• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Samfunn

Abida Raja Frihetens øyeblikk ~ Håkon F. Høydal

15 torsdag sep 2022

Posted by astridterese in Biografi, Bøker, Samfunn

≈ 7 Comments

Tags

Abida Raja, abida raja frihetens øyeblikk, biografi, familievold, Håkon F. Høydal, innvandring, Pakistan, tvangsekteskap, vold, voldtekt

Abida RajaAbida Raja Frihetens øyeblikk er en biografi ført i pennen av Håkon F. Høydal. Boken forteller historien om Abid Rajas søster Abidas oppvekst i Norge og Pakistan, og om livet i et tvangskteskap i Norge. Dette er en utrolig sterk historie om et liv preget av vold og voldtekt. Der hun drømmer om et liv i frihet, men ikke våger strekke seg etter det.

Abida Raja er født i Norge i 1973 i en pakistansk innvandrer familie. Allerede som seksåring ble hun sendt til Pakistan for å bo hos farens familie. Der gikk hun på koranskole og pakistansk grunnskole, språket hennes ble urdu og det hun kunne av norsk ble borte. I storfamilien hun bodde i ble hun godt behandlet av farfaren sin, men hun ble likevel oppdratt med slag og nedsettende kommentarer. Livet på landsbygda var tøft, og hun lærte å oppføre seg som de pakistanske kvinnene hun hadde som forbilder.

Ti år gammel kom hun tilbake til Norge for å gå siste året på barneskolen. Men det ble først og fremst en kamp for å lære seg språket. Selv om hun og søsken og venner hadde frihet til å være ute å leke på ettermiddagene var livet i familien hardt. Faren var mye sint og voldelig, og både Abida og søsknene måtte utholde slag og harde straffemetoder. Som tenåring forelsket hun seg i en pakistansk gutt, og klarte å holde dette hemmelig en lang stund. Men hun fortalte hva som skjedde til en ung tante. Og denne tanten fortalte det etterhvert videre til sin mann. Da var vegen kort til at faren fikk vite det. Abida prøvde å flykte fra familien sin og bodde en god stund hos tanten og onkelen. Men til slutt ble hun med familien til Pakistan der hun ble giftet bort til en annen.

Livet med denne mannen var hardt. Hun ble slått og voldtatt jevnlig. De fikk etterhvert fire barn, som også ble slått. Og som Abida oppdro med de samme slagene og mangelen på nærhet som hun selv hadde blitt oppdratt med. Etterhvert grep barnevernet inn og Abida fikk valget om å skille seg eller miste barna.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Det har heldigvis blitt laget flere ulike system for å fange opp tvangsekteskap, og en kan få hjelp både hos politiet og hos barnevernet. I slutten av boken står det litt om ulike instanser forfatteren har snakket med som driver med dette. Jeg er likevel redd for at dette fremdeles er et problem, og at det er mye skjult i samfunnet vårt. Selv om vi forsøker å være opplyste.

Jeg klarer ikke se for meg hvor tøft Abida vil få det nå når denne boken er gitt ut. Med den æres-kulturen som finnes i familien hennes risikerer hun å bli utestengt. Men også vold fra ulike familiemedlemmer. Abida har anmeldt mannen sin til politiet og den saken er under etterforskning. Abida har fått kritikk for at denne boken kommer ut før etterforskningen er ferdig. Men hun menes selv at hun må kunne fortelle sin historie, og at hun har jobbet med dette og med Høydal i flere år for at historien skal bli så riktig som mulig.

Jeg har ikke lest Abid Rajas bok, men skal gjøre det etter å ha lest denne. Historien rørte meg så sterkt at jeg gjerne vil se flere fasetter av den.

Jeg har fått denne boken på J.M. Stenersen og Kagges høstmøte i Stavanger.

Come join me on a trip along the internett highway and find something to read #1

27 onsdag jul 2016

Posted by astridterese in Data/internett, Forfattere, Humor, Samfunn, Sitat

≈ 15 Comments

Tags

åpningslinjer, boktitler, dansk, det mørke tårn, Dikt, Endicott, eventyr, folklore, hymner, internett, J.R.R.Tolkien, JoMA, nasjonalbiblioteket, Nei Gaiman, norsk, poems poetry, poeter, quotes, ringenes herre, sagaer, salmer, sannhetens øyeblikk, sitat, skole, Stephen King, tatoverong

Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg tenker å blåse litt liv i den gamle ideen, og i dag får du servert litteraturrelaterte linker til alt mulig.

  • Først drar vi til Better Book Titles som, istedenfor å skrive omtale av en bok, prøver å beskrive hele boken i en ny tittel. Som Ulysses av James Joyce som har fått tittelen «Keeping Cliff Notes in businness since 1922″.
  • Så en tur innom Nasjonalbiblioteket. Jeg er så heldig at jeg begynner på skolen i august, og en av de foreslåtte ekstra pensumbøkene er Levende litteratur: Fra Gilgamesj til Bob Dyland. Problemet med den er at den er utsolgt, og skolen anbefaler at man leter på antikvariat. Jeg har jobbet på biblioteket, og derfor tok jeg først turen til Nasjonalbiblioteket, og der er boken. Fri til å lese i så mye man vil.
  • JoMA og Endicott Studio har en internettside med dikt, myter og andre typer folklore. JoMA beskriver seg som «dedicated to literary, visual, and performance arts inspired by myth, folklore, fairy tales, and the oral storytelling tradition«. Og ga ut et magasin om dette fem til 2008. De 10 årene med arkiv de bygget opp er tilgjengelige på JoMA Arcives. Jeg har valgt ut siden som heter Poetry og som gir deg dikt inspirert av eventyr.
  • Noen ganger er begynnelsen på en bok så fantastisk at man husker dem ordrett. Slik er det for meg med åpningen av A Tale of Two Cities av Charles Dickens:

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

The 100 best Opening lines har samlet sammen noen av de mest kjente begynnelsene HER.

  • Det er vel ingen som er i tvil om at jeg elsker Neil Gaimans bøker? Vi kan vel nesten gå så langt som å si at jeg elsker hele fyren. Men det blir litt feil, fordi det jeg elsker er forfatteren og ikke helt mannen. Vel. La oss fortsette. Det kan noen ganger være litt vanskelig å komme inn i Gaimans univers. Det letteste er nok hvis du starter med The Sandman, men Time Magazine har hjulpet oss med en artikkel de har kalt A beginner’s guide to: Neil Gaiman. NB: Artikkelen er fra 2013.
  • Jeg falt litt i staver over en reklame jeg fant på siden over her. Den er for Babbel, og hvor de, på engelsk, prøver å forklare likheter og forskjeller mellom svensk, norsk og dansk. De klarte seg ikke så verst, synes jeg.
  • Så litt om litterære tatoveringer. Min neste (4) tatovering skal være relatert til bøker. Men jeg sliter litt med å velge. I første not all those who wander are lostomgang tenker jeg meg denne som du ser på bildet, og som selvfølgelig er fra Tolkiens Ringenes Herre. Teksten den er hentet fra ser du på det gule bildet.not all Men, så så jeg en annen tatovering fra serien Det mørke tårn av Stephen King. Disse bøkene er mine favorittbøker over alt annet, og jeg kan egentlig ikke forklare det, men jeg leser dem om igjen og om igjen. Og når du gjør det er det en setning som blir veldig betydningsfull. Og det er den aller første setningen; «The man in black fled accross the desert, and the gunslinger followed.» Så fant jeg bilde av ei som hadde tatt den tatoveringen, fulgt av utvalgte bilder og en tatovering på den andre armen, hvor det står: «The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home». Som jeg ikke akkurat nå kommer på hvilken av de syv bøkene det kommer fra. Men disse to tatoveringene vil jeg ha + bildene av fugler og rosen. Begge deler har stor symbolsk verdi.
  • Trenger du noen gang: Christian Hymns, Poems and Spiritual songs, så er dette siden å gå til.
  • Den største diktsamlingsiden jeg vet om er Poem Hunter. Her kan du søke på alle mulige måter, eller velge en av de mange linkene som tar deg til kjærlighets dikt, dikt om sorg, de mest kjente poetene, de mest aktive brukerne osv. Du kan bli medlem og legge inn dine egne dikt om du vil.
  • Jeg liker veldig godt sitat fra bøker og det finner du alle veier. Som for eksempel på Litary Quotations, Quotes from books, Favoritt sitater, men også på Goodreads og Bokelskere. Så må vi innom Nasjonalbiblioteket, for der finner du boken Berømte sitater av Per Saugstad. De fleste sitatene der er av den gamle typen som vi ikke bruker lenger. Men du finner noen kjente underveis. For eksempel: «Alle tenker på seg – det er bare jeg som tenker på meg», som egentlig er tittelen på en bok skrevet av Sigrid Boo og utgitt i 1934. (Hadde du hørt om Sigrid Boo før?) Jeg har jo hørt om filmen Vi som går kjøkkenveien, men ikke om boken som hun ga ut i 1930. Kan skje det er bra at jeg skal lese litteratur det neste året, det kan jo hende jeg finner flere forfattere jeg ikke har hørt om før!
  • Vi avslutter for i dag med Olav Hauge som leser sine egne dikt, men er plutselig tilbake!


Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

I en av verdens farligste byer møtes en gruppe mennesker, på tvers av språk og tilhørighet

21 tirsdag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Kjærlighet, Samfunn

≈ 4 Comments

Tags

Afghanistan, Deborah Rodriguez, den lille kaffeen i kabul, kabul, kjærlighet, kvinner, roman

Den lille kafeen i kabulDen lille kafeen i Kabul er skrevet av amerikanske Deborah Rodriguez. Handlingen utspiller seg på en liten kafé i Kabul, men også på landbygden, i kvinnefengsel og i arbeidsleirer. Den forteller om livet på et sted hvor selvmordsbomber er vanlig og hvor høye murer er nødvendig.

Denne lille kafeen blir drevet av Sunny og Halajan. Sunny er amerikaner og kom til Afghanstan sammen med kjæresten sin, Tommy. Han er soldat, med særoppdrag virker det som. (Han er ikke FN soldat). Tommy er borte i månedsvis om gangen så Sunny må klare brasene med kafeen og livet i Kabul alene. Men hun har god hjelp av Halajan som eier huset hvor kafeen er. Halajans sønn er også der og jobber som dørvakt. (Jeg hørte denne boken på lydbok, så det er vanskelig å gå tilbake og se hva de ulike karakterene heter når jeg har glemt det.) I kafeen jobber en mann som er tilhører folkegruppen Hazara. Denne folkegruppen blir sett ned på og diskriminert. Selv om noen av dem har fått et bedre liv gjennom utdanning så er det fremdeles den fattigste gruppen i Afghanistan. Det er også denne gruppen min sønn kommer fra.

Sunny og Halajan prøver å skape et trygt sted for kvinner i kafeen sin. og allerede i begynnelsen av boken kommer Yasmin i kontakt med Sunny. Hun ble solgt av onkelen sin fordi han skylte penger til en mujahedin (krigsherre). Mannen hennes ble drept rett før, og nå er hun gravid. Men det må hun skjule, Gravide kvinner uten mann blir sett på som horer i Afghanistan, og da hjelper det ikke at man var gift da man ble gravid. Yasmina får jobb og rom til å sove i, på den måten er hun trygg. To amerikanske kvinner blir også stamgjester; Candace – som er en rik amerikansk kvinne som har forlatt mannen sin til fordel for sin afghanske elsker, og fulgt ham hjem. Og Isabel – som er journalist og som avdekker grusomheter i Afghanistan. Det er også viktig å ta med at Halajan har et hemmelig kjærlighetsforhold. Det vil si at hun får brev fra en mann. Noe som sønnen ikke kan få vite. Nå når ektemannen til Halajan en død så er det sønnen hennes som bestemmer over henne.

Deborah Rodriguez har selv vært noen år i Afghanistan så man venter seg noe autentisk fra henne. Deler av boken er det, føler jeg og deler av den er en kjærlighetshistorie (hvor det handler om flere par). Jeg føler hun har mange gode passasjer om hvor farlig det er å være kvinne i Afghanistan. Antonella Notari i organisasjonen Women Change Makers sier at Afghanistan er det farligste landet i verden å være kvinne i. Man kan bli solgt, til prostitusjon eller slaveri, og man kan bli fengslet eller drept for bittesmå forseelser. Det farligste er likevel æresdrap. Rodriguez har med litt fra et kvinnefengsel hvor kvinnene nesten ikke får mat eller vann og hvor vaktene forgriper seg på dem. Kvinnene i fengselet har ingen håp. Familien må betale for å få dem ut, og de fleste har hverken familie eller penger.

Kjærlighetshistoriene er søte og uskyldige. Noen blir forlatt og noen får et liv de ikke kunne drømme om. Slutten er slik du ventet deg på en bok som denne. Så ja, alle får hverandre. Den er med andre ord ikke noe dybdedykk inn i den afghanske kulturen. Men noe lærer man likevel.

Jeg hørte denne boken på lydbok mens jeg gikk tur med hunden min. Den passet veldig godt til å høre på denne måten. (Noe jeg føler ikke alle bøker er). Jeg koste meg med både hund og lydbok.

Lagre

You are so blessed

03 lørdag mar 2012

Posted by astridterese in Å være menneske, Samfunn

≈ 4 Comments

Tags

blessing, community, world

If you woke up this morning with more health than illness,
you are more blessed than the million who won’t survive the week.

If you have never experienced the danger of battle,
the loneliness of imprisonment,
the agony of torture or the pangs of starvation,
you are ahead of 20 million people around the world.

If you attend a church meeting without fear of harassment,
arrest, torture, or death,
you are more blessed than almost three billion people in the world.

If you have food in your refrigerator,
clothes on your back, a roof over your head and a place to sleep,
you are richer than 75% of this world.

If you have money in the bank, in your wallet,
and spare change in a dish someplace,
you are among the top 8% of the world’s wealthy.

If you hold up your head with a smile on your face and are truly thankful,
you are blessed because the majority can,
but most do not.

If you can hold someone’s hand,
hug them or even touch them on the shoulder,
you are blessed because you can offer God’s healing touch.

If you can read this message, you are more blessed than over
two billion people in the world that cannot read anything at all.

You are so blessed in ways you may never even know.

Blessings to you!

Street art

15 søndag jan 2012

Posted by astridterese in Bilder, Samfunn

≈ 1 Comment

Tags

Bilder, street art, street art utopia

Jeg er en stor fan av Street art. Det finnes så mange grå betongklosser og bygninger, vei-delere, vegger og kantstein som hadde hatt godt av litt dekorering. Det burde vært lov til å male på dem – og da mener jeg male eller kanskje også grafitti, men absolutt ikke tagging. I noen land har de tatt konsekvensen av at folk blir triste av disse grå kolossene og de lar kunstnere dekorere ulike steder. Bloggen Street Art Utopia samler bilder av slik Street art, og her er noen av de flotteste bildene.

Hval

09 tirsdag aug 2011

Posted by astridterese in Miljøvern, Natur, Naturvern, Samfunn

≈ 6 Comments

Tags

bardehval, blåhval, Carolines verden, den internasjonale hvalkommisjonen, finnhval, grønnlandshval, hval, hvalfangst, IWC, Jonas, knølhval, Leviathan, nordkaper, retthval, spermhval, vågehval

Caroline med bloggen Carolines verden har kommet på en morsom utfordring, og min oppgave i utfordringen er å skrive om temaet; Hval.

De store hvalene har til alle tider gitt opphav til legender og myter, kanskje mest fordi de er veldig store dyr som lever skjult i havet. I Det gamle Testamentet finner vi Hvalfortellinger om  Jonas i hvalfiskens buk. At hvalen blir nevnt som fisk i denne historien er naturlig ut fra den tids viten om dyret. De fleste ytre kjennetegn har den felles med fisken, og den lever hele sitt liv i vann. Dyret Leviathan, også fra Det gamle Testamentet, er et annet bibelsk dyr det er naturlig å oppfatte som en hval og dette navnet er senere blitt brukt poetisk om de store hvalene. Sokrates var den første som skrev ned observasjoner om hvalen,  i Historia Animalum skriver han at hvalen var et pattedyr. Aristotels plasserte i sitt dyre-system hvalen i en egen, selvstendig klasse. Han skriver; «Blant vivipare dyr er mennesket, hesten, selen og andre dyr som er hårbedekket, og likeledes av marine dyr – hvalene. Disse sistnevnte dyra er forsynt med «et sprøytehull», og de er utstyrt med lunger, og de ånder…»

Kunstnerisk har hvalen til alle tider vært et favorittmotiv for mange. I Norge har vi blant annet funnet helleristninger fra yngre steinalder der hvalen er avbildet. Ellers finner vi mange steder hvalen på mynter, som bokillustrasjoner, på eldre malerier og stikk. Selv om alle disse kunstneriske utfoldelsen ofte ikke sier så mye om hvordan kjempehvalene så ut, kan de si oss en del om de forestillinger man hadde om disse i eldre tider.

Overtro i forbindelse med hval kan enda vise seg i en del Hval 2feilaktige ord og utrykk. En slik feilbenevnelse er ordet barder som man mener er slang for skjegg. Dette gjenspeiles også i eldre stikk som fremstiller hvalen med en krans av stive hår rundt hodet og tenner i munnen. Spermaceti er et annet slikt ord. Man mente før i tiden at spermasetthvalens sæd lå lagret i hodet. Navnet har så blitt sittende igjen på den flytende oljen disse hvalene har lagret nettopp i hodet.

En del av mytene og fablene har i folketradisjon holdt seg helt opp til vår tid, og det var først med vitenskapens oppblomstring på 1600-tallet at de lærde begynte å erkjenne hvalens biologi.

Hvalen var gjenstand for ærefrykt hos menneskene i steinalderen, og for tilbedelse hos de gamle grekerne. Hos de fleste andre folkeslag ble de jaktet på, og hos de 10 artene som lever i dag er der begrensede bestander igjen. 8 av de 10 artene er det så få av at vi kan snakke om en fare for utryddelse.

Det var retthvalen som først ble gjenstand for fangst. Både grønnlandshvalen og nordkaperen var svært lette å fange og de hadde den fordelen at de ikke sank etter at de var drept. Men rovdriften på retthval gjorde at hvalfangerne måtte finne nye områder hvor det ikke hadde blitt drevet hvalfangst før. På slutten av 1500-tallet kunne europeiske oppdagelses reisende som lette etter hurtige ruter til Østen fortelle om store mengder med retthval i arktiske områder. Ved Svalbard etablerte nederlandske og engelske hvalfangere seg på 16- og 1700-tallet. Fangsten i Arktis fortsatte på 1800-tallet, men tok slutt da bestanden var nesten utryddet. Da europeerne startet fangsten i Antarktis rundt starten av 1900-tallet kunne de starte fangst på en ny bestand. Men i 1931 var eventyret slutt. Flere århundres fangst ble stoppet da retthvalene ble fredet.

En annen art som er enkel å fange er spermhvalen. Den kommer ofte opp for å puste på samme sted som den dykket ned. Dessuten flyter også denne hvalen når den er drept. Behovet for lampeolje på 1700-tallet førte til en omfattende fangst av denne hvalen også langt fra de kystområdene hvor annen hvalfangst har utviklet seg. Flere hundre skip fanget hvalen fra både europeiske og nord-amerikanske havner. På 1800-tallet ble det drevet en betydelig spermhvalfangst fra østkysten av Nord-Amerika. Men gullfeber, mangel på arbeidskraft og mineraloljens inntog gjorde sitt til at interessen for spermhvalfangst dalte. En stor hvalfangerepoke tok slutt på begynnelsen av 1900-tallet.

Den typen bardehval som kalles finnhval hadde ikke blitt utsatt for noe fangst av betydning på midten av 1800-tallet. De var raskere enn retthval og spermhval og de Finnhvalsank når de ble drept. Hvalfangerne kunne bare se flokkene av disse dyra på veien til fangstområdene ved Grønland og Svalbard. Men rundt 1860 startet den moderne hvalfangsten med utviklingen av harpunkanonen. Denne moderne hvalfangstmetoden er utviklet av Sven Foyn fra Tønsberg. Han hadde fulgt seilskuter med dampmotor på hvalfangst i noen år og i 1840-årene bygget han videre på ideer om en harpunkanon som flere amerikanere hadde jobbet med. I 1868 fanget han 30 hval som ble opparbeidet. Flensingen foregikk på land. Foyn hadde monopol på denne nye fangstmetoden og de første årene var han nesten alene om å drive fangst på kysten av Finnmark. Men i begynnelsen av 1880-årene kom det flere båter som ville være med. I 1886 drev 20 selskaper hvalfangst med ca 35 båter. Beskatningen av hval i dette området var nå så stor at man snart merket endringer i bestanden. I 1904 fredet Stortinget hvalen på Finnmarkskysten.

Alt dette gjorde at hvalfangerne måtte finne nye områder å finne hval. Flere ekspedisjoner fra Sandefjord dro da til Antarktis. I sydishavet ble det opprettet en rekke stasjoner på land, og det ble satt inn flytende dampdrevne kokerier som kunne ligge der Hvalfangstforekomstene av hval var størst. Hvalen ble opparbeidet langs siden av kokeriet. Det var knølhval som var den viktigste hvalarten i starten. Det ble fanget 6197 knølhval i 1910, som var toppåret. Da det begynte å minke på antallet knølhval, ble blåhvalen mer aktuell. Noen av de største blåhval vi kjenner ble fanget av norske hvalfangere i denne perioden. Enkelte dyr var over 33 meter lange.

Nye metoder og økende antall deltakere førte til at fangsten også økte. Men prisene sank dramatisk etter 1930 slik at flere og flere hvalfangstskip ble liggende hjemme fordi det ikke var lønnsomt å drive hvalfangst. Man så også at hvalbestandene rundt om i verden ikke var uutømmelige. Som et resultat av dette ble den internasjonale hvalkommisjonen (IWC) etablert i 1946. Telling av hval skulle skaffe et materiale som kunne brukes til utdeling av kvoter til de ulike land som drev hvalfangst. Men kvotereguleringene hjalp ikke. Lønnsomheten i fangsten ble dårligere og dårligere og en etter en trakk rederne seg ut av virksomheten. I 1982 vedtok IWC fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i jakt på vågehval fra 1987, i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen.

Vitenskapskomiteen i IWC har lagt fram både sikrere bestandsanslag og en revidert forvaltningsprosedyre, men kommisjonen har siden1990 likevel ikke vært villig til å revurdere fangstkvotene. I 2004 ble vågehvalbestanden i de områdene i Nordøst- og Sentralatlanteren hvor Norge driver fangst anslått til 107 000 dyr – stor nok til å gi grunnlag for en bærekraftig fangst. Etter et opphold på fem år for studier av bestandgrunnlaget, vedtok regjeringen at fangsten av vågehval skulle gjenopptas i 1993. De norske kvotene baseres på vitenskapskomiteens reviderte forvaltningsprosedyre, og var i 2005 på 670 dyr. I 2007 fikk imidlertid en rekke hvalarter endret sin status på den internasjonale rødlista for truede arter og regnes nå som bærekraftige arter igjen. Dette kan føre til ny fangst på arter som lenge har vært totalfredet.

Det er lov å være blid!

29 fredag jul 2011

Posted by astridterese in Å være menneske, Betraktninger, Samfunn

≈ 3 Comments

Tags

22 juli 2011, auf, drømmemannen, fakkeltog, medmennesker, norge, oslo, samfunn, samhold, smil, utøya, vidarius

Vidar med bloggen Vidarius har gitt meg lov til å dele med deg et til av hans innlegg om den svarte fredagen, eller kanskje helst dagene etterpå. Det er også Vidar som har laget de tre bildene som følger artikkelen.

Jeg er en av de som virkelig ble tatt på senga når det gjelder reaksjonen på terroren for en uke siden. At jeg er en «sippe» har jeg alltid visst men at det skulle gå så innpå meg hadde jeg aldri trodd. Tårene bare rant og rant etterhvert som tragedien gikk opp for meg. Jeg har selv unger i samme alder som ofrene på Utøya og jeg kunne levende forestille meg den smerte og den sorg alle de berørte måtte ha og har. Mine tanker har vært med ofrenes familier og de overlevende som har fått sine liv traumatisk både på Utøya og i Oslo. Jeg er med de alle i sorgen og tenker på dem hver dag !

Nå har det gått en uke allerede og sendingene på TV er nesten tilbake til «normalen». Jeg skjønner jo at livet går videre uansett hvor tungt det er. Derfor har jeg også sett verdien i å kunne smile i denne vanskelige tiden. Jeg og 10 stk i familien var med å gikk i fakkeltog på mandag og det ble en utrolig sterk opplevelse. At det kunne være så stille med så mye mennesker var helt utrolig. man kunne kjenne samhørigheten og kjærligheten vi alle hadde og viste ved å stille opp sammen. Flere unge AUFere gikk først i toget. Flere av dem kom rett fra Utøya og hadde utrolig sterke historier å fortelle… men det sterkeste var at der de gikk med tårene rennende så klarte de allikevel å smile. De smilte fordi de kjente omsorgen og varmen som fellesskapet gav dem.

Kan AUF’ere smile ja så kan du vi også det. Jeg tror faktisk at det kan være godt å bearbeide sorgen ved å smile å kose oss litt til tross for tunge tider. Noen ganger får jeg kanskje et lite stikk av dårlig samvittighet men det er vel en normal reaksjon vil jeg tro. Jeg oppfordrer i alle fall oss alle til å gjøre ting sammen med venner og familie og ha det morro sammen. Gå på kino eller på stranda… lag en god middag og inviter gjester. Samhold gir styrke og det å le sammen skaper sterke bånd oss i mellom.

Minnene om 22/7-2011 vil vi alltid bære med oss. Vi er kanskje forandret innvendig etter det som har skjedd og jeg har tror for at vi også har forandret oss til det bedre som samfunn. Tror at vi er blitt mer inkluderende og har større omsorg for hverandre og det er vel det som har fått meg til å smile mest under denne tragedien. Havet av «kjærlighetsroser» som preger flere av byene våre har berørt store deler av verden og samholdet vi har klart å vise blir vist på fjernsyn verden over. Kanskje det at vi klarer å smile i sorgen kan være med på å påvirke en kald verden. Alles øyne er rettet mot Norge og jeg er stolt av oss alle for måten vi har taklet dette på. La oss sette en ny standard for et folk som reiser seg etter at tragedie har rammet dem!!

Vil også sende en takk til politi og hjelpemannskaper som har gjort en formidabel jobb, takk også til alle de enkeltpersoner som trosset faren og hjalp medmennesker i nød på tross av faren for å miste sitt eget liv…. De er alle eksempler til etterfølgelse for oss alle. Røde Kors og Norsk folkehjelp og 100 vis av andre frivillige har bidratt sterkt i etterkant av katastrofen og bidratt langt over det man kan forvente… en stor takk til de også!

Selv regjering, statsminister, kirke og øvrige offentlige har taklet denne katastrofen meget bra. Jeg er stolt av de alle og er fylt med respekt og beundring for måten dere alle har fremstått på- Til sist en takk til det Norske folk… jeg er stolt av dere og stolt av å være nordmann…. Tilsammen har dere gitt meg troen på en bedre fremtid og det får meg til å smile 😀

Stille

25 mandag jul 2011

Posted by astridterese in Å være menneske, Samfunn

≈ 1 Comment

Tags

fakkeltog, Maria Mena, mitt lille land, norge, terror, you tube

Jeg har hverken klart å konsentrere meg om å lese eller skrive innlegg de siste dagene. I kveld skal vi gå i fakkeltog i Stavanger og så kommer jeg tilbake til bloggen når jeg er klar for det.

Du skal kjempe, men aldri med vold!
Tusener støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD!

Vi er rammet, men ikke lammet!!

23 lørdag jul 2011

Posted by astridterese in Å være menneske, Betraktninger, Samfunn

≈ 14 Comments

Tags

Barack Obama, facebook, norge, samfunn, samhold, terror

Vidar med bloggen Vidarius gjesteblogger om hendelsene som rystet landet vårt 22. juli 2011:

Terrortragedien er vel i alles tanker i disse tider. Vi er hardt rammet men ikke lammet. På alle sosiale medier viser folk sin støtte og omsorg. Mange melder seg inn i støttegrupper på Facebook og sender meldinger til sine kjære.

Hele verdens øyne er rettet mot Norge som nasjon. Selv Barack Obama uttalte «vi er alle norske». Dette varmer selvfølgelig, men kulden som vi alle kjenner i ryggmargen vil være der i lang tid fremover. Vi skal reise oss, for ingen skal noen sinne få rokke ved vårt demokrati og våre verdier

Vi må stå sammen og trøste hverandre og vise omsorg for alle som er rammet i denne tragedien. Sammen skal vi komme oss gjennom dette sterkere og stoltere enn før. Forhåpentligvis med større samhold og omsorg for oss selv og de rundt oss.

Gud velsigne dette landet og det norske folk!

Biblioteket

22 tirsdag feb 2011

Posted by astridterese in Bibliotek, Samfunn

≈ 1 Comment

Tags

biblioteket, dagens næringsliv

Gåte: Hva er det som er gratis, som ikke serverer alkohol, som ikke opererer med aldersgrense, som ikke spør deg hva du gjør der og som lar deg være der så lenge som du ønsker? Jo, det er biblioteket!

Denne gåten kommer fra en artikkel i Dagens Næringsliv. De skriver veldig vakkert og inspirerende om biblioteket.

← Older posts
januar 2023
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  
« des    

Leser nå

Christmas Stories

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

19 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Årringer av Eva Barck. Dikt om å å leve med en nevrodivergent sinn. Sterk diktdebut:)

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Hvor hadde vi det fra?

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Det står skrevet - om kvinner, lesing og amerikanske presidentfruer.

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Januar - månedsoppsummering

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Årene ~ Annie Ernaux

RSS Kleppanrova

  • Ellen Vahr " Sykehuset på Ellis Island"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Diktsirkel 2023 Brynjulf Jung Tjønn: Kvit norsk mann

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #92 | Januar i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Oppsummering av årets første lesemåned

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Covid chronicles

RSS Ågots bokblogg

  • Kim Leine: Etter åndemaneren
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.