Tag Archives: misbruk

Lille Linerle

03 mandag apr 2017

Posted by in Bøker

≈ 19 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Det er en bok som har fått utrolig gode kritikker i det siste. Jeg har sett flere krimblogger (og andre blogger) skrive om den, og tenkte det var en bok jeg burde lese. Jeg er tross alt veldig glad i krim. I litteraturstudiet jeg tar har jeg lest en bok som heter Blodig Alvor av Hans H. Skei, den handler om kriminallitteraturen i Norge. Der har jeg lest om hvordan krimromaner skaper orden for oss i en uoversiktlig verden. Den slemme får sin straff og vi kan sove godt om kvelden.

Lille linerle av Myriam H. Bjerkli er ikke blant bøkene Skei skriver om. Jeg begynte på den om kvelden, på sengen, som jeg bruker å gjøre med krim. Og jeg fullførte den klokken 4 om morgenen helt ute av stand til å legge den fra meg. Resten av natten tenkte jeg på handlingen. Dette er ikke en roman som skaper orden for deg, dette er en roman som river og sliter i deg og ber deg våkne opp og selv være med å ta den som er slem.

Marie er syv år den dagen hun blir kidnappet. Resten av sin barndom tilbringer hun i en mørk kjeller sammen med en voksen mann. Vi får vite en god del av det hun tenker og får beskrevet, i forsiktige ord, hva som skjer med henne. Tilbake sitter en mor som savner barnet sitt. Hun blir et lett bytte for en mann som ingen burde være sammen med. I det hele er det flere skadde barn i denne boken, barn som har blitt voksne og som ikke har bearbeidet det som var.

Jeg har mailet litt med forfatteren etterpå. Egentlig snakket jeg med en annen i forlaget. Men jeg tror han syntes det var bedre jeg snakket direkte med henne. Jeg var så istykkerrevet etter å ha lest boken at jeg ikke kunne se hvordan jeg kunne anbefale den til noen som helst. Jeg var redd for å såre og skade og dette skrev jeg til henne. Men Myriam fikk meg til å åpne øynene for det som er utenfor min egen lille verden. For det finnes barn som lever i kjellere. Som blir mishandlet i årevis, enten hjemme i det som skulle være deres trygge hjem, eller i kjellere hos den som kidnappet dem. Det finnes barn som er ofre for menneskehandlere og som lever i en eller annen form for slaveri. Det finnes barn som flykter fra sin verden, bare for å komme til et kaldt samfunn hvor de blir plassert på asylmottak. De får ingen hjelp for traumer eller behandling for indre sår på samme måte som vi ville gitt det til våre egne barn. Det finnes en stor mengde barn som forsvinner fra asylmottak hvert år. Barn ingen leter etter. Barn som bor på gata, eller som har havnet i et nettverk av menneskehandlere og misbrukere. Det finnes voksne som har blitt monstre etter selv å ha vært ofre for mishandling som barn. Det finnes slike monstre som fortsetter mishandlingen fordi det er det de har lært.

Det finnes voksne som slår barn, som drikker slik at barna blir skadet av det, som forlater, svikter og sårer. Det finnes så mye vondt her i denne lille verden vi bor i. Så hva gjør vi med det? Min første innskytelse var til å krølle meg sammen til en ball og ikke se. Ikke ville. Men jeg er heldigvis ikke skapt slik. Det skulle noen ord fra Myriam til for at jeg våget, men jeg har åpnet øynene. Vi har en sønn fra Afghanistan, og er med på å hjelpe barn i Russland. Så det er ikke slik at jeg har vært blind for det som skjer. Det er mer det at jeg har brukt litteraturen som en flukt fra det som gjør vondt, og at jeg ikke ville at de to verdenene skulle møtes. At litteratur skulle bli noe annet enn en reise bort fra det som gjør vondt.

Myriam H. Bjerkli skriver utrolig godt. Hun har fullstendig kontroll på ord og setningstrukturer, på litterære effekter og alt annet som gjør en tekst både meget godt skrevet og fullstendig umulig å rive seg løs fra. Hun har fått seksere på terningen av flere bloggere, og blir lovprist av flere og flere etterhvert som boken når frem til dem.

Anbefal denne boken. Si til alle dine venner at de må lese den. Be bokhandelen eller biblioteket din bestille den til deg. Gi den i gave til en venninne. Jeg tror alle vil takke deg for det. MEN, husk å si at dette blir tøft. Si at du er der for å snakke om det etterpå. For det kan bli nødvendig.

Lille Linerle har jeg fått av Liv forlag, men det jeg skriver er min egen mening.

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei av Denise Mina

27 fredag jun 2014

Posted by in Krim, Thriller

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei er en trilogi skrevet av den skotske forfatteren Denise Mina. Dette er de tre første bøkene hun skrev. De har en svært spennende handling som blir pakket inn i livet rundt den alkoholiserte, tidligere psykiatriske pasienten, Maureen O’Donnel fra Glasgow.

Døden på Garnet HillEksilSiste utvei

 

I den første boken er det ikke lenge siden Maureen ble sluppet ut av det psykriatiske sykehuset. Hun har flashbacks tilbake til da faren misbrukte henne og hun lever livet sitt i en rus av whisky. Hun er i et forhold til den gifte psykiateren Douglas, men tenker på å gjøre det slutt. Før hun kommer så langt blir han drept i hennes leilighet. Det kommer tre, svært ulike, politietterforskere etter henne og disse tre skal hun ha et forhold til gjennom alle tre bøkene. De tror selvfølgelig at det er Maureen som har drept Douglas og det blir opp til Maureen å bevise sin uskyld.

I Eksil er det en kvinne Maureen har møtt på krisesenteret som dør og Maureen reiser til London, til et skummelt kriminelt miljø for å prøve å finne ut hva som skjedde. Hun får hjelp av sin, noe spesielle, venninne Leslie og sin enestående vilje til å stå på og den medfølelsen hun føler men ikke vil vedkjenne seg.

I Siste Utvei er Maureen tilbake i Glasgow. Hun er i litt av en knipe fordi hun skylder mer penger i skatt enn det hun tjener, og i tillegg skal faren hennes flytte tilbake til Glasgow. For å løse problemet med pengene begynner hun å selge smuglersigaretter på et lite marked under en jernbanebro. Der møter hun en kvinne som tydeligvis har problemer, og når denne kvinnen dør setter Maureen i gang for å prøve å bevise at det var sønnen hennes som drepte henne. I tillegg nærmer rettsaken mot Douglas sin morder seg og Maureen er helt knust ved tanken på å måtte vitne.

Disse bøkene henger altså sammen på mange måter og du må absolutt lese dem i rekkefølge. Og lese dem bør du gjøre. De handler om etterforskning, mord og død og overgrep og mishandling og alkoholisme. Men de handler også om vennskap, ukuelig vilje, overlevelse, medfølelse og empati. Maureen er en meget ressursfull kvinne under all whiskyen. Hun står på for vennene sine og gir seg ikke fordi om det kommer skumle menn i veien. Hun lurer og lyver for politiet, men gir dem også gode tips og hjelp. Hun har en utrolig familie (i negativ forstand), med en mor som har vært alkoholiker i mange, mange år og som skjeller henne ut etter noter. Moren bor sammen med en annen alkoholiker som er en god og snill mann. Og hun har tre døtre som er utrolig forskjellige og som bare ikke finner ut av det med hverandre. Heldigvis har hun også en sønn som er en stor støtte for Maureen. Han selger riktignok narkotika, men er en fin fyr innerst inne.

Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig. Ting forandrer seg i bøkene, noen får det bedre, og noen ikke. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er de beste som får det bedre, men noen ganger skjer det og. Men totalt sett er det en nerve gjennom disse bøkene som holdt meg fast og tvang meg videre. Jeg husker ikke hvem som fortalte meg om bøkene, men nå anbefaler jeg deg å lese dem. De er bare helt utrolig sterke, krevende, spennende og ufyselige. Samtidig er de gode, varme og fulle av medmennesklighet.