God pinsesøndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg håper du har en like fin og varm søndag som vi har! Det var Norges nasjonaldag på fredag, med rekordvarme mange steder. Vi var bare hjemme og koste oss i sola med god mat og god drikke. I dag, lørdag har vi bygget port til hagen og vasket litt klær, men søndag begynner vi på pinsens store prosjekt; vaske min avdeling på biblioteket. Hver sommer har vi ansvar for å vaske hyllene i en del av biblioteket, min er selvfølgelig ungdom, fantasy og manga. Men istedetfor å holde på hele sommeren bruker jeg å ta med meg mannen min og vaske i pinsen. Da blir vi ferdig på 2 dager og jeg trenger ikke tenke på det mer.
Jeg har ikke lest så mye de siste dagene, men en liten bok jeg har lest, og elsket, er Make Your Bed av William H. McRaven. Han er admiral i den amerikanske Marinen. I 2014 holdt han tale for en klasse som var ferdig med college. Denne boken er denne talen, med en dypere gjennomgang av hva hvert punkt betyr. Den er fantastisk!
Making my bed correctly was not going to be an opportunity for praise. It was expected of me. It was my first task of the day, and doing it right was important. It demonstrated my discipline. It showed my attention to detail, and at the end of the day it would be a reminder that I had done something well, something to be proud of, no matter how small the task.
Life is a struggle and the potential for failure is ever present, but those who live in fear of failure, or hardship, or embarrassment will never achieve their potential. Without pushing your limits, without occasionally sliding down the rope headfirst, without daring greatly, you will never know what is truly possible in your life.
None of us are immune from life’s tragic moments. Like the small rubber boat we had in basic SEAL training, it takes a team of good people to get you to your destination in life. You cannot paddle the boat alone. Find someone to share your life with. Make as many friends as possible, and never forget that your success depends on others.
Boken som foreligger nå, står i gjeld til en gammel forbrytelse jeg kom på sporet av sommeren 2016. Det var under arbeidet med et oppdrag for Holocaust-senteret om Villa Grandes historie. I en bunke med gulnede avisklipp lå en lørdagsreportasje om «Quislings Gimle» i VG fra 4.april 1970. «Samlested for kunst og løsøre tatt fra fanger og flyktninger under krigen.», står det i ingressen. En ikke navngitt antikvitetshandler (NN) var kilden.
