• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: 1800

Kort om Barnas bok av A.S. Byatt

19 mandag aug 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 3 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 1900, A.S. Byatt, Antonia Susan Duffy, barnas bok, england, lesesirkel 1001 bøker, roman

Barnas bok er skrevet av engelske A.S. Byatt (Antonia Susan Duffy). Jeg har lest den som min bok for juli i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Kategorien var bok på over 500 sider og med sine 734 sider er Barnas bok godt innenfor.

Boken handler om en gruppe sammenvevde familier i perioden 1895 til 1919. I sentrum står Olive Wellwood, forfatter av barnebøker og mor til en hel skokk. Hun skriver en fortellinger til hvert av barna sine og det er der tittelen er hentet fra. Olive er gift med Humphrey og deler hus med søsteren sin Violet. Violet er den som tar seg av barn og hus mens Olive skriver. Humphrey sier opp en bankjobb i City for også å leve av å skrive, så i praksis er det Olive som forsørger dem. Han er en rundbrenner og Olive må også forsørge en sønn han har utenfor ekteskap. Det viser seg også etter hvert at noen av barna er Violet sine (med Humphrey). Og at hvertfall ett barn er Olives med en annen mann. Rundt denne familien finner vi en gruppe familier med barn som leker med Wellwood-barna, og med voksne som er kunstnere eller involvert med kunstnere. Alle sammen er de fabianere og noen sosialister og anarkister. Innimellom fortellingen om de ulike karakterene ramser boken opp hva som skjer både politisk og sosialt i samfunnet rundt dem. Vi hører også om forfattere fra denne perioden.

Jeg likte veldig godt historien om Wellwood-familien, og vennene deres. Barna vokser opp i selskap med hverandre. De er venner og mange av disse vennskapene beholder de livet ut. Noen av dem gifter seg med hverandre og noen dør i selvmord og første verdenskrig. Disse barna er så velstående at de får studere, men de møter andre barn som blir ansatt som hushjelp og lærling i keramikkverkstedet til en av foreldrenes venner. En av jentene vil bli lege, andre er usikre på om de vil ha familie og studerer for å slippe å ta et valg. Blant guttene er det noen som tar studiene på alvor og andre som studerer fordi det er ventet av dem. De er suffragetter og som nevnt sosialister. En vurderer seg som anarkist i en periode. De reiser til Tyskland og møter viktige personligheter, og en blir kastet i fengsel for å ha tatt kampen over grensen av det samfunnet vil akseptere.

Men den stadige oppramsingen av hva som skjer i samfunnet rundt disse familiene blir til tider veldig kjedelig. I beskrivelsen fra forlaget står det «Barnas bok fanger de sydende bevegelsene innen kunst, kultur, livsstil, økonomi og politikk.» Mesteparten er virkelige fakta, mens noe er tilpasset romanen. Når disse faktaopplysningene ikke interesserte meg, så kan jeg ikke huske dem heller og da er det litt bortkastet. Derfor har jeg også slitt med å komme igjennom den og brukt flere uker i august for å fullføre den. Jeg kan likevel anbefale boken. Den er spennende og uventet innimellom alle faktaopplysningene, nok til å være verd det.

The Time Machine av H.G. Wells

03 søndag feb 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Sci-fi

≈ 29 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 1800-tallet, eloi, fremtid, H.G. Wells, Herbert George Wells, morlock, sci-fi, science fiction, the time machine, tidsmaskinen, tidsreiser

The time machineThe Time Machine, eller Tidsmaskinen på norsk, er en science fiction roman skrevet av engelske H.G. Wells (Herbert George). Den ble publisert  i 1895 og er regnet som en av de første science fiction romanene. Wells skrev bøker i mange sjangre, men huskes best for science fiction romanene Tidsmaskinen (The Time Machine) fra 1895, Doktor Moreaus øy (The Island of Doctor Moreau) fra 1896, Den usynlige mann (The Invisible Man) fra 1897, Klodenes kamp (The War of the Worlds) fra 1898 og De første mennesker på månen (The War in the Air) fra 1901. The Time Machine er en bok som lenge har stått på leselisten min, og som jeg tok frem nå fordi den står på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og jeg prøver å få lest bøker fra den listen.

Tidsmaskinen er filmatisert og adaptert for radio, TV og tegneserier, men størst betydning har den fått for alle senere bøker om tidsreiser. Wells oppfant det som i dag blir regnet som den klassiske tidsmaskinen, med spaker å dra i og hjul som teller årene en drar enten forover eller bakover. Det å reise i tid har blitt et kjent og kjært sci-fi tema og når en har lest Tidsmaskinen er det morsomt å sammenligne med alle andre bøker av denne typen en har lest.

Her møter vi en mann som bare blir kalt the time-traveller. Han har invitert gjester til middag og gjestene blir omtalt med yrke. Jeg-personen er en av gjestene. The time-traveller viser hvordan han har regnet ut at det finnes fire dimensjoner, der tid er den fjerde dimensjonen. Han kommer så med en modell han har bygget av tidsmaskinen og får denne til å forsvinne i løse luften. Han sier at modellen har reist i tid.

Uken etter møter vi igjen en gruppe gjester som er invitert til middag. Noen er de samme som uken før og noen er nye. Gjestene finner en lapp der the time-traveller har skrevet at hvis han ikke er der til klokken 7 så må de bare begynne å spise. Gjestene gjør så, frem til en pjuskete og ustelt time-traveller står i døren og forteller han er sen fordi han har reist i tid. Han er sulten og får spise før han vil fortelle hva som har skjedd. Han sier han vil fortelle sin historie uten å bli avbrutt.  Det som følger er en reise inn i fremtiden fortalt i første person.

The time-traveller beskriver hvordan han reiser til år 802 701. Der møter han to raser som han etterhvert forstår, eller egentlig selv tenker, har utviklet seg fra arbeiderklassen og overklassen. Eloi er dem han får først kontakt med. De er vennlige, små og vakre vesener:

He was a slight creature – perhaps four feet high – clad in purple tunic, girdled at the waist with a leather belt. Sandals or buskins – I could not clearly distinguish which – were on his feet (…) He struck me as being a very beautiful and graceful creature, but indescribably frail. His flushed face reminded me of the more beautiful kind of consumptive – that hectic beauty of witch we used to hear so much.

De er ganske så forsvarsløse og redde for mørket.

Allerede etter den første turen han tar rundt i området har noen tatt tidsmaskinen hans. Han blir noe frenetisk i letingen men finner etterhvert ut at den er flyttet inn i sokkelen til en stor statue av Sfinksen. Han får ikke opp dørene og forstår heller ikke hvordan disse små vesene har flyttet den. Han leter etter verktøy for å få åpne dørene, men finner ingen, heller ingen maskiner eller noe form for måte Eloi kan lage klærne sine. De spiser bare frukt og sover i store saler i de eneste bygningene som finnes.

Han finner noe som ligner luftekanaler som går ned i bakken. Og mens han undersøker den ene får han det første glimtet av den andre rasen. Disse kalles Morlocks:

My impression of it is, of course, imperfect; but I know it was a dull white, and had strange large greyish-red eyes; also that there was flaxen hair on its head and down its back. — gradually, the truth dawned on me: that Man had not remained one species, but had differentiated into two destinct animals.

Denne rasen, finner han ut, lever under jorden. De kommer bare ut om natten. Da fanger de til gjengjeld de av Eloi de kan få tak i og bruker dem til mat.

På Wikipedia blir ordene Eloi og Morlock forklart. Eloi er flertall for Elohim, som er små guder i Det gamle Testamentet. Ordet Morlock er litt mer uklart, men kan referere til den Kanaanittiske guden Moloch som er forbundet med barneoffringer.

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.

time machine

The time machine from the 1960 George Pal adaptation of H.G. Wells’s “The Time Machine”.

En smakebit på søndag 3. november

03 søndag nov 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 37 Comments

Tags

1800, dsjinn, eventyr, fabel, fantasy, golem, Helene Wecker, smakebit på søndag

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Jeg leser flere bøker for tiden men jeg tenkte jeg skulle komme med en smakebit fra boken Golemen & Dsjinnen av Helene Wecker. Jeg er ikke kommet så langt inn i boken at jeg forstår historien enda, men jeg tenker at her er det muligheter for flere brustne hjerter. Golemen bor hos en rabbiner og Dsjinnen hos en smed og jeg regner med at de skal møtes, selv om det ikke ser slik ut enda. (En forklaring; Dsjinner er skapt av ild og tåler ikke vann).

Dsjinnen løp alene gjennom New Yorks gater.
Han var ikke nødvendigvis i fare. Han kunne når som helst dukke inn i en port og vente til uværet ga seg. Men det eneste han ville var å fortsette å løpe…Da regnet ble kraftigere og hver dråpe traff ham som et slag gikk det opp for han at han hadde feilberegnet avstanden til Washington Street. Han begynte å gå fortere, gikk over til å jogge og til slutt løp han gjennom regnet med en grimase av nytelse eller smerte. Det freste da regndråpene traff huden.

Fra forlaget: Frankenstein møter dagens fantasy. Chava er en golem, en magisk skapning laget av leire og pustet liv i av en polsk rabbiner som ønsket seg en kone og et nytt liv i Amerika. Men på båten over Atlanteren dør han, og Chava er dermed helt alene da hun ankommer New York i 1889. Mens hun prøver å skape en tilværelse i sitt nye hjemland, og skjule hva hun egentlig er, treffer hun et annet overnaturlig vesen. Ahmad, en dsjinn skapt av ild, som nettopp er sluppet løs fra den kobberflasken som har vært hans fengsel i tusen år. Gjennom deres øyne ser vi oss selv, menneskene, og alle våre merkelige egenskaper og fikse ideer. Dette er en bemerkelsesverdig og uforglemmelig forestilling som utspiller seg i grenselandet mellom virkelighet, eventyr og religiøs mystikk. En fabel om å være en fremmed, men også en historie om et usannsynlig vennskap mellom to rake motsetninger, som til slutt kanskje vil redde dem begge.

The Medium, Possession og Evermore av CJ Archer

29 torsdag aug 2013

Posted by astridterese in Fantasy

≈ 6 Comments

Tags

1800, CJ Archer, engelsk, england, evermore, fantasy, london, medium, possession, spøkelser, the medium, Wattpad

Jeg kom over en bok som heter The Medium, skrevet av CJ Archer da jeg installerte Wattpad på Ipaden min. Den er første bok i en trilogi. Meget lett lesning og ingen stor litteratur, men akkurat da var det helt passe for meg. Jeg leste ut boken i en blunk, fortsatte med bok 2; Possession og plutselig hadde jeg lest den siste boken; Evermore. Bøkene handler om en ung kvinne som er medium og forelsket i et spøkelse (!). I bok en blir det satt fri en demon og i bok to blir noen besatt at et annet spøkelse, mens i bok tre blir spøkelsene som enda ikke har forlatt venteområdet utsatt for noe som “tar livet av dem”. Dette må Emily, som hun heter, løse ved hjelp fra noen passende gentlemen.

Seventeen year-old spirit medium Emily Chambers has a problem. Actually, she has several. As if seeing dead people isn’t a big enough social disadvantage, she also has to contend with an escaped demon and a handsome ghost with a secret past. And then there’s the question of her parentage. Being born an entire year after her father’s death (yes, a year) and without the pale skin of other respectable English ladies, Emily is as much a mystery as the dead boy assigned to her.
———————————–

When the ghost of a notorious killer possesses the body of an upper class youth, London’s pre-eminent medium, Emily Chambers, must exorcise it before the spirit goes on a rampage. As if this isn’t distraction enough, she must fight her feelings for brooding ghost, Jacob Beaufort, who doesn’t like the new man in her life – the handsome and very much alive, Theodore Hyde. ———————————-

When ghosts begin to disappear from the Otherworld, Emily Chambers and her friends must hunt down those responsible before every last spirit, including Jacob Beaufort, is destroyed and Emily’s livelihood along with them. But there is one thing stopping them – Jacob’s killer

(All tekst i kursiv er fra forlaget)

Dette er som jeg skrev lett lesning, men det var noe fascinerende med historien likevel. At Emily er forelsket i et spøkelse er selvfølgelig noe sprøtt, emn det blir som en søt kjærlighetshistorie med forviklinger likevel. Jacob, som spøkelset heter, prøver å få henne til å gå ut med en levende mann, samtidig som han trenger hennes hjelp til å løse overnaturlige hendelser. Bøkene handler også om hvem som kan være Emilys far. Miljøet rundt spiritisme og medium i 1800-tallets London og ikke minst om hvordan det var å leve på den tiden.

Er du ute etter meget lette fantasybøker rundt dette temaet er dette absolutt bøker jeg anbefaler. Samtidig må jeg slå et slag for Wattpad. Det var en grei måte å få bøker både inn på ipaden og telefonen. En av bøkene jeg leste der fant jeg da jeg helt uventet måtte vente en time på noen og måtte finne på noe å gjøre i mellomtiden.

De glemtes forbund av Mia Ajvide

11 fredag jan 2013

Posted by astridterese in Romaner

≈ 12 Comments

Tags

1800, 2000, bøker, de glemtes forbund, Mia Ajvide, roman, sverige

De glemtes forbund er en roman av svenske Sonja Ingeborg Anne-Marie (Mia) Haglund Ajvide. Jeg måtte bare ta med hele navnet siden det er så imponerende! De glemtes forbund er hennes roman debut. Tidligere har hun gitt ut diktsamlingen Om en flicka vill försvinna.

Jack elsker livet sitt. Han elsker sin kone, Aino, og livet med henne i huset ved sjøen. Og han elsker jobben sin som guide på det gamle Myntholm-slottet. Men en dag, plutselig og uventet, blir alt ødelagt. Aino kjenner ham ikke igjen, og jager ham ut av huset deres, kollegaene hans kjenner ham heller ikke igjen, og moren hans truer med å ringe politiet om han ikke slutter å følge etter henne. Artur, morens nabo, er den eneste som gjenkjenner ham. Arturs lille leilighet blir det eneste trygge stedet for Jack i dette nye livet hans, som har blitt fremmed og vanskelig.

Dette er en fin roman, som nesten kunne vært en fantasy roman, men som ikke helt er det heller. Den beskriver et fantastisk element, men som flere andre romaner. (f.eks Den tidsreisendes kvinne av Audrey Niffenegger) kan en roman inneholde fantastiske element uten å høre til fantasy-sjangeren. Jeg er veldig glad i fantasy, så det kan godt være at jeg liker boken ekstra godt på grunn av dette. Det tilfører en spenning til fortellingen, og en ukjent tanke som man ikke vet hvor vil føre hen.

Det fantastiske elementet i denne romanen er at enkelte mennesker blir glemt. De forsvinner stille og rolig ut av livene til menneskene rundt seg, og etterlater ikke mer enn forvirring. Jack er et av disse menneskene. En dag opplever han at hverken konen hans; Aino, eller moren hans; Ingrid, husker ham. Forvirret vandrer han rundt i byen, men møter heldigvis på en annen glemt; Marie. Gjennom Marie blir han kjent med et samfunn av glemte. Et samfunn som kanskje er ganske så dysfunksjonelt, men som i hvert fall består av mennesker som kan huske deg.

Jack får også hjelp av morens nabo; Artur. I begynnelsen er det usikkert hvorfor nettopp Artur kan huske Jack, men det får en kanskje svar på i løpet av boken. Artur gir Jack et ankerpunkt. Der er et menneske han kan gå til og dermed kan han også utfordre de glemtes forbund og deres meget strenge regler.

Jeg likte denne boken, selv om den har noen litt langtekkelige deler midt i. Men de blir veiet opp av det totalt uforutsigbare i denne historien. En klarer ikke forutse hvordan det vil gå med Jack, Marie, Aino og Artur. Hverken midt i historien eller mot slutten. Ajvide har også lagt inn flere overraskende elementer underveis. Et av dem er oppfinnsomheten i å fungere i en verden som ikke kan huske deg. Denne anbefales!

Boken har jeg fått av Cappelen Damm

En fortælling om to byer eller A tale of two cities av Charles Dickens

21 fredag sep 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker

≈ 2 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, Charles Dickens, Dickens, en fortelling om to byer, england, forvandling, frankrike, fransk revolusjon, Leseutfordring, offer, tale of two cities, to byer

«It was the best of Times, it was the worst of Times, it was the age of Wisdom, it was the age of Foolishness, it was the epoch of Belief, it was the epoch of Incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the Spring of Hope, it was the Winter of Despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.»

Dette er begynnelsen av boken A tale of two cities skrevet av Charles Dickens og utgitt i 1859. Jeg har lest den på engelsk, men også i versjonen; En fortælling om to byer som er en del av Dickens Samlede verker og utgitt i Danmark i 1919. Det var et anderledes, men vakkert møte med Dickens og hans roman. Bøkene hans kan leses i vårt moderne språk, men det var noe spesielt med å møte Dickens i en gammel, og om jeg kan si; romantisk, språkdrakt. Nå så ikke mitt eksemplar akkurat ut som bildet under. Men jeg syntes det var et omslag som stod i stil til boken.

En fortælling om to byerFra Wikipedia:

Romanen skildrer situasjonen for de franske bøndene i årene frem til revolusjonen. Den demonstrerer i stor grad brutaliteten de revolusjonære viser mot de tidligere aristokratene. Den viser også mange lite flatterende sosiale paralleller med livet i London under samme tidsperiode. Romanen følger livene til en gruppe hovedpersoner gjennom disse hendelsene. De mest bemerkelsesverdige av disse er Charles Darnay og Sydney Carton. Darnay er en fransk aristokrat som har sagt fra seg sin makt og posisjon, men som likevel faller offer for, det som kan synes å være en vilkårlige gruppe ledende revolusjonære. Carton er en utsvevende engelsk advokat som er ulykkelig forelsket i Darnays kone.

Caron lever et svært nedbrytende liv og sier selv at han mangler alle former for selvoppholdelse og er svært lat. Allikevel er det Carton som gir det ultimate offer og sitt liv for Darnay.

En stor del av denne romanen handler om  Darneys kone; Lucie Manette og faren hennes; Doktor Manette. I det boken begynner er Manettes far akkurat sluppet løs fra 18 år som fange i et fengsel hvor han har sittet uten dom. Han er ganske ødelagt både psykisk og fysisk, men Lucie pleier ham til han kommer noenlunde tilbake til sånn han var før han ble satt inn.

Jeg trengte litt hjelp med å analysere denne romanen. Jeg kunne selvfølgelig fortsatt med helt overfladisk ting. Men for å få formidlet hele dypet i romanen har jeg tatt meg den frihet å oversette noe av det som står om denne romanen på stedene helt nederst på siden.

Med denne boken sier Dickens at han tror på at det kan komme nytt liv og forandring, både på et personlig nivå og på samfunnsnivå, av et offer. Fortellingen kan tydes som at Sydney Cartons død gir Lucie Manette, Charles Darnay, og Carton selv et nytt og fredeligere liv. Ved å ofre seg selv,får Carton en opphøyd heltestatus og blir en figur som skal minne om Jesus; altså at hans død redder andres liv. Carton sitt eget liv, som ikke har vært et særlig heltemodig eller verdig liv før, får på den måten både betydning og verdi. Til slutt i boken antydes det at Carton blir gjenfødt i hjertene til de han har dødd for å redde. På den samme måten kan man si at teksten sier at «døden» eller fallet av det gamle regimet i Frankrike gir «liv» til det vakre, nye og bedre Paris som Carton ser for seg når han skal dø. Selv om Carton tilbringer mesteparten av romanen i et liv som en kan si ikke har betydning for noen, betyr den utrolige uselviskheten hans i den siste handlingen han utfører at han har en evne til å forandre seg. Selv om mye av denne boken handler om grusomhetene begått både av aristokratiet og av rasende bønder, er fokuset på troen på at denne volden vil vike for et nytt og bedre samfunn.

Dette finner vi best beskrevet i karakteren til Doctor Manette. Tidlig i romanen, Legens 18 år i fengsel utgjorde en slags død og det at han ble reddet er en slags gjenfødelse. Lucies kjærlighet gir Dr. Manette tilbake et åndelig liv eller evnen til å fungere som et «oppegående» menneske. Denne kjærligheten blir grunnlaget for fornyelsen, eller det nye livet.

Sammen med denne ideen om en oppstandelse står ideen om at det er nødvendig å ofre noe for å oppnå den. Her kan en også finne igjen den samme tanken både på et samfunnsnivå og et personlig nivå. De revolusjonære må ofre for at en ny fransk republikk skal kunne oppstå. Personlig kjærlighet og lojalitet må ofres for nasjonen. For eksempel; Etter at Darnay er blitt arrestert for andre gang og Dr. Manette prøver å besøke ham, minner vakten Dr. Manette om at de statlige interessene må komme foran personlig lojalitet. Madame Defarge gir ektemannen en lignende lekse da hun fordømmer ham for hans vilje til å spare Lucie Manette for dødsstraff. Denne besluttingen, mener hun, kommer i veien for hans plikt til å tjene revolusjonens sak. Cartons forandring til en mann som viser en moralsk side, og en side som vil ofre seg for andre viser også offer her offer på det personlige plan. I å velge å dø for sine venner, oppnår ikke bare Carton sin lykke, men han sørger også for sin åndelige gjenfødelse. (Under er en del av Cartons avskjedsord, som også er de siste ordene i boken.)

«Jeg ser, at jeg inntager en hellig Plads i deres Hjerter og i deres Efterkommeres i flere Led. Jeg ser hende som gammel Kone græde over Mig paa denne Dags Aarsdag. …Det jeg nu gør, er noget langt, langt bedre end hvad jeg nogen Sinde har gjort; den Hvile, hvortil jeg nu gaar, er langt, langt bedre end nogen jeg har kendt før.»

Jeg har brukt Spark notes, Wikipedia, The Literature Network og Cliffsnotes

Skrinet av Helge Kåre Fauskanger

30 onsdag mai 2012

Posted by astridterese in Bøker, Historisk, Krim

≈ 26 Comments

Tags

1800, Helge Kåre Fauskanger, historisk, krim, krim lest i 2012, norsk krim, Sherlock Holmes, skrinet

Skrinet er en fantastisk fin historisk krim av Helge Kåre Fauskanger, med handling fra 1895. Jeg hadde ikke lest noe om boken på forhånd men falt for det som stod bak på boken. Det viste seg at dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år.

Fra forlaget:

Skrinet«Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge …» Slik siteres en velkjent London-detektiv til slutt i den klassiske historien The Adventure of Black Peter. Men hva gjorde han egentlig i Norge sommeren 1895? Her kommer endelig det sensasjonelle svaret. Et grotesk øksemord i Kristiania åpner døren til en verden av koder og kabbala-mystikk. Noen går over lik i jakten på det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva, nøkkelen til en hemmelighet som har vært bevart i over tusen år. Da hans klient blir bortført, har selv verdens største detektiv intet valg: Han må kaste seg ut i en forrykende jakt over halve Norge, i et siste desperat forsøk på å finne skrinet før morderen.

Skrinet starter med at forfatteren få overlevert noen papirer som inneholder en fortelling om da Sherlock Holmes og Dr. Watson besøkte Norge. Forfatteren bestemmer seg for å fortelle historien og dermed starter en nydelig krimfortelling satt i Oslo og Bergen i 1895.

Men mye av boken handler også om det forsvunne helgenskrinet til St. Sunniva. Skrinet stod i en kirke i Bergen som nå er revet, og det forsvant helt under reformasjonen. Men papirene forfatteren har fått overlevert hevder at skrinet ble funnet i 1895. Etterhvert som de følger sporene viser det seg at St. Sunniva ikke var en kongsdatter fra Irland slik man har trodd. Så spørsmålet blir; Hvem var hun egentlig?

Både historien om St.Sunniva; Hvem var hun egentlig og hvorfor måtte skrinet gjemmes? og historien om Sherlock Holmes er skrevet på en utrolig bra måte. Jeg falt pladask for denne boken og gir den terningkast 6. Med sine mysterier, som blant annet går gjennom kabbala og svinger innom frimurerne, med spørsmålet om hvem som er morderen og ikke minst hvor skrinet er, holder boken deg fanget helt til de siste sidene. Denne anbefales alle som liker krim, og alle som liker en god historie!

Lesesirkel 1001 bøker: The Moonstone av Wilkie Collins

26 lørdag mai 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 6 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, engelsk krim, krim, lesesirkel, the moonstone, Wilkie Collins

Denne gangen er jeg alvorlig forsinket med innlegget om The Moonstone. Noe som er rart siden dette er en virkelig god bok! (Jeg har brukt Spark-notes til å hjelpe meg med hva jeg skal skrive om denne boken)

The Moonstone  ble skrevet i 1868 av Wilkie Collins og er en britisk brev-roman (flere personer beskriver i brev hva de opplever i forbindelse med tyveriet), som blir sett på som den første detektivromanen på engelsk. Historien ble opprinnelig utgitt som serie i Charles Dickens magasin «All the Year Round».

Ha, Mr. Betteredge, the day is not far off when the poor will rise against the rich. I pray Heaven they may begin with him.

Foruten å skape et sett grunnregler for detektivromaner, reflekterer også The Moonstone Collins sine opplyste sosiale holdninger. Dette kommer til uttrykk i hvordan han behandler tjenerne i romanen.

Stolen from the forehead of a Hindu idol, the dazzling gem known as the Moonstone resurfaces at a birthdayparty in an English country home – with an engimatec trio of watchful Brahmins hot on its trail. Laced with superstitions, suspicion, humor, and romance, this 1868 mystery draws readers into a compelling tale whose twists and turns range from sleepwalking to experimentation with opium.

Selve The Moonstone er en diamant som fikk navn fra tilknytningen den har til den hinduistiske guden for månen. Opprinnelig satt den i pannen på en hellig statue som stod ved Somnath, og senere ved Benares. Den ble sagt å være beskyttet på ordre fra Vishnu, og å vokse og avta i lysstyrke sammen med lyset fra månen.

The idea is that we should all write the story of the Moonstone in turn—as far as our own personal experience extends, and no farther.

Rachel Verinder, en ung engelsk kvinne, arver The Moonstone på sin attende fødselsdag. Hun arver den fra en onkel, en korrupt engelsk offiser som tjenestegjorde i India. Diamanten er av stor religiøs betydning, så vel som svært verdifull, og tre hinduistiske prester har viet sitt liv til å få den tilbake. Rachels attende fødselsdag feires med en stor fest, der gjestene inkluderer fetteren hennes, Franklin Blake. Hun bærer diamanten på kjolen slik at alle kan se den, inkludert noen indiske gjøglere som spør etter arbeid. Senere den natten blir diamanten stjålet fra Rachels soverom, og boken forteller om uro og misforståelser som følger av tyveriet. Historien blir fortalt av en serie brev fra noen av hovedpersonene, og fra brevene lærer vi om det komplekse plottet og arbeidet med å oppklare tyveriet, identifisere tyven, spore steinen og få den tilbake.

I am asked to tell the story of the Diamond, and, instead of that, I have been telling the story of my own self. Curious, and quite beyond me to account for. I wonder whether the gentlemen who make a business and a living out of writing books, ever find their own selves getting in the way of their subjects, like me?

Boka regnes av noen som forløperen til den moderne grøsserromanen, krimromanen og spenningsromanen. TS Eliot kalte den:

Den første, den lengste, og det beste av moderne engelsk krimromaner i en sjanger oppfunnet av Collins og ikke av Poe.

Og Dorothy L. Sayers som:

Trolig den aller fineste detektivhistorie som noensinne er skrevet.

Boken ble utgitt i 1868, etter at Poes mysterie Morden på Rue Morgue (1841) som introduserte det berømte låst-rom mysteriet og The Purloined Letter (1845). Plottet har noen paralleller med en tidligere mordgåte skrevet av den engelske forfatteren Sarah Burney; The Hermitage (1839). En barndoms følgesvenn kommer tilbake, den seksuelle symbolikken som er underforstått i kriminaliteten, og i fraværet av reaksjoner hos hovedpersonen. Men The Moonstone introduserer dette i romanform, i motsetning til Poe som bruker noveller. En rekke elementer som skulle bli klassisk for det tjuende århundres kriminalfortelling finnes i denne boken.

Franklin Blake, den begavede amatøren, er et tidlig eksempel på en detektiv som er høflig og snill. Den svært kompetente Sergeant Cuff, politimannen fra Scotland Yard (Collins baserte ham på den virkelige inspektøren Jonathan Whicher som løste Constance Kent mordet), er ikke medlem av de rike og velstående, og er ute av stand til å få Rachel Verinder til å snakke om det Cuff ser er en innside-jobb. Den sosiale forskjellen mellom Collins sine to detektiver vises med deres relasjoner til Verinder familien: Sersjant Cuff blir venn med tjeneren Gabriel Betteredge, mens Franklin Blake til slutt gifter seg med Rachel.

Denne boken er den eneste gang Collins gjentar bruken av flere fortellerstemmer etter The Woman in White. Teknikken fungerer. Avsnittene av Gabriel Betteredge (tjener) og Miss Clack (en fattig slektning med sterke religiøse bånd) er morsomme og gir kontrast til vitnemålet til de andre fortellerne, samtidig som de konstruerer og fremmer plottet i romanen.

En av funksjonene som har gjort The Moonstone til en slik suksess var den sensasjonspregete beskrivelsen av opiumavhengighet. Det var ukjent for lesere hans, men Collins beskrev dette av personlig erfaring. I sine senere år, ble Collins sterkt avhengig av laudanum og som et resultat led han av paranoide vrangforestillinger, den mest bemerkelsesverdige er hans overbevisning om at han ble ledsaget av en dobbeltgjenger han kalte «Ghost Wilkie».

The Moonstone var Collins siste store suksess, og den kommer på slutten av en usedvanlig produktiv periode hvor hele fire romaner blir bestselgere. Etter The Moonstone skrev han romaner som inneholder mer åpenlyse sosiale kommentarer, men som ikke oppnår den samme populariteten.

Dette var for meg en fantastisk krim-roman. Jeg er veldig glad i engelsk krim og liker bøker fra 1800-tallet, så The Moonstone ble en perfekt sammenblanding av to av mine lidenskaper. Denne anbefales på det sterkeste!

Bleak House: Ødegården av Charles Dickens

14 mandag mai 2012

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker

≈ 21 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 2012, Bleak house, Charles Dickens, Dickens, england, Esther Summerson

Bleak House er en roman av Charles Dickens, utgitt i 20 månedlige avdrag mellom mars 1852 og september 1853. Det er holdt for å være en av Dickens fineste romaner, som inneholder en av de mest enorme, komplekse og engasjerende samlinger av bipersoner og underfortellinger blant alle hans utgivelser. Historien er fortalt dels av romanens hovedperson, Esther Summerson, og dels ved en refererende forteller. Dette var mitt første møte med Dickens, og grunnen til at jeg setter ham så høyt som forfatter.

Bleak HouseFra forlaget:

As the interminable case of Jarndyce and Jarndyce grinds its way through the Court of Chancery, it draws together a disparate group of people: Ada and Richard Clare, whose inheritance is gradually being devoured by legal costs; Esther Summerson, a ward of court, whose parentage is a source of deepening mystery; the menacing lawyer Tulkinghorn; the determined sleuth Inspector Bucket; and, even Jo, the destitute little crossing-sweeper. A savage, but often comic, indictment of a society that is rotten to the core, «Bleak House» is one of Dickens’ most ambitious novels, with a range that extends from the drawing rooms of the aristocracy to the poorest of London slums.

Bleak house blir kritisert på grunn av at den har to fortellerstemmer. Kritikken går på at den refererende fortellerstemmen ikke kan fortelle om personenes tanker og følelser, og at vi derfor ikke vet bakgrunnen for at de gjør som de gjør. Esther følger vi derimot «fra innsiden». Den tredje persons fortelleren snakker i presens og gir oss innblikk i livet til både de fattige og de rike. Jeg leser og at denne forteller stemmen gir Dickens frie tøyler til å beskrive det engelske retts-systemet veldig satirisk (Kanslerretten). Men samtidig er denne romanen sett på som en av de mest komplekse romanene Dickens har skrevet, også på grunn av fortellerstemmene.

Esther sin del av fortellingen er et innblikk i det viktorianske idealet om feminin beskjedenhet. Hun presenterer seg slik: «I have a great deal of difficulty in beginning to write my portion of these pages, for I know I am not clever.» Dette utsagnet blir nesten umiddelbart motbevist av at hun har en stor moralsk dømmekraft og av de satiriske observasjonen som kjennetegner hennes stemme. Det er også et spørsmål om hun er flinkere enn hun gir uttrykk for og hvorfor noen som har valgt å fortelle historien om sitt liv skulle være så beskjeden om sin egen sentral plass i den. I den samme innledende kapittelet, skriver hun: «It seems so curious to me to be obliged to write all this about myself! As if this narrative were the narrative of MY life! But my little body will soon fall into the background now.» Dette stemmer ikke, for hun er en sentral figur i hele romanen.

Kanslerretten eller «equity courts» stod for halvparten av sakene det engelske rettssystemet, og eksisterte side ved side med domstolene. I motsetning til domstolene, som hørte saker hvor en skade ble påført ved et lovbrudd og som kunne en kunne kompensere for ved å betale en erstatting, hørte kanslerretten saker som hadde å gjøre med testamenter og eiendommer, eller med bruk av privat eiendom. Ved midten av forrige århundre, hadde mennesker som ønsket å reformatere det engelsk lov- og rettssystem allerede lenge kritisert og latterliggjort de lange forsinkelsene som ofte ble et resultat i kanslerrettens søksmål.

Of all my old associations, of all my old pursuits and hopes, of all the living and the dead world, this one poor soul alone comes natural to me, and I am fit for.  There is a tie of many suffering years between us two, and it is the only tie I ever had on earth that Chancery has not broken!

Dickens fant faget, loven og kanslerretten å være et fristende mål å skrive satire over. (Han hadde allerede skrevet om domstolene og den siden av den juridiske profesjonen i Pickwick- klubbens efterlatte papirer som kom ut i 1837. The Pickwick Papers på engelsk). Dickens hevdet i forordet til den første samlede utgaven av Bleak House at han hadde «purposely dwelt upon the romantic side of familiar things«.

Og det er noen bemerkelsesverdige ting som skjer i romanen: En karakter, Krook, lukter av svovel og dør til slutt av selvantenning, på grunn av sin onde natur. Det å bruke selvantenning til å ta livet av Krook var kontroversielt. I det nittende århundre så folk vitenskapen utvikle seg i rekordfart og ga dem et virkelighets-syn som var basert på vitenskap. Vitenskapelig og teknologisk forskning og oppdagelser ble ansett som å være blant de høyeste former for menneskelig streben. Forfattere med tilbøyeligheter innen vitenskap, samt leger og forskere, avviste selvantenning som bare en legende eller overtro. Da utgivelsen av den delen av av Bleak House som inneholder Krooks død ble gitt ut, kritiserte litteraturkritiker George Henry Lewes Dickens, og anklaget ham for å «giving currency to a vulgar error«. Dickens forsvart realiteten av selvantenning og siterte mange dokumenterte tilfeller, slik som de av Mme. Millet av Rheims og av grevinne di Bandi, samt hans egne minner fra en obduksjon han hadde deltatt på da han var en reporter. I forordet i den samlede utgaven av Bleak House, skrev Dickens: «I shall not abandon the facts until there shall have been a considerable Spontaneous Combustion of the testimony on which human occurrences are usually received.»

George Gissing og GK Chesterton er blant de litterære kritikere og forfattere som vurderer Bleak House til å være den beste romanen Charles Dickens skrev. Som Chesterton uttrykte det: «Bleak House is not certainly Dickens’s best book; but perhaps it is his best novel«. Harold Bloom i sin bok The Western Canon, vurderer også Bleak House å være Dickens største roman. Daniel Burt, i sin bok The Novel 100: en rangering av de største romaner gjennom tidene, rangerer Bleak House som nummer 12.

kilder: Spark notes, Wikipedia, The Literature Network og Charles Dickens info
februar 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728  
« jan    

Leser nå

Christmas Stories

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

19 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Tyven tyven

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • KRIM - Metusalemprosjektet av Tom Egeland

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i februar

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Årene ~ Annie Ernaux

RSS Kleppanrova

  • Toril Brekke "Brostein" 2 bok i serien om Sara

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering januar 2023

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #4 | "Tørketid" av Kamala Das

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Oppsummering av årets første lesemåned

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Covid chronicles

RSS Ågots bokblogg

  • Johanna Mo: Mittlandet
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.