Tardis og Dr. Who

13 torsdag feb 2014

Posted by astridterese in Bilder, Humor, Sci-fi, TV- serie

Tags

bbc, Bilder, dr who, england, Humor, tardis, tv serie

Jeg er en stor Dr.Who fan og da betyr selvsagt Tardis endel. Jeg ønsker meg masser av dem i alle former og varianter selv og mens jeg venter på at ønsket skal gå i oppfyllelse tenkte jeg å dele litt Tardis humor med deg. Men Tardis er umulig å separere fra Dr.Who selv, så da blir det litt av hvert.

Her er Wikipedias definisjon på Tardis:

Tardis eller TARDIS(Time and Relative Dimension(s) in Space) er et fiktivt skip som kan reise i tid og rom fra den britiske TV-serien Doctor Who. I følge serien er skipet et produkt av time lord-teknologi. Innsiden er mye større enn utsiden, som kan kamuflere seg ved å gli inn i miljøet ved å bruke skipets kameleonkrets. I TV-serien flyr Doktoren en stjålen, upålitelig tardis av den utgåtte type 40. Den ble en gang referert til som en TT-kapsel og dens kameleonkrets er defekt. Dette er grunnen til at den alltid ser ut som en politiboks fra 1950-årene. Doktoren stjal den fra hjemplaneten Gallifrey og upålitelighetene til styresystemene har ofte vært en del av handlingen i serien.

Wikipedias deifinisjon på Dr.Who er slik;

Doctor Who er en britisk TV-serie produsert av BBC som handler om en mystisk tidsreisende som kaller seg selv The Doctor («Doktoren»). Doktoren reiser i tid og rom sammen med sine følgesvenner i en tidsmaskin som utvendig likner en politiboks. Serien er ifølge Guinness rekordbok den science fiction-serien som har gått lengst på TV. Den er også en viktig del av britisk populærkultur.

Og så blander vi inn litt Harry Potter (som også selvfølgelig er fantastisk);

Og når jeg setter på Dr.Who på Netflix er det slik;

Fordi:

Dr. Who serien er 50 år i år og jeg håper det skal komme ut en bok/encyclopedia om serien. Det ville vært en fantastisk bok å ha i samlingen sin! I mellomtiden kan du se dem alle her; (Trykk på bildet for å få det større)

Skjulte feil og mangler og Egenandel av Elsebeth Egholm

18 fredag okt 2013

Posted by astridterese in Krim

≈ 2 Comments

Tags

Dicte, egenandel, Elsebeth Egholm, journalist, journalist-krim, krim, krim lest i 2013, kriminal krim og spenning, skjulte feil og mangler, tv serie

Skjulte feil og mangler og Egenandel er to krimbøker skrevet av den danske forfatteren Elsebeth Egholm. Bøkene er de to første i serien om journalisten Dicte. Henne kjenner du kanskje best fra TV-serien som har gått på TV2. Dette er bøkene TV-serien er basert på.

Tekst i sitatform er fra forlaget:

Dictes førtiårsdag får ikke forbigås i stillhet. Venninnene har invitert henne med på utendørskafé ved Århus Å, og både fødselsdag, skilsmisse og nytt hus skal feires. Men elvens mudrete vann gjemmer noe som avbryter feiringen. Det er Dicte som hører lyden først. Den ubehagelige lyden av plast som skraper mot stein. Dicte som får øye på den blå baljen som ligger og vugger i vannkanten, Dicte som svømmer ut og henter den opp. Baljen med det døde spedbarnet. Sammen med den rufsete og kjekke fotografen Bo blir Dicte motvillig satt til å dekke saken – en sak som vekker vonde minner fra fortiden.

Dette er andre bok i den danske suksesserien om journalist Dicte Svendsen og hennes kriminelt spennende hverdag. Dicte Svendsen og kjæresten Bo våkner en natt av at nabogårdens stall står i brann. Brannen viser seg å være påsatt. Kort tid etter finner Dictes tenåringsdatter liket av en kvinne da hun går tur med hunden. Dicte blir involvert i oppklaringen av sakene, og da hun begynner å motta trusler på e-post, forstår hun at hun selv er i morderens søkelys?

Jeg har fått begge bøkene fra Schibsted, men det var ikke før jeg fikk bok nummer to jeg fikk summet meg til å begynt på bok nummer en. Jeg har ikke sett TV-serien og hadde derfor ikke noe bilde av Dicte eller omgivelsene hennes. Og det er i grunnen en fin måte å starte en bok på. Jeg fikk danne meg mine egne bilder underveis, først og fremst av Dicte. Men også av datteren hennes Rose og av kjæresten Bo.

Skjulte feil og mangler følte jeg hadde nettopp det. Den var fin, koselig og en jente-krim om man kan si det. Både er hovedpersonene kvinner, og mye av handlingen sentrerer rundt spedbarn, fødsel, forhold mor-datter, forhold innad i ekteskap (flere) og Dictes forsøk på å starte et nytt liv etter skilsmissen. Jeg slengte boken over til mannen min etterpå, med advarselen at dette kanskje ikke er krim for han. Men det ser ut til at han liker den, så det kan være jeg tar feil. Jeg følte bare at fokuset i boken lå like mye på hvordan de tre kvinnene vi møter i åpningssekvensen har det med sine menn, i forhold til barn de har og barn de bærer på og i selve «krimdelen». Den delen er virkelig spennende, med et spedbarn som blir funnet i en elv, et annet som blir stjålet fra et sykehus og den febrilske letingen. Men det får ikke hovedplassen i boken.

Egenandel var straks mye bedre. For meg føltes det som at forfatteren nå hadde fått litt mer skrivetrening og hadde blitt mer komfortabel med krimformatet. For selv om denne boken også handler mye om Dicte og hennes bakgrunn er historien mye mer balansert mellom Dictes liv og de som utgjør «krimdelen». I denne boken blir det satt fyr på en låve og en skole, og dagen etter finner man et lik. Den store utfordringen for politiet er å finne ut om disse tingene har en sammenheng eller ikke. Her løser Egholm det å bygge spenningskurve og å skjule den virkelige forbryteren. En lurer om om det kan være den eller den og da en så får løsningen ser man at ikke bare er det en løsning man ikke finner selv. Det er også en løsning som er mesterlig vevet sammen i historien.

I begge bøkene jobber Dicte som journalist i en avis og involverer seg direkte inn i etterforskningen. Hun får kontakt med en politimann, Wagner, som hun gir tips til og lærer av. Men hun klarer i begge bøkene å finne ut ting som ikke politiet har klart. Noe på grunn av vitner som ikke har lyst til å snakke med politiet. Men mest av ren etterforskning. Dette synes jeg er den svake siden i de fleste journalist-krimbøker. Eller kanskje jeg bare har for stor tiltro til politiet? Uansett blir Dicte og Wagner «venner» underveis og jobber mye sammen.

Den siste boken gjorde at jeg har lyst til å lese mer Egholm. Det klarte forfatteren ikke med den første boken, så sånn sett var det godt at jeg hadde begge to med en gang. Jeg tenker at hvis du liker TV-serien kommer du helt sikkert til å like bøkene. Også hvis du liker krimbøker som handler like mye om livet som om døden er dette bøker for deg.

Lagre

Krim i oktober – 2012

10 lørdag nov 2012

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

Birger Baug, bøker, den skandinaviske gullrekka, journalist-krim, Jørn Lier Horst, kodenavn hunter, krim, krim lest i 2012, kriminalnoveller, krimnoveller, Kristoffer Joner, Merete Junker, noveller, NRK, oslo politikammer, Øbro og Tornbjerg, paradis tapt, påskekrim 2011, påskekrim 2012, politi-krim, pumasommer, straff, tv serie

Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant krimromanene får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra oktober;

Pumasommer av Merete Junker

Flere mennesker i Porsgrunnsområdet lever lykkelig uvitende om at de svever i livsfare. Morderen som kaller seg Felis sitter i ei blokkleilighet og følger med advokat Torkel Vaa når han er på kontoret. Journalisten Mette Minde har lenge vært svak for Vaa, og jo tettere forhold de får, jo mer oppmerksom blir Felis på henne.

Dette er tredje boken om NRK journalist Mette Minde som til stadighet blir involvert i krimsaker. Hun har gått de to første årene på politihøyskolen men livssituasjonen gjør det vanskelig å få fullført skolen. Nå vil hun derimot søke på ny, ikke minst fordi mannen hennes har bestemt seg for å dra til Nord Norge for et år. Hun blir også mer kjent med, og forelsket i, advokaten Torkel Vaa, noe som gir henne mange ting å tenke over. Ikke minst i forhold til sitt ekteskap. Torkel Vaa befinner seg i en situasjon hvor en ukjent mann både truer han og dreper mennesker han har vært i kontakt med. Og Mette Minde blir med på laget som prøver å løse denne saken. Merete Junker skriver god krim, spennende og vel verd å bruke tid på.

Straff av Birger Baug

Boken innledes med et tilsynelatende naturlig dødsfall på Vestkantbadet i Oslo. Førstebetjent Halvor Heming må imidlertid snart innse at dødsfallet peker mot det kriminelle miljøet i hovedstaden. Letingen etter den mistenkte gir ingen resultater, og etter to dager begås det et nytt drap. Saken tar først form når Heming begynner å grave i en gammel historie om mobbeofferet og farløse Kris.

Jeg leste den tredje boken om Halvor Heming (Død sjel) og likte den nok til å ville lese de to første også. I tillegg forteller Birger Baug mye om tidligere saker i bøkene sine og da er det greit å ha lest hele serien. Denne boken er veldig forskjellig fra Død sjel, noe som overrasket meg. Denne er en kriminalroman med et mord og en etterforskning, mens Død sjel gikk mer på terrorisme. Dette var en fin krim, men det var litt kjedelig med alle de gamle historiene som skulle graves opp. Men en ok første bok.

Paradis Tapt av Birger Baug

Et skjelett blir funnet på en ubebodd øy, og snart blir det avdekket at to mennesker har oppholdt seg på øya i lang tid. Hvem de var eller hva de gjorde der forblir et mysterium for lokalbefolkning og politi. Fem år senere rår frykten blant Oslos nedslitte narkomane. Folk dør som fluer av overdoser, uten at noen kan forklare hva som er galt med stoffet. Etterforskningsleder Halvor Heming jobber dag og natt for å nøste opp trådene. Men for noen er det ikke raskt nok, og Hemings idealer blir satt på prøve mot ondskapen i sin pureste form.

Dette er den andre boken om politietterforsker Halvor Heming. I denne boken er det en bakgrunnshistorie med to skjelett som blir funnet på en øde øy. Den historien var spennende og det var fint hvordan det blir knyttet sammen med dagens situasjon som Heming prøver å løse. Også historiene fra Oslos narkomiljø var interessante. Denne boken var et stort steg frem fra bok en. Men jeg anbefaler likevel å lese dem i rekkefølge.

Kodenavn Hunter av Jørn Lier Horst

En fangetransport på Østlandet blir kapret og en internasjonal fange slipper løs. Den organiserte kriminaliteten har vokst seg så sterk at det norske politiet står overfor utfordringer av et helt nytt kaliber. Den hemmelige etterforskningsgruppen Hunter, ledet av analytikeren Dan Wester, settes på saken.

Jeg leste først denne boken og så etterpå tv-serien boken er basert på. Derfor blir det jeg synes om boken farget av tv-serien. Jeg likte boken, men jeg likte ikke noen av skuespillerne som spilte i tv-serien. For eksempel han som spilte analytikeren Dan Wester. Jeg syntes Wester var intelligent i boken og ekkel i tv-serien. Jeg liker Kristoffer Joner, derfor likte jeg også skurken han spilte (husker ikke navnet), i tv-serien, men jeg likte ikke den samme skurken i boken. Men i det store og det hele; Jørn Lier Horst skriver veldig bra og han har skrevet en flott, spennende hard-core krim utfra tv-serie manuset. Boken er absolutt verd å lese og spesielt for deg som har sett tv-serien.

Påskekrim 2011, Påskekrim 2012 og Den Skandinaviske gullrekka

Påskekrim 2011 inneholder 18 kriminalnoveller og Påskekrim 2012 inneholder 17. De er begge utgitt av Juritzen til det årets påske. Den Skandinaviske gullrekka inneholder 12 kriminalnoveller av noen av Skandinaviske mest kjente kriminalforfattere og er utgitt av Gyldendal.

Jeg lånte disse tre fordi de alle inneholder noveller av Jørn Lier Horst, men jeg valgte likevel å lese alle novellene. Av dem alle var det novellen i Den Skandinaviske gullrekka av de danske forfatterne Øbro og Tornbjerg jeg husker best. Den handler om en gutt som ringer politiet fordi faren er død. Da politiet kommer dit finner de faren med en kniv i ryggen og moren skamslått, begge liggende på gulvet. Den tolv år gamle sønnen forteller at en mann har drept faren, og at det er faren som har slått moren. Da politiet følger gutten til der denne mannen bor får de seg likevel en overraskelse. Jeg skal ikke røpe hva overraskelsen er, bare at det gjør novellen til noe mer, og til en veldig fin historie. Verd å lese selv!