• Bøker i minnebanken
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Sci-fi

After Atlas av Emma Newman

09 lørdag mai 2020

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 6 Comments

Tags

after atlas, Carlos Moreno, Emma Newman, other-worlds, planetfall, sci-fi, science fiction

After AtlasAfter Atlas er andre bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet.

Denne boken er satt nesten førti år etter den første. Gruppen som dro etterlot seg en kapsel som kunne åpnes etter førti år. Da denne boken begynner er det bare noen uker igjen til den skal åpnes. Hovedpersonen, Carlos Moreno, er sønn av en av kvinnene som dro. Derfor vil journalistene gjerne ha en uttalelse fra ham. Men for han er dette et betent tema. Da moren dro mistet faren vilje til å leve og Carlos bodde to år som liten gutt sammen med en far som isolerte seg på soverommet. I denne perioden spiste han mat fra printeren og trøstet seg med en bamse koblet til nettet. Men en dag kom Alejandro Casales og hentet dem. Alejandro er leder av en streng anti-teknologi-sekt der Carlos da vokste opp.

Idet boken begynner jobber Carlos som Gov-corp detektiv. Han er etterforsker hos politiet men på en kontrakt der politiet har kjøpt ham fra en gruppe som trente han opp (omtrent en slavekontrakt). Han har et visst antall år han må jobbe. Men fordi han måtte spise mat fra printeren i den traumatiske delen av barndommen klarer han bare spise “ekte mat”, det er så dyrt å kjøpe at han legger til år til tiden han må tjenestegjøre hos politiet. I buzzet rundt kapselen går det ikke opp for ham at Alejandro er i London før han blir drept og Carlos må finne morderen. Alejandro bodde på et hotell utenfor London som drives uten overvåkningsutstyr og som kun serverer “ekte mat”.

Menneskene har en chip i hodet som gir dem et integrert grensesnitt. Hver person har sin egen AI (kunstig intelligens) som de stadig samarbeider med. For Carlos betyr det for eksempel at han har tilgang til politiets ressurser ved noen øyebevegelser. Den sekten Alejandro er leder for er helt imot denne type teknologi. Så fordi Alejandro ikke har en chip må Carlos drive godt gammeldags detektivarbeid for å løse mordet. Hadde han hatt en chip hadde han kunne spurt personens AI om hva som skjedde.

Vi lærer mye om Carlos liv gjennom boken. Det høres rått og brutalt ut å være kjøpt og leve på det som egentlig er en slavekontrakt. Men det viser seg at livet hos politiet er mye bedre enn det som egentlig kan skje med en person som kan kjøpes og selges. Carlos har en streng sjef og det er rigide regler for livet hans, men han er flink og smart og klarer seg bra. Etterhvert får likevel Carlos virkelig bruk for evnene sine, ikke bare i etterforskningen, men for å overleve.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har bare lest de to første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Planetfall av Emma Newman

16 torsdag apr 2020

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 6 Comments

Tags

Emma Newman, god's city, other-worlds, planetfall, Renate Nedregård, sci-fi, science fiction

PlanetfallPlanetfall er første bok i en science fiction serie (med samme navn) av engelske Emma Newman. Den handler om en gruppe mennesker som ledet av Lee Suh-Mi drar med romskipet Atlas for å finne Gud på en fremmed planet. Suh-Mi har en visjon om et sted mens hun er i koma, og etterpå finner hun en planet på eksakt det samme stedet hun hadde en visjon om. På grunn av dette kalles hun også Pathfinder.

Jeg personen i boken er Renata “Ren” Ghali, en sytti år gammel kvinne som ser ut som hun fremdeles er ung. Hun er både genetiker og tekniker og har derfor overoppsyn med printerne som lager absolutt alt som omgir dem. Fra husene til små pynteting. Renata har en stor hemmelighet hun skjuler fra hele kolonien, og i løpet av boken får hun en til. Men det må du lese boken for å finne ut mer om.

Gruppen med reisende har vært på den nye planeten i over tyve år, og består av dem som trodde på Lee Suh-Mi og hennes visjon, og som ble akseptert som gruppemedlemmer. Suh-Mi mener at de kan finne svar på hvem vi er og hvor vi kommer fra på denne planeten. Da de kommer frem ser de en stor struktur eller byggverk som de kaller God’s city. Laget av en annen rase eller en gud, og de danner sin base ved foten av den. Suh-Mi forsvinner inn i strukturen og blir borte. Det blir opp til resten av gruppen å skape seg et liv mens de venter på at hun skal komme tilbake.

I begynnelsen av boken kommer en mann gående mot basen. Han er yngre enn kolonien, så han må være født etter Planetfall. Det er det de kaller dagen da de kom til denne planeten. Han ligner veldig på Suh-Mi. Og han forteller at han er hennes barnebarn. Han heter Lee Sung-Soo og er barn av to i en gruppe som ikke trodde på God’s city virkelig var bygd av en gud. De rømte fra basen og tok med seg det nødvendigste for å overleve. De som bor på basen trodde de døde for lenge siden, og blir virkelig overrasket over at to av dem fikk barn.

Renata og  Mark, gruppens leder, smugler Sung-Soo inn til Marks hus. Gjennom hans forbløffelse over husene de bor i og omgivelsene deres får vi en forklaring på hva alt fra hva husene er laget av til maten de spiser. De har printere som kan skape det meste de trenger av materialene rundt dem. For eksempel er Marks hus dekket av planter fra planeten, både utenpå og inni. Han har også fisk svømmende inni det som i praksis er vinduene. Gruppen har modifisert sitt eget DNA slik at de kan tåle endel av plantene som gror på planeten som mat, med de bruker også nærings-drikker til å sørge for at de får i seg alt de trenger. Renata og Mark må snart dele Sung-Soo med resten av kolonien, og lære han opp i det livet de lever. Og ikke minst, beholde hemmeligheten for seg selv.

Dette er en fantastisk science fiction roman full av spennende fremtids-teknologi. Det er kanskje ikke noe særlig nytt ved den, mange science fiction bøker har printere, og chip i hjernen der de kan slå opp alt de trenger å vite. Det å ha informasjon på netthinnen på en måte er bare en liten del av det. Den er også uvurderlig for dem i det å gjøre jobben sin. Men det er ikke teknologien som skiller denne boken fra andre jeg har lest. Det er historien og forholdet mellom kolonimedlemmene.

Fordi det kommer en ny mann til kolonien kan forfatteren stille spørsmål ved alt gruppen ikke lenger tenker over. Bestemmelser som er tatt og som har blitt en vane. Det er en veldig fin måte for oss å lære denne kolonien å kjenne. Samtidig følger vi Renate bak døren i det huset hun ikke slipper noen inn i, og i hennes ekspedisjoner inn i God’s city. På den måten lærer vi om det som ikke fungerer og hva denne God’s city egentlig er. Stemmer det at guden som også skapte menneskene bor her? Og hvorfor tar det så lang tid før Pathfinder finner veien tilbake?

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest mer enn denne første, men er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Neuromancer av William Gibson

26 tirsdag feb 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Data/internett, Sci-fi

≈ 3 Comments

Tags

1001 bøker, AI, cyberpunk, cyberspace, Henry Dorsett Case, kunstig intelligens, lesesirkel 1001 bøker, neuromancer, nevromantiker, sci-fi, science fiction, simstim, Torgrim Eggen, William Gibson

Neuromancer er en science fiction roman skrevet av kanadiske William Gibson i 1984. Den er mitt valg for februar i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at denne boken står på listen over 1001 bøker du må lese før du dør. Den er i tillegg til å være en sci-fi også innenfor sjangeren cyberpunk.

“Alle grep som kjennetegner senere cyberpunk forsøk – gode såvel som dårlige – er tilstede i Nevromantiker: Urbant forfall, teknofetisjistiske subkulturer, avansert datakriminalitet, virtual reality, gen- og nervespleising og folk med mengder av teknologiske “modifikasjoner” … og sist men ikke minst, Gibsons sikre sans for noir. (Torgrim Eggen, etterord, i den norske oversettelsen av Nevromancer – Nevromantiker, 1999)

Neuromancer var vanskelig å lese. Jeg hadde valgt meg den på engelsk siden det er originalspråket, men endte opp å lese parallelt på engelsk og norsk. I tillegg måtte jeg gå til internett for å få forklaring på ord Gibson laget til denne boken. Det første og viktigste ordet er cyberspace. Som nå selvfølgelig er et kjent ord for oss alle, men som Gibson fant opp i 1984 til denne boken. Andre ord er for eksempel “simstim”. En form for teknologi som tar opp og lagrer tanker og sanseinntrykk slik at en kan koble seg på en annen persons opplevelser.

Cowboys didn’t get into simstim, he thought, because it was basically a meat toy. He knew that the trodes he used and the little plastic tiara dangling from a simstim deck were basically the same, and that the cyberspace matrix was actually a drastic simplification of the human sensorium.

Gibson bruker også japanske ord. For eksempel Pachinko som er en populær spillemaskin i Japan og Yakitori – kyllingspyd. Den første delen av boken foregår i en prefektur i Japan som heter Ninsei i byen Chiba og i gatene omtalt som Night City. Et område preget av svartebørshandel, narkotika og spillesteder. Et farlig sted å være.

Night City was like deranged experiment in social Darwinisem, designet by a bored researcher who kept one thumb permanently on the fast-forward button. Stop hustling and you sank without a trace, but move a little too swiftly and you’d break the fragile surface tension of the black marked; either way, you were gone.

Hovedpersonen Henry Dorsett Case er en cowboy. En ung mann som kan koble seg direkte på cyberspace ved hjelp av elektroder. Han er bare 24 men har allerede klart å stjele fra de han jobbet for og som straff få brent vekk den delen av ham som gjorde det mulig å være cowboy. Nå bruker han stoff og svindler sin vei gjennom the Night City. Han brenner lyset i begge ender som Gibson beskriver det. Men så møter han på Molly og Armitage. Armitage har en jobb til ham, og på en av de svarte klinikkene får han reparert evnen til å være cowboy pluss ny lever og bukspyttkjertel. Den siste hindrer han å oppnå en ruseffekt fra narkotika. Jobben går ut på å hacke seg inn i en AI (kunstig intelligens). Etterhvert blir det klart at det er en del av den kunstige intelligensen som står bak Armitage og det blir forvirrende hva han egentlig skal gjøre. Alt dette foregår i en virvel av personer og nye steder. Den siste delen av boken foregår på en egen, menneskeskapt verden ute i verdensrommet, Freeside/Spraylight (begge benevnelsene brukes). Det er der hovedkontoret til de som eier AI-en er og Case trenger å logge seg direkte på hovedterminalen.

Freeside. Freeside is many things, not all of them evident to the tourists who shuttle up and down the well. Freeside is brothel and banking nexus, pleasure dome and free port, border town and spa. Freeside is Las Vegas and the hanging gardens of Babylon, an orbital Geneva and home to a family inbred and most carefully refined, the industrial clan of Tessier and Ashpool.

Det er Tessier-Ashpool som har skapt den kunstige intelligensen. Den hjelper til å drive firmaet for dem. Men egentlig var den tenkt å gjøre mye mer og det er den sovende delen Case skal bringe frem i lyset.

Boken er full av teknologi. Den som blir brukt mest er “riggen” Case kobler seg på når han skal inn i cyberspace. Men vi møter også ungdom med plass til minnekort i egne plugger bak øret, simstim utstyr, romskip, avanserte proteser, modifiserte kroppsdeler og rombaser. Molly har for eksempel briller operert inn i ansiktet slik at du bare ser to speil hvor hun har øyne. Hun ser også klokken på innsiden av brillene, og når Case er logget på henne med simstim utstyr klarer AI-en å kommunisere det til henne i klokkefeltet. (På norsk har hun: “Tankdyrkede, sjøgrønne Nikon-transplantater“) Men fordi denne boken er skrevet i 1984 møter vi også på kassetter og disketter. Det er litt morsomt oppi det hele.

Den delen av AI-en Case skal hacke kaller seg selv Neuromancer, så en skulle tro det var der tittelen kommer fra. I etterordet i den norske utgaven skriver Torgrim Eggen: “Orginaltittelen Neuromancer er konstruert av begrepet “necromancer”, som betyr “åndemaner” eller “svartekunstner”, og “neuro-“, altså noe som har med nervesystemet å gjøre.” Det vil si at denne AI-en betegner seg selv på den måten.

Neuro from the nerves, the silver paths. Romancer. Necromancer. I call up the dead.

Jeg brukte veldig mye tid på å lese denne boken. Den er så komplisert med alle de nye ordene og beskrivelser av ting som egentlig ikke finnes. Da ble det lettere å gå til den norske utgaven og lese det på nytt der. Noen ganger var det nok og andre ganger måtte jeg slå opp ord på nettet. Jeg kunne jo selvfølgelig bare lest den norske utgaven men jeg likte ikke språket i den. Et par eksempel fra begynnelsen av boken:

“His ugliness was the stuff of legend. In an age of affordable beauty, there was something heraldic about his lack of it” – “Han var så stygg at det gikk gjeteord om det. I en tid da alle kunne ta seg råd til skjønnhet, bar Ratz det stygge trynet sitt som et våpenskjold”.

“All the speed he took, all the turns he’d taken and the corners he’d cut in Night City, and still he’d see the matrix in his sleep, bright lattices of logic unfolding across the colorless void” – “Hvor mye speed han enn tok, hvor mye han snodde seg, hvor mange stunt han dro her i Nattbyen, så han stadig Nettet for seg i søvne, logikkens lysende flettverk som foldet seg ut over det fargeløse tomrommet.”

Så jeg endte opp å lese Neuromancer både på norsk og på engelsk. Noen ganger når bøker ender opp med å virkelig kreve noe av dem så liker en dem også bedre, og jeg liker denne virkelig godt. Selv om den var vanskelig og selv om jeg brukte en hel måned på å lese den. Jeg vet likevel ikke om jeg skal anbefale den. Men hvis du liker cyberpunk og kan tenke deg å lese en klassiker, så er dette en viktig bok i sjangeren. Neuromancer er første bok i en trilogi, fulgt av Count Zero og Mona Lisa Overdrive. Jeg er ikke så sikker på at jeg vil lese videre likevel.

The Time Machine av H.G. Wells

03 søndag feb 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Sci-fi

≈ 29 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 1800-tallet, eloi, fremtid, H.G. Wells, Herbert George Wells, morlock, sci-fi, science fiction, the time machine, tidsmaskinen, tidsreiser

The time machineThe Time Machine, eller Tidsmaskinen på norsk, er en science fiction roman skrevet av engelske H.G. Wells (Herbert George). Den ble publisert  i 1895 og er regnet som en av de første science fiction romanene. Wells skrev bøker i mange sjangre, men huskes best for science fiction romanene Tidsmaskinen (The Time Machine) fra 1895, Doktor Moreaus øy (The Island of Doctor Moreau) fra 1896, Den usynlige mann (The Invisible Man) fra 1897, Klodenes kamp (The War of the Worlds) fra 1898 og De første mennesker på månen (The War in the Air) fra 1901. The Time Machine er en bok som lenge har stått på leselisten min, og som jeg tok frem nå fordi den står på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og jeg prøver å få lest bøker fra den listen.

Tidsmaskinen er filmatisert og adaptert for radio, TV og tegneserier, men størst betydning har den fått for alle senere bøker om tidsreiser. Wells oppfant det som i dag blir regnet som den klassiske tidsmaskinen, med spaker å dra i og hjul som teller årene en drar enten forover eller bakover. Det å reise i tid har blitt et kjent og kjært sci-fi tema og når en har lest Tidsmaskinen er det morsomt å sammenligne med alle andre bøker av denne typen en har lest.

Her møter vi en mann som bare blir kalt the time-traveller. Han har invitert gjester til middag og gjestene blir omtalt med yrke. Jeg-personen er en av gjestene. The time-traveller viser hvordan han har regnet ut at det finnes fire dimensjoner, der tid er den fjerde dimensjonen. Han kommer så med en modell han har bygget av tidsmaskinen og får denne til å forsvinne i løse luften. Han sier at modellen har reist i tid.

Uken etter møter vi igjen en gruppe gjester som er invitert til middag. Noen er de samme som uken før og noen er nye. Gjestene finner en lapp der the time-traveller har skrevet at hvis han ikke er der til klokken 7 så må de bare begynne å spise. Gjestene gjør så, frem til en pjuskete og ustelt time-traveller står i døren og forteller han er sen fordi han har reist i tid. Han er sulten og får spise før han vil fortelle hva som har skjedd. Han sier han vil fortelle sin historie uten å bli avbrutt.  Det som følger er en reise inn i fremtiden fortalt i første person.

The time-traveller beskriver hvordan han reiser til år 802 701. Der møter han to raser som han etterhvert forstår, eller egentlig selv tenker, har utviklet seg fra arbeiderklassen og overklassen. Eloi er dem han får først kontakt med. De er vennlige, små og vakre vesener:

He was a slight creature – perhaps four feet high – clad in purple tunic, girdled at the waist with a leather belt. Sandals or buskins – I could not clearly distinguish which – were on his feet (…) He struck me as being a very beautiful and graceful creature, but indescribably frail. His flushed face reminded me of the more beautiful kind of consumptive – that hectic beauty of witch we used to hear so much.

De er ganske så forsvarsløse og redde for mørket.

Allerede etter den første turen han tar rundt i området har noen tatt tidsmaskinen hans. Han blir noe frenetisk i letingen men finner etterhvert ut at den er flyttet inn i sokkelen til en stor statue av Sfinksen. Han får ikke opp dørene og forstår heller ikke hvordan disse små vesene har flyttet den. Han leter etter verktøy for å få åpne dørene, men finner ingen, heller ingen maskiner eller noe form for måte Eloi kan lage klærne sine. De spiser bare frukt og sover i store saler i de eneste bygningene som finnes.

Han finner noe som ligner luftekanaler som går ned i bakken. Og mens han undersøker den ene får han det første glimtet av den andre rasen. Disse kalles Morlocks:

My impression of it is, of course, imperfect; but I know it was a dull white, and had strange large greyish-red eyes; also that there was flaxen hair on its head and down its back. — gradually, the truth dawned on me: that Man had not remained one species, but had differentiated into two destinct animals.

Denne rasen, finner han ut, lever under jorden. De kommer bare ut om natten. Da fanger de til gjengjeld de av Eloi de kan få tak i og bruker dem til mat.

På Wikipedia blir ordene Eloi og Morlock forklart. Eloi er flertall for Elohim, som er små guder i Det gamle Testamentet. Ordet Morlock er litt mer uklart, men kan referere til den Kanaanittiske guden Moloch som er forbundet med barneoffringer.

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.

time machine

The time machine from the 1960 George Pal adaptation of H.G. Wells’s “The Time Machine”.

Silo av Hugh Howey

19 mandag jan 2015

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 13 Comments

Tags

dystopi, Hugh Howey, sci-fi, sience fiction, silo

Det er ikke så ofte jeg blir så involvert i historien til en bok at jeg nesten må legge den fra meg. Legge den fra meg fordi jeg ikke orker å lese at det går galt med en av karakterene. Men det skjedde tre ganger med Silo av Hugh Howey. Jeg vet egentlig ikke hva det var med boken som gjorde at jeg ble helt borte vekk i den, men jeg skal prøve å finne det ut.

SiloSilo er en dystopisk sci-fi som ble utgitt på norsk i år og på engelsk i 2011. Den er den første i en trilogi. Forfatteren Hugh Howey kommer fra USA og dette er hans debutroman.

Menneskene bor i en silo. Utsiden er så ødelagt at ingen kan overleve der. Siloen ligger under bakken og har over 130 etasjer. Nederst finner du mekanikerne, så går du gjennom bønder og gårder, boligetasjer og legekontor til du kommer til 34 hvor IT-avdelingen begynner. Øverst har du sheriffkontoret, ordføreren og en kafé hvor bilder fra utsiden vises på store skjermer. Ut er et forbudt ord, å ønske seg ut er en handling som blir straffet med døden. Eller rettere sagt med å vaske. Den første vi møter som går ut er sheriffen. Tre år tidligere ønsket konen hans seg ut og han kan se restene av liket hennes på skjermene. Nå orker han ikke mer og vil ut. Han får på seg en slags “beskyttelsedrakt” og sendt ut for å vaske. Det vil si vaske linsen på overvåkingskameraene. Etter han har gjort det går han noen skritt vekk fra siloen, og så løser drakten seg opp og han dør. Som alle andre som er sendt ut for å vaske.

Det var da sheriffen, Holston, ble sendt ut jeg først ville slutte å lese. Det var så brutalt og så totalt uforståelig at å ønske å gå ut skulle straffes med døden. Men etterhvert som du leser ser du at her er det mye som ikke er som det burde være. På fremsiden av boken står det: “Om ikke løgnene dreper deg, vil sannheten gjøre det.” Og det er det som er så fælt. Noen enkelte mennesker oppdager biter av sannheten og blir straffet for det. Blant dem er Juliette, eller Jules som hun kalles. Men hun er også blant de mer ressurssterke jeg har lest om. Det er rene McGyver stilen over hva hun klarer å utføre. Men det er stilig. Det er fint med en så sterk kvinnelig hovedperson. Det gjør selvfølgelig at hun blir utsatt for harde straffetiltak, som jeg absolutt ikke skal røpe for deg. For jeg tror jeg skal slutte å fortelle deg om handlingen her. Du har mye å glede deg til hvis du finner frem boken og jeg vil ikke røpe de gode bitene.

Jeg er både fantasy og sci-fi fan. Men jeg faller oftere for fantasybøker en sci-fi bøker. Så en sci-fi må være god for at den skal treffe helt. Denne er i tillegg en dystopi, noe jeg kan føle at jeg har lest for mange av. Siden de ofte ligner på hverandre. Dette var imidlertid noe helt nytt. Du finner etterhvert ut hvorfor den siloen er der og hvorfor ting er forbudt. Det var en ny vri på et tema med en jord som er ødelagt, og en riktig så stilig vri. Boken er full av nye ting å oppdage, personer å bli kjent med og skjebner som er både vonde og gode. Den er oppslukende, spennende og noen ganger nesten uutholdelig å lese. Så her er det mye å fordype seg i. Det er lenge siden jeg har anbefale både en sci-fi og en dystopi og her anbefaler jeg en fantastisk kombinasjon.

Thousands of them have lived underground. They’ve lived there so long, there are only legends about people living anywhere else. Such a life requires rules. Strict rules. There are things that must not be discussed. Like going outside. Never mention you might like going outside.

Or you’ll get what you wish for.

Silo har jeg fått fra Bazar.

Skyldfolk av Octavia E. Butler

15 onsdag okt 2014

Posted by astridterese in Boktema, Fantasy, Historisk, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

1800-tallet, fantasy, historisk roman, Maryland, Octavia E. Butler, sci fi, science fiction, skyldfolk, slaver, slavetiden

Skyldfolk er en fantasy- og en historisk roman skrevet av den kjente amerikanske science fiction forfatteren Octavia E. Butler. Butler ble som barn diagnostisert med dysleksi, og startet sin fascinasjon for science fiction allerede i 12-års alderen. Hun skrev små fortellinger fra hun var 10, men da hun så en meget dårlig sci-fi film (Devil Girl from Mars) bestemte hun seg for at dette kunne hun gjøre bedre. Hun har fått en lang rekke priser for bøkene sine, blant annet Nebula og Hugo Awards. Skyldfolk er den første romanen av Butler som er blitt oversatt til norsk.

SkyldfolkI 1976 opplever en ung, svart kvinne kalt Dana at hun forsvinner fra livet sitt og dukker opp i 1819. Der redder hun en ung gutt fra å drukne, og så er hun tilbake i 1976. Hun holder på med å flytte sammen med den hvite kjæresten sin, Kevin da alt dette skjer. Og forståelig nok er både Dana og Kevin skremt og oppskaket. Det tar ikke lang tid før Dana forsvinner igjen (og redder gutten fra en brann), denne gangen er hun borte lenger, i flere dager for henne, men det viser seg å være tre minutter i 1976. Denne gangen får hun vite at guttens navn er Rufus og at hun befinner seg i Maryland. Fem ganger til skjer det samme. For hver gang er Rufus blitt eldre, og for hver gang må hun redde ham fra å dø, og for hver gang er hun borte lenger. Dana finner ut at Rufus er far til den første kvinnen som står i Danas familiebibel og at hvis hun ikke redder Rufus frem til han skaper denne datteren så vil hun slutte å eksistere.

Men det er ikke lett for en moderne ung svart kvinne å leve i Maryland på 1800-tallet. Alle andre svarte rundt henne er enten slaver eller frikjøpte tjenere. Hun må også jobbe på kjøkkenet, med vasken, servering og så videre hvis hun skal overleve i denne tiden. Rufus forstår at det er noe spesielt med henne, men faren hans er en brutal godsherre som ikke tåler at slavene tar seg friheter. Og to ganger blir Dana pisket. Den ene gangen hun drar til Maryland holder Kevin så fast i henne at han blir med. Men de befinner seg ikke på samme sted når Dana drar tilbake, så han blir latt igjen.

Denne boken handler da selvfølgelig om tidsreiser. Det er slik Dana, og Kevin, drar til Maryland. Men mest av alt handler den om slaver og slavetiden. Den gir et fantastisk flott bilde av hvordan livet var for den svarte delen av befolkningen. Godsherren i denne boken var nok ikke blant de verste en kunne oppleve. Men likevel var livet svært hardt. Verst var det for åkerarbeiderne som bodde i skur og som ble pisket til å jobbe fortere. Kvinnene på kjøkkenet hadde det best, men selvfølgelig allikevel hardere enn vi kan forestille oss. Mest av alt hadde de absolutt ingen rettigheter. Ingen mulighet til selv å bestemme over sine liv.

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.

Skyldfolk har jeg lånt på biblioteket.

Tardis og Dr. Who

13 torsdag feb 2014

Posted by astridterese in Bilder, Humor, Sci-fi, TV- serie

≈ 2 Comments

Tags

bbc, Bilder, dr who, england, Humor, tardis, tv serie

Jeg er en stor Dr.Who fan og da betyr selvsagt Tardis endel. Jeg ønsker meg masser av dem i alle former og varianter selv og mens jeg venter på at ønsket skal gå i oppfyllelse tenkte jeg å dele litt Tardis humor med deg. Men Tardis er umulig å separere fra Dr.Who selv, så da blir det litt av hvert.

1Her er Wikipedias definisjon på Tardis:

Tardis eller TARDIS(Time and Relative Dimension(s) in Space) er et fiktivt skip som kan reise i tid og rom fra den britiske TV-serien Doctor Who. I følge serien er skipet et produkt av time lord-teknologi. Innsiden er mye større enn utsiden, som kan kamuflere seg ved å gli inn i miljøet ved å bruke skipets kameleonkrets. I TV-serien flyr Doktoren en stjålen, upålitelig tardis av den utgåtte type 40. Den ble en gang referert til som en TT-kapsel og dens kameleonkrets er defekt. Dette er grunnen til at den alltid ser ut som en politiboks fra 1950-årene. Doktoren stjal den fra hjemplaneten Gallifrey og upålitelighetene til styresystemene har ofte vært en del av handlingen i serien.

2Wikipedias deifinisjon på Dr.Who er slik;

Doctor Who er en britisk TV-serie produsert av BBC som handler om en mystisk tidsreisende som kaller seg selv The Doctor («Doktoren»). Doktoren reiser i tid og rom sammen med sine følgesvenner i en tidsmaskin som utvendig likner en politiboks. Serien er ifølge Guinness rekordbok den science fiction-serien som har gått lengst på TV. Den er også en viktig del av britisk populærkultur.

Og så blander vi inn litt Harry Potter (som også selvfølgelig er fantastisk);

3 Og når jeg setter på Dr.Who på Netflix er det slik;

8Fordi:

9Dr. Who serien er 50 år i år og jeg håper det skal komme ut en bok/encyclopedia om serien. Det ville vært en fantastisk bok å ha i samlingen sin! I mellomtiden kan du se dem alle her; (Trykk på bildet for å få det større)

dr-who-50th

Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs

09 fredag aug 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Betraktninger, Fantasy, Sci-fi

≈ 7 Comments

Tags

fantasy, Jacob, Ransom Riggs, tidsreiser, tidssløyfe, ungdomsbøker, Wales

Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en fantasy ungdomsbok skrevet av amerikanske Ransom Riggs. Bok to er under vei og skal komme ut på engelsk i 2013 og filmen kommer i 2015.

Miss Peregrine og øyas hemmelighetEn mystisk øy skjult i tåken. Et forlatt barnehjem invadert av krypende edderkopper og rotter. En låst koffert full av gamle fotografier. Og en veldig nysgjerrig tenåring med et digitalt kamera og all verdens tid. En forferdelig familietragedie tvinger 16 år gamle Jacob til å reise til en øy utenfor kysten av Wales, der han gjenoppdager et forlatt barnehjem. Hva slags sted er dette egentlig og hvem er Miss Peregrine? Mens han utforsker det forlatte huset, skjønner han at barna som en gang bodde der – blant dem hans egen bestefar – var mer enn bare spesielle. De kan til og med ha vært farlige. Og de kan fortsatt være i live.

Dette var en fin bok. Den er beregnet på aldersgruppen 12-16, men jeg tenker nok at den er mest spennende for den yngste delen av den gruppen. Historien var fin og oppbygd på en måte som holdt på spenningen, og selv om det her, som i mange fantasybøker, kommer uventede redninger på vanskelige situasjoner, var de vanskelige redningene ikke for utrolige.

Jacob er en vanlig tenåring som er vokst opp med en bestefar som forteller utrolige historier og som til og med har bilder av noen av barna han forteller om. Jacob vokser opp med å tro på bestefaren, men på et punkt forandrer han seg og tror at bestefaren bare forteller eventyr og at bildene er manipulert. Helt til den dagen bestefaren dør og Jacob ser et monster.

Øya bestefar har fortalt om blir Jacobs neste bestemmelsessted og sammen med faren sin drar han for å finne ut mer om historiene. Kunne de være sanne likevel? Far til Jacob bruker tiden sin til å se på fugler og Jacob lever et tilnærmet fritt liv på øya (en forutsetting for at historien som følger får plass) og oppdager etterhvert bestefarens hemmelighet. Det skjer en del ting, plutselig er noen i fare, og ved hjelp av Jacob går alt selvfølgelig helt bra.

En klassisk barnefortelling og fantasy. Men likevel spennende nok til at du ikke tenker at “dette har jeg lest før”, men følger med på hva som kommer nå. Historien har også en del detaljer som føles nye, som barn med svært spesielle evner og en tidssløyfe. En bok vel verd å lese også for dem over ungdomsstadiet.

A wrinkle in time av Madeleine L’Engle

17 onsdag apr 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker, Fantasy, Sci-fi

≈ 4 Comments

Tags

1962, Camazotz, fantasy, Ixchel, litt av en snarvei, Madeleine L'Engle, Meg Murry, Mrs Whatsit, Mrs Which, Mrs Who, sci-fi, science fiction, tesseract, tesset, ungdomsbøker, Wrinkle in Time

A wrinkle in time er skrevet av den amerikanske forfatteren Madeleine L’Engle. Den er en science fiction roman for ungdom, i utgangspunktet, men er også en bok som passer eldre ungdommer (voksne). Jeg hadde ikke hørt om denne boken før nå og det er med overraskelse jeg leser at dette er en meget kjent, diskutert og kritisert roman som har blitt stadig utgitt siden den ble skrevet i 1962.

(Omtrent) 13 år gamle Meg er storesøster i en familie med tre sønner; tvillingene Sandy og Denny og yngstebarnet, det fem år gamle geniet Charles Wallace. De bor sammen med sin mor fordi deres far har vært borte i over et år. Megs mor, Mrs Murry, er overbevist om at han kommer tilbake selv om de ikke har hørt fra ham det siste året. En kveld tar Charles Meg og hennes venn Calvin med seg for å besøke Mrs Whatsit. Hun og vennene hennes Mrs Who og Mrs Which, drar barna med seg på en redningsoperasjon for å finne faren.

Mr. Murry er en vitenskapsmann som har prøvd en ny oppdagelse som heter å tesse. Kort fortalt har det noe med å reise i tid og rom å gjøre. Han befinner seg nå på en planet som heter Camazotz. Denne planeten er tatt over av den onde IT, og alle beboerne er gjort om til noe som ligner roboter. Dette kalles i romanen å bli tatt over av “The black thing” (en form for ondskap). Denne ondskapen truer også vår verden.

Kanskje jeg ikke skal fortelle mer enn det. Utenom at barna drar ut på en farefull ferd, hvor de også møter godhet og vennlighet. (Og at Mrs Whatsit, Mrs Who og Mrs Which er det som på engelsk heter Celestial beings. Ifølge ordboken kan Celestial oversettes med: himmelsk, overjordisk, guddommelig, herlig, opphøyd. Boken kaller dem også skytsengler.) Denne boken er en science fiction fantasy leser jeg på Wikipedia. Og en roman som regnes som en kristen science fiction. L’Engle var selv kristen og hun bruker blant annet biblelvers for å forklare ting i boken. Samtidig holder hun frem filosofer, forfattere, malere og store tenkere som mennesker som er med på å kjempe mot dette store mørket, eller denne ondskapen.

Jeg likte virkelig denne boken. Selvfølgelig sterkt påvirket av at jeg er veldig glad i kristen fantasy og science fiction. En av mine absolutte favorittforfattere C. S. Lewis er en mester i begge deler, noe Narnia og The Space trilogi er gode eksempler på. Men også det at hovedpersonen var følelsemessig umoden, men likevel veldig smart. At reisen ble forstått best av det fem år gamle geniet, at de møtte strålende eksempler på “gode” aliens og selvfølgelig at det gode vinner til slutt. Jeg anbefaler denne og synes den passer til en liten kosestund i godstolen. En fin bok. Noe svært mange andre også synes – den har blant annet fått mange priser og er filmatisert, blitt et teaterstykke og tilogmed en opera. Den er også den første boken i en serie om Murray familien. (Og er oversatt til norsk med tittelen Litt av en snarvei).

Top 100 Science-Fiction, Fantasy Books

28 mandag jan 2013

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy, Sci-fi

≈ 7 Comments

Tags

fantasy, npr books, sci fi, science fiction, topp 100

npr books publiserte i 2011 en liste over Topp 100 fantasy og science fiction bøker. Det var morsomt å se hva jeg hadde og ikke hadde lest, hva som står på leselisten min og hva jeg ikke hadde hørt om. Listen er som følger; (med det jeg har lest i lilla)

1. The Lord Of The Rings Trilogy, by J.R.R. Tolkien
2. The Hitchhiker’s Guide To The Galaxy, by Douglas Adams
3. Ender’s Game, by Orson Scott Card
4. The Dune Chronicles, by Frank Herbert
5. A Song Of Ice And Fire Series, by George R. R. Martin
6. 1984, by George Orwell
7. Fahrenheit 451, by Ray Bradbury
8. The Foundation Trilogy, by Isaac Asimov
9. Brave New World, by Aldous Huxley
10. American Gods, by Neil Gaiman
11. The Princess Bride, by William Goldman
12. The Wheel Of Time Series, by Robert Jordan
13. Animal Farm, by George Orwell
14. Neuromancer, by William Gibson
15. Watchmen, by Alan Moore
16. I, Robot, by Isaac Asimov (film)
17. Stranger In A Strange Land, by Robert Heinlein
18. The Kingkiller Chronicles, by Patrick Rothfuss
19. Slaughterhouse-Five, by Kurt Vonnegut
20. Frankenstein, by Mary Shelley
21. Do Androids Dream Of Electric Sheep?, by Philip K. Dick (tegneserie + film)
22. The Handmaid’s Tale, by Margaret Atwood
23. The Dark Tower Series, by Stephen King
24. 2001: A Space Odyssey, by Arthur C. Clarke
25. The Stand, by Stephen King
26. Snow Crash, by Neal Stephenson
27. The Martian Chronicles, by Ray Bradbury
28. Cat’s Cradle, by Kurt Vonnegut
29. The Sandman Series, by Neil Gaiman
30. A Clockwork Orange, by Anthony Burgess
31. Starship Troopers, by Robert Heinlein
32. Watership Down, by Richard Adams
33. Dragonflight, by Anne McCaffrey
34. The Moon Is A Harsh Mistress, by Robert Heinlein
35. A Canticle For Leibowitz, by Walter M. Miller
36. The Time Machine, by H.G. Wells
37. 20,000 Leagues Under The Sea, by Jules Verne
38. Flowers For Algernon, by Daniel Keys
39. The War Of The Worlds, by H.G. Wells
40. The Chronicles Of Amber, by Roger Zelazny
41. The Belgariad, by David Eddings
42. The Mists Of Avalon, by Marion Zimmer Bradley
43. The Mistborn Series, by Brandon Sanderson
44. Ringworld, by Larry Niven
45. The Left Hand Of Darkness, by Ursula K. LeGuin
46. The Silmarillion, by J.R.R. Tolkien
47. The Once And Future King, by T.H. White
48. Neverwhere, by Neil Gaiman
49. Childhood’s End, by Arthur C. Clarke
50. Contact, by Carl Sagan
51. The Hyperion Cantos, by Dan Simmons
52. Stardust, by Neil Gaiman
53. Cryptonomicon, by Neal Stephenson
54. World War Z, by Max Brooks
55. The Last Unicorn, by Peter S. Beagle
56. The Forever War, by Joe Haldeman
57. Small Gods, by Terry Pratchett
58. The Chronicles Of Thomas Covenant, The Unbeliever, by Stephen R. Donaldson
59. The Vorkosigan Saga, by Lois McMaster Bujold
60. Going Postal, by Terry Pratchett
61. The Mote In God’s Eye, by Larry Niven & Jerry Pournelle
62. The Sword Of Truth, by Terry Goodkind
63. The Road, by Cormac McCarthy (film)
64. Jonathan Strange & Mr Norrell, by Susanna Clarke
65. I Am Legend, by Richard Matheson (film)
66. The Riftwar Saga, by Raymond E. Feist
67. The Shannara Trilogy, by Terry Brooks
68. The Conan The Barbarian Series, by R.E. Howard
69. The Farseer Trilogy, by Robin Hobb
70. The Time Traveler’s Wife, by Audrey Niffenegger
71. The Way Of Kings, by Brandon Sanderson
72. A Journey To The Center Of The Earth, by Jules Verne
73. The Legend Of Drizzt Series, by R.A. Salvatore
74. Old Man’s War, by John Scalzi
75. The Diamond Age, by Neil Stephenson
76. Rendezvous With Rama, by Arthur C. Clarke
77. The Kushiel’s Legacy Series, by Jacqueline Carey
78. The Dispossessed, by Ursula K. LeGuin
79. Something Wicked This Way Comes, by Ray Bradbury
80. Wicked, by Gregory Maguire
81. The Malazan Book Of The Fallen Series, by Steven Erikson
82. The Eyre Affair, by Jasper Fforde
83. The Culture Series, by Iain M. Banks
84. The Crystal Cave, by Mary Stewart
85. Anathem, by Neal Stephenson
86. The Codex Alera Series, by Jim Butcher
87. The Book Of The New Sun, by Gene Wolfe
88. The Thrawn Trilogy, by Timothy Zahn
89. The Outlander Series, by Diana Gabaldan
90. The Elric Saga, by Michael Moorcock
91. The Illustrated Man, by Ray Bradbury
92. Sunshine, by Robin McKinley
93. A Fire Upon The Deep, by Vernor Vinge
94. The Caves Of Steel, by Isaac Asimov
95. The Mars Trilogy, by Kim Stanley Robinson
96. Lucifer’s Hammer, by Larry Niven & Jerry Pournelle
97. Doomsday Book, by Connie Willis
98. Perdido Street Station, by China Mieville
99. The Xanth Series, by Piers Anthony
100. The Space Trilogy, by C.S. Lewis

← Older posts
januar 2021
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
« des    

Jeg leser nå

Nevernight

Sengelektyre

Assistenten

E-bok

Odd one out

Lydbok

Fool Moon

Mitt lesemål

2021 Reading Challenge

2021 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 49 books toward
her goal of
250 books.
hide

49 of 250 (19%)
view books

Tegneserier

16 / 30 tegneserier. 53% done!

Ebøker

3 / 30 ebøker. 10% done!

1001-bøker

3 / 12 1001-bøker. 25% done!

Lydbøker

0 / 5 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

1 / 12 bøker. 8% done!

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Agusta skriver

  • Dag 115 Rompa i stolen

RSS Artemisas verden

  • Jenta ved broen av Arnaldur Indridason (krim fra Island)

RSS Bentebing’s weblog

  • Heldiggrisen

RSS Bjørnebok

  • Geir Tangen – Vargtimen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering desember 20

RSS Boktanker

  • Den hvite hestens hemmelighet

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Steder jeg har lest (2020)

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord

RSS Elikkens bokhylle

  • Folketellingen 1920

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Superparenting - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla - en hviskende og gåtefull roman

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Mrs Dalloway ~ Virginia Woolf

RSS Kleppanrova

  • Lolita av Vladimir Nabokov

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Litt som oss (fakta og funderinger om grisen)

RSS Leselukke

  • Ein middag i Roma

RSS Min bok- og maleblogg

  • Helga Flatland: Et liv forbi (Roman) Bokhyllelesing januar 2021

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • 3 x Little Black Black Classics | Boccaccio, Hopkins og islendingesaga

RSS Så rart

  • Norsk fra bokhøsten

RSS Tine sin blogg

  • Boogaloo av Morten Øen

RSS Tones bokmerke

  • En kort introduksjon til Globaliseringens historie før 1800 av Andreas Aase, ser frem til å lese oppfølgeren

RSS Tulleruska’s World

  • Litteratur som medisin?

RSS Ågots bokblogg

  • Agota Kristof: Den tredje løgnen
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet
  • astridterese til Smakebit ~ Hittebarnet

Besøkende

Flag Counter

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Blopp.no

Abonner via epost



Created by Webfish.

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan journalist-krim jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.

Vi bruker cookies på våre nettsider. Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. En cookie er en liten tekstfil som lagres på nettleseren din når du besøker våre nettsider. Fortsetter du å surfe på våre sider, regner vi med at dette er OK for deg.Ok