Tag Archives: 1900

Ungen av Aina Basso

28 lørdag des 2019

Posted by in Norske romaner

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , ,

UngenUngen er en norsk roman om «englemakersker» skrevet av Aina Basso. Jeg har fått boken som leseeksemplar fra Samlaget, men gir dere bare min egen private mening i dette innlegget. Ungen er en virkelig sterk bok, som også er godt skrevet, på et vakkert nynorsk. Historien i boken blir fortalt delvis i nåtid og delvis i tilbakeblikk. På den måten får vi vite mer og mer om hovedpersonene og hva som ligger til grunn for det de gjør etterhvert som vi leser..

Ungen handler om Anna Martine Martinsen. Hun kommer fra, og var enearving til, en gård hun solgte for å dra til Kristiania. Vi befinner oss i 1899, med mye fattigdom og nød på alle kanter. I Kristiania møtte Anna Karl. Han er bondestudent og overtaler henne til å investere pengene sine. Det var børskrakk i Kristiania rundt århundreskiftet og mange mistet derfor pengene sine. Anna og. Hun fikk to barn med Karl, før han forlater henne. Og fordi hun ikke har noen penger må hun gå på jobb som veverske. Barna blir passet på av en ung jente, som nok ikke er der så mye som hun skulle. En dag Anna kommer hjem er det yngste barnet dødt, og hun ender opp med å gi det eldste til fattigvesenet slik at det skal få vokse opp på landet.

Anna slutter av jobben på veveriet etter at hun mister en finger. Og da husposten hun er i etterpå også forsvinner, fordi husfolket mister pengene sine. Så har hun bare venninnen Pauline å gå til. Pauline finner ut at de skal ta til seg pleiebarn og tjene 20 kroner per barn i måneden. Det er hun sikker på vil gjøre dem rike. Etterhvert tar de heller 120 kroner per barn i en engangssum og det vokser med mynter i skrinet. (Inflasjonskalkulatoren forteller meg at 120 kroner i 1900 er ca 8 000 idag). For Pauline og Anna nøyer seg ikke med bare ett, eller to eller tre. Flere av barna dør, av det vi i tydelig forstår er vanskjøtsel. Og av puter holdt over ansiktet deres for at de skal slutte å gråte. Men Pauline og Anna tenker pytt, pytt. Ett barn til eller fra. Og får seg flere barn. De blir etterhvert uvenner og Anna fortsetter geskjeften sammen med en kusine som også kommer til byen.

Det er utrolig sterkt å lese om hvordan disse barna blir behandlet. De er helt uten verdi for kvinnene, alt dreier seg om penger. Det er absolutt en utvikling fra det første barnet kommer og til de neste. De er litt snille mot barna i begynnelsen, men så blir menneskeverdet til barna mindre og mindre. Ett av barna minner Anna så mye om datteren hun mistet at hun til og med får melk til det. Og det er ikke godt å si hvorfor dette barnet dør. Utenom at barnedødeligheten var høy. (Ved forrige århundreskifte døde om lag 80 barn per 1 000 levendefødte. Barn som blir gitt lite mat og omsorg har selvfølgelig høyere risiko.) Det virker som Anna gir opp å være god med barna etter hun mister den lille piken. Hun ser ikke lenger på dem som noe annet enn en inntekt.

Aina Basso skriver i et etterord at det i 1901 ble dømt seks kvinner i den verste barnedrapssaken i norsk historie. Seks kvinner ble dømt for å ha drept 20 barn. I spissen for disse kvinnene stod Anna Mathea Johansen og Pauline Olsen. Kvinnene ble kalt «englemakersker» fordi de gjorde barn om til engler.

Denne boken anbefales! Den inneholder en meget sterk historie og gir mye kunnskap rundt barns (mangel på) verdi hos enkelte, og om levevilkår rundt forrige århundreskifte. Jeg kommer til å lese boken en gang til. Jeg må bare fordøye det som er så vondt i den først så jeg kan ta meg mer tid til det som ligger bak hva kvinnene gjør.

Kort om Barnas bok av A.S. Byatt

19 mandag aug 2019

Posted by in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , ,

Barnas bok er skrevet av engelske A.S. Byatt (Antonia Susan Duffy). Jeg har lest den som min bok for juli i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Kategorien var bok på over 500 sider og med sine 734 sider er Barnas bok godt innenfor.

Boken handler om en gruppe sammenvevde familier i perioden 1895 til 1919. I sentrum står Olive Wellwood, forfatter av barnebøker og mor til en hel skokk. Hun skriver en fortellinger til hvert av barna sine og det er der tittelen er hentet fra. Olive er gift med Humphrey og deler hus med søsteren sin Violet. Violet er den som tar seg av barn og hus mens Olive skriver. Humphrey sier opp en bankjobb i City for også å leve av å skrive, så i praksis er det Olive som forsørger dem. Han er en rundbrenner og Olive må også forsørge en sønn han har utenfor ekteskap. Det viser seg også etter hvert at noen av barna er Violet sine (med Humphrey). Og at hvertfall ett barn er Olives med en annen mann. Rundt denne familien finner vi en gruppe familier med barn som leker med Wellwood-barna, og med voksne som er kunstnere eller involvert med kunstnere. Alle sammen er de fabianere og noen sosialister og anarkister. Innimellom fortellingen om de ulike karakterene ramser boken opp hva som skjer både politisk og sosialt i samfunnet rundt dem. Vi hører også om forfattere fra denne perioden.

Jeg likte veldig godt historien om Wellwood-familien, og vennene deres. Barna vokser opp i selskap med hverandre. De er venner og mange av disse vennskapene beholder de livet ut. Noen av dem gifter seg med hverandre og noen dør i selvmord og første verdenskrig. Disse barna er så velstående at de får studere, men de møter andre barn som blir ansatt som hushjelp og lærling i keramikkverkstedet til en av foreldrenes venner. En av jentene vil bli lege, andre er usikre på om de vil ha familie og studerer for å slippe å ta et valg. Blant guttene er det noen som tar studiene på alvor og andre som studerer fordi det er ventet av dem. De er suffragetter og som nevnt sosialister. En vurderer seg som anarkist i en periode. De reiser til Tyskland og møter viktige personligheter, og en blir kastet i fengsel for å ha tatt kampen over grensen av det samfunnet vil akseptere.

Men den stadige oppramsingen av hva som skjer i samfunnet rundt disse familiene blir til tider veldig kjedelig. I beskrivelsen fra forlaget står det «Barnas bok fanger de sydende bevegelsene innen kunst, kultur, livsstil, økonomi og politikk.» Mesteparten er virkelige fakta, mens noe er tilpasset romanen. Når disse faktaopplysningene ikke interesserte meg, så kan jeg ikke huske dem heller og da er det litt bortkastet. Derfor har jeg også slitt med å komme igjennom den og brukt flere uker i august for å fullføre den. Jeg kan likevel anbefale boken. Den er spennende og uventet innimellom alle faktaopplysningene, nok til å være verd det.

Liv etter liv av Kate Atkinson

22 mandag sep 2014

Posted by in Historisk, Romaner

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , ,

Liv etter liv er en fantastisk roman skrevet av den engelske forfatteren Kate Atkinson. Det er forfatterens niende roman, og den andre som er oversatt til norsk.

Kjenner du følelsen når du skal skrive om en bok du virkelig elsket og hodet er helt tomt for ord? For hvordan skal jeg klare å formidle hvilket enormt inntrykk denne boken gjorde på meg, og hvordan jeg følgte de ulike livene med både glede og redsel. Men la oss begynne med hva boken handler om.

Liv etter livI en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som dør under fødselen. I en snøstorm i England i 1910 blir det født en jente som overlever. Begge disse jentene er Ursula. Det tredje barnet til Hugh og Sylvia. Resten av boken handler om Ursula og alle de liv som er mulige for henne. For eksempel, i et liv dør hun i en drukningsulykke som barn, i de andre livene ikke. I et liv blir hun voldtatt og gravid, i de andre ikke. For hvert nytt liv følger vi det frem til Ursula dør, og så starter neste liv der det gikk galt i det forrige livet. I det livet hun lever etter hun ble voldtatt går hun en annen vei slik at hun ikke treffer overfallsmannen, og så får vi vite hvordan livet da ville blitt. Mye av historien handler om Ursulas liv under andre verdenskrig. Hun er i et liv en elskerinne, i et annet en bombevakt som leter i ruinene etter overlevende. I et liv en kvinne som dør i et av flyangrepene. I et av livene møter hun Hitler og er en stund i Ørneredet.

Det høres kanskje rart ut, og jeg føler jeg ikke klarer å forklare det skikkelig. Men boken handler egentlig om hvis ikke. Hvis ikke det skjedde, hvordan ville livet ha blitt da? Hvis ikke hun døde, hvordan ville resten av livet vært? Det er en fantastisk ide for en roman, og Atkinson har funnet en fantastisk måte å fullføre ideen på. Jeg satt helt bergtatt over boken og hadde store problem med å legge den fra meg. Det er en sånn bok du ikke kan forklare, men bare gi videre og si Les!

Og jeg håper du vil plukke den opp. Den er ikke en fantasyroman, eller en mystisk roman. Om noe så er den en historisk roman om perioden rundt andre verdenskrig. Den forteller om familieliv, om arbeid og dårlig råd, og den forteller om heroiske bombevakter i London. Den forteller om hus som blir lagt i grus, om søskenkrangler, en uansvarlig tante og ett par flotte foreldre. Den forteller om et vanlig liv, hvor du får en ny sjanse hver gang det går galt. Og den anbefales virkelig!

Boken har jeg fått fra Press forlag.

Karitas av Kristin Marja Baldursdottir

29 onsdag mai 2013

Posted by in Bøker, Romaner

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , ,

Karitas er skrevet av den islandske forfatteren Kristin Marja Baldursdottir og er en nydelig fortelling om en jente og hennes familie, på Island, i tiden rundt 1900.

Island, 1915. Karitas vokser opp i trange kår, men er talentfull og blir sendt til København for å studere kunst. Men da hun forelsker seg i den vakre fiskeren Sigmar må hun velge mellom kunsten og kjærligheten.

Karitas er yngste datter i en stor barneflokk. Faren hennes er død, og det er moren som må klare å ta seg av og finne mat til dem alle sammen. Moren ønsker at barna skal få gå på skole og drar dem med seg nesten rundt hele Island. De slår seg ned i en bygd hvor de eldste jentene kan være med på å salte sild. Hvor guttene får gå på skole og hvor Karitas må være hjemme og stelle huset og ta seg av minstemann.

Vi får høre mye om hvordan livet er i dette fiskeværet og det er noe av det vakreste med denne boken for meg. Beskrivelsen av Island og livet der, selv om det er hardt, har en underlig drakraft på meg.

Etterhvert får de to eldste døtrene også skolegang, mens Karitas som er en ivrig tegner får opplæring i nettopp det av Elvira. En av de rike damene i bygda. Etterhvert ordner Elvira det slik at Karitas skal få reise til København og studere kunst, hun betaler for henne for det ville vært en umulig oppgave for moren hennes.

Når Karitas kommer hjem igjen forelsker hun seg i fiskeren Sigmar. (Hun har truffet han før hun dro til København og forelsket seg kanskje allerede da.) Mer enn det har jeg ikke lyst til å fortelle av handlingen. Den er så vakker og trist at den fortjener å bli lest og ikke fortalt. Som sagt var det først og fremst Island og hvordan folk lever der som grep meg, men historien om Karitas er også en meget god historie. Anbefales!