Tags

, , , , , ,

BadboyJeg var på forlagsmøtet til Kagge i høst og hørte Jørn Lier Horst snakke om boken Badboy som han har skrevet sammen med Trond Einar Frednes. Det var helt klart at dette var en bok jeg måtte lese, og det er ikke en beslutning jeg angrer på. Selv om jeg må si at jeg nå ser på programmer som Nattpatruljen litt anderledes.

Trond Einar Frednes er fra Sandefjord i Vestfold. Han flyttet etterhvert til Larvik og ble en involvert i saker som havnet på politimannen Lier Horsts bord. Det ble mye kriminalitet og mange fengselsopphold for Frednes. I løpet av det siste oppholdet tok han kontakt med Lier Horst for å få hjelp til å skrive boken om sitt liv. Lier Horst sier i Badboy at han får mange slike henvendelser, men det var noe med denne historien som grep ham. Frednes skrev helt oppriktig om barndom og ungdom og om de ulike lovbruddene han hadde begått. Til den grad at Lier Horst fortalte på forlagsmøtet at politiet kunne oppklare uløste saker. Etter det siste fengselsoppholdet har Frednes startet prosjektet Badboy for å prøve å forhindre at ungdommer går den samme veien han gikk.

Badboy forteller historien om en gutt som ikke fikk den kjærlighet og trygghet han trengte som liten. Han kom tidlig i kontakt med andre gutter som hadde det på samme måte, og det var ikke lenge før de begynte å stjele sigaretter, snop og øl. For noen av disse guttene gikk det veldig bra, men for andre, som Frednes, var dette første steget inn i et liv fylt av kriminalitet. Han ble etterhvert en kjent torpedo/pengeinnkrever som var rå og brutal med ofrene sine. Han var også involvert i narkotika og mord. Noen av lovbruddene kan jeg huske å ha lest om eller sett på nyhetene. Denne delen av Badboy er ærlig og oppriktig i sine grusomme detaljer, men det er ikke den delen av boken som gjør at jeg skriver om den.

For det som grep meg var gutten Trond Einar, men også gutten og jentene i flere av karakterene han beskriver. Det var det såre og vare i beskrivelsene. Ikke i ordene hans for så vidt, men i det som er skjult mellom linjene. Jeg så for eksempel en episode av et svensk program om politi og ambulanse i dag. Fire unge gutter hadde truet en kvinne med våpen og stjålet bilen hennes. Da politiet fant dem hadde den ene gutten revet ut en side fra en bok med barnesanger som lå i bilen. Politimannen som snakket lurte på hva han skulle med den. Jeg, som akkurat hadde lest Badboy, tenker at det var en sang noen han er glad i hadde sunget for ham når han var liten. At han holdt fast på arket fordi det representerte noe godt i livet hans. Slik er det Trond Einar Frednes får deg til å tenke.

For selv om boken handler om ham selv og det utrolige livet han har hatt, om ran og mord og narkotika. Om damer og rus og biler. Så er det så lett å føle sympati med ham, og med endel av ofrene hans. Det er lett å følge linjen fra mishandling til å mishandle andre. Fra det å ikke føle seg elsket til problemer med å være god mot den han er glad i. Ikke det at jeg mener alle kriminelle kan unnskyldes med at de hadde en vanskelig barndom. En må stå til ansvar for de valgene en tar uansett hvordan forhistorien ser ut. Men en forstår.

Det er først og fremst på det planet denne boken griper meg. Klart det er sensasjonspreget å lese om kriminaliteten i seg selv. Litt sånn Se og Hør-aktig. Kanskje jeg må forklare den. Jeg ser på politiprogram på TV, men det er jo fordi det er spennende å se hva politiet gjør og at de tar folk som gjør noe galt. Jeg leser i avisen om slåsskamper og promillekjøring, men i begge disse tilfeller er personene sladdet og navnene skjult. I denne boken får folk et navn og et ansikt og det “sladres” om dem i stor stil. Det er det som minner meg om Se og Hør. Kanskje det er å dra det litt langt. Men som sagt, det er ikke den delen av boken jeg husker. For meg er det blitt personene bak kriminaliteten, det som førte dem dit og desperasjonen i behovet etter penger og rus som sitter igjen hos meg. Og det sitter sterk. Jeg ble mye mer påvirket av boken enn jeg hadde trodd jeg ville bli. Det tror jeg kommer til å skje med deg og, for dette er en sterk bok om en sterk skjebne. Et sterkt vitnesbyrd om mannen bak den kjente kriminelle og en bok som også gir andre et ansikt. Anbefales!

Badboy har jeg fått av Kagge forlag.