Jeg lånte Lanny på biblioteket etter å ha lest flere begeistrede innlegg av andre bloggere. Måten de beskrev den på fikk meg til å tenke at jeg også ville like den. Lanny er skrevet av engelske Max Porter og kom ut i fjor. Jeg endte opp med å elske boken, så jeg ville gjerne lese mer av forfatteren. På eBokBib fant jeg den første boken hans; Sorg er den greia med fjær som kom ut i 2017. Den er på bare 121 sider, så den gikk det fort å lese. Den var også veldig fin, men ikke helt så fantastisk som Lanny.

Lanny handler om mor, far, Lanny, Gærne Pete og Urfader Snyltefot. Den siste kalles Dead Papa Toothwort i originalteksten og er en figur Porter har oppfunnet. Han ikler seg natur og søppel og plukker opp setninger fra landsbyen han bor i. Delen med Urfader Snyltefot er meget spesiell, men den fungerer. Den gjør noe med boken og jeg likte den delen veldig godt.

Lanny er en spesiell unge som er godt likt av alle, som klarer seg bra på skolen og som har fri tilgang til landsbyen og skogen. Foreldrene lar ham løpe rundt som han vil. Gærne Pete er en gammel kunstner som også er venn av Lannys foreldre. Han blir Lannys tegnelærer og de to drar nær og fjern og tegner og forteller spøkelseshistorier. En dag forsvinner Lanny og det blir satt igang en stor leteaksjon som går over flere dager. Politiet kommer og alle blir sett på med et mistenksomt blikk. Også stemmen til Urfader Snyltefot blander seg inn i leteaksjonen.

Noe av det mest spesielle med bøkene til Porter er at den typiske «bok-layouten» blir brutt. Dette er for eksempel en side fra Lanny:Boken er helt fantastisk. Stemningen drar deg med seg, både i det positive og det negative. Snyltefot forsterker også det som foregår i landsbyen. Det er egentlig umulig å forklare Snyltefot siden han bare finnes i denne boken. Du får bare stole på at historien fungerer.

Sorg er den greia med fjær har noe mer normal layout, men ikke helt. Men boken er såpass kort at den ikke har plass til så veldig mange krumspring. Karakterene i Sorg er den greia med fjær er far, guttene og kråka. Mor er død og far og guttene er overveldet av sorg. Da flytter kråka inn. Han er delvis sorgen selv og delvis noe som hjelper dem å komme seg videre. Det går måneder og år og en dag flytter kråka ut og far oppdager at han har kommet et skritt videre.

Sorg er den greia med fjær begynner på denne måten.

Begge bøkene er virkelig nydelige, men jeg synes Lanny er den beste. De er anderledes og det er skikkelig forfriskende å lese noen som virkelig våger å gjøre ting på en annen måte enn alle andre. De går fort å lese fordi språket er enkelt og fordi det ikke er så mye tekst på alle sidene. Men det er nok viktig å bremse ned farten når en leser bitene om Urfader Snyltefot, for å få med seg alle nyansene.