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden.

I denne boken skjer det mistenkelige ting i området rundt Bodø. Jeg har bodd der og faller selvfølgelig for det lokalhistoriske, men dette er også en god krim. Jeg leste Frode Granhus sin Stormen (bok 2) først og falt for den, derfor ville jeg også lese Malstrømmen. Begge bøkene gir deg en god krimopplevelse. Og begge er av den typen som ikke avslører morderen for tidlig, det synes jeg er fint.

Hjemstavn av Arnaldur Indriðason

Erlendur har reist tilbake til barndomshjemmet i Bakkasel, bygda han forlot som 12-åring. Erlendur drømmer om en vandringsmann som forutså at noe skulle skje med broren hans, Bergur. Samtidig begynner Erlendur å se på ei forsvinningssak fra 1940-tallet, hvor Matthildur forsvant etter å ha blitt overrasket av uvær. Han finner etter hvert ut at Matthildur hadde noen hemmeligheter.

Dette er den niende boken om Erlendur, og en anderledes bok enn de andre åtte. I denne boken har Erlendur dratt tilbake til området rundt der han voks opp og der han mistet broren sin i en snøstorm. Samtidig som han prøver å finne ut av sine egne følelser blir han involvert i en 60 år gammel forsvinning. Han klarer ikke slippe den og selv om de etterlatte ikke er så veldig glad i å snakke med Erlendur får han etterhvert et bilde av hva som skjedde. Dette er en stille krim, hvor det ikke finnes noen morder å ta men som handler om mennesker som blir borte. Både denne kvinnen og Erlendurs bror står i fokus i denn litt triste krimromanen. Men det er likevel en meget bra krim.

Trollmannens læregutt av Eirik Wekre

Brennaktuelt om Europa i krise. Oslo, sent i november: EU er tildelt Nobels fredspris. I forkant av prisutdelingen avholdes det internasjonale toppmøter i Oslo, og «den tapte generasjon» ? arbeidsløs ungdom fra hele Europa ? strømmer til byen for å demonstrere mot EUs økonomiske politikk. Samtidig som demonstrantene blir mer og mer voldelige og umulige å kontrollere, får politiet vite at en snikskytter er på vei til Oslo; han har politiske drap på samvittigheten. Spaningsleder Theo Hannover ved Oslo-politiet og PST-etterforsker Hege Tønnesen arbeider desperat mot klokken for å hindre det verst tenkelige: et attentat under fredsprisutdelingen.

Jeg må tilstå at jeg ikke falt for denne boken. Selv med sin absolutte aktualitet,  samfunnseingasjemang og med beskrivelse av livet til noen av demonstrantene klarte Wekre å få meg engasjert. Jeg tror likevel at denne kommer inn under kategorien god krim. Mest fordi den er brennaktuell, men også fordi den skriver om de menneskelige sidene bak demonstrasjoner og ødeleggelse.

Når rødt er sort av Qui Xiaolong

Når kriminalførstebetjent Chen går med på å gjøre en oversetterjobb for en forretningsmann med tilknytninger til triaden, får han tildelt en bærbar pc, en sekretær og medisinsk hjelp for mora si. Tilsynelatende skal han ikke komme med noen motytelser for dette. Når en middelaldrende lærer blir funnet død, finner imidlertid Chen svarene i fortida. Den drepte er en tidligere rødegardist, og Chen må tilbake til tida rundt kulturrevolusjonen for å få hjelp til å løse saka.

Bøkene om kriminalkommiser Chen og kriminalbetjent Yu er vakre krimbøker. Xiaolong Qiu bor i USA og derfor kan han skrive bøker som forteller mye om Kina og om hvordan livet er der. I Kina ville bøkene hans bli forbudt. Jeg liker krimdelen i disse bøkene, men enda mer liker jeg alt det en få vite om Kina. Det er et så lukket land, og det er så lite vi vet om hvordan dagliglivet, politiets arbeid og partitilhørighet påvirker alle beslutninger og handlinger. Jeg har tidligere lest En rød heltinnes død, og den er et lite hakk bedre enn denne. Men denne er også en bok du virkelig skulle lese. Spesielt om du ønsker å vite mer om dette lukkede landet.

Min favorittforfatter på L

29 torsdag nov 2012

Posted by astridterese in Boktema, Forfattere

≈ 9 Comments

Tags

Dagmar Lange, favorittforfatter, krim, Maria Lang

Anette hadde et boktema der vi skrev om våre favorittforfattere fra A-K. Dessverre valgt Anette å gi seg med det, men hun skrev at hvis noen ville fortsette var det helt i orden. Jeg har lyst til å fortsette ut alfabetet. Så her er min favorittforfatter på L.

Maria Lang

Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Maria Lange, en svensk forfatter og lektor. (1914 – 1991)

I 1949 debuterte hun med romanen Mördaren ljuger inte ensam som krimforfatter under navnet Maria Lang. Hun var også en av grunnleggerne av Svenska Deckarakademin. Maria Lang oppnådde stor popularitet, og regnes i hjemlandet som den største forfatteren fra den svenske kriminal-litteraturens gullalder. Hun var også veldig produktiv, fra hun debuterte 1949 og frem til hun døde i 1991 kom hun ut med en krim i året.

Bøkene hennes er tilstrebet klassiske krimgåter i tradisjonen fra Agatha Christie, men skiller seg fra disse ved å trekke inn romanpersonenes erotiske (følelses) liv som motiv for mord. Den litterære kvaliteten er blitt beskrevet som høyst variabel.

Langs faste hovedpersoner var professordatteren Puck Ekstedt, kommissarie Christer Wijk og – fra 1960-tallet – hennes alter ego, forfatteren Almi Graan.

Jeg har skrevet om noen få av bøkene til Maria Lang:

  • Roser, kyss og døden
  • En morder lyver ikke alene
  • Ikke flere mord

Roser, kyss og døden av Maria Lang

20 torsdag sep 2012

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 10 Comments

Tags

Dagmar Lange, en morder lyver ikke alene, ikke flere mord, krim, krim lest i 2012, Maria Lang, mord i august, roser kyss og døden, sverige, tre koner

Roser, kyss og døden er den tredje boken av Maria Lang Silke forlag gir ut på nytt. Jeg er så heldig å ha mottatt den som anmeldereksemplar. Etter å ha lest En morder lyver ikke alene og Ikke flere mord  (som er de to Silke forlag har gitt ut) og Tre små koner og Mord i August (som ble gitt ut på Dreyer i henholdsvis -59 og -63) er jeg blitt forelsket i Maria Lang! Dette er krim akkurat slik jeg elsker den!

Sommeren viser seg fra sin vakreste side når Puck ankommer familien Malmers herregård for å møte Christer Wijk og hans forlovede. Puck tas imot med åpne armer, men hun aner likevel uråd. Det virker som om den vordende brudens familie skjuler et eller annet. Men hva? Kriminalkommissær Wijk er stormforelsket og merker ikke understrømmene av fare i huset, og Puck bestemmer seg for å bli værende hos dem en stund. Det er ikke lenge før morderen slår til. Familiens patriark blir funnet død, og familien står lamslått tilbake. Det må være en i den nærmeste kretsen som er den skyldige. Puck og Christer Wijk samarbeider nok en gang om en mordgåte som må løses – og det snart. For hvem vet hvem som blir neste offer?

Selv handlings referatet lar det skinne igjennom at dette er krim fra «gamle dager» uten grusomme detaljer eller voldelige mordere. Her er man sivilisert til det øyeblikk man blir tatt. Kriminalkommissær Wijk løser mysteriene sammen med Puck; han med sin intelligens og hun med sin store evne til å få andre til å prate og til å huske detaljene i det hun har hørt. Sammen er de et par som kunne vært tatt rett ut av Agatha Christies bøker.

Spesielt liker jeg tonen i bøkene. De er skrevet på -50/-60 tallet og karakterene er høflige, omsorgsfulle, egoistiske, grådige, lykkelige og ulykkelige, med stil. De behandler hverandre på en måte som nesten er borte fra vår vanlige omgangsform og de snakker et språk uten vulgære detaljer. De myrder til og med forsiktig og med omtanke, kunne jeg nesten si. Jeg er selvfølgelig glad i bøker «av i dag». Mye av det nye som gis ut er praktfullt, men Maria Lang og forfattere som Dickens, Christie og mange, mange fler har et språk og en tone i bøkene sine som er borte i dag. Heldigvis vil du vel si, og jeg og, for den slags skyld. Det er klart dagens forfattere ikke skal skrive som dem som levde for femti og hundre år siden. Da er det godt at vi har bøkene deres her, og kan krype ned i en god stol med en bok som gir bare glede!

En morder lyver ikke alene og Ikke flere mord av Maria Lang

04 onsdag jul 2012

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 21 Comments

Tags

Agatha Christie, Christer Wijk, Dagmar Lange, en morder lyver ikke alene, ikke flere mord, krim, krim lest i 2012, Maria Lang, Puck

Jeg leste om boken En morder lyver ikke alene hos Karin og Beathe og tenkte dette måtte være en bok for meg. Og det var det!

En vennegjeng tilbringer ferien på en liten øy, og hver av dem bærer på en hemmelighet. Så skjer mordet, og dramatikken er i gang. Den lille kretsen virker rolige og kontrollerte, men på innsiden koker det av sterke følelser. Kommissær Christer Wijk ankommer øya og forsøker å løse mordgåten før flere blir drept.

Det er sommer og ferie og en gruppe venner tilbringer noen ferieuker sammen på en liten øy langt fra de nærmeste naboene. Det er nydelig vær, og dagene går med til å bade, spise god mat og til å sladre. Hver og en av vennene bærer imidlertid på hemmeligheter, og det ulmer under overflaten. Så skjer det et mord, dramatisk nok, men da liket forsvinner blir forholdet mellom vennene satt på prøve. Den småborgerlige, lille kretsen kan gjerne ha en sval og kontrollert overflate, men under de pene manerene koker det av sterke følelser og erotiske hemmeligheter.

Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Maria Lange, en svensk forfatter og lektor. I 1949 debuterte hun med romanen Mördaren ljuger inte ensam som krimforfatter under navnet Maria Lang. Hun var også en av grunnleggerne av Svenska Deckarakademin. Maria Lang oppnådde stor popularitet, og regnes i hjemlandet som den største forfatteren fra den svenske kriminallitteraturens gullalder. Bøkene hennes er tilstrebet klassiske krimgåter i tradisjonen fra Agatha Christie, men skiller seg fra disse ved å trekke inn romanpersonenes erotiske (følelses) liv som motiv for mord. Den litterære kvaliteten er blitt beskrevet som høyst variabel.

Langs faste hovedpersoner var professordatteren Puck Ekstedt, kommissarie Christer Wijk og – fra 1960-tallet – hennes alter ego, forfatteren Almi Graan.

Som det er nevnt ovenfor skriver Maria Lang krim som ligner den skrevet av Agatha Christie. Jeg er en stor Christie-fan og falt også da for denne boken. Jeg liker den unge studenten Puck og hvordan hun forteller om alt det som skjer på øya. Både sin egen forelskelse, mordene og forvirringen og uhyggesfølelsen blant vennene. Puck finner et lik under en stor gran. Mordet blir rapportert til politiet, men fordi liket forsvinner før politiet kommer til øya blir vennene ikke tatt seriøst. Så istedenfor å prøve å overtale det lokale politiet tar vennene kontakt med kriminalkommissær Christer Wijk og han kommer til øya for løse saken.

Dette er en virkelig bra krim for alle som liker Agatha Christie. Men den er enkel og rett frem og ingen stor litteratur. For meg var det koselig å lese en så positiv og rett frem krim-roman at jeg anbefaler den til alle som trenger en pause fra blodige mord beskrivelser.

Ikke flere mord er den tredje boken til Maria Lang. Den handler også om Puck og Einar og selvfølgelig om Christer Wijk.

Kriminalkommissær Christer Wijk får her en sak der mannen med ljåen har steget ut i den nordiske sommernatten og forvandlet et trygt og fredelig sted til et åsted for onde gjerninger. Dette er den tredje boka om Christer Wijk.

Maria Lang var den første svenske krimdronningen, og boken Ikke flere mord er en klassisk Maria Lang-krim fra 1951 med alle de velkjente elementene fra de besnærende krimgåtene hennes på plass.

Vi møter den skarpsindige politimannen Christer Wijk, den nysgjerrige unge damen og amatørdetektiven Puck Bure, samt en død ung mann med dyster fortid. «Vel, jeg blir med … på én betingelse: Ikke flere mord! Det er mer enn nok med dem vi allerede har hatt», uttaler Pucks far, Johannes Ekstedt. Motvillig lover han å bli med det nygifte paret Puck og Einar til den idylliske småbyen Skoga for å samle krefter. Dessverre blir han ikke bønnhørt. De tre har knapt rukket å finne seg til rette i Einars barndomshjem før liket av en ung mann dukker opp i hagen. «Jeg liker det slett ikke. Men faktum er at det ligger et lik på plenen vår», sier Johannes Ekstedt resignert.

Denne boken er like god som den første. Jeg anbefaler virkelig å lese Maria Langs bøker.

juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Jeg angrer ikke på noe

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.