God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg håper du har hatt en fin helg. Her har det vært stille og rolig. Barnebarnet vårt er her, men fordi mannen min har laget mat i en konfirmasjon denne helgen så har jeg og barnebarnet vårt kost oss med film og dataspill. Det har ikke blitt så mye lesing, men desto mer kos.
Jeg har lånt en masse på biblioteket. Det er den store faren med å jobbe der. Du finner så utrolig mye du har lyst til å lese. Så nå tenkte jeg at jeg må skjerpe meg og få lest endel så jeg kan få levert litt. Så i går leste jeg begynnelsen på fire mangaserier. Jeg har ikke lest manga før, men en på jobb klarte å overbevise meg om å prøve. Det viste seg at jeg likte det, så nå har jeg tenkt å lese de mangaene vi har på jobb. Men stort sett er det «vanlige» bøker jeg leser.
En bok jeg akkurat har lånt er Den andre søvnen av Robert Harris. Jeg leste om den på en aller annen side og tenkte det var en bok jeg ville like. Så jeg skal begynne på den i dag. Smakebiten er fra begynnelsen:
Inntil slutten av den tidlige moderne tid var det vanlig i Vest-Europa at man hadde to søvnperioder … Den første søvnperioden ble vanligvis kalt den «første søvnen» … Den påfølgende perioden ble kalt den «andre søvnen» eller «morgensøvnen» … Beggge søvnperiodene hadde omtrent samme varighet, der man vanligvis våknet litt etter midnatt, før man senere la seg til å sove igjen.
I åpningen stod en av de største mennene Tony noen gang hadde sett. Han så ut som en bryter som var gått i frø, med digre muskler og en ølvom som lå minst femten centimeter i forkant av de massive skuldrene. Utstående øyne som lignet kokte stikkelsbær (
Alive!
Jeg kan aldri være alle menneskene jeg vil og leve alle alle livene jeg vil. Jeg kan aldri tilegne meg alle ferdighetene jeg vil. Og hvorfor vil jeg det? Jeg vil leve og føle alle nyangser, tone og variasjoner av psykisk og fysisk erfaring som er mulig i livet mitt. ~Sylvia Plath.
The event is real now, but once it’s then, its continuing reality is entirely up to us, dependent on our energy and honesty. If we let it drop from memory, only imagination can restore the least glimmer of it. If we lie about the past, forcing it to tell a story we want it to tell, to mean what we want it to tell, to mean what we want it to mean, it looses all reality, becomes a fake. To bring the past along with us through time in the hold-alls of myth and history is a heavy undertaking; but as Lao-Tzu says, wise people march along with the baggage wagons.
Angela tror jeg er altfor kjekk til å være arbeidsledig, og det er søtt av henne å si, men hun tror også ponnier er babyhester, så jeg stoler ikke blint på dømmekraften hennes for øyeblikket.
Eli nikket, hun fant nøkkelen og stakk den i låsen. De vinket til hverandre, Kristin fortsatte mot byen, Eli gikk inn i oppgangen med posthyllene mens ytterdøra gled sakte igjen bak henne.
Skolemestrene forstår det ikke. Hamnet lærer raskt, kan deklamere utenat, men han konsentrerer seg ikke om arbeidet.
Jeg snakker ikke om en villet og bevisst demoni, snarere en besettelse som finner grobunn der hvor jorda er gjødslet med indre raseri, offertenkning og ansvarsfraskrivelse, en slags glassklokketilstand uten noen mottakelighet for andre menneskers perspektiv. Men offerrollen må ikke forveksles med svakhet. Den viktigste erfaringen fra mitt liv med en syk mor er at offeret kan inneha en enorm styrke.
Alle, eller nesten alle, har lagt ut noe om seg selv på vennskapsnettet – det FN-drevne, lovlige nettet for samkvem… Det ville vært uhøflig ikke å ha lest hvordan hun presenterer seg selv innen de møtes neste gang.