Til jul fikk jeg en bit av en krittpipe fra Cappelen Damm. Pipen var hentet fra huset som i serien Natmannens datter er kalt Manufakturen. Det gjorde meg nysgjerrig på serien og ga meg lyst til å lese den. Men det var ikke før biblioteket begynte å kjøpe den inn at jeg kom i gang. Det er en fin serie som viser et bilde av Bergen slik det var. Forlaget skriver selv:

Historien om Lucie handler om dem som er fattige, ikke bare på gods og gull, men også på slekt og omsorgspersoner. Det er mange harde skjebner, og de unge har bare seg selv og hverandre. Men det finnes også gode mennesker rundt dem, og Lucie selv er et lyspunkt for de andre.
Det historiske bakteppet er virkelige hendelser og forhold; Manufakturhuset, hospitalet for de spedalske, fattighus, lov og straff, bybrann, krig, forbrytelser, barnearbeid, slaveri og fattigdom.
Nattmannens datter er et sosialrealistisk historisk drama som er spekket med dramatikk, spenning, fakta og mellommenneskelige relasjoner.

Boktraileren er slik;

Og bøkene jeg har lest er;

Vi er i Bergen på 1700-tallet. Lucie har mistet sin far (hun blir fortalt at han ble tatt for stjeling og hengt). Selv har hun fått plass på barneanstalten Manufakturen hvor hun må jobbe sent og tidlig og får lite mat og mye straff. En natt lurer hun seg ut for å finne noen pølser hun så på avfallsplassen, men istedenfor finner hun liket av en ung kvinne som til nylig har vært sammen med Lucie på Manufakturen.

Morgenstjernen:
I denne boken møter Lucie forstanderfruen Fru Galle. Hun hjelper Lucie i en vanskelig situasjon men understreker også for Lucie hvor langt det er mellom klassene deres. Lucie blir også vitne til at noen begår en utenkelig handling, men klarer ikke holde seg utenfor. Både hun og Nattmannen blir involvert. Tilly blir svært syk i denne boken og på tross av alle farer flytter Lucie inn i sykerommet til henne.

Den som vender tilbake:
Lucie blir slått ned og gjemt i krypten under Domkirken og da hun blir funnet etter flere dager er det klart at Tilly er forsvunnet. Luci får med seg en stor gruppe av de andre fattiglemmene til å lete, men ukene går og de finner henne ikke. Lucie og Lars blir mer og mer glad i hverandre, eller er det bare Lucie som føler det sånn? Og med Tilly borte, tankene rundt Nattmannen og Lars er det en vanskelig tid for Lucie.

Fortidens slør:
Folk samler seg nede ved vannet for å feire sankthans, danse og brenne bål. Selv forstanderparet er med. Lucie går en liten tur langs Smålungerens bredd og befinner seg snart på den andre siden av vannet – langt borte fra de andre fattiglemmene. For sent oppdager hun at hun er gått i en felle.

Liljejomfruen:
Lucie er skadet, og dragonen tilbyr henne pleie og beskyttelse, men det er ikke alle som liker at tukthuspiken er i huset hans.
Imens sitter Madam Moll i fangekjelleren, og politimesteren ønsker at Lucie skal være til stede når skjøgen forhøres. Selv frykter Lucie møtet med fryktinngytende Madam Moll …

Forbannelsen:
Dragonen vil at Lucie skal sitte modell for et maleri han vil lage, men han blir ikke fornøyd, og oppførselen hans forvirrer henne.
En dag møter Lucie en gammel kone som gir henne en rose, men det er ikke av godhet. I stedet lyser konen en forbannelse over henne.

Brennemerket:
I sin bekymring for faren som blir hudflettet, glemmer hun all forsiktighet. Men i den opphissede folkemengden får hun uventet hjelp. Likevel er ikke farens prøvelser over ennå. Det kommer nyheter om Madam Moll, og Lucie får oppklart saker hun har lurt på. Bo kommer med et uventet forslag til Lucie. Karen Malenes tilværelse blir forverret, og Lucie frykter at spådommen har rammet venninnen.

Et streif av lykke:
Lucie blir skremt av et ondt varsel. Hun frykter at noe har tilstøtt dragonen, som er blitt kalt til tjeneste i Kongens by. Samtidig skjer det store forandringer på Manufakturhuset, noe som preger alle barnelemmene. Flere av jentene trenger Lucies hjelp, særlig Marte.

Nattmannens datter er en meget spennende historie, men det jeg liker aller best er tross alt det historiske jeg lærer. Denne boken handler om Bergen, men livet var likt for de fattige og utstøtte i hele landet. Jeg har lest to bøker om henrettelser i Norge Uten nåde og Ondskap som forteller mye om hva Nattmannen, eller Rakkeren som han også blir kalt måtte gjøre. Og endel om hvor utstøtt han var. Denne perioden; 1700-tallet er også blant mine favorittperioder i historien, med all sin grusomhet. Så jeg er glad for at jeg valgte å lese denne serien. Og jeg anbefaler den videre!