God adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!
Annenhver gang jeg har smakebitene har jeg også barnebarnet mitt her. Disse søndagene er selvfølgelig forskjellige fra de andre. Ikke minst fordi jeg får lest mye mindre. I dag har vi lest to kapitler i Harry Potter og ildbegeret, men jeg har ikke fått lest noe i min egen bok. Jeg har en haug bøker jeg har lånt fra biblioteket – mest Agatha Christie, men også noen fagbøker, så jeg har mer enn nok å lese.
Jeg fant en novellesamling av Tove Jansson som heter Den lyttende, på biblioteket. Jeg har stort sett kun lest Mummibøkene og ett par til av henne, så det blir interessant å lese noen noveller. Jeg liker det jeg har lest så langt, så jeg har ganske store forventninger. Du få smakebiter fra tittelnovellen som handler om tante Gerda og forandringene i henne når hun blir gammel. Først og fremst at hun begynner å glemme:
Og så, fremfor alt, var det den fiendtlige tiden. Tiden som uavbrutt nærmer seg et visst fastlåst sekund, og i dette bestemte sekundet begynner noen å vente innenfor en dør.
Mens årene gikk og tyngden av innsikt vokste i tante Gerda, var det ingen som var urolige over hvor mye hun visste om dem. De stolte på hennes evne til å ta vare på alt, de lot seg villede av hennes egenartete preg av uskyld og nøytralitet. Det var akkurat som å betro seg til et tre eller kanskje et hengivent dyr. Og aldri noe av det lette illebefinnende etterpå, som pleier å komme når du har utlevert deg.
“Hei Tussi!”, sa Ru.
Hvor godt kjenner du menneskene som bor i nærområdet ditt? Hvor godt kjenner de deg? Vet du i det hele tatt hva naboene dine heter? Ville du ha oppdaget det hvis de fikk problemer, eller hvis de ikke forlot huset på noen dager?
Smakebiten er fra begynnelsen:
I retten var Berkshire lett å mislike, med sine dyre italienske dresser, duskemokasiner og ufordragelige opptreden. Han slet ut aktorer og dommere med taktikker fra begge sider av grensen mellom uetisk og drittsekkaktig, men han var enda mer beryktet for sine bombastiske haranger mot urettferdighet og fordommer.
Og jeg falt atter hen i mine tanker, og jeg tenkte på så meget, blant annet gleden; og så falt det meg inn: Det er underlig at menneskene rundt omkring meg sier det er glede, og jeg sier det er glede, og de vil absolutt bevise for meg, at det de synes er glede, er også glede for meg, men jeg vil slett ikke bevise for dem, at det som er glede for meg, også er det for dem, kort – vi er ikke enige.
det en ny og avslappet politimann som kommer tilbake. Han ser etterhvert det positive i Heloise (Som vi som lesere også gjør), så han hjelper henne og skaper også et trygt sted der hun kan få være seg selv.
I Den siste boken, Pitbull, har forfatteren tatt et underlig grep. Det har vært en omkalfatring i både avisen og politiet. Schäfer har fått en ny partner og politiet har flyttet inn i et nytt hus, og Heloise har fått en ny sjef. Men ellers har ikke reformen hatt noe å si, så jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren har valgt å snu om på ting. Heloise har gjennom Schäfers kone begynt i våketjenesten til Røde Kors, for å skrive om denne tjenesten. Det er frivillige som sitter hos dødssyke mennesker frem til de dør. Som regel fordi den syke ikke har noen andre. Heloise møter en eldre mann hun blir veldig glad i. På grunn av ting han sier, han snakker om mord og blod, så drar hun tilbake dit han kommer fra, for å finne svar på hva som har skjedd ham. Dette blir ikke helt ufarlig og hun trenger hjelp fra Schäfer. Når en kommer forbi at det har vært reformer og historien virkelig begynner blir også denne boken riktig god.
Men smakebiten skal du få fra 
Dette er en tynn roman, med korte tekstbrokker på hver side. Den er skrevet som en dagbok og beskriver hverdagslige hendelser og observasjoner. Jeg-personen har vært innlagt på sykehuset, og vi skjønner etterhvert at hun har vært på den psykiatriske avdelingen. Etter utskrivelsen flytter hun inn hos moren sin. Dagene hennes blir svært like hverandre, og det å røyke under morens veranda gir henne et sted å tenke og å minnes.
Vandrefalken handler om mennesker i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan. Der bor det en rekke ulike stammefolk. Nomader som vandrer frem og tilbake over landegrensene. Men i en moderne verden vil landene sette opp grensevakter og stammefolkene mister mye av livsgrunnlaget sitt.
Jenta som brant, var på vei ut av et vindu i skolebygningen. Svart røyk veltet ut bak henne, blandet seg med fillene av snø og aske som virvlet omkring på utsiden. Ilden hadde tatt tak i et skjerf hun febrilsk forsøkte å vrenge av seg, og hun hylte og kavet i et forsøk på å få fotfeste i karmen. Så kastet hun seg ut.