• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Bergen

Ulmebrann av Monika N. Yndestad

30 torsdag apr 2020

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 3 Comments

Tags

Alice Bratt, Bergen, bergensavisen, journalist-krim, krim, krim lest i 2020, kriminalroman, Monika N. Yndestad, sølvkniven, ulmebrann

UlmebrannUlmebrann er den fjerde kriminalromanen om journalisten Alice Bratt i avisen BA i Bergen, skrevet av Monika Norland Yndestad. Boken ble gitt ut i 2019 av Cappelen Damm som også har gitt meg boken som leseeksemplar. Yndestad er heltids-forfatter og har skrevet 16 bøker innen sjangerne krim, dokumentar, biografi og underholdningslitteratur.

Alice Bratt er kriminalreporter i Bergensavisen. Idet denne boken begynner brenner det i en buss i en tunnell. Advokat Per Moen klarer å redde en kvinne med et lite barn, men mister selv bevisstheten. Bussen viser seg å være den Bergens Tidene bruker til valgkampsdekning, og ombord er en kvinnelig sjåfør, journalisten Reidun Blytt og Alices venn, fotografen Hassan Mouri. Alice og fotografen Cato Ryen er raskt fremme ved tunnelen.

Alice har en jurist i politiet som kilde, og han forteller henne at bussbrannen er et drapsforsøk. Men politiet dementerer straks dette og Alice får derfor beskjed om at hun er tatt av saken. BA har ny nyhetssjef og han tror ikke på at Alice har en kilde. Hun får istedenfor en sak som kom til tipsmottaket, et veldig gammelt mord. Nyhetsjefen setter henne til å skrive om slike gamle mord, som Isdalskvinnen, til søndagsavisen. Alice er meget uenig i den avgjørelsen.

Innimellom kapitlene om brannen og om Alice leser vi om noe som skjedde i  Bergen i 1962. En fødselslegelege er drept på kontoret. Dette blir den første saken Alice konsentrerer seg om. Men vi får flere historier enn dette. Det er valg og Stig Hågensen, Arbeiderpartiet, og Bitter Salicath, Fremskrittspartiet, er ordførerkandidater. I kapitlene der vi følger Hågensen får vi innblikk i tankene til en mann med voldsom tro på seg selv. Han mener han er det beste som kan skje Bergen og blant annet blir han kvalm ved tanken på å håndhilse på andre. Dele ut valgkampsmateriale er også under hans verdighet. Faren hans bor sammen med han, og han ser virkelig ned på den gamle mannen han har blitt. Bitten Salicat er svært opptatt av et mord onkelen hennes har begått. En liten gutt ble funnet drept på et gjesterom i onkelens hus, og selv om hun ga onkelen alibi, ble han dømt. Nå er Salicath redd dette mordet vil stå i veien for henne i kampen om ordførerstolen. Journalisten Reidun Blytt var igang med en portrettserie av ordførerkandidatene.

Bitten har en bror som heter Mårten, som jobber på Statsarkivet. Dit kommer Alice i jakt på opplysninger om de gamle mordene, og han er svært hjelpsom. Alice hater at hun ikke får skrive om brannen. Men det hjelper litt å møte hyggelige folk. Hun får også hjelp av Deskeldste som er den tidligere, nå pensjonerte, nyhetssjefen. De klarer selvfølgelig ikke å la være å etterforske litt rundt bussbrannen, selv om hun har fått beskjed om å holde seg unna.

Saken, eller sakene i denne boken blir litt fragmentert i det at vi følger så mange personer samtidig. Det er klart det er spennende å få innblikk i tankene til flere av karakterene. Men det gjør historien vanskeligere å lese. De ulike personene har betydning for det som skjer videre, men jeg tror kanskje det ville ha vært mulig å skrive samme historie uten å dele opp boken i så mange ulike stemmer. Bakteppet er valget, og drapene har betydning for hvem som kan velges. Familiemedlemmer blander seg også inn i det å styre handlingen, så det er ikke bare Hågensens stormannsgalskap og Bittens frykt som avgjør hvem som kan velges. Det som har skjedd før har direkte virkning på dagens situasjon. Det er en ganske vanlig handlingsrekke i en kriminalroman. Yndestad klarer fint å gjøre alt troverdig, men det er som sagt en anelse for komplisert.

Kapitlene i Ulmebrann er korte, og avslører mer og mer utover i boken. Språket er konsist og kapitlene i det en kan kalle nåtiden har en god del fin dialog. Men en del er også refererende, fra gamle dokumenter og gamle avisartikler.

Det er tydelig at det er skrevet tre bøker om Alice før denne. Vi får henvisninger til det som har skjedd før, og det irriterer meg litt at jeg ikke har lest dem i rekkefølge. Men det er ikke boken sin feil, det er hvordan jeg liker å lese. Så hvis du begynner med denne, må du være klar over at det kommer henvisninger til tidligere saker i delen rundt Bergensavisen.

Ulmebrann nådde bare delvis opp hos meg. Den har meget gode partier, men hadde også partier som ikke var fullt så gode og da blir min opplevelse preget av det.

Den veven av hendelser vi kaller verden

18 onsdag jun 2014

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 10 Comments

Tags

atom, barkash, Bergen, cookøyene, den veven av hendelser vi kaller verden, en fremmed i verden, hydrogenatom, kina, krusedullen, Mnem, norske romaner, paris, Simon Stranger, verdensredderne

Jeg må si noen ord om boken Den veven av hendelser vi kaller verden av den norske forfatteren Simon Stranger. Grunnen til at jeg leser den er at jeg ble så utrolig begeistret for romanen mnem som Stranger ga ut i 2008. Vi hadde alle bøkene hans på biblioteket så jeg tok dem med hjem for å se nærmere på dem. Først leste jeg billedboken Krusedullen, så ungdomsboken Barsakh før turen kom til Den veven av hendelser vi kaller verden. Jeg skal også prøve å skrive om Barsakh, men venter nok til jeg har lest Verdensredderne, som handler om de samme personene som Barsakh.

Den veven av hendelser vi kaller verdenDen veven av hendelser vi kaller verden handler om et hydrogenatoms reise gjennom 1000 år. Vi møter det først i en isbre på Grønland i år 736 og følger det gjennom ulike historier til Cookøyene i Stillehavet i 1998.

Det fantastiske ved måte Stranger løser denne reisen på er at han lar hydrogenatomet smelte sammen med noe han fortsetter å fortelle en historie om. Vi har en evnukk som flykter fra Den forbudte by på 1600-tallet. Hydrogenatomet er da en del av arket han skriver et siste brev på. Og som også forteller om hvem han er, hvordan han ble evnukk og om hvorfor han flykter og hva han skal. Gjennom planter og vann og andre ting flytter så atomet seg til den neste fortellingen. En av de vakreste er om et utviklingshemmet barn som hører musikk for første gang (utenom den om evnukken) og den om mannen som er forsker på Cookøyene.

Mellom disse ulike fortellingene er det også korte faktatekster om atom, hydrogen osv. En av dem ga meg et bilde jeg bærer med meg;

(…) men så, hvis atomene nesten utelukkende består av tomrom, hva er det da som gjør at vi opplever ting som harde? Eller enda mer dramatisk, hva er det som gjør at vi ikke bare faller gjennom bakken, oppløses, forsvinner?
Svaret er hastighet. Elektronene i atomet svirrer rundt atomkjernen flere milliarder ganger i sekundet, en hastighet så stor at atomene oppleves som solide, omtrent som en vifte.Tenk på det: Du kan løfte øynene dine opp fra papiret og se rundt deg, og så kan du tenke at alt rundt deg, et bord, et tre eller din egen arm, at alt sammen er i enorme hastigheter, at alt dette som tilsynelatende ligger i ro, i virkeligheten er satt sammen av milliarder av små vifter (…)

Er det ikke et vakkert bilde, og en vakker måte å se ting rundt seg på? Men enda vakrere er mange av Strangers setninger. Han formulerer tanker, følelser og omgivelser både levende og fantasifullt. Som det var med mnem er også mitt eksemplar av denne boken full av lapper satt inn på steder med spesielt minneverdige setninger eller bilder. Et eksempel på det er  brevet evnukken skriver mens han er på flukt. Det begynner slik;

Ling. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver til deg nå, eller hvorfra jeg får styrke til overhodet å skrive, men likevel skriver jeg, min kjære, likevel stryker jeg penselen mot arket for å fortelle, fortelle deg en historie slik at du kanskje vel forstå, eller kanskje for at jeg selv skal forstå, og kanskje for at noen en gang i en fjern fremtid, i ettertidens lys, kanskje vil se sammenhengene, meningen som må ligge bak dette et sted. Som jeg knuger meg til håpet om at finnes.

Gjennom hele romanen fremheves også sammenhengen i ting. Både fra det at atomer flytter seg fra et sted til et annet hele tiden og dermed knytter dem sammen i en sammenheng til det at alt har sin påvirkningskraft. (Spesielt selvfølgelig oss mennesker). Noen ganger forteller også Stranger om ting som skjer samtidig og som også skaper viktige og fascinerende bilder. En mann faller ned fra en mast på en seilbåt, og så står det;

Samtidig glipper sigaretten ut av kapteinens hender og faller mor dørken. Samtidig slamrer et vindu igjen og knuser i et steinhus i Bolivia.
Samtidig lander en hunnmygg på et stille vann i Finland så de lange beina skaper en bulk i vannhinnen.

Det er bare en ting jeg ikke liker i denne romanen og det er en fortellerteknikk Stranger bruker et par steder i boken. Istedenfor å forteller historien selv henvender han seg direkte til leseren og skriver at hvis du hadde, eller hvis noen hadde og det ødelegger litt for selve fortellingen. Det hadde vært bedre om han fortalte på «vanlig» måte. Nå har jeg jo lest romanen Stranger ga ut etter dette og der er den fortellerteknikken ikke til stede, så jeg håper han har gått bort fra den. Jeg skal gi deg et eksempel på hva jeg mener;

Hvis noen hadde sett han gå disse turene, ville personen antagelig bare ristet på hodet og tenkt at her er enda en skrulling, de fleste ville kanskje gjort det, men kanskje hadde du blitt nysgjerrig. Kanskje hadde du gått med posten, eller jobbet på Cafe de Paris like ved katedralen, og så kunne du latt postruten klare seg selv en stund, eller tørket ferdig et av glassene, tatt av deg forkleet og fulgt etter ham, tenkt at du skulle finne ut av det her.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarte vise det skikkelig gjennom et så kort utdrag, spesielt fordi Strangers vakre stil skinner gjennom. Men det har noe med å hele tiden si «hvis du hadde» osv som ble litt irriterende. Det er også det eneste jeg har å utsi på hele boken. Jeg er nesten like fascinert av denne som jeg er av mnem. Og det er ikke lite. Romanen er fengslende, godt skrevet og med en så nydelig sans for å beskrive ting at en blir oppslukt. Den er kort, bare 191 sider. Men en kan ikke lese den i et jafs. Det er så mye vakkert å stoppe opp ved og det er så mange tanker å tenke før en er ferdig.

Jeg skal straks i gang med romanen Stranger skrev etter mnem, nemlig En fremmed i verden. Den er en favoritt hos en av mine kollegaer så det blir spennende å komme igang. Det er vanskelig å anbefale bare en av Strangers bøker, jeg tenkte først på mnem, men så leste jeg denne og da er det to bøker du virkelig må lese!

Kort om: Den blinde guden av Chris Tvedt

07 fredag mar 2014

Posted by astridterese in Krim

≈ 4 Comments

Tags

Bergen, Chris Tvedt, Edvard Matre, Elisabeth Gulbrandsen, krim, krim lest i 2014, kripos, nynazister, oslo, politikrim

Den blinde guden er skrevet av den norske krimforfatteren Chris Tvedt. Romanen er en direkte fortsettelse av den forrige boken; Av jord er du kommet. Men forskjellen på de to er at denne boken har Tvedt skrevet sammen med sin kone Elisabeth Gulbrandsen.

Den blinde gudenI denne boken må Edvard Matre og kollegaene hans tilbake til Bergen. Det har skjedd en rekke grove ran og da en av dem ender med mord ber politiet i Bergen Kripos om hjelp. Etter hva som skjedde i siste bok har Edvard overhodet ikke lyst til å dra tilbake til Bergen og det samme gjelder for Tommy. Etter at de har etterforsket ferdig i Bergen fortsetter midlertidig saken og de oppdager at det er sammenheng i en rekke hendelser som først virket enkeltstående.

Dette er en meget velskrevet krim hvor ting skjer i den rekkefølgene de bør og hvor det blandes inn menn med stor glede av vold, nynazister, mistanke om mord, infiltrering og overvåking.

Boken er realistisk og skrevet på et godt og flytende språk. Den er lettlest og spennende. Det eneste negative for meg var at det noen ganger var vanskelig å huske detaljer fra den forrige boken Av jord er du kommet, som var sentrale for å forstå hva som har skjedd med Solveig og Tommy.

Blå øger kan isje lyge

27 onsdag nov 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 5 Comments

Tags

1974, 2019, Bergen, bergensk, bokmål, dialekt, dystopi, Hans Sande, norsk, nynorsk, ungdomsbøker

Blå øger kan isje lyge er en ungdomsroman skrevet av den bergenske forfatteren Hans Sande. Som tittelen tilsier er den skrevet på dialekt, og her viser jeg min uvitenhet, for jeg er ikke sikker om dialekten er bergensk eller stril. Og om hva som er forskjellen. Mer om det senere. Sande har skrevet en rekke romaner, som oftest på nynorsk og har illustrert en rekke av sine egne bøker.

blå øger kan isje lygeJeg personen i denne boken er en gutt som bor sammen med mor og far i en leilighet. I løpet av boken mimrer han tilbake så lenge han kan huske og samtidig følger vi ham fra han er 14 til han blir 16. Det spesielle med denne gutten og omgivelsene hans er at han er det eneste levende mennesket han vet om. Alt og alle ting rundt ham er laget av elastin. Også foreldrene. Moren hans har grønne øyne som lyser i mørket, og han finner ut at han bare vil stole helt på dem som har blå øyne som han selv. Faren hans leser samme avis hver morgen; Bergens Tidende fra 4. april 1971. Og alt rundt ham er tilpasset den tidsepoken. Da han er ca 16 blir foreldrene byttet ut med nye modeller som skal lære ham nye ting, på samme måte som de ble byttet ut da han var 4 og trengte en ny type rollemodell, og datoen forandres til 2019.

Guttens høyeste ønske er å få møte et annet menneske, men Ålehovvene, som han kaller Lederne, svarer at «Forespørselen kan ikke behandles». Disse lederne er helt usynlige i boken, utenom at de kan kontaktes gjennom en dataskjerm «The Wall», og vi får vite svært lite om dem.

Hele boken er skrevet på dialekt, men foreldrene snakker bokmål. Jeg måtte slå det opp for hele boken er skrevet så sømløst og er så lett å lese at jeg ikke husket at det faktisk var to språk i den. Dialekten er bergensk, men gutten er veldig opptatt av strilene og der er derfor jeg blir litt usikker på om det er en egen dialekt og om jeg i så tilfelle ville være i stand til å skille dem. To ganger stoppet jeg opp ved et ord, begge ganger fordi de var så «bergenske» for meg at jeg hørte dem i hodet. De to (tre) ordene var «konen hannes» og «honnes».

Jeg har lyst til å gi deg en smakebit fra boken for å vise deg hvor fint språket er samtidig som smakebiten viser en typisk tankeprosess hos gutten:

Dele opp, sånn som eg kan gjøre med ordene mine. Ingen andre kan bestemme over ordene mine og bokstavene mine. Eller bok stavene. Ingen kan bestemme over tankene mine. Men kordan og hvordan og kålissen kunne eg bestemme ka som e ekte bergensk, når bergenserne sjøl isje kunne bestemme seg for om det het Eg vet ikkje eller Jeg vet ikke eller bare Vetsje. Sant å sei tror eg isje eg kan bestemme over ordene og tankene mine sjøl heller. De bare dukker opp, og så kan eg løpe etter de for å se kor de har tenkt seg. Men ka kommer først, ordene eller tankene? Kan eg tenke uten ord? Ordlause tanker? Tankelause ord? Eg ligger og snakker med meg sjøl, og så reiser eg meg og går bort til speilet og ser meg djupt inn i øgene og seier: No må du isje lyge!

Gutten forlater aldri leiligheten, han ser bare en skjerm påmalt en himmel på utsiden og han vet ikke om han er det eneste menneske på hele jorden. Men en dag får han en Moira kniv, og siden elastin ikke er noe å skjære i lurer han på om det betyr at han en dag skal ut. Og hva vil han eventuelt finne på utsiden?

Hele romanen beskriver et fremtidssamfunn hvor menneskene har ødelagt seg selv og en annen «rase» (?) kommer inn for å overta. Boken er i utgangspunktet mørk og pessimistisk, men ikke på en negativ måte. Det er mer at den beskriver en tilværelse som må være helt uutholdende. Gutten ønsker seg menneskelig kontakt mer enn noe annet og det er vi alle avhengig av. Den er til tider morsom, med en gutt som analyserer sitt eget ungdomsoppgjør og til tider svært trist. Slutten er fin og optimistisk, men den har jeg ikke lyst til å si mer om enn at den overrasket meg litt og at jeg måtte omstille meg litt i hodet. Men det var en positiv overraskelse.

Denne romanen kan godt leses av voksne, i tillegg til ungdommer. Dystopier er ganske populære i dag, og denne tilfører noe nytt og uutforsket til sjangeren. Jeg har ikke lest noen dystopier som ligner denne. Det er en positiv hilsen til forfatteren, samtidig som jeg også skulle ønske den var litt tykkere og at vi fikk vite noe om Ålehovvene. For dem er jeg nysgjerrig på etter å ha fullført boken.

Nattmannens datter av May Lis Ruus

23 torsdag mai 2013

Posted by astridterese in Bøker, Historisk, Norske romaner

≈ 11 Comments

Tags

1700, Bergen, fattigdom, frostrosen, manufakturen, May Lis Ruus, morgenstjernen, nattmannens datter

Til jul fikk jeg en bit av en krittpipe fra Cappelen Damm. Pipen var hentet fra huset som i serien Natmannens datter er kalt Manufakturen. Det gjorde meg nysgjerrig på serien og ga meg lyst til å lese den. Men det var ikke før biblioteket begynte å kjøpe den inn at jeg kom i gang. Det er en fin serie som viser et bilde av Bergen slik det var. Forlaget skriver selv:

Historien om Lucie handler om dem som er fattige, ikke bare på gods og gull, men også på slekt og omsorgspersoner. Det er mange harde skjebner, og de unge har bare seg selv og hverandre. Men det finnes også gode mennesker rundt dem, og Lucie selv er et lyspunkt for de andre.
Det historiske bakteppet er virkelige hendelser og forhold; Manufakturhuset, hospitalet for de spedalske, fattighus, lov og straff, bybrann, krig, forbrytelser, barnearbeid, slaveri og fattigdom.
Nattmannens datter er et sosialrealistisk historisk drama som er spekket med dramatikk, spenning, fakta og mellommenneskelige relasjoner.

Boktraileren er slik;

Og bøkene jeg har lest er;

Vi er i Bergen på 1700-tallet. Lucie har mistet sin far (hun blir fortalt at han ble tatt for stjeling og hengt). Selv har hun fått plass på barneanstalten Manufakturen hvor hun må jobbe sent og tidlig og får lite mat og mye straff. En natt lurer hun seg ut for å finne noen pølser hun så på avfallsplassen, men istedenfor finner hun liket av en ung kvinne som til nylig har vært sammen med Lucie på Manufakturen.

Morgenstjernen:
I denne boken møter Lucie forstanderfruen Fru Galle. Hun hjelper Lucie i en vanskelig situasjon men understreker også for Lucie hvor langt det er mellom klassene deres. Lucie blir også vitne til at noen begår en utenkelig handling, men klarer ikke holde seg utenfor. Både hun og Nattmannen blir involvert. Tilly blir svært syk i denne boken og på tross av alle farer flytter Lucie inn i sykerommet til henne.

Den som vender tilbake:
Lucie blir slått ned og gjemt i krypten under Domkirken og da hun blir funnet etter flere dager er det klart at Tilly er forsvunnet. Luci får med seg en stor gruppe av de andre fattiglemmene til å lete, men ukene går og de finner henne ikke. Lucie og Lars blir mer og mer glad i hverandre, eller er det bare Lucie som føler det sånn? Og med Tilly borte, tankene rundt Nattmannen og Lars er det en vanskelig tid for Lucie.

Fortidens slør:
Folk samler seg nede ved vannet for å feire sankthans, danse og brenne bål. Selv forstanderparet er med. Lucie går en liten tur langs Smålungerens bredd og befinner seg snart på den andre siden av vannet – langt borte fra de andre fattiglemmene. For sent oppdager hun at hun er gått i en felle.

Liljejomfruen:
Lucie er skadet, og dragonen tilbyr henne pleie og beskyttelse, men det er ikke alle som liker at tukthuspiken er i huset hans.
Imens sitter Madam Moll i fangekjelleren, og politimesteren ønsker at Lucie skal være til stede når skjøgen forhøres. Selv frykter Lucie møtet med fryktinngytende Madam Moll …

Forbannelsen:
Dragonen vil at Lucie skal sitte modell for et maleri han vil lage, men han blir ikke fornøyd, og oppførselen hans forvirrer henne.
En dag møter Lucie en gammel kone som gir henne en rose, men det er ikke av godhet. I stedet lyser konen en forbannelse over henne.

Brennemerket:
I sin bekymring for faren som blir hudflettet, glemmer hun all forsiktighet. Men i den opphissede folkemengden får hun uventet hjelp. Likevel er ikke farens prøvelser over ennå. Det kommer nyheter om Madam Moll, og Lucie får oppklart saker hun har lurt på. Bo kommer med et uventet forslag til Lucie. Karen Malenes tilværelse blir forverret, og Lucie frykter at spådommen har rammet venninnen.

Et streif av lykke:
Lucie blir skremt av et ondt varsel. Hun frykter at noe har tilstøtt dragonen, som er blitt kalt til tjeneste i Kongens by. Samtidig skjer det store forandringer på Manufakturhuset, noe som preger alle barnelemmene. Flere av jentene trenger Lucies hjelp, særlig Marte.

Nattmannens datter er en meget spennende historie, men det jeg liker aller best er tross alt det historiske jeg lærer. Denne boken handler om Bergen, men livet var likt for de fattige og utstøtte i hele landet. Jeg har lest to bøker om henrettelser i Norge Uten nåde og Ondskap som forteller mye om hva Nattmannen, eller Rakkeren som han også blir kalt måtte gjøre. Og endel om hvor utstøtt han var. Denne perioden; 1700-tallet er også blant mine favorittperioder i historien, med all sin grusomhet. Så jeg er glad for at jeg valgte å lese denne serien. Og jeg anbefaler den videre!

En smakebit på søndag 12. mai

12 søndag mai 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 39 Comments

Tags

1700, Bergen, morgenstjernen, nattmannens datter, smakebit på søndag

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra boken Morgenstjernen i serien Nattmannens datter. Jeg har hatt lyst å lese denne serien siden jeg til jul fikk en bit av en krittpipe som var funnet i huset boken handler om. (fra forlaget). Og da biblioteket kjøpte dem inn (frem til bok 9 foreløpig) ga det meg en god anledning til å få lest dem.

Smakebiten er fra begynnelsen av bok 2:

Secondmajoren bare lo. «Du trenger ikkje å prøve, lille frøken. Meg kan du ikkje…»
Ordene hans ble hengende i luften da en knytteneve kom farende og slo ham rett i bakken. Han tumlet rundt og landet på ryggen. Han ble liggende stille et øyeblikk mens han summet seg. Panna glinset i det svake lyset fra en vegglykt. «i heite!» Secondmajorens grå øyne ble mørke. Han gned seg over kjevebenet.

Romanserien foregår i Bergen på 1700-tallet, og skildrer forholdene og barneskjebnene ved det fryktede Tugt- og manufakturhuset. Den følger bl.a. Lucie Tønnisdatter og hennes kamp for å klare seg.

Historien om Lucie handler om dem som er fattige, ikke bare på gods og gull, men også på slekt og omsorgspersoner. Det er mange harde skjebner, og de unge har bare seg selv og hverandre. Men det finnes også gode mennesker rundt dem, og Lucie selv er et lyspunkt for de andre.

Mitt tematips #9: En god påskekrim

27 onsdag mar 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 18 Comments

Tags

Bergen, Dr. Watson, Helge Kåre Fauskanger, krim, påske, Sherlock Holmes, skarlagenssalen, skrinet, tematips

Bokbloggeir har et morsomt boktema han kaller; Mitt tematips. Det er et tema hvor man skal finne en bokomtale en har fra før, eller lage en ny, som passer til ukens tema. Poenget er å få løftet frem i lyset bokomtaler kanskje ikke så mange har sett, eller fått med seg.

Denne uken er tematipset; En god påskekrim, og jeg var ikke i tvil om hvilken bok jeg skulle velge! Selv skal jeg ha med meg den nye boken til Helge Kåre Fauskanger; Skarlagenssalen på ferie og den boken jeg tenker å tipse om er hans første bok; Skrinet.

Jeg falt for Skrinet og ga den en sekser hos Bokelskere, det er en fantastisk krim med Sherlock Holmes og Dr. Watson i hovedrollene. Det er tenkt seg at de kommer til Norge:

Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge …” Slik siteres en velkjent London-detektiv til slutt i den klassiske historien The Adventure of Black Peter.

Her løser de en krimgåte som involverer helgenskrinet til St. Sunniva som forsvant fra Bergen rundt reformasjonen.

Trykk på link eller bilde for å få med deg hele omtalen av Skrinet.

Ting du kanskje ikke visste om Bergen

19 lørdag jun 2010

Posted by astridterese in Natur, Samfunn

≈ Leave a Comment

Tags

Bergen

Vi er på vår vanlige tur til Bergen igjen, fjerde gang dette året. I den anledning passer det å skrive litt om ting du kanskje ikke visste om Bergen!

Tempel for regn1. Tempel for regn: «Et tempel for regn» ble Regnhytten kalt da den ble døpt i regnvann og regnvær i oktober 2000. Skulpturen står ved sørenden av Store Lungegårdsvann og er designet av den nederlandske kunstneren Martin Borchert. Innvielsen fant sted i kulturbyåret, på en sur og grå og våt dag. Den sju meter høye Regnhytten er en hyllest til naturens elementer generelt og bergensregnet spesielt. Inne i den kuppelformete hytten finnes en renne i spiralform fra tak til gulv. Rennen samler opp regnvann og lar det sirkulere fra øverst til nederst, til det til slutt sildrer ut i Store Lungegårdsvann. Legg besøket til en regnværdag!

2. Den engelske parken: Det grønne Bergen er mer enn Byparken. Mer avsides, men ikke mindre vakker, er Nygårdsparken. Den strekker seg fra Nygårdshøyden og ned til Møhlenpris i vest. Parken ble anlagt som en «engelsk landskapspark» i 1885. Den har idylliske spaserveier, vakre dammer med assortert utvalg fugler, broer og mange slags trær. Mest brukt om sommeren, men velegnet for en stille stund hele året.

3. «Norges beste kaffebar»: Bergen har sin dose kaffelattekaféer. Men ett sted skiller seg ut som litt annerledes, nemlig Det Lille Kaffekompaniet i Nedre Fjellsmauet, umiddelbart bak Fløibanens nedre stasjon. I det lille, koselige lokalet kan du velge fra byens sikkert lengste kaffemeny. Stedet ble kåret til «Årets kaffebar i Norge 2002», av Speciality Coffee Association of Europe». Samme pris fikk de forresten i 1999.

4. «På byens beste»: «Men på Fjeldveien, der går eg aldrig mer!», heter det i H. Wiers-Jenssens berømte Fjeldveien-Bergenbergenske kjærlighetsvise. Men 14. oktober i år, på dagen 125 år siden Bergens Skog- og Træplantningsselskap fikk den briljante idé å strekke en gangvei i fjellsiden mellom Bellevue og Munkebotn, kommer bergensere i tusentall til å ta den 4,6 kilometer lange spaserturen. 60.000 gjorde det på 100-årsdagen i 1979. Men også en tur du kan ta når som helst du måtte være i Bergen, og nyte byen fra oven.

5. Søstrene Hagelin: Dagbladets legendariske journalist Arne Hestenes gjorde allerede på 1960-tallet Søstrene Hagelins fiskemat landskjent. Hans beskrivelser av Hagelins fiskepudding og fiskekaker, kunne passert i en hvilken som helst erotisk kokebok. I de senere år har Hagelin utvidet konseptet til også å servere «verdens beste fiskemat» i sin enkle, men trivelige restaurant i butikkutsalget i Olav Kyrres gate. Prisene er like sunne som maten.

6. Sæveruds Siljustøl: På nattbordet i sengekottet står en bjelle og stuegardinene er hengt opp med tegnestifter. Soria Moria-slottet Siljustøl i Fana var komponisten Harald Sæveruds hjem helt til han døde i mars 1992. I dag er stedet museum, med omvisninger, konserter og musikkskole, drevet av Sæverud-sønnen Sveinung. Huset og parken var Harald Sæveruds kongerike fra han og Marie Hvoslef flyttet hit i 1939. Her kan du oppleve komponistlivet hans den dag i dag.

Sjufjellsturen7. Sju-fjellsturen: Dersom du er i Bergen på rett tidspunkt i mai, kan du få med deg den legendariske 7-fjellsturen, bergensernes store årlige styrkeprøve. Om lag tre mil er turen over de sju byfjell, med en total stigning på 2200 meter. I fjor ble turen arrangert for 50. gang. For de som vil gå litt kortere, finnes også 4-fjellstuen.

8. 722 bratte trinn: En annen meget spesiell måte å komme opp i den bergenske fjellheimen på, er via Stoltzekleiven – 722 trapptrinn lukt til værs fra Fjellveien til Sandviksfjellet. Hvert år i oktober arrangeres trimfesten for de spreke, «Stoltzekleiven opp», med ca. 2000 deltakere. De mest lettbeinte bruker rundt ti minutter til topps, mer normale trimmere vil trenge en liten halvtime. Vel oppe kan du fortsette til øvre Fløibanestasjon, der det er både kaffe og kaker og fabelaktig utsikt å få.

9. Pils med utsikt: På Georgernes Verft, i kulturhuset USF finnes Kafé Kippers. Fra tidlig vår til sen høst har kafeen en uteservering som tåler sammenlikning med det mest eksotiske du kan finne av slaget – verden over. Vi snakker om utsikt over Puddefjorden og fritt fram så langt øyet rekker, i hvert fall til Askøy. Under Nattjazzen i mai og juni er stedet på sitt mest elektriske, med et musiserende og musserende liv både ute og inne.

10. Buekorpsmuseum: Buekorpsene er et bergensk varemerke, og vil du vite litt mer om denne Buekorpsmuseetsærbergenske aktivitet, kan du finne Buekorpsmuseet i Murhvelvingen på Østre Murallmenningen. Her, i historiske omgivelser, ble museet etablert i 1977. I fjor kom boken om Buekorpsmuseet – spekket med buekorpshistorie.

11. Beffen: Den kalles bare Beffen på folkemunne. Navnet står for Bergens Elektriske Færgeselskab. I mer enn hundre år har den maritime kulturskatten tøffet fram og tilbake på Vågen innerst i Byfjorden. Fem-seks minutter tar turen. Fremdeles bruker mange bergensere Beffen på vei til skole eller jobb. Dagens eier, Harald Holmedal, har vært skipper om bord siden 1983. Avgang fra Bradbenken.

12. Verdens største tønnebål: Blant de mange særegne bergenske tradisjonene er Tønnebålet på Laksevåg sankthansaften. 30 meter høyt og verdens største tønnebål, ifølge Guinness rekordbok. Det er det lokale buekorpset på Laksevåg som bygger bålet, som har en tradisjon som går ca. 110 år tilbake i tiden. Og sankthansaften er Tønnebålet mer eller mindre Bergens offisielle sankthansbål. Tusenvis av bergensere samles i Kirkebukten på Laksevåg, og ser tønner for 30.000 kroner brenne opp i sommernatten. Turister er også velkomne.

Kilde: Aftenbladet/Bergens Tidene

Lagre

mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Adams tredje øye av Petter Fergestad. Spenningsroman med overnaturlige undertoner og dommedagtrussel fra KI-teknologi

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Bokomtale: Hviskeleken av Arne Dahl

RSS Boktanker

  • Fosseforedraget og Fosseprisen 2025

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • The Travelling Vampire Show av Richard Laymon - for lite vampyr

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Susanna Alakoski "Bomullsengelen" bok 1. i serie "Bomullskvarteten"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • The 2025 International Booker Prize | Winner

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Nattflygeren av Maria Grund

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • En sann svir!

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.