• Bøker i minnebanken
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: tidsreiser

The Time Machine av H.G. Wells

03 søndag feb 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Sci-fi

≈ 29 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 1800-tallet, eloi, fremtid, H.G. Wells, Herbert George Wells, morlock, sci-fi, science fiction, the time machine, tidsmaskinen, tidsreiser

The time machineThe Time Machine, eller Tidsmaskinen på norsk, er en science fiction roman skrevet av engelske H.G. Wells (Herbert George). Den ble publisert  i 1895 og er regnet som en av de første science fiction romanene. Wells skrev bøker i mange sjangre, men huskes best for science fiction romanene Tidsmaskinen (The Time Machine) fra 1895, Doktor Moreaus øy (The Island of Doctor Moreau) fra 1896, Den usynlige mann (The Invisible Man) fra 1897, Klodenes kamp (The War of the Worlds) fra 1898 og De første mennesker på månen (The War in the Air) fra 1901. The Time Machine er en bok som lenge har stått på leselisten min, og som jeg tok frem nå fordi den står på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og jeg prøver å få lest bøker fra den listen.

Tidsmaskinen er filmatisert og adaptert for radio, TV og tegneserier, men størst betydning har den fått for alle senere bøker om tidsreiser. Wells oppfant det som i dag blir regnet som den klassiske tidsmaskinen, med spaker å dra i og hjul som teller årene en drar enten forover eller bakover. Det å reise i tid har blitt et kjent og kjært sci-fi tema og når en har lest Tidsmaskinen er det morsomt å sammenligne med alle andre bøker av denne typen en har lest.

Her møter vi en mann som bare blir kalt the time-traveller. Han har invitert gjester til middag og gjestene blir omtalt med yrke. Jeg-personen er en av gjestene. The time-traveller viser hvordan han har regnet ut at det finnes fire dimensjoner, der tid er den fjerde dimensjonen. Han kommer så med en modell han har bygget av tidsmaskinen og får denne til å forsvinne i løse luften. Han sier at modellen har reist i tid.

Uken etter møter vi igjen en gruppe gjester som er invitert til middag. Noen er de samme som uken før og noen er nye. Gjestene finner en lapp der the time-traveller har skrevet at hvis han ikke er der til klokken 7 så må de bare begynne å spise. Gjestene gjør så, frem til en pjuskete og ustelt time-traveller står i døren og forteller han er sen fordi han har reist i tid. Han er sulten og får spise før han vil fortelle hva som har skjedd. Han sier han vil fortelle sin historie uten å bli avbrutt.  Det som følger er en reise inn i fremtiden fortalt i første person.

The time-traveller beskriver hvordan han reiser til år 802 701. Der møter han to raser som han etterhvert forstår, eller egentlig selv tenker, har utviklet seg fra arbeiderklassen og overklassen. Eloi er dem han får først kontakt med. De er vennlige, små og vakre vesener:

He was a slight creature – perhaps four feet high – clad in purple tunic, girdled at the waist with a leather belt. Sandals or buskins – I could not clearly distinguish which – were on his feet (…) He struck me as being a very beautiful and graceful creature, but indescribably frail. His flushed face reminded me of the more beautiful kind of consumptive – that hectic beauty of witch we used to hear so much.

De er ganske så forsvarsløse og redde for mørket.

Allerede etter den første turen han tar rundt i området har noen tatt tidsmaskinen hans. Han blir noe frenetisk i letingen men finner etterhvert ut at den er flyttet inn i sokkelen til en stor statue av Sfinksen. Han får ikke opp dørene og forstår heller ikke hvordan disse små vesene har flyttet den. Han leter etter verktøy for å få åpne dørene, men finner ingen, heller ingen maskiner eller noe form for måte Eloi kan lage klærne sine. De spiser bare frukt og sover i store saler i de eneste bygningene som finnes.

Han finner noe som ligner luftekanaler som går ned i bakken. Og mens han undersøker den ene får han det første glimtet av den andre rasen. Disse kalles Morlocks:

My impression of it is, of course, imperfect; but I know it was a dull white, and had strange large greyish-red eyes; also that there was flaxen hair on its head and down its back. — gradually, the truth dawned on me: that Man had not remained one species, but had differentiated into two destinct animals.

Denne rasen, finner han ut, lever under jorden. De kommer bare ut om natten. Da fanger de til gjengjeld de av Eloi de kan få tak i og bruker dem til mat.

På Wikipedia blir ordene Eloi og Morlock forklart. Eloi er flertall for Elohim, som er små guder i Det gamle Testamentet. Ordet Morlock er litt mer uklart, men kan referere til den Kanaanittiske guden Moloch som er forbundet med barneoffringer.

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.

time machine

The time machine from the 1960 George Pal adaptation of H.G. Wells’s “The Time Machine”.

Smakebit – Sjelenes brønn

23 søndag okt 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 26 Comments

Tags

Boktema, lansetrilogien, nazisme, Øjan N. Karlsson, sjelenes brønn, smakebit på søndag, tidsreiser, tidsrosen

Smakebit på søndag

Jeg er hjemme igjen! Så fantastisk deilig det er å si det i dag. Jeg kom hjem i går kveld, så gleden er sterk og ny. I dag tidlig gikk vi tur sammen med hunden vår, som regel er det bare sjelenes-bronnmannen min som går, og så satt vi i stua og drakk kaffi og leste. Jeg tror det er den beste type morgen jeg vet. Men selvfølgelig, hverdagen vil nok fange oss inn ganske snart.

Siden jeg satt her med en bok, og pc-en lå ved siden av meg, tenkte jeg at jeg skulle gi deg en liten smakebit av hva jeg leser nå. Jeg gjorde meg ferdig med Arv og miljø av Vigdis Hjorth på toget på vei hjem. Den nye boken er noe helt annet, nemlig fatasyromanen Sjelenes brønn av Ørjan N. Karlsson. Dette er bok to i Lansetrilogien, den første heter Tidsrosen. Begge handler om tidsreier, et emne jeg er glad i, og i smakebiten får du en forklaring på hva som skjer med tiden. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten:

sjelenes-bronn-sitatFra forlaget:
Hva skjer når tre ungdommer fra vår tid havner i Nazi-Tyskland anno 1941?

For en måned siden var Martin Sølvfoss en vanlig, norsk ungdom og utvekslingsstudent i England, men da faren hans ble meldt savnet etter en seiltur, oppdaget han at Sølvfoss-familien har vært voktere av ett av de tre hellige fragmentene fra lansen som spiddet Jesus da han hang på korset.
Jakten på fragmentet leder ham denne gangen gjennom en portal og til Nazi-Tyskland i 1941. For å komme seg tilbake til sin egen tid må Martin finne det hellige fragmentet. Men lansedelene tiltrekker seg mørke krefter. Krefter som allerede har kontroll over to av de tre delene. Får denne ondskapen tak i det siste lansefragmentet, vil historien bli forandret. Verden vil bli kastet ut i mørke og kaos.
Tre lansedeler – to voktere – en tidløs ondskap.

Lagre

Tidsrosen av Ørjan N. Karlsson

11 onsdag nov 2015

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Fantasy

≈ 10 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, fantasy, nazister, norsk fantasy, Ørjan N. Karlsson, Ørjan Nordhus Karlsson, tidsreiser, tidsrosen, ungdomsbøker

TidsrosenJeg har lest en kul bok! Tidsrosen er fantasy for ungdomstrinnet, skrevet av den norske forfatteren Ørjan Nordhus Karlsson. Og jeg er så heldig at jeg nettopp har hørt forfatteren snakke om boken.

Men for å begynne fra begynnelsen. Tidsrosen handler om Martin Sølvfoss. Han er 17 år og går på kostskole i England. Han er fra en rik familie, og er faktisk en sympatisk «riking». Han føler seg ganske ensom på kostskolen før han får en god og (fattig) venn i Cad, og etter en slåsskamp også den vakre, halvt persiske, Elisabeth fra en av de gamle engelske familiene. Faren til Martin forsvinner på en seiltur og en måned senere, etter at familien har holdt en minneseremoni, får Martin overlevert et brev der det står han har arvet et hus fra bestefaren Albertus, i Ulefoss. Cad og Elisabeth har kommet fra England for å være med på minneseremonien, så nå drar de alle tre til Ulefoss. Der treffer de også en jente som heter Kaia, som blir med i denne «gjengen» av hovedpersoner.

Martin prøvde å se Elisabeth med Cads øyne. Han forstod hvorfor kameraten var betatt av henne, for Elisabeth minnet om en persisk «Lightning» fra Final Fantasy XIII.

Ørjan N. Karlsson, var sammen med Siri Pettersen og Tonje Tornes på turne og snakket om bøkene sine nå nettopp. Jeg dro til Stavanger på mandag (med toget, hvor jeg traff Siri Pettersen, men det er en annen historie) for å høre på dem. Det var en veldig interessant sesjon hvor jeg fikk et litt annet syn på det jeg leste. Kanskje mest av Tonje Tornes (igjen en annen historie). Men en morsom ting var at Ørjan flere ganger sa at det var tidsreiser i boken, og hver gang poengterte at det var en spoiler. Tidsreiser er en av mine favoritt-temaer og det gjorde at morgenen etter jeg kom hjem så kastet jeg meg over boken. Jeg tenker jo at tidsreise-delen blir spoilet i tittelen, men hvis du ikke vil vite mer så stopp her.

«Alles in Ordnung?» Jürgen snudde seg langsomt. Personen som snakket gebrokkent tysk kom løpende mot ham med en lommelykt i hånden … Mannen med lykten rakte ut armen og hjalp Jürgen på beina. «Willkommen in Norwegen. Mitt navn er Albertus Sølvfoss».

For vi befinner oss i ulike tidsrom. Vi har nåtiden med Martins historie. 1944/45 med Korporal Jürgen Berlitz og bestefar Albertus Sølvfoss, og år 33 med Jesu korsfestelse. Det er spydet som stakk Jesus i siden det hele handler om. Selve spydspissen er delt i tre deler og gjemt på ulike steder og til ulike tider. En tysk SS mann ved navn Hartmann leter etter de tre delene og har brukt Jürgen i prosessen. For Jürgen har evner til å bevege seg i tid. Men han blir tatt til fange av engelskmennene som for alt i verden vil skjule spydspissene fra tyskerne. De tre delene samlet gir deg nok makt til å ta over verden og Hitler må ikke få tak i dem. En liten spoiler er at det kan være at andre har samme evner som Jürgen …

Nå innser jeg at Albertus må ha vært like nervøs for det han skulle fortelle meg, som jeg er med deg nå. Kanskje var det derfor han formulerte seg så klosset. «Vi to er ikke normale», sa han. «Ikke helt som andre mennesker».

Dette er første boken i Lansetrilogien og jeg gleder meg til å lese videre. Boken slutter med på et punkt hvor man gjerne vil vite hva som skjer. Det gjør forventningen til neste bok større.

For dette var en meget spennende bok, med en god del detaljer som var friske og nyskapende. Her er hemmelige tunneler, viktige maleri, irriterende lærere, mobbing, nazister, spillreferanser, magi og vennskap i en god blanding. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Ørjan Karlsson har skapt et virkelig bra univers og fylt det med en virkelig god historie. Det er klart man ofte blir ekstra interessert i en bok når man nettopp har hørt en engasjert forfatter fortelle om den, men denne boken kan stå på egne ben. Les den selv hvis du er voksen og gi den videre til tenåringen din, eller virkelig grip fatt i den hvis du hører til målgruppen. Dette er som sagt en kul bok!

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Mannen fra Primrose Lane av James Renner

28 mandag jul 2014

Posted by astridterese in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

fantasy, James Renner, krim, mannen fra primrose lane, thriller, tidsreiser

Mannen fra Primrose LaneMannen fra Primrose Lane er en krim/thriller skrevet av den amerikanske forfatteren James Renner. På baksiden blir boken beskrevet som en episode av Dr. Who skrevet av Stephen King, blandet med en del Dennis Lehane og en del Murakami. Men det er den ikke.

Mannen fra Primrose Lane er en mystisk gammel mann som ingen kjenner og som blir funnet drept. Det vil si, var det egentlig et selvmord? Han er skutt i brystet, men døde av blodtap etter at alle fingrene er kuttet av, og most i blenderen. Hele huset er fritt for fingeravtrykk og det viser seg at fødselsattesten hans er falsk.

David Neff har skrevet en bok om en mann som ble uskyldig dømt til døden. Boken hans ble veldig populær, men nå bor han for seg selv med sønnen sin og skriver ingenting. Kona hans, Elisabeth, tok livet sitt bare dager etter at sønnen ble født og to dager etter at Mannen fra Primrose Lane døde. Etter noen år bli David spurt om å skrive om Mannen fra Primrose Lane. Hvem var han? Hva skjedde? Og han legger ut på en reise for å finne svar på disse spørsmålene.

Så langt så godt. Men så skjer der en hel rekke ting som gjør at denne boken går fra å være en krim til å bli noe helt annet. Og hva dette helt andre er vet jeg ikke helt. Det ligner på Murakamis evne til å putte fantastiske elementer inn i realistiske historier. Men det mangler mye av Murakamis tyngde og evne. Samtidig er det litt morsomt og spennende. Det er som boken skifter fra å være en krim til å bli en sci-fi uten at historien endrer seg. Det er den beste måten jeg kan forklare det på.

Jeg likte boken, den var spennende og utfordrende på sin egen måte. Når man bare godtok at boken vandret avgårde av seg selv og fulgte etter i fotsporene så var det helt greit. Rart, til tider morsomt, men med en original og spennende ide i bunn. Det ble mye forvirring som måtte oppklares og boken var ikke god nok til at jeg gikk tilbake og leste om igjen når jeg kom til steder jeg følte ting ikke stemte helt. Men samtidig kunne jeg ikke legge den fra meg, jeg måtte få med meg slutten på alle disse trådene som plutselig befant seg der. Og det skal den ha, alt ordner seg til slutt.

Mannen fra Primrose Lane har jeg fått av Pantagruel.

Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs

09 fredag aug 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Betraktninger, Fantasy, Sci-fi

≈ 7 Comments

Tags

fantasy, Jacob, Ransom Riggs, tidsreiser, tidssløyfe, ungdomsbøker, Wales

Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en fantasy ungdomsbok skrevet av amerikanske Ransom Riggs. Bok to er under vei og skal komme ut på engelsk i 2013 og filmen kommer i 2015.

Miss Peregrine og øyas hemmelighetEn mystisk øy skjult i tåken. Et forlatt barnehjem invadert av krypende edderkopper og rotter. En låst koffert full av gamle fotografier. Og en veldig nysgjerrig tenåring med et digitalt kamera og all verdens tid. En forferdelig familietragedie tvinger 16 år gamle Jacob til å reise til en øy utenfor kysten av Wales, der han gjenoppdager et forlatt barnehjem. Hva slags sted er dette egentlig og hvem er Miss Peregrine? Mens han utforsker det forlatte huset, skjønner han at barna som en gang bodde der – blant dem hans egen bestefar – var mer enn bare spesielle. De kan til og med ha vært farlige. Og de kan fortsatt være i live.

Dette var en fin bok. Den er beregnet på aldersgruppen 12-16, men jeg tenker nok at den er mest spennende for den yngste delen av den gruppen. Historien var fin og oppbygd på en måte som holdt på spenningen, og selv om det her, som i mange fantasybøker, kommer uventede redninger på vanskelige situasjoner, var de vanskelige redningene ikke for utrolige.

Jacob er en vanlig tenåring som er vokst opp med en bestefar som forteller utrolige historier og som til og med har bilder av noen av barna han forteller om. Jacob vokser opp med å tro på bestefaren, men på et punkt forandrer han seg og tror at bestefaren bare forteller eventyr og at bildene er manipulert. Helt til den dagen bestefaren dør og Jacob ser et monster.

Øya bestefar har fortalt om blir Jacobs neste bestemmelsessted og sammen med faren sin drar han for å finne ut mer om historiene. Kunne de være sanne likevel? Far til Jacob bruker tiden sin til å se på fugler og Jacob lever et tilnærmet fritt liv på øya (en forutsetting for at historien som følger får plass) og oppdager etterhvert bestefarens hemmelighet. Det skjer en del ting, plutselig er noen i fare, og ved hjelp av Jacob går alt selvfølgelig helt bra.

En klassisk barnefortelling og fantasy. Men likevel spennende nok til at du ikke tenker at «dette har jeg lest før», men følger med på hva som kommer nå. Historien har også en del detaljer som føles nye, som barn med svært spesielle evner og en tidssløyfe. En bok vel verd å lese også for dem over ungdomsstadiet.

Slaughterhouse 5, or The children’s crusade: a duty-dance with death av Kurt Vonnegut jr.

14 mandag jan 2013

Posted by astridterese in 1001 bøker

≈ 8 Comments

Tags

1945, a duty-dance with death, Billy Pilgrim, Dresden, Kurt Vonnegut, Slaughterhouse-Five, the children’s crusade, tidsreiser, Tralfamadore

Jeg har lest Slaughterhouse 5, or The children’s crusade: A duty-dance with death av A fourth-generation German-American now living in easy circumstances on Cape Cod (and smoking too much), who, as an American infantry scout hors de combat, as a prisoner of war, witnessed the fire bombing of Dresden, Germany, «The Florence of the Elbe», a long time ago, and survived to tell the tale. This is a novel somewhat in the telegraphic schizophrenic manner of tales of the planet Tralfamadore, where the flying saucers come from. Peace. (Dette er det som står på tittelbladet til boken).

Denne boken er vanskelig å skrive om, den handler om så mye, på så mange plan. Men jeg skal gi det et forsøk.

I begynnelsen av boken forteller Vonnegut at han var i Dresden da byen ble bombet i februar 1945. Etterhvert ønsket han å skrive en bok om det, men hans mange forsøk førte ikke noe sted. Før denne boken som forteller om soldaten Billy Pilgrim. Billy er ikke bare en soldat, han er også «unstuck in time» (han reiser i tid) og har et langt besøk på planeten Tralfamadore. Fordi han er tidsreisende blir historien hans fortalt i sprang både fremover og bakover i tid. Og vi får historien om Dresden i korte glimt mellom fortellingen om resten av Billys liv.

Gjennom hele romanen bruker Vonnegut uttrykket: So it goes. Spesielt etter noe negativt, som et dødsfall, kommer ordene; So it goes. Jeg har prøvd å tenke meg hva det riktige norske uttrykket ville være og kom frem til; Det er sånn som skjer. Kanskje ikke helt riktig, men det er hvert fall nesten.

Ganske tidlig i romanen står det: «… Billy didn’t really like life at all.» Han har adoptert Tralfamadorenes syn på livet: Hvert øyeblikk eksisterer som en adskilt del som ikke forsvinner eller dør. Du kan se tilbake (eller for Tralfamadorerne) fremover, på hvert øyeblikk. På den måten er ingen døde, for alle deres øyeblikk lever videre og du er bare død i en del av historien. På grunn av sine (ufrivillige) tidsreiser opplever han øyeblikkene slik. Plutselig er han tilbake i krigen, så er han i sin egen framtid osv. Han gifter seg og vet at ekteskapet vil være ok, (He had already seen a lot of their marriage, thanks to time-travel, knew that it was going to be at least bearable all the way.) Han vet når han skal dø (I, Billy Pilgrim, the tape begins, will die, have died, and always will die on February thirteenth, 1976). Og han tilbringer flere år på Tralfamadore.

Tralfamadorene synes menneskene er noen rare skapninger som gjør mye dumt. De mener at; «That’s one thing Earthlings might learn to do, if they tried hard enough: Ignore the awful times, and consentrate on the good ones».

Samtidig fortelles en historie om soldaten Billy. Han ble sendt ut for å være assistent til feltpresten, men ble ganske fort tatt til fange. Han reiser i en lukket togvogn til en fangeleir, sammen med en ganske stor gruppe amerikanere. I fangeleiren er det allerede en stor gruppe engelskmenn og de blir alle behandlet bedre enn jeg har hørt nazistene behandlet noen. Fra fangeleiren blir de transportert til Dresden for å jobbe: «They washed windows and swept floors and cleaned lavatories and put jars into boxes and sealed cardboard boxes in a factory that made syrup«. Og der opplever de bombingen. «The Americans and their guards took shelter in an echoing meat locker which was hollowed in living rock under the slaughterhouse». (nr 5, hvor de bor). Sittende i et rom under bakken, med en av vaktene som stikker hodet opp av og til og rapporterer om branner og ødeleggelse. Etter bombingen beskriver Vonnegut et månelandskap. De amerikanske soldatene ble satt til å grave i dette landskapet. Jeg lurer på om de egentlig lette etter overlevende, men de fant bare døde. Etterhvert ble lukten så umulig å utholde at de bare satte fyr på alt de fant. Så en dag var vaktene borte og krigen var slutt. «And then one morning they woke up to discover that the door was unlocked. World War Two in Europe was over.» Fra en dag til en annen. De fleste beskrivelsene av krigen og soldatene er satiriske og humoristiske, men innimellom dukker krigens redsler frem; «There was another long silence, with the coronel dying and dying, drowning where he stood.»/»Human beings in there (togvognen) took turns standing and lying down.»/ «Halt», said a guard. The Americans halted. They stood there quietly in the cold. The sheds they were among were outwardly like thousands of other sheds they had passed.» Også beskrivelsen av hvordan det er i Dresden etter bombingen er fæl.

I begynnelsen av boken blir det referert til en krangel Vonnegut har med en venninne (Mary O’Hare som boken er dedikert til). Hun tror Vonnegut vil skrive om de barske mennene som kjempet i andre verdenskrig, og sier at soldatene egentlig bare var barn. Vonnegut sier at han skal kalle boken The Childrens crusade for å vise at soldatene var svært unge. I tillegg står det i boken; «We had forgotten that wars were fought by babies.» I hele boken er det de mennesklige sidene av soldatene du møter, de sårbare og vonde sidene. Men samtidig blir de engelske soldatene beskrevet svært satirisk.

Billy dro tilbake til USA, fortsatte i jobben som optiker, giftet seg og fikk to barn, overlevde en flyulykke, ble enkemann og etterhvert som han ønsket å fortelle hele Amerika om Tralfamadore, sett på som litt gal. Vonnegut forteller om disse episodene i en vilkårlig rekkefølge gjennom boken, også Billys død kommer før boken er slutt. De siste ordene i boken er Poo-tee-weet. Som viser tilbake på at bombingen av Dresden var en massakre, og etter en massakre er det helt stille. Bare fuglene lager lyd. «Everything is supposed to be very quiet after a massacre, and it always is, except for the birds.»

Dette er en satirisk anti-krigs roman. Med mange ulike virkemidler. Noen av dem har jeg vært innom, men i tillegg opptrer også Vonnegut som en karakter i boken. To ganger forteller han hva en soldat sa, for så å si at den soldaten, det var meg. «Sombody behind him in the boxcar said, «Oz». That was I. That was me.»

Dette er en fantastisk bok, en 1001-bøker roman og en stor klassiker. Det høres kanskje rart ut med en roman som hopper så mye i tid, men det funker. Vonnegut får formidlet hvor meningsløs han synes krig er og hvor ille bombingen av Dresden var. Blant annet forteller han at det døde 135 000 i Dresden og ca 71 000 i Hiroshima. Jeg vil ikke holde de to opp mot hverandre. Det er klart at begge deler var grusomt. Krig er grusomt uansett om en ser på det på en humoristisk og satirisk måte eller helt nakent og reelt.

Over the years, people I’ve met have often asked me what I’m working on, and I’ve usually replied that the main thing was a book about Dresden. I said that to Harrison Starr, the movie-maker, one time, and he raised his eyebrows and inquired, «Is it an anti-war book?» «Yes», I said, «I guess». «You know what I say to people when I hear they’re writing anti-war books?» «No. What do you say?» «I say: Why don’t you write an anti-glacier book instead?» What he ment, of course, was that there would always be wars, that they were as easy to stop as glaciers. I believe that, too.

Gode ungdomsbøker ~ 3

17 fredag aug 2012

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker, Fantasy, Norske romaner, Romaner

≈ 4 Comments

Tags

Anne Ch. Østby, artemis fowl og atlantiskomplekset, da jeg lot deg gå, Eoin Colfer, fantasy, Gayle Forman, Hilde Hylleskaar, jeg vil være meg, Kerstin Gier, m is for magic, Neil Gaiman, psykisk sykdom, psykologi, romantikk, Smaragdgrønn, sykdom, tegn, tidsreiser, ungdomsbøker

Jeg leser endel ungdomsbøker. Både fordi det finnes så mange virkelig gode blant dem og fordi jeg trenger det i forhold til jobb. Vi har mange, både barn- og ungdomslånere og det er nødvendig å holde seg oppdatert på litteratur for dem og.

Jeg ser at jeg hadde noen bøker jeg ikke hadde skrevet om nå og jeg vil bare nevne dem i et kort oppsamlingsinnlegg. Noen ganger får det være godt nok.

M is for Magic av Neil Gaiman

M Is for Magic er en samling av korte, engelske fortellinger og dikt av Neil Gaiman.

Historiene og diktene er tidligere publisert i andre bøker. Men det som skiller denne boken fra de andre er at denne hovedsaklig retter seg mot barn og ungdom. Blant fortellingene skiller «The Witch er Headstone» seg ut fordi det er en fortelling som senere ble brukt i romanen Kirkegårdsboken.

Fortellingene i denne boken er:

  • «The Case Of The Four And Twenty Blackbirds» (første gang publisert i Knave)
  • «Troll Bridge» (første gang publisert i Smoke and Mirrors)
  • «Don’t Ask Jack» (første gang publisert i Smoke and Mirrors)
  • «How To Sell The Ponti Bridge» (første gang publisert i Imagine #24)
  • «October In The Chair» (første gang publisert i Conjunctions)
  • «Chivalry» (første gang publisert i Smoke and Mirrors)
  • «The Price» (første gang publisert i Smoke and Mirrors)
  • «How to Talk to Girls at Parties» (første gang publisert i Fragile Things)
  • «Sunbird» (første gang publisert i Noisy Outlaws)
  • «The Witch’s Headstone» (første gang publisert i Dark Alchemy: Magical Tales from the Masters of Modern Fantasy)
  • «Instructions» (første gang publisert i Wolf at the Door)

Det kan kanskje virke rart å kjøpe en bok full av historier som har blitt publisert før. Men skal du introdusere Gaiman til unge lesere vill denne (sammen med Kirkegårdsboken og Coraline) være en perfekt måte å gjøre det på.

Artemis Fowl og Atlantiskomplekset av Eoin Colfer

Artemis Fowl har tatt med seg ei elitegruppe av underjordiske til Island hvor de skal legge fram en siste plan for å redde planeten fra global oppvarming. Det viser seg imidlertid at syslingen med magi har ødelagt Artemis’ hjerne, og han er blitt snill; han lider av et atlantiskompleks. Den snille Artemis har ingenting å stille opp med når den undersjøiske byen Atlantis blir angrepet, og Kristtornia må prøve å få tilbake den egentlige Artemis.

Jeg liker virkelig godt serien om Artemin Fowl. Det er morsomt med en så intelligent og kunnskapsrik helt, og det er spennende med historien om sivilisasjonen under jorden. I denne boken har Artemis forandret seg, men heldigvis har han gode venner som kan få han på rett spor igjen. Denne serien er et must for alle fantasy interesserte 5-7 klassinger (og for eldre barn, slike som meg!)

Tegn av Anne Ch. Østby

Sofie er bekymret for broen Espens merkelige oppførsel, men ønsker bare å fortrenge det. Hun vil ikke at Espen skal ødelegge for henne, hun vil bare glede seg til forballcupen og le sammen med Julie. Boka handler om det å bli syk, og hvordan vi reagerer når det skjer merkelige og skremmende ting med folk rundt oss.

Denne boken handler mest om Sofie. Men også om broren hennes Espen. Han spiller fotball og er en av de beste på laget. Men noe skjer med Espen, han forandrer seg. Både Sofie og fotball kameratene merker dette, men ingen gjør noe med det. Sofie er mest opptatt av at hun er forelsket i Jonna, og det ser ut som følelsene blir gjengjeldt. Da er det ikke tid til en bror med problemer.

Denne boken handler mest om hva vi gjør, og hvilket ansvar vi tar når en i venneflokken helt tydelig ikke har det bra. Den er en fin bok til å minne ungdommer om det medmenneskelige ansvaret vi har og at noen ganger må vi gripe inn selv om personen det gjelder ikke ønsker det.

Da jeg lot deg gå av Gayle Forman

Tre år har gått siden bilulykken da Mia mistet familien sin. Hun er nå i ferd med å bli en av verdens ledende cellister, mens Adam lever livet som rockestjerne med alt det innebærer. Da Adam kommer til New York føres livene deres sammen igjen. I den andre boka om Mia og Adam er det Adam som er fortelleren.

Den første boken om Mia og Adam heter Hvis jeg blir (følg linken til omtale). I den boken svevde Mia mellom liv og død og måtte ta en beslutting om hun ville leve videre. Mia og Adam var kjærester, men i tiden som har gått mellom bøkene har de glidd helt fra hverandre. Ikke minst på grunn av deres forskjellige musikk karrierer. Følelser er det likevel mellom dem og da de møtes helt tilfeldig må de finne ut av om disse følelsene er noe å satse på.

Smaragdgrønn av Kerstin Gier

Den tvilsomme greven av Saint Germain har spunnet tråder i fortida som i nåtida drar seg sammen til et farlig nett. Gwendolyn må samarbeide med Gideon, selv om hun har kjærlighetssorg. Sammen må de finne ut hva greven egentlig pønsker på, og hvordan de kan stoppe han.

Endelig fikk jeg lest Smaragdgrønn, den tredje boken i trilogien om Gwendolyn som kan reise i tid. De to første var Rubinrød og Safirblå.

I denne boken får Gwendolyn kjærlighetssorg etter Gideon. Og som de fleste andre jenter løser hun det med selvmedlidenhet, en god venninne og sjokolade. Men samtidig må hun fortsatt springe i tid hver dag, og hun må finne ut hva greven vil og hvordan hun kan få stoppet han. Og det er ikke bare lett. Samtidig får hun det til å springe i tid slik at hun kan møte sin bestefar, og det betyr mye for Gwendolyn.

Disse tre bøkene er noe av det beste jeg har lest når det gjelder tidsreiser. Men bøkene er også blandet med romantikk. Flotte bøker både for ungdommer og voksne

Jeg vil være meg av Hilde Hylleskaar

Lydia har flyttet fra foreldrene i Trondheim til Bergen, for å bo hos besteforeldrene. Følelsene hennes svinger mellom ekstatisk lykke og bunnløs depresjon, og hun har et sterkt behov for å bli sett og elsket. Lydia bestemmer seg for å gi en dagbok i gave til seg selv, og via dagboknotatene hennes følger vi henne gjennom videregående skole. Dette er forfatterens debut.

Dette er kanskje en merkelig bok. Vi følger Lydia, hjemme og på videregående. Hun har veldig dårlig selvtillit og strever med å passe inn. Hjemme er sammen med besteforeldrene, og i løpet av den tiden boken varer ser hun ikke mye til foreldrene. Jeg likte boken og synes den var var og fin. Men den er meget spesiell og Lydia gjør mye merkelig så den passer nok ikke for alle.

august 2022
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  
« jul    

Jeg leser nå

Yrke forfatter

Sengelektyre

Brennende jenter

E-bok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

Mitt lesemål

2022 Reading Challenge

2022 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
365 books.
hide

0 of 365 (0%)
view books

Tegneserier

290 / 300 tegneserier. 97% done!

Ebøker

2 / 40 ebøker. 5% done!

1001-bøker

1 / 12 1001-bøker. 8% done!

Lydbøker

2 / 12 lydbøker. 17% done!

Bøker fra egen hylle

7 / 50 bøker. 14% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Anomalien av Hervé Le Tellier. En slags spenningsroman

RSS Bentebing’s weblog

  • Dino ABC

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Sommarlytting: Nordisk krim

RSS Boktanker

  • Berserk

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned juli 2022

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Tildeling

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsmmering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Karitas ~ Kristin Marja Baldursdottir

RSS Kleppanrova

  • Torgrim Eggen "Aksel Jensen biografi. Fra smokken til ovnen"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Sjøliv i litteraturen

RSS Leselukke

  • Kva er det norske? Fins det?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Ketil Bjørnstad: Båt på fjorden (Dikt)

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • 3 x Penguin Little Black Classics | Polo, Suetonius og Apollonius of Rhodes

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • La alt håp fare av Geir Tangen

RSS Tones bokmerke

  • Kristin må vekk av Vigdis Hjorth & Line Norman Hjorth

RSS Tulleruska’s World

  • Den umulige reisen

RSS Ågots bokblogg

  • Katrine Marie Gudager: Det samme og noget helt andet
bokblogger

Abonner via epost



Created by Webfish.

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ the princess saves herself in this one
  • Paula Merio til Smakebit ~ the princess saves herself in this one
  • bokdamen til Smakebit ~ the princess saves herself in this one
  • bokdivisionen til Smakebit ~ the princess saves herself in this one
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ the princess saves herself in this one

Besøkende

Flag Counter

Blopp

Blopp

Misjonsbefalingen

Misjonsbefalingen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.