• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: ensomhet

Smakebit ~ Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg

20 søndag okt 2019

Posted by astridterese in Romaner

≈ 13 Comments

Tags

ensomhet, Klara Hveberg, lene din ensomhet langsomt mot min, matematikk, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg sitter og jobber med å legge inn alle bøkene mine på Library Thing. Det gjorde jeg også sist helg. Det sier litt om hvor mange bøker jeg har og litt om hvor mange opplysninger jeg redigerer og legger inn. Jeg liker den type lister og det å lage dem. Men jeg orker ikke holde på med det hele tiden, og derfor er jeg heller ikke ferdig.

Jeg leser Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg. Den handler om Rakel som ikke forstår hvordan man skaffer seg venner. Derfor er de beste vennene hennes matematikken og fantasivennen David. Når hun begynner på universitetet i Oslo treffer hun matematikkprofessoren Jakob. Han jobber med en roman om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk, Hun hadde et nært forhold til veilederen sin og Rakel og Jakob innleder et hemmelig kjærlighetsforhold (Jakob er gift). Rakel blir syk, og uten at det sies rett ut forstår jeg at hun har fått ME. Innimellom skriver forfatteren om matematikk. (Hun har selv en doktorgrad i matematikk). Så nå har jeg forstått et lite hint om fraktaler og dimensjoner. Mens andre ting blir mer uforståelig.

Fraktalene er også fulle av hull i ulike størrelser, og dette gjør at de kan ha en dimensjon som ikke er et helt tall.
Et klassisk eksempel på en fraktal er Sierpinski-trekanten. Da starter man med en likesidet trekant og markerer midtpunktet på hver av sidekantene. Så forbinder man disse midtpunktene med rette streker. Da blir den opprinnelige trekanten delt i fire mindre trekanter, en i hvert hjørne og en som står på hodet i midten. Så fjerner man trekanten i midten ved å skravere den sort, så den blir et sort hull. Nå står man igjen med tre mindre kopier av den opprinnelige trekanten. Så gjentar man prosessen på hver av disse kopiene: Trekker rette streker mellom midtpunktet på sidekantene og fjerner trekanten som står på hodet i midten. Hvis man tenker seg at man fortsetter denne prosessen i det uendelige, vil man til slutt stå igjen med Sierpinski-trekanten. Den inneholder mindre kopier av seg selv på ulike nivåer og er full av hull i ulike størrelser. Dette fører til at Sierpinski-trekanten får en dimensjon som ikke er heltallig. Mens en trekant har dimensjon to, og en pyramide har dimensjon tre, vil dimensjonen til Sierpinski-trekanten være logaritmen til tre delt på logaritmen til to. Som er omtrent 1,57.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

Denne boken er full av vakre setninger og fine måter å si ting på jeg har lyst til å ta med. Som

Å spidde hjertet sitt på kjærlighet er også en form for selvmord.

Eller

Hvis du noen gang får valget mellom en mann som elsker deg og en mann du elsker, skal du velge han som elsker deg. Det er dette folk gjør feil i livet.

Jeg hørte om denne boken av en annen blogger og jeg er veldig glad jeg leste den. Den inneholder så mye ensomhet og smerte midt oppi et kjærlighetsforhold som varer i mange år. Utnytter Jakob henne eller elsker han henne virkelig? Det er ikke godt å svare på det. For Rakel blir resultatet uansett å bli forlatt og å være alene. Boken er skrevet i et meget godt språk. Jeg leser om igjen deler fordi jeg synes flere avsnitt og setninger er så vakre. Den er ikke så trist som den kanskje høres ut, men samtidig er den veldig trist. Rakel får ikke til det sosiale og hun finner ikke den å elske som er bare hennes. Hun gir bort hele livet som ung kvinne til Jakob og lurer blant annet på når det skal bli hennes tur til å få barn. Hun blir virkelig syk og ligger i sengen hos foreldrene sine uten alt det hun har sett for seg skulle bli hennes.

Rakel sammenligner livet sitt med Sofja Kovalevskaja. Hun grubler på spørsmål som elsket Sofja Karl Weierstrass (veilederen hennes)? Hadde de noen gang et intimt forhold? Os. Sofja begynte etterhvert å skrive og ble forfatter. Rakel lurer på om det er det neste steget for henne og. Så forholdet mellom de to kvinnene som levde i ulike århundre står sentralt i romanen. Matematikk er også sentralt, Rakel skriver om ulike oppsett og matematiske problem på en måte så man kan forstå noe av det. Og uansett se skjønnheten i det.

Et apropos er at navnet til hovedpersonen Rakel Hvaberg er et anagram av forfatterens navn og de har begge en doktorgrad i matematikk. Rakel drar hjem til «Den blå byen» når hun skal besøke foreldrene og forfatteren er fra Molde. Kanskje leser jeg noe selvbiografisk inn i boken uten at det er der. Men jeg fant det interessant at det var så likt. I takkeordene fra forfatteren i etterordet takker hun også Hilde og det er en karakter som dukker opp i slutten av boken. Da har jeg hvertfall nevnt det

Det ble en sen kveld for meg i går, jeg klarte rett å slett ikke legge i fra meg boken. Lene din ensomhet langsomt mot min anbefales.

«Hvordan kunne du la meg vente så lenge på deg hvis du ikke elsker meg?» hører hun seg selv si. «Vi valgte jo til og med navn på barna våre.»
«Jeg vet ikke. Jeg ville bare lene din ensomhet langsomt mot min,» sier han stille.

Vær snill med dyrene

18 tirsdag jul 2017

Posted by astridterese in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

barnefordeling, depresjon, ensomhet, fortvilelse, Monica Isakstuen, morskjærlighet, norsk roman, roman, samvær, samværsrett, skilsmisse, vær snill med dyrene

Vær snill med dyrene er en roman skrevet av Monica Isakstuen. Den kom ut i fjor, og fikk fine kritikker (og ble nominert til Brageprisen) men jeg har ikke fått lest den før nå. Jeg ble falt for romanen bare etter noen få sider og den er mye bedre enn jeg forventet. Jeg er usikker på hvorfor jeg hadde lave forventninger, men det kan være fordi endel andre bloggere ikke likte den. Her må jeg tilføye at mange også likte den veldig godt.

Vær snill med dyrene handler om en liten familie som går i oppløsning. Jeg personen er Karen, hun er mor til Anna og gift med «faren til Anna». Romanen begynner med Annas fødsel og forholdet mellom de to er fint og lykkelig. De står sammen mot den negative masingen Karen opplever kommer fra moren hennes og hun går fullstendig opp i morsrollen og i rollen som husmor. Hun strikker, sylter, safter, stiller opp på det som skjer. Men Anna er ikke mer enn tre år da Karen velger å flytte ut. Det blir skilsmisse, mekling og barnefordeling. Anna skal være annenhver uke hos hver av foreldrene. Karen sliter med å ikke ha Anna hos seg og lurer på om hun er mor også når Anna er borte.

De eneste andre personene vi møter i romanen er Karens mor og mormor, og i små glimt også Karens tanker om lillesøsteren. Mormor er død, og Karen savner henne. Moren har hun et noe ambivalent forhold til og morens skilsmisse blir et tema moren drar frem og som hun ikke vil høre noe om. Lillesøsteren unngår hun å møte. Det føles ensomt å lytte til Karen, hun slipper ikke noen inn i det innerste.

For det er det innerste dette handler om. Spesielt om tankene Karen har rundt det å være mor, og sin fortvilelse over å ikke strekke til og ikke å takle det å dele Anna med faren. Hun er opptatt av om hun kan gjøre Anna til en type. Som for eksempel til et medgjørlig barn. Det vil si om å være medgjørlig er noe Anna er eller noe Karen gjør henne til. Hun synes det er vanskelig å være til stede for Anna når hun er hos henne, og bruker ukene Anna er hos faren til å velte seg i skyldfølelse over ikke å strekke til.

Det var Karen som valgte å gå, men hun hadde klart ikke tenkt over konsekvensene. Flere ganger ønsker hun seg tilbake, men det spørs om det dreier seg mest om å slippe å være borte fra Anna og ikke så mye om å ønske å være gift med faren hennes. Jeg oppfatter Karen som deprimert og ute av stand til å komme seg videre eller å gjøre noe positivt av tiden hun har til rådighet. Hun jobber på biblioteket, men virker som hun ellers er mye alene. I romanen feirer hun jul med moren sin, men det er ikke en jul hun ønsker seg. Hun ønsker seg ikke mye annet enn å ha Anna hos seg.

Romanen høres deprimert og trist ut, men den er det ikke. Språket er levende og det som skjer med Karen en realistisk situasjon. En skulle nok gjerne gitt henne et spark bak, men samtidig tror jeg hun reflekterer et problem mange kan kjenne seg igjen i. Jeg har også delt barn med noen jeg ikke bodde sammen med, og det er ikke en enkel situasjon å sende barnet fra seg.
Vær snill mot dyrene anbefales. Det er en liten roman, med mye luft på sidene. Men også en roman man kan tenke over ganske lenge.

Den er også skrevet om på disse bloggene:
Tine sin blogg, Artemisas verden, Beathes bokhjerte, Elikkens bokhylle, Reading Randi og Den har jeg lest.

Å bli begravet uten en venn tilstede

23 torsdag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner, noveller

≈ 6 Comments

Tags

begravelse, ensomhet, essay, Kristopher Schau, norsk, noveller, offentlige begravelser, på vegne av venner

På vegne av vennerPå vegne av venner er skrevet av Kristopher Schau (som faktisk heter Kristopher Hugh Martin Nilsson Schau). Han er mest kjent som komiker og for sine merkelige stunts, men han er også forfatter og programleder på radio, i tillegg til at han er involvert i film og TV. På vegne av venner er formelt en essaysamling, men føles som en samtidspreget novellesamling.

På vegne av venner er en liten bok som handler om begravelser hvor det ikke kommer noen. De er offentlige begravelser, fordi man ikke har funnet noen til å betale for dem. Schau bestemte seg for å møte opp i disse begravelsene i et år. Men han klarte ikke gjennomføre mer enn noen måneder. Han fikk angst i forhold til begravelsene, samtidig som han begynte på andre prosjekter.

Boken føles som en ærlig bok der Schau faktisk forteller om det han følte og det som ble vanskelig for ham. Han tenker på sin egen begravelse og hvordan det vil bli. Men mest av alt skriver han om tomme kirker og kapeller hvor det er han, begravelsesagenten og presten som er samlet rundt kisten. Han møtte også opp i noen få begravelser hvor det faktisk kommer en sjel eller to, men da går han hjem igjen.

Jeg synes han gjør en viktig jobb med å sette lys på disse begravelsene. og fortelle at det finnes så ensomme mennesker. Vi vet det, men vi glemmer det i dagliglivet. Fortellingen om tomme begravelse setter lys på livet til mennesker som er så ensomme at de ikke har hverken et familiemedlem eller en venn. Samtidig som noen faktisk har familie, men ingen i familien som bryr seg. Det kan komme av mange ulike ting, fra krangler om arv til totalt ulike levesett. Jeg snakker litt med en mann som familien har vendt ryggen. Han er en fin, gammel, mann – men han lever på et vis familien ikke godtar. Både jeg, og Schau i denne boken, tenker at det begynner der. Ikke i begravelsen, men i livet. Har du noen du vet trenger at du går på besøk til dem, eller ringer dem?

Lagre

Lagre

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår av Haruki Murakami

27 mandag okt 2014

Posted by astridterese in Romaner

≈ 11 Comments

Tags

avvisning, ensomhet, fargeløse tsukuru tazaki og hans pilgrimsår, Haruki Murakami, japan, pax, quest, tokyo, venner

Fargeløse Tsukuru Tazakiog hans pigrimsår er skrevet av den fantastisk fine forfatteren Haruki Murakami. Det er hans nyeste bok og ble gitt ut på norsk i oktober av Pax forlag. Jeg er så glad i Murakamis bøker, Kafka på stranden, 1Q84, Trekkoppfuglen og så videre. Denne boken plasserer seg blant de beste jeg har lest, men også et stykke fra flere av dem (i handling). Jeg ser det er flere som nevner at den ligner Norwegian Wood, som jeg ikke har lest, og derfor ikke kan vurdere den opp i mot. Det jeg kan si er at den er nydelig, og at jeg fremdeles, uker etter jeg ble ferdig, tenker på ting Murakami skrev og på hva romanen egentlig handler om.

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsårTsukuru Tazaki er en ensom mann som jobber med å designe jernbanestasjoner. Han svømmer ett par ganger i uken og ellers setter han seg gjerne på en jernbanestasjon og ser på menneskene som går forbi. Da han var ung var han i en gruppe på fem ungdommer som ble en svært sammensveiset vennegjeng. De andre hadde navn forbundet med farger; Rød, Blå, Hvit og Svart. Men Tsukuru var fargeløs. En dag, etter at han har begynt å studere i Tokyo, blir han avvist av denne vennegjengen. Han blir svært lei seg og opplever i det neste halve året en nærhet til døden som forandrer ham både psykisk og fysisk. I nåtiden har han funnet en kvinne han er blitt glad i, Sara. Og det er Sara som får han til å nøste opp i hva som egentlig skjedde, for seksten år siden.

For meg handler denne romanen om ensomhet og avvisning. Tsukuru ble så skadet av den opprinnelige avvisningen at han senere er ute av stand til å knytte seg til andre mennesker på en måte som gjør ham utsatt for avvisning. Derfor blir han også ensom. Det er et avsnitt i boken som jeg har lest mange ganger for meg selv, og som går som følger:

Endelig klarte han å godta det hele. Omsider forsto Tsukuru Tazaki, i dypet av sin sjel. Menneskers hjerter knyttes ikke sammen bare gjennom harmoni. Det er snarere gjennom sårene de knyttes dypere sammen. De forenes gjennom smerte, gjennom svakhet. Det finnes ingen stillhet som ikke også romer ekkoet fra angstfylte smerteskrik, ingen tilgivelse uten blod som renner på marken, ingen favntak uten sønderknuste tap. Sann harmoni bygger på dette.

Det er så sterkt, så dramatisk sannferdig og så smertefullt virkelig. Menneskes hjerter knyttes sammen av de sårene vi har møtt i fortiden, som har forandret oss. Stengt oss i redsel eller åpnet oss for andre typer sammenføyninger. Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare deg virkelig hva jeg mener. Men hvis du har et sår du er blitt påført før, ser du hvordan du kan knytte deg til noen som har opplevd det samme? Eller som har opplevd noe som ligner på din historie?

Når døden øvde en så sterk dragning på Tsukuru Tazaki, hadde det en klar og tydelig årsak. De fire som hadde vært bestevennene hans gjennom mange år, hadde en vakker dag snudd ryggen til ham og erklært at de nektet å se ham eller snakke med ham mer.

Han opplevde en fundamental omveltning i virkeligheten gjennom en så grunnleggende avvisning. De han stolte aller mest på, svek ham. Ofte utføres denne avvisningen i svik av en eller begge foreldrene. Men jeg tror Murakami valgte å legge sviket hos venner for at Tsukuru skulle kunne gå tilbake å finne ut hva som virkelig skjedde på en enklere måte enn hvis det gjaldt foreldres svik. Der er det (i foreldre-svik) som regel snakk om svært innviklede følelser. I dette sviket fra vennegjengen kan løsningen være en enkel en. Resultatet av sviket, av avvisningen er uansett den samme. En total tilbaketrekning, en retrett fra offerets side som gjør resten av livet hans til et fengsel av ensomhet. Den som er utsatt for denne type svik, denne type avvisning er ofte de vi finner igjen som de ensomme menneskene i samfunnet. De kan ikke, klarer ikke, rekke ut en hånd til et annet menneske i redsel for å bli avvist på nytt.

Men så møter Tsukuru Sara. En voksen kvinne som ser. Som ser at det er noe i Tsukuru som må «repareres» før han kan klare å ha et fullt og helt forhold til et annet menneske. Typisk Murakami så oppdager hun dette når de har sex. Men det er ikke viktig. Det som er viktig er at hun sender ham ut på en «quest». En reise, for å oppdage sannheten og for å ta et oppgjør med den.

«Jeg kan ikke fatte å begripe hvordan du kan tenke sånn.» sa Sara og hørtes virkelig uforstående ut. «Det kan jo bare ha vært en misforståelse! Du har jo ingen anelse om hva som hadde skjedd. Tenk så tragisk det hadde vært? Om du mistet noen så viktige venner bare på grunn av en tullete forveksling eller noe som kunne ha vært oppklart om du bare hadde anstrengt deg litt?»

Det blir ikke riktig av meg å fortelle om denne reisen. Den må du oppleve sammen med Tsukuru. Men jeg kan fortelle at den forandrer ham. Den leger og reparerer, den klarer opp i misforståelser og gjør Tsukuru godt. Men viktigst av alt. Den gir Tsukuru muligheten til å nærme seg et annet menneske uten å først og fremst være redd for å bli avvist. Vi får ikke vite hvordan det går med Tsukuru og Sara. Men vi får et glimt inn i den «nye» Tsukuru som gir håp.

Han lengtet etter Sara. Så vidunderlig det var å kunne lengte etter noen på denne måten. Det kjente Tsukuru sterkt på. For første gang på lenge. Eller kanskje det var for aller første gang.

Dette er en utrolig sterk roman. Som, fordi det er Murakami-roman, er et lappeteppe av fortellinger. Den handler om musikk. Den gjengir historier en person har hørt og forteller videre. Den beskriver matlagning, reiser, jernbanenettverk og byen Tokyo. Den beskriver svømming og gleden over å kunne tenke der en svømmer avgårde. Og ikke minst beskriver den tanker og følelser. Den gjorde et så sterkt inntrykk på meg, og det tok mer enn noen dager fra jeg la den fra meg til jeg endelig klarte samle alle trådene til min mening om romanen. Jeg kunne sikkert skrevet mer. Men jeg vil heller gi deg en sjanse til å starte din reise med Tsukuru.

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår har jeg fått av Pax forlag

Den ensomme polygamisten av Brady Udall

03 onsdag sep 2014

Posted by astridterese in Romaner

≈ 5 Comments

Tags

barn, den ensomme polygamisten, ekteskap, ensomhet, flerkoneri, kjærlighet, mormonere, polygami, polygamist, sorg, søskenrivalisering, utroskap

Den ensomme polygamisten er skrevet av den amerikanske forfatteren Brady Udall. Udall vokste opp i en stor, mormonsk familie i Arizona. Han var ett av ni barn og selv om han i denne boken skriver om en familie med 28 barn, sier han (i et intervju) at han opplevde noe av det samme som karakteren Rusty gjør i denne boken. Men la oss ta det fra begynnelsen.

imageGolden Richards er mormon og har fire koner og 28 barn. Konene er førstekonen; Beverly som bor i Storehuset med sine barn. Nola og Rose of Sharon (kone 2 og 3) som er søstre bor i Gammelhuset med sine barn og fjerdekonen; Tracy, som bor sammen med sin ene datter i et lite hus for seg selv. En viktig karakter i boken er Rusty (11 år, sønn nr 5 av Rose of Sharon). Han oppfører ikke slik mødrene vil og er blitt flyttet fra sin mors hus til Storehuset som et forsøk på å endre oppførselen hans. Resultatet er at Rusty er veldig ensom og lengter etter oppmerksomhet fra faren.

Golden er på ingen måte overhodet i denne familien. Han er mye borte på arbeid (byggherre) og familien styres av kvinnene med Beverly i spissen. Golden har hverken autoritet eller karaktertrekk som gjør han egnet til å heve seg over hva konene sier. Så han rusler rundt og gjør som han får beskjed om, hvis ikke han gjemmer seg i dukkehuset til datteren sin Glory. Hun var født handikappet og døde da hun var 9. En sorg Golden ikke kommer over.

På jobb blir Golden også herset med av sjefen, Ted Leo. Men han trenger desperat pengene til å underholde familien, så i boken bygger han et bordell mens han forteller hjemme at han bygger et aldershjem. Han bor i en bitteliten campingvogn på byggeplassen og sitter mye ute i en sofa og tenker, om kveldene. Det er der han møter Huila. Hun er en eksotisk liten kvinne som kommer og vasker klær i en liten dam. Golden blir betatt med det samme og gjør mye for å bli kjent med henne. Men før det kan bli skikkelig alvor mellom dem oppdager han at hun er Ted Leos kone.

Rusty, stakkars gutt, har ingen venner i familien eller på skolen. Da han møter en mann som bor i noen skur, June, som holder på med ulike sprengstoff og fyrverkeri blir han helt betatt. Han prøver alt han kan for at June skal gifte seg med moren hans, slik at han selv kan gifte seg med den fjerde konen, Tracy. Planene hans er innviklede og desperate og faller helt i fisk når June begynner å besøke Tracy mer og mer.

Dette er en utrolig fin bok. Jeg var både litt skeptisk til konseptet og nysgjerrig på hele flerkoneridelen, men boken er så mye, mye mer. Vi får noen glimt tilbake til Goldens barndom og begynner å forstå hvorfor han er den han er. Samtidig som vi i en allvitende synsvinkel følger Golden og Rustys tanker. Det er ikke lett hverken å være en som skal deles på, eller en av mange som skal ha oppmerksomhet. Og de følelsene blir virkelig godt beskrevet. Jeg synes synd på både Golden og Rusty. De er begge fanget i et nett av forventninger og de mangler det de trenger for å bryte ut. Hvertfall i begynnelsen av boken. Goldens sorg over Glory, og hans bestemte tanker om at det ikke må komme flere barn. Fordi han ikke orker å risikere å miste ett til, er så såre og nakne at du kjenner det i magen. Fortvilelsen over å ikke strekke til er en annen følelse du virkelig kan kjenne på. Så denne boken handler om en mann, hans sorg og hans forsøk på å flykte gjennom å bli en annen – sammen med en annen kvinne. Men den handler også om kvinner som ikke får det de trenger av mannen sin, om lengsel og sårhet, om ensomhet blant mange og om en utrolig evne til å gå videre. Anbefales!

Boken har jeg lånt på biblioteket

Det blir pinlig uansett

29 fredag nov 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 5 Comments

Tags

Anton Brekke, Bjørn Sortland, det blir pinlig uansett, ensomhet, mail, Tyra Teodora Tronstad, ungdomsbøker, usikkerhet, vennskap

Det blir pinlig uansett er en ungdomsroman skrevet av Tyra Teodora Tonstad og Bjørn Sortland. Det er en brevroman i mailform, hvor de to avsenderne er Elias og Susanne. De to ungdommene har ikke egentlig møttes i virkeligheten, men Elias ser Susanne på bussen og forelsker seg. Susanne bærer en plastmappe med navnet sitt på og etter å ha gruet seg en måneds tid sender Elias den første mailen.

Det blir pinlig uansettDette er en sår og vakker liten bok. Både Elias og Susanne strir med ting. De er usikre, glade, vennlige, ekle, konfronterende og kontaktsøkende hver på sin kant. Der er en sårhet i Susannes historie – en usikkerhet i om noen kan like henne og en ensomhet hos Elias som er nyinnflyttet til Oslo som jeg føler jeg kan huske, og siden jeg er litt eldre enn den boken er beregnet for, noe ungdom kan kjenne seg igjen i.

Boken er både på nynorsk og bokmål; Elias skriver nynorsk og Susanne bokmål. Men det er ikke i veien, det gjør bare ungdommenes stemmer tydeligere. Det kan av og til være vanskelig å få ungdom til å lese nynorsk, og denne kan lures inn litt med det at den bare er «halvveis» på nynorsk og at den er lettlest.

Jeg synes Det blir pinlig uansett var en vakker liten bok som jeg vil anbefale ungdom på biblioteket. Den kan si noe om at flere har det vanskelig med å ta kontakt med andre, at de fleste har ting de strever med, og at det å si hei til en ny person kanskje ikke er så farlig som det høres ut.

Om vi treffest nokon gong, veit eg ikkje. Det blir pinlig uansett. Men eg trur eg tåler det.
Elias

 

Hulemannen av Jørn Lier Horst

18 onsdag sep 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 13 Comments

Tags

ensomhet, fbi, journalist-krim, Jørn Lier Horst, krim lest i 2013, krim og spenning, norsk krim, politi-krim, seriemorder, William Wisting

Hulemannen er skrevet av den etterhvert svært kjente forfatteren Jørn Lier Horst. Han vant både Rivertonprisen og Glassnøkkelen i 2012 for boken Jakthundene. Dette er den niende boken i serien om politimannen William Wisting. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok.

HulemannenForlaget skriver;

Denne gangen kommer døden til Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.

Dette er, som det også er i de foregående bøkene, en meget spennende historie. Jeg leste boken på sengen og det ble svært sent den siste natten fordi jeg ikke klarte ikke å legge den fra meg. Jeg opplevde at jeg leste fortere og fortere for å finne ut av hvordan det går til slutt. Horst holder på spenningsmomentet på en utmerket måte, samtidig som spesielt Wisting er en så sympatisk karakter at en ønsker å bruke tid sammen med ham.

I denne historien har Wisting hovedrollen, men han må dele den med sin datter Line. Hun er journalist i VG og bor hos sin far mens hun skriver om naboen deres, Viggo Hansen. Han satt død i fire måneder før noen fant ham og Line drar rundt til de menneskene som har hatt noe med Hansen å gjøre for å få et bilde av hvordan livet hans har vært. Imens jobber Wisting med et sak hvor en mann er funnet under et tre. Også denne mannen har ligget død i mange måneder. I lommen til mannen finner de et program med fingeravtrykkene til en amerikansk seriemorder og da kommer FBI flyvende fra USA så snart de får beskjed. I endel kriminalromaner, og tv-serier, er FBI en samling usympatiske etterforskere. Her kan jeg, med glede si, at de er mennesker på linje med de norske etterforskerne og vi får også et sympatisk bilde av dem. Det er heller ingen store konflikter blant de norske etterforskerne. Konfliktene finner man mellom den myrdede og de mistenkte, noe som også kan få en kriminalroman til å bli en god og underholdende historie.

Det blir opp til Wisting og FBI, og etterhvert også svenske Rikskrim å finne svaret på hvor fingeravtrykkene kommer fra. De forstår at seriemorderen gjemmer seg i Norge, men hvor? Mer enn det har jeg ikke lyst til å si, for jeg vil gjerne du skal få oppleve spenningen selv. Dette er en utmerket, godt skrevet og meget spennende kriminalroman og jeg anbefaler den sterkt!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar

29 mandag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Humor, Kjærlighet, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

Bjørn Sortland, ensomhet, ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar, kjærlighet, norsk, skrivekurs, spania

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er en liten, lettlest, illustrert og humoristisk roman av Bjørn Sortland. Det var tittelen som fanget meg først, jeg måtte jo (som bibliotekmedarbeider), se hva som skjulte seg bak den. I tillegg har Sortland like beskrivende titler på kapitlene. Alt hentet ut fra teksten.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er ein roman om ugifte Ivar. Han er både fundamentalist og ekstremist. Ikkje berre trur han på den absolutte kjærleiken, han trur på ekteskapet også. Kosta kva det kosta vil.

«Ja, hva skal man si?» er det en jente som uttrykker så fint i en reklame. Og det sier jeg i beste mening. For her er det mye å legge vekt på. Romanen handler om Ivar. Ivar er personlig kristen, sjefrådgiver for små og mellomstore bedrifter i banken, venn med presten Karsten og ellers svært ensom. Han har heller aldri vært nær ei kvinne og nå, som førtiåring, er han klar for å gifte seg med den første kvinnen som ser i hans retning. (Jeg må tilbake og rette hva jeg skriver for her ble det nynorsk – boken er skrevet på nydelig nynorsk og det er lett å bli engasjert).

Karsten ber Ivar (som har gitt ut to diktsamlinger på eget forlag) å gi et skrivekurs til to rehabiliterte narkomane; Hege og Eivor. Da han møter opp er også en annen kvinne blitt med; russiske Sonya. Og det er Sonya som blir gjenstand for Ivars oppmerksomhet. Alt i fra hvordan hun lukter til hvordan hun oppfører seg blir lagt vekt på av Ivar. Her sender forfatteren Ivar og jentene til Spania. (Det er Ivar som inviterer og betaler) og jeg tenker at nå går det over stokk og stein. Men Sortland snur og vrir på situasjonen og raskt tenker du at det var visst ikke en sånn situasjon som ødelegger historien.

Hva som skjer i Spania skal jeg la deg finne ut selv. Og det bør du gjøre. Dette er en morsom, underfundig kjærlighetshistorie (noe ensidig, men likevel) om en ensom, dumsnill mann og hva det gjør med en å være så ensom. Hvordan alt får betydning når det du ønsker deg sover på andre siden av veggen. Jeg humret for meg selv og gledet meg over boken. Som begynner sånn:

Eg blir forelska i alle kvinner eg er åleine i eit rom med. Ser ein litt stort på det: alle kvinner i verda som eg kunne enda opp med å vera åleine i eit rom med. Det er, potensielt, veldig mange. Eg forvekslar ikkje dette med seksuell lyst. Det er snakk om sann forelsking. Den første som så vidt hadde hinta, på eit eller anna vis, ville eg ha fridd til og støtta økonomisk og på alle vis elles.

Tones bokmerke har også skrevet om boken.

mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering april -25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering april og statistikk fyrste tertial 2025

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(700)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den fremmede ~ Albert Camus

RSS Kleppanrova

  • 0ppsummering April, 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Årene - var det dette vi ønska oss?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Alvoret av Truls Hagbart Grimstad

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • Whiskey from small glasses

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Robert W til Smakebit ~ Tid

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.