Sherlock Holmes av Arthur Conan Doyle

19 mandag jul 2021

Tags

a study in scarlet, Arthur Conan Doyle, de fires tegn, den greske tolk, den krypende mann, det tomme hus, en studie i rødt, fryktens dal, hans siste bedrift, Helge Fauskanger, his last bow, hunden fra baskerville, krim, krim lest i 2021, kriminalromaner, Sherlock Holmes, skandale i bøhmen, skrinet, the adventures of sherlock holmes, the case-book of sherlock holmes, the hound of the baskervilles, the memoirs of sherlock holmes, the return of sherlock holmes, the sign of four, the valley of fear

Jeg har lest bøkene om Sherlock Holmes, skrevet av den engelske forfatteren Arthur Conan Doyle. Så mye som en hører om denne karakteren skulle en tro at Doyle skrev mange bøker om ham. Men det motsatte er faktisk tilfelle. Tilsammen finnes det 4 kriminalromaner og 56 noveller. De siste er gitt ut i 5 novellesamlinger. (Du finner en oversikt nederst i dette innlegget). Både bøkene og novellesamlingene er gitt ut mange ganger og er oversatt til en mengde språk. Det er også laget, tror man, rundt 200 filmer og Tv-serier om karakteren Holmes. Noen tro til bøkene og noen bare løselig basert på originalteksten.

Kanskje mest kjent er den engelske TV-serien Sherlock med Benedict Cumberbatch som Sherlock Holmes og Martin Freeman som dr. John Watson (2010 – 2017). Men jeg er også stor fan av den amerikanske Tv-serien Elementary med Jonny Lee Miller som Sherlock Holmes og Lucy Liu som dr. Joan Watson (2012 – 2019). Det eksisterer også en mindre kjent TV-serie (1984 -1985); The Adventures of Sherlock Holmes med Jeremy Brett som Sherlock Holmes og David Burke som dr. John Watson.

Filmen Sherlock fra 2002 med James D’Arcy som Sherlock Holmes og Roger Morlidge som dr. John Watson er ikke like kjent. Men det er derimot filmen Sherlock Holmes fra 2009 med Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes og Jude Law som Dr. John Watson. Det har mye å si hvilke skuespillere som har hovedrollene.

Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881. Watson er arketypen på den lojale vennen, som hjelper detektiven. Selv om han ikke er like smart som hovedpersonen er han svært lojal. Det er også han som forteller de fleste historiene. Bare to av novellene har Holmes som forteller. (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott)

Sherlock Holmes fascinerer kanskje mest fordi han er så anderledes enn alle andre detektiver. På en måte kan han minne om Hercule Poirot i det at han er svært nøye og at han ser små ting som andre ikke får med seg. (Pirot kom etter Holmes). Men Holmes er mye mer ekstrem. Han sover ikke og spiser lite når han etterforsker en sak, og når han ikke har noe å gjøre så tar han morfin. Han er også veldig opptatt at naturvitenskap, noe som var svært populært i England på den tiden bøkene kom ut. Det er sagt at Doyle baserte karakteren på sin gamle lærer, Joseph Bell, som var kirurg og veldig flink til å diagnostisere. Holmes påstår selv å være den eneste konsulterende detektiven i England. Det vil si en person som hjelper andre med å løse saker, og som ikke tar på seg egne oppdrag. Men i novellene gjør han nettopp det, så det er en selvmotsigelse her hos Doyle.

Det er i tillegg til filmene og TV-seriene skrevet en stor mengde tegneserier og kriminalromaner med Sherlock Holmes som hovedperson. Der løser han alt fra saker som ligner på de Doyle diktet opp, til mord begått av vampyrer. Jeg har lest spesielt mange tegneserier om ham, men også noen bøker. De fire kriminalromanene til Doyle er gitt ut i tegneserieform som holder seg strengt til originalene. Det finnes også tegneserier fra mange av novellene.

En av disse bøkene er Skrinet av norske Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger at Holmes helt til slutt i novellen The Adventure of Black Peter, sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva. Jeg nevner denne boken fordi det er en veldig god kriminalroman som anbefales!

I tillegg til alt dette finner du et museum dedikert til Holmes i Vaud i Sveits, og 221B Baker Street i London finner du Sherlock Holmes Museum som åpnet i 1990. Mange fans reiser også til Reichenbach fossen som ligger i byen Meiringen i Sveits. Det var her Holms antatt døde sammen med Moriaty. Doyle var lei av hele Holmes og ville heller skrive historiske romaner, men det ble så ramaskrik blant tilhengerne av Holmes at han dukket opp igjen noen år senere.

A Study in Scarlet (1887) (norsk: En studie i rødt)
The sign of four (1890) (norsk: De fires tegn)
The Adventures of Sherlock Holmes (1891-1892) (norsk: Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr)
The Memoirs of Sherlock Holmes (1893 – 1894) (norsk: Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer)
The Hound of the Baskervilles (1902) (norsk: Hunden fra Baskerville)
The return of Sherlock Holmes (1905) (norsk: Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter)
The Valley of Fear (1914 – 1915) (norsk: Fryktens dal)
His Last Bow: Some Reminiscences of Sherlock Holmes (1917) (norsk: Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger)
The Case-Book of Sherlock Holmes (1921 – 1927) (norsk: Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker)

Jeg har funnet opplysninger til dette innlegget på Store Norske Leksikon, IMDB og Wikipedia.

Krim lest i 2020 #2

08 lørdag feb 2020

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

Alex Michaelides, Annika Bengtzon, Camilla Grebe, den tause pasienten, jernblod, journalist-krim, krim, krim lest i 2020, kriminalroman, kriminalromaner, Liza Marklund, politi-krim, psykriatisk sykehus, skyggejegeren, thriller

Jeg synes at krim er vanskelig å skrive om. Fordi en må være så forsiktig med hva en avslører. Det spiller en rolle at leseren ikke har kunnskap om ulike ting før mot slutten av boken, og når man har lest hele historien er det lett å inkluderer disse tingene i en omtale. Det kan for eksempel være noe fra fortiden eller karaktertrekk hos hovedpersonene. Det kan og være ting som gjør at man skjønner hvem som er morderen. Derfor liker jeg å skrive kortere om denne typen bøker og lage samleinnlegg. Det gjør også at jeg kan skrive litt om dem rett etter at jeg har lest dem, for så å publisere når innlegget handler om en passe mengde bøker.

Jernblod av Liza Marklund

Jernblod er den ellevte boken om Annika Bengtzon, og også den siste i serien. Jeg var ikke klar over det før jeg kom til slutten, og jeg hadde ønsket meg flere bøker. Men jeg skjønner at det kan være godt for forfatteren å skrive noe annet etter elleve bøker om samme hovedkarakter.

Sjefene har bestemt at papirutgaven av avisen der Annika jobber, Kvällspressen, skal legges ned. Annika synes dette er tøft og lurer på hva hun skal gjøre fremover. Hun er igang med å etterforske et gammelt mord på en ung jente. Mordet var det første Annika dekket da hun startet som journalist, og det er enda ikke løst. Vi møter også Nina fra Rikskrim, som ser nærmere på en kriminell som sitter i fengsel i Sverige. Han er også mistenkt for et mord i Spania, og Nina prøver å finne ut hvordan han kan ha begått mord i to land omtrent samtidig. Thomas, eks-mannen til Annika er fremdeles med i boken, han er ikke helt god i hodet og vi leser hvordan han er feig nok til å leve et liv i offentligheten og et liv privat.

Birgitta, søsteren til Annika, er borte. Det ser ut som at hun har dratt avgårde helt frivillig. De to søstrene har ikke hatt noe kontakt, så Annika blir overrasket når hun får en melding fra Birgitta. Hun snakker med Birgittas samboer, undersøker på jobben hennes og involverer politiet. Men de er ikke så sikre på at det er en sak for dem. Så Annika går på med krum hals, som hun pleier.

Boken ender på en måte som oppsummerer Annikas liv, hvordan det er og hvordan det vil bli og det var litt koselig med noen linjer om fremtiden. Resten av boken er tøff og rå og spennende. Marklund skriver meget bra og Jernblod er like bra som de tidligere bøkene om Annika.

Den tause pasienten av Alex Michaelides

Den tause pasienten er mer en thriller enn den er en krim. Men den handler om et mord, og derfor tar jeg den med i dette innlegget. Alex Michaelides er gresk men bor i England. Han skriver også filmmanus. I Den tause pasienten møter vi Alicia Berenson. Hun er pasient på et psykiatrisk sykehus etter at hun ikke bare skjøt mannen sin fem ganger rett i ansiktet, men etterpå også sluttet å snakke. Psykologen Theo Faber er veldig nysgjerrig på Alicia og hvorfor hun ikke snakker. Han søker på en jobb på sykehuset hun er på og klarer gjennom litt manipulering å bli Alicias behandler. Han overbeviser overlegen om å gi han et forsøk på å få Alicia til å bli trygg nok til å bryte tausheten. Og han får den sjansen.

Theo er forteller i boken, sammen med Alicias dagbok. Siden Alicia er taus får vi ikke vite noe om hvorfor hun skjøt mannen sin, men dagboknotatene forteller historien hennes gjennom det hun selv har skrevet ned. Theo er gift og forteller både om livet hjemme og livet på jobben. Etterhvert oppdager han at kona hans er utro. Han blir helt knust, men prøver å finne ut hvem mannen kona hans har et forhold til er. På jobben har han både fremgang og motgang. Han overtaler overlegen om at de skal minke på mengden medisin Alicia tar og når hun blir litt mer klar forsøker han på alle måter å få henne til å kommunisere. Alicia angriper en medpasient og alt blir satt på spill. Men Theo er fast bestemt på at dette skal han få til. Så han kjemper for Alicia.

Denne boken er blitt svært populær. Det er ikke så veldig rart, for den er meget god. Som en god thriller bygger den seg opp til et spennende vendepunkt. Og, den har en meget overraskende slutt. Jeg var litt sånn «hva skjedde nå?» med en gang, før jeg fikk hodet med meg på endringen. Men den skal jeg ikke skrive noe om. Den må du selv oppleve.

Skyggejegeren av Camilla Grebe

Skyggejegeren er kåret til årets beste svenske krim 2019 av Svenska Deckarakademin og det synes jeg ikke er noe rart. Den er en meget god kriminalroman. Grebe har bygget opp historien på en ny og uventet måte. Den er delt inn i tidsperioder fra 40-tallet og frem til i dag. Der vi følger kvinnelige etterforskere og får vite mye om hvordan de blir behandlet i politiet. I 1944 var Elsie politisøster. Det vil si at hun for eksempel tok seg av barn som ble pårørende i mordsaker. En dag hun er på jobb finner de en kvinne spikret fast til gulvet, og Elsie blir skubbet ned en trapp og drept.

Datteren hennes, Britt Marie er politi på 70-tallet. Det er fremdeles ingen likestilling blant etterforskerne og hun blir først satt til kontorarbeid. Så blir en ung kvinne funnet myrdet og spikret fast til gulvet. Da begynner Britt-Marie å etterforske på egen hånd. Hun er sikker på at mordet har en sammenheng med mordet på 40-tallet. Men en dag forsvinner Britt Marie. Hun har selv bedt om en permisjon og derfor tar det lang tid før noen tror det har skjedd noe med henne. Mannen hennes forteller den lille sønnen hun etterlater seg at hun har stukket av til Madeira, og det er det som blir konklusjonen.

PÅ 80-tallet skjer det flere mord hvor kvinner er spikret fast til gulvet og politiet ber om hjelp fra psykologen Hanne. Hun hjelper til i etterforskningen frem til hun aviser flørtingen til hovedetterforskeren og han gir beskjed om at de ikke trenger henne lenger. Det er nok større mengde likestilling blant politiet. Men fremdeles ikke slik det er i dag. I nåtiden møter vi etterforskeren Malin. Det skjer igjen at kvinner blir spikret fast til gulvet og problemet er at det umulig kan være samme mann som har myrdet over så mange år. De får treff på en del av DNA som forteller at mordene muligens er begått av far og sønn. Men de står likevel helt fast i etterforskningen. Malin opplever at hennes kvinnelige sjef diskriminerer i forhold til henne, men klarer heldigvis stå på egne ben.

Denne boken handler altså om en serie mord hvor fellesbetegnelsen er spikrene gjennom hendene og en gjenstand skjøvet inn i munnen. Samtidig handler den om likestillingskampen i samme periode og hvordan det har vært å være kvinne i et mannsdominert yrke.

Bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Jernblod har jeg fått fra Vigmostad Bjørke, Den tause pasienten av Cappelen Damm og Skyggejegeren av Gyldendal.

Øyevitnet og Skyggespillet av Anna Bågstam

01 onsdag jan 2020

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

Anna Bågstam, familie, kidnapping, krim, krim lest i 2020, kriminalroman, kriminalromaner, Lerviken, mord, mordene i lerviken, øyevitnet, politi-krim, skyggespillet, sverige, terror

Øyevitnet og Skyggespillet er de to første kriminalromanene i den nye serien «Mordene i Lerviken» av svenske Anna Bågstam. Jeg har fått dem som leseeksemplar fra Panta forlag, men det jeg skriver om dem er min personlige leseopplevelse. Øyevitnet ble utgitt i 2018 og Skyggespillet blir utgitt i år.

Harriet Vestberg er ansatt i en administrativ stilling innen det svenske politiet. Jeg vet ikke om vi har den typen stillinger i Norge. Det er både deler av en etterforskning hun kan være med på, og ikke. Hun jobber med grov kriminalitet, er med på forhør og å etterforske mord. Men hun kan ikke jage kjeltringer eller være med på det som kalles operative oppdrag i boken. Harriet er likevel en person som ikke viker unna utfordringer, så hun drar til der mordet er begått, snakker med folk og gjør det hun kan for å finne ut av hvem som er morderen. Selvfølgelig, ville jeg nesten si. Det er klart hovedpersonen i en kriminalroman er proaktiv og gjør ting sjefen kanskje ikke helt er enig i.

Arbeidsplassen hennes er en politistasjon i Lerviken, ved Ôresund. Der bor faren hennes og han har blitt litt glemsom og rørete. Så hun har flyttet for å ta seg av ham, samtidig som det å jobbe med grov kriminalitet var noe hun hadde lyst til. Når det er sagt, så lengter hun av og til tilbake til Stockholm og arbeidet med unge lovbrytere. Spesielt fordi hun ikke helt får det til med alle hun jobber med. Hun føler seg holdt utenfor og at noen av kollegene hennes ikke helt ser på henne som en politi – mer som en kontoransatt. Sjefen er også utfordrende, men det forholdet kommer seg etterhvert.

Disse to bøkene inneholder begge en virkelig spennende historie. Jeg kan ikke skrive så detaljert om det, siden detaljer i en krim ofte er ting en ønsker å finne ut av selv. Og delvis fordi du gjerne ikke vil vite så mye om bok to, før du har lest bok en. Så jeg skal først og fremst begrense meg til opplysninger som står bak på bøkene og som ikke ødelegger for historien. En viktig del av bøkene er at i slutten så får du en skikkelig cliffhanger. Historien i neste bok starter i slutten på den forrige, og fordi det gjør det i bok to, Skyggespillet, og, så gleder jeg meg allerede til bok tre. «Dessverre for meg» kommer Skyggespillet ut i 2020, så jeg må vente en stund før jeg får lest bok tre. Men det er også et godt tegn at jeg allerede gleder meg til Bågstam skriver neste bok! (Det som står i slutten om noe som er en stor del av historien i neste bok blir gjentatt i boken det gjelder, så du trenger ikke huske det).

I Øyevitnet har Harriet nettopp flyttet, så noe handler om hvordan hun finner seg til rette og om problemene med faren hennes. Også frustrasjoner over at broren ikke stiller opp slik hun synes han bør og forholdet til venninnen Lisa får plass. Bågstam bygger en verden rundt Harriet og det er en fin del av bøkene. En kvinne blir funnet brutalt dept allerede dagen etter Harriet flytter. Mordet er full av spesielle detaljer og Harriet, som har vært på besøk i Lerviken hos faren sin, i hele oppveksten, kjenner kvinnen det gjelder, og mannen hennes. Hun opplever at noen snakker med henne fordi de vet hvem hun er, men også at noen har mørke hemmeligheter hun ikke ante noe om. Det er ikke alt i Lerviken som er så idyllisk som det hun trodde det var.

I neste bok, Skyggespillet blir en kvinne kidnappet, og i etterforskningen finner en opplysninger som kan sammen med et mulig terror-nettverk. Det skal holdes et stort møte som samler politikere fra hele EU, og dette er ikke noe Harriet kan være med på. Så hun kan derfor etterforske i skyggene og finner selvfølgelig ut ting kollegene hennes ikke finner. En blir litt irritert på Harriets vegne når de andre ikke aksepterer henne. Så derfor heier en ekstra på henne når hun gjør viktige oppdagelser. Akkurat slik det skal være i en god kriminalroman.

Jeg synes Øyevitnet og Skyggespillet er godt skrevet. De er både spennende og underholdende. Selv om mordene kan være grove er bøkene hyggelige og passer derfor godt også til de som ikke synes noe om blodige detaljer. Etterforskningen er intelligent, det er min favoritt, fremfor rent polititeknisk. Jeg liker å ha en dyktig etterforsker i hovedrollen, gjerne en som må gå mot strømmen og kjempe for sin plass. Lerviken blir levende for oss fordi Harriet kjenner folk der og kan introdusere dem for oss. Hun opplever etterhvert også kjærligheten, og selv om den kanskje ikke er bare enkel, så er den med på å gjøre Harriet til en tredimensjonal karakter og historiene i bøkene bedre. Øyevitnet og Skyggespillet anbefales!

Not all those who wander are lost – en ny tur rundt internett på let etter bøker

21 onsdag jun 2017

Posted by astridterese in Bøker, Data/internett

≈ 2 Comments

Tags

bokanbefalinger, bokelsker, bokhandel, bokhandler, bookish buzz, bookshelf porn, bøker, bustle, buzzfeed, episk fantasy, fantasy, fantasyroman, forfattere, Haruki Murakami, historisk roman, J.R.R.Tolkien, kriminalroman, kriminalromaner, litterære destinasjoner, meme, National Geographic, read the world, sci fi, sitat, Stephen King

Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.

Det finnes en mengde boklister som hevder alt mulig og vi starter med en som har funnet 32 bøker som vil forandre deg som person.
Denne har 20 nye sci-fi og fantasybøker som bør leses. Jeg er alltid på leting etter «kvalitetsfantasy», for det er jammen mye der ute som ikke har noe med kvalitet å gjøre.
Å lese bøker som starter skikkelig tregt kan være en utfordring. En vet ikke om det blir bedre, eller verd det. Her er 8 stykker det skal være verd å lese. Bookish Buzz har også funnet frem til 13 bøker som ikke har nådd opp på topp av listene, men som likevel er absolutt verd å lese.
Skal du reise til New York? Bustle lister opp de 35 største litterære destinasjonene i verdensmetropolen. Eller skal du på tur rundt i USA? Her er en list over de beste bokhandlene i hver stat.
Av og til er det greit å få bokanbefalinger fra forfattere en liker. Her har 30 ulike forfattere kommet med sine anbefalinger. Og her er 12 til.
Jeg startet med et sitat, og har funnet 51 til. Disse er de vakreste setningene fra ulike YA bøker.
På siden til Read the world kan du finne bøker fra all verdens land og hos National Geographic kan du reise rundt verden med 12 bøker.
Memer kan være veldig morsomme og her har BuzzFeed samlet sammen 50 som handler om bøker.
Noen flere boklister – som: 15 spennende kriminalromaner, 10 historiske romaner som frakter deg til en annen tid og 25 episke og enestående fantasyromaner.
20 problemer bare bokelskere forstår (visste det fra før).
Sitat kan være fantastisk treffende av og til og her finner du 37 som skal være spesielt vakre.
Flere sitat, denne gangen fra Stephen King.
Og nesten til slutt: Litt bookshelf porn.
For helt til slutt finner du link til Ebokhylla mi hvor du kan vinne lesebrett!

Come join me on a trip along the internett highway and find something to read #2

26 onsdag okt 2016

Posted by astridterese in Betraktninger, Data/internett, Humor, Sitat

≈ 5 Comments

Tags

a natural history of dragons, Arthur Conan Doyle, bibliotek, bokhandel, bøker, Buzz Feed, come join me, forfattere, George Orwell, historie, Huffington post, if, interessante fakta, internett highway, jabberwocky, krimbøker, kriminalromaner, Lewis Caroll, litary nonsens, literature, Margaret Atwood, Nei Gaiman, quiz, Rudyard Kipling, rundt jorden i 80 bøker, Sherlock Holmes, stumbleupon, the half blood prince, thriller suite, urbn dictionary, voldemort, Wattpad, you tube

Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg laget et innlegg som blåste liv i den gamle ideen og fikk så mange positive responser på det at jeg virkelig må fortsette. Som du kan tenke deg tar disse innleggene en del tid å lage, så det må bli på en stille dag, som dagen jeg har i dag.

Det første stedet jeg havner på er George Orwells Library, som gir deg bøkene hans. Alle gratisbøker er en fin ting.
Så må vi innom Literary nonsens. Det er en stil jeg er glad i, det vil si når det er en del av et mer «normalt» verk, og ikke står alene. Min største favoritt er diktet «Jabberwocky» fra Through the looking-glass av Lewis Carroll.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en stor Neil Gaiman-fan. Jeg føler fyren sier mye fornuftig; som tankene hans om hvorfor vi leser og hva bøker gjør for oss. Her presentert i et stykke av Maria Popova.
Huffington Post introduserer oss for 8 litterære hager vi kan besøke i sommer.
Eller hva med en liste over 100 bøker som handler om bibliotek eller bokhandlere?
Du kan også dra rundt jorden i 80 bøker.
Eller finne en liste over de 41 mest spennende bøkene, Buzz Feed mener du vil lese noen gang. eller de 18 «creepily facinating» og hentet fra virkeligheten – krimbøker, du bør lese.
Nå skal du få noe som kan oppholde deg til jul! Jeg trodde nesten ikke jeg skulle komme meg ut igjen. Jeg gir deg 30 interessante fakta om bøker. Men listen er så full med linker at du må passe deg for å klikke på alle!
En av sidene jeg ble hengende ved var 100 interessante fakta om kjente forfattere. Og plutselig var det gått en halvtime.
Og hvor god er du i quizzen May the farce be with you?
Jeg vet ikke om jeg har fortalt deg om Wattpad før? Det er en plattform hvor forfattere, og andre kan publisere selv. Der fant jeg Thriller suite: New poems av Margaret Atwood. Og dermed var jeg solgt.
Du skal få enda en liste om Literature facts. Heldigvis en kort en denne gangen så du ikke blir her til i morgen.
Jeg vet ikke om det gjelder for deg, men jeg er også en history-buff. Så her får du Interesting History facts.
Kanskje du så at jeg var innom Urban Dictionary? Det er et sted jeg er innom en del. For det meste for å få større ordforråd.
Vi finner Knausgård på en liste over forfattere som angret på bøkene de skrev. Det overrasker kanskje ikke. Men noen av de andre forfatterne overrasket meg.
Til slutt et av mine favoritt-dikt: If av Rudyard Kipling. Slik at du kan lese det. Eller høre det: