• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: nynorsk

Tonje Glimmerdal av Maria Parr

29 onsdag nov 2017

Posted by astridterese in Skole, Skolebibliotekkunnskap

≈ 3 Comments

Tags

annebloggen, Åshild Irgens, barnebøker, blogg, blogginnlegg, keeperen og havet, Maria Parr, norsk barnebok, nynorsk, skolebibliotekkunnskap, tonje glimmerdal, UIA, Universitetet i Agder, vaffelhjerte

Vår andre oppgave i Skolebibliotekkunnskap er å skrive et blogginnlegg om en barnebok. Jeg valgte Tonje Glimmerdal og blogginnlegget deler jeg her nedenfor.

Tonje Glimmerdal er en fantastisk nynorsk barnebok fra 2009, skrevet av Maria Parr. Den handler om Tonje og de nærmeste omgivelsene hennes, i perioden fra vinterferien til påskeferien, og jammen skjer det mye på den korte tiden.

I begynnelsen av boken finner du kart over dalen, før Parr forklarer deg veien du skal gå opp til Tonjes gård i Glimmerdalen. Tonje er nesten 10 år og «Glimmerdalens vesle dunder» som både speiler «vidunder» og «dundrer». For fantastisk er Tonje, og mye lyd følger henne. Enten hun synger mens hun står på ski ned til Veslehammaren eller når hun fyker gjennom dalen på spesiallaget kjelke. Best er det når hun kan synge til bestevennens felespill, og først og fremst til sangen «Blåmann, blåmann».

Bestevennen er 74 år gamle Gunnvald. For andre barn enn Tonje bor det ikke i Glimmerdalen. Tonje bor sammen med pappa, mens mamma er på Grønnland og forsker på issmelting. Mamma er borte lange stunder om gangen, men boken fokuserer på hvor fantastisk det er når hun kommer hjem og ikke på hvor frustrerende det må være at hun er borte. Tonje har to tanter, Eid og Idun, som er tvillinger og ti år eldre enn henne og som har gitt henne livsmottoet «fart og selvtillit». Hun beundrer hvordan de hopper på ski og tar salto, og målet er å klare det samme som dem.  Faren sier til dem som lurer på hvor hun er når de kommer på besøk at «Eg slepper henne ut om morgonen og håper ho kjem att om kvelden». For Tonje er et ute-barn som ikke har problem med å finne ting å gjøre for å fylle dagen. Og faren er den trygge som kommer og ser etter henne når hun ikke kommer hjem «Pappa er nesten som fjella i grunnen, tenkjer Tonje. Alltid her.»

Gunnvald er fadder, bestevenn og mester til å spille fele. Musikken er viktig for Tonje, den fyller henne og fyller dalen. I påsken fyller den også kirkerommet. Men Gunnvald har også en stor hemmelighet. Etter han tidlig på våren havner på sykehus med lårhalsbrudd kommer Heidi og slår seg til på Gunnvalds gård, og Tonje finner snart ut at Heidi er Gunnvalds datter. Det blir umulig for henne å besøke Gunnvald på sykehuset da hun får vite av gamle Nils, en dag han er full, at Gunnvald ikke har holdt kontakten med Heidi siden moren tok henne vekk fra Glimmerdalen da hun var 12 år. Nils uttaler i samme samtale det Maria Parr sier er den viktigste setningen i hele boken: «Det er aldri barna sin feil».Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

~illustrert av Åshild Irgens

Det er mange litterære referanser i Tonje Glimmerdal. Tonje sammenligner Heidi med Ronja Røverdatter og selv er hun både en Pippi-figur med det røde håret og en Emil, med et vennskap til Gunnvald som Emil har til Alfred. Heidi har samme navn som den kjente barneboken til Johanna Spyri og det er det en grunn til. Gunnvald leser i denne boken før han drar på sykehuset og Tonje finner den og leser selv. Hele historien om Heidi, som først blir etterlatt hos den sta og vrange Gunnvald som fireåring og så blir tatt med til byen igjen, av moren sin – (ikke tanten), speiler Heidi fra boken. Heidi og Tonje er også veldig like. De har begge vokst opp som det frie naturbarnet, de er begge veldig glade i musikk og de er begge representanter for den frie og uavhengige jentefiguren i norsk barnelitteratur.

~illustrert av Åshild Irgens

Tonje blir sint på Gunnvald som ikke har ringt datteren sin og sint på Heidi som vil selge gården til Klaus Hagen. Det er ikke noe større svik for Tonje enn at Gunnvald ikke har holdt kontakten med datteren og at Klaus Hagen skal få rive Gunnvalds gård og bygge hytter. Hun er like sint på begge to og sinnet står en stund i veien for det hun vet er riktig å gjøre. Både må hun snakke med Gunnvald og si han må ringe og hun må få overtalt Heidi til ikke å selge. Hun setter igang et motstandsarbeid og allierer seg med Ole for å kidnappe hunden til Heidi for å presse henne fra salget. Selv om hun er livende redd hunder.

Tonje Glimmerdal formidler tydelige verdier, gammeldagse fordi det handler om tradisjonelle familieverdier med mor, far og barn og mer moderne i det at det er mor som reiser ut for å gjøre karriere. En finner et kristent verdisyn i bruken av kirken og kirkerommet. Samtidig som vennskap er formidlet som en stor og viktig verdi, og hvor vi får se forholdet til Gunnvald prøvet og istand til å klare den krisen som oppstår. Tonje har et vanskelig forhold til Klaus Hagen, fordi han ikke liker barn og fordi han er pengegrisk. Det er her hovedpersonen selv formidler verdisynet: «Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar.» Men selv der kan det være mulig for en liten jente å formidle at noe er viktigere enn penger.

Tonje Glimmerdal er en realistisk barnefortelling som tar i bruk magisk realisme i enkelte situasjoner. Magisk realisme er et snev av noe «overnaturlig eller uforklarlig» i en fortelling og Parr har lagt til noen ski og kjelketurer som ikke er helt realistiske. Et eksempel er da Tonje renner kjelke fra gården og helt inn på Hurtigruta. Det er i underkategorien Sosial realisme vi kan putte denne boken. Den beskriver den realistiske hverdagen med vekt på miljø og den ytre handlingen.

Maria Parr ga ut Vaffelhjertet i 2005 og kom med oppfølgeren Keeperen og havet i år. Vaffelhjertet er oversatt til sju språk, og Tonje Glimmerdal ble solgt til fem land før den engang var gitt ut på norsk. Det sier noe om Maria Parrs stemme og det universale i verdiene hun formidler. Hun blir sammenlignet med Astrid Lindgren både i valg av hovedperson, men også med miljøskildringene og hvordan hun skriver. Språket er nydelig, Parr skriver et godt og lettlest nynorsk som er med på å befeste den norske naturen og tradisjonen i bøkene. Samtidig er det lett for barn med bokmål som hovedmål å forstå.

Her forteller Maria Parr selv om Tonje Glimmerdal:

Vaffelhjerte fikk Nynorsk barnelitteraturpris 2005 og Tonje Glimmerdal Brageprisen 2009, Teskjekjerringprisen 2009 og Kritikerprisen for beste barnebok 2010.

Smakebit på søndag 25. mai

25 søndag mai 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 27 Comments

Tags

Agnes Ravatn, bokbloggerprisen 2013, fugletribunalet, norske romaner, nynorsk, roman, smakebit på søndag

rp_smakebit-pc3a5-sc3b8ndag2.pngTenk at det allerede er slutten av mai! Jeg har vært på Jærdagen i dag (lørdag). (Det lokale bondemarkedet som etterhvert har blitt en helg med tilbud, tivoli og en mengde boder som tilbyr alt man ikke trenger.) Og sittet i solen og lest Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Jeg er ikke sikker på om jeg koste meg mest med boken eller med solen, men kombinasjonen var hvert fall utmerket. Som smakebit skal du få en bit av Fugletribunalet og flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

FugletribunaletEg hadde aldri tenkt på at endring var muleg. Ikkje på eigne vegner. Aldri. Det hadde berre av og til vore ein lindrande tanke, men like mykje deprimerande, i og med at eg ikkje trudde det var muleg.

Fra forlaget;
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?

P2-lyttaranes romanpris 2013 og Ungdommens kritikarpris 2013, nominert til Bokbloggerprisen 2013.

Blå øger kan isje lyge

27 onsdag nov 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 5 Comments

Tags

1974, 2019, Bergen, bergensk, bokmål, dialekt, dystopi, Hans Sande, norsk, nynorsk, ungdomsbøker

Blå øger kan isje lyge er en ungdomsroman skrevet av den bergenske forfatteren Hans Sande. Som tittelen tilsier er den skrevet på dialekt, og her viser jeg min uvitenhet, for jeg er ikke sikker om dialekten er bergensk eller stril. Og om hva som er forskjellen. Mer om det senere. Sande har skrevet en rekke romaner, som oftest på nynorsk og har illustrert en rekke av sine egne bøker.

blå øger kan isje lygeJeg personen i denne boken er en gutt som bor sammen med mor og far i en leilighet. I løpet av boken mimrer han tilbake så lenge han kan huske og samtidig følger vi ham fra han er 14 til han blir 16. Det spesielle med denne gutten og omgivelsene hans er at han er det eneste levende mennesket han vet om. Alt og alle ting rundt ham er laget av elastin. Også foreldrene. Moren hans har grønne øyne som lyser i mørket, og han finner ut at han bare vil stole helt på dem som har blå øyne som han selv. Faren hans leser samme avis hver morgen; Bergens Tidende fra 4. april 1971. Og alt rundt ham er tilpasset den tidsepoken. Da han er ca 16 blir foreldrene byttet ut med nye modeller som skal lære ham nye ting, på samme måte som de ble byttet ut da han var 4 og trengte en ny type rollemodell, og datoen forandres til 2019.

Guttens høyeste ønske er å få møte et annet menneske, men Ålehovvene, som han kaller Lederne, svarer at «Forespørselen kan ikke behandles». Disse lederne er helt usynlige i boken, utenom at de kan kontaktes gjennom en dataskjerm «The Wall», og vi får vite svært lite om dem.

Hele boken er skrevet på dialekt, men foreldrene snakker bokmål. Jeg måtte slå det opp for hele boken er skrevet så sømløst og er så lett å lese at jeg ikke husket at det faktisk var to språk i den. Dialekten er bergensk, men gutten er veldig opptatt av strilene og der er derfor jeg blir litt usikker på om det er en egen dialekt og om jeg i så tilfelle ville være i stand til å skille dem. To ganger stoppet jeg opp ved et ord, begge ganger fordi de var så «bergenske» for meg at jeg hørte dem i hodet. De to (tre) ordene var «konen hannes» og «honnes».

Jeg har lyst til å gi deg en smakebit fra boken for å vise deg hvor fint språket er samtidig som smakebiten viser en typisk tankeprosess hos gutten:

Dele opp, sånn som eg kan gjøre med ordene mine. Ingen andre kan bestemme over ordene mine og bokstavene mine. Eller bok stavene. Ingen kan bestemme over tankene mine. Men kordan og hvordan og kålissen kunne eg bestemme ka som e ekte bergensk, når bergenserne sjøl isje kunne bestemme seg for om det het Eg vet ikkje eller Jeg vet ikke eller bare Vetsje. Sant å sei tror eg isje eg kan bestemme over ordene og tankene mine sjøl heller. De bare dukker opp, og så kan eg løpe etter de for å se kor de har tenkt seg. Men ka kommer først, ordene eller tankene? Kan eg tenke uten ord? Ordlause tanker? Tankelause ord? Eg ligger og snakker med meg sjøl, og så reiser eg meg og går bort til speilet og ser meg djupt inn i øgene og seier: No må du isje lyge!

Gutten forlater aldri leiligheten, han ser bare en skjerm påmalt en himmel på utsiden og han vet ikke om han er det eneste menneske på hele jorden. Men en dag får han en Moira kniv, og siden elastin ikke er noe å skjære i lurer han på om det betyr at han en dag skal ut. Og hva vil han eventuelt finne på utsiden?

Hele romanen beskriver et fremtidssamfunn hvor menneskene har ødelagt seg selv og en annen «rase» (?) kommer inn for å overta. Boken er i utgangspunktet mørk og pessimistisk, men ikke på en negativ måte. Det er mer at den beskriver en tilværelse som må være helt uutholdende. Gutten ønsker seg menneskelig kontakt mer enn noe annet og det er vi alle avhengig av. Den er til tider morsom, med en gutt som analyserer sitt eget ungdomsoppgjør og til tider svært trist. Slutten er fin og optimistisk, men den har jeg ikke lyst til å si mer om enn at den overrasket meg litt og at jeg måtte omstille meg litt i hodet. Men det var en positiv overraskelse.

Denne romanen kan godt leses av voksne, i tillegg til ungdommer. Dystopier er ganske populære i dag, og denne tilfører noe nytt og uutforsket til sjangeren. Jeg har ikke lest noen dystopier som ligner denne. Det er en positiv hilsen til forfatteren, samtidig som jeg også skulle ønske den var litt tykkere og at vi fikk vite noe om Ålehovvene. For dem er jeg nysgjerrig på etter å ha fullført boken.

Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage

10 onsdag jul 2013

Posted by astridterese in Norske romaner

≈ 7 Comments

Tags

Lars Amund Vaage, norske romaner, nynorsk, skuggen og dronninga, syngja

Skuggen og dronninga er en roman av Lars Amund Vaage. Den handler om kjærlighet og om psykriatri og er skrevet på nydelig nynorsk.

Mikal reiser tilbake til heimbygda. Der møter han igjen bestemor si, Sara, ho som ein gong for mange år sidan blei sjuk og kom på sinnssjukehus, og Samson, sonen hennar, som også blei sjuk. I fem kapittel, som utgjer fem forteljingar, fem brotflater å nærma seg historia gjennom, fortel denne romanen om galskap, om sterke kjensler og stor innlevingskraft, om psykiatri og om nedbrytinga av menneske. Skuggen og dronninga er ein gripande og urovekkande roman.

Mikal tar med seg kjæresten sin og drar for å bo i hytten sin i hjembygda. Mens han er der besøker han bestemoren sin Sara på sykehjemmet. Hun kjenner ham ikke lenger, men dette er den første gangen Mikal besøker henne på tyve år. Mikal er lege og bestemmer seg for å få ut journalen til Sara. Spesielt den om er skrevet i tiden Sara var innlagt på psykiatrisk sykehus.

Denne boken inneholder fem fortellinger. I den ene er Mikal liten og forteller om forholdet sitt til Sara og Allan (besteforeldre) og Sam (onkel). Han sier ingenting om sitt eget hjem så i fortellingen finnes han bare i forhold til besteforeldrene. Både Sam og Sara er psykisk syke og de gjør mange underlige ting. Ikke alt er lett å forstå for en liten gutt;

Sara gjekk inn i venleiken, inn i det mintgrøne vindfanget, vidare inn i den mørke gangen med lakka furepanel. Ho sette ikkje ytterdøra på klem, slik ho brukte å gjera før, så dei som følgde henne skulle koma inn, men stengde etter seg. Mikal hadde auka farten, sprunge etter henne den siste biten, og no stod han framfor dørhella, på den svarte singelen, med løyntnantshjarto og georginer lavande på begge sider. Han høyrde at ho stoppa der inne, snudde, tenkte seg visst om, før ho kom til døra, vreid nøkkelen rundt og låste. Han høyrde kneppet i låsen og stega hennar innover. I det same begynte ho å snakka, høgt, klagande, stigande, fallande, og stigande igjen, kanskje til seg sjølv, kanskje til Allan.

Dette er en vakker, var og nydelig fortelling om kjærlighet. Mikal slutter aldri å være glad i Sara selv om han velger henne bort. Og Saras kjærlighet til Sam er uendelig stor og vakker. Jeg leste denne boken fordi jeg vil lese Syngja av Vaage og noen anbefalte meg å begynne med denne. Nå gleder jeg meg til Syngja.

Kirsebærsnø av Ingelin Røssland

19 fredag apr 2013

Posted by astridterese in Bøker, Kjærlighet, Norske romaner

≈ 9 Comments

Tags

arv, døden, Ingelin Røssland, kirsebærsnø, kjærlighet, konflikter, krangling, mor barn, norske romaner, nynorsk, utroskap

Kirsebærsnø er en roman av norske Ingelin Røssland. Den er en varm bok, men også en veldig sterk bok. Jeg ble anbefalt den av en kollega, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Under den storslagne førtiårsfesten Cathrine har laga for mannen sin, blir ho brått klar over at det finst ein ubalanse i forholdet. Ho har vore så opptatt av å visa sin kjærleik for Tom Ove at ho ikkje har merka at han knapt løftar ein finger for hennar skuld. Og mens ho står på trappa utanfor festlokalet og frys, kjem det ein som ser henne. Det er som om lagnaden nærmast kastar henne i armane på denne svenske dyrlegen som seier rett ut: Jag vill stjäla dig från din man.

Jeg har tilbrakt mine barndoms somre i Sunnhordland, hvor denne boken henter handlingen i fra. Det ga meg en ekstra tilhørighet til boken som var fin. Ellers tror jeg de fleste av oss kan forholde oss til at der er konflikter i ekteskapet og konflikter i forhold til barna. At en ikke alltid klarer sette de rette orda på følelser i forhold til søsken og foreldre. Og at arv er en kilde til konflikt. Og ikke minst at vi kan få og bli styrt av dårlig samvittighet.

Cathrine kjenner at hennar gode gamle venn ved namn dårlig samvit er på veg. At eit unnskyld alt ligg på tunga.

Replikken berre trillar ut av henne, og hakk i hæl kjem det dårlige samvitet.

Cathrine har en bestemor som ligger for døden, hun har en mann hun har et vanskelig forhold til, en datter hun bare krangler med og en mor hun føler sviktet under oppveksten. Hun sliter med mange vonde følelser overfor dette. Ett sted forklart så nydelig med få ord;

Ei svart sky seglar forbi hjarta hennar.

Og så kommer det en svensk mann og gir henne den oppmerksomheten hun savner så sårt. Hun blir den viktigste for noen, og hvordan motstår man det?

Jeg syntes dette var en meget sterk bok. Det var som om jeg måtte opp og få luft innimellom. Jeg ble sittende med boken på fanget og bare tenke. Den handler om de vanlige tingene, samtidig som den selvfølgelig gir Cathrine alle problemer på en gang for å sette ting på spissen. Men den handler også hvordan man kan prøve å løse disse vanlige problemene, eller om hvordan man kan unngå dem.

Cathrine kan kjenna seg så storsinna når ho bestemmer seg for å be om unnskyldning, men det endar alltid med at ho berre føler seg lita og dum.

Jeg så på et vis at løsningen Cathrine velger er den løsningen som passer best i en bok. Og det er den løsningen det er lagt opp til. Men jeg tror ikke nødvendigvis den er den rette i et «vanlig» liv. Men den får en til å tenke, og det er det denne boken først og fremst gjør, den får oss til å tenke på hvordan en selv oppfører seg og på sine egne konflikter (som ikke trenger være store for å være et problem.) Den setter lys på helt vanlige ting, og noen ganger er det det vi trenger.

Anbefales!

Når ein først skal skyte nokon av Arnfinn Kolerud

10 onsdag aug 2011

Posted by astridterese in Bøker, Humor

≈ 4 Comments

Tags

Arnfinn Kolerud, Berre ikkje brøyteplogen kjem, Humor, Ivar Aasen, kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur, når ein først skal skyte nokon, nynorsk

Når ein først skal skyte nokon stod blant nye bøker på jobb, tidligere i år, og ropte på meg. Tittelen er så morsom, rar og anderledes at jeg bare måtte lese hva som skjulte seg bak den. Jeg hadde ikke hørt om Arnfinn Kolerud før det men har senere funnet ut at han debuterte i 1996 med Berre ikkje brøyteplogen kjem, som han fikk Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur for. Jeg har et sted lest, tror jeg, at dette er den første boken i en serie på tre, men jeg finner ikke tilbake til der jeg leste det så ikke ta mitt ord for det.

Berre ei siste, lita, trassig bygd i nordvest klamrar seg til nynorsken. Resten av landet held seg til bokmål og engelsk. Men folk på den vesle staden greier ikkje eingong å einast om dei bur i Vassbygda eller Vassbygdi. Dei har heller ikkje a- og b-klassar på skulen, men a og i. Og den mest ihuga nynorskingen av dei alle, Bendik Uføre, køyrer Toyoti. Når ein bjørn reiser seg på to og trugar med å utslette Ivar Aasen og heile nynorsken, må vassbygdingane ta saka/saki i eigne hender.

Dette er en fantastisk morsom bok! Jeg vokste opp og bor i et nynorsk-område men forlot nynorsken da jeg begynte på videregående. Det synes jeg kanskje er litt trist nå. Men det gjør også at en del av humoren i denne boken går på ting jeg vokste opp med. Kanskje spesielt den delen som handler om hvordan man skal skrive og snakke nynorsk.

Jeg kan ikke gi noe godt handlingsreferat av denne boken, det skjer for mye og jeg er redd for å ta fra deg gleden av å oppdage denne boken selv. Jeg tror det er en bok for alle som har nynorsk i blodet på et eller annet vis. Men også for den som ønsker seg en morsom bok å slappe av med. Anbefales!

februar 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728  
« jan    

Leser nå

The House in the Cerulean Sea

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

21 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Viss bøkene blir utan elefantar

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • 1001-lesesirkel: Sexing the Cherry av Jeanette Winterson

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Månedens Bokanbefaling (januar)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Nina Lykke "Vi er ikke her for å ha det morsomt"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Leksikon om smerte og tilgjeving

RSS Min bok- og maleblogg

  • Espen Skjerven: Blod er tykkere enn vann 2021 og Kleptokratiet 2022

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #6 | "Brukne negler" av Rosario Castellanos

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Detaljene av Ia Genberg

RSS Tones bokmerke

  • Statsråden kommer av Birger Emanuelsen

RSS Tulleruska’s World

  • The prince and the dressmaker

RSS Ågots bokblogg

  • Elisabeth Gifford: The lost lights of St. Kilda
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.