Tag Archives: 1001-bøker

Smakebit ~ Dyrenes gård

02 søndag jan 2022

Posted by in Boktema

≈ 18 Comments

Tags

, , , ,

2022Jeg ønsker deg et riktig Godt Nytt År! Og velkommen til nye smakebiter.

Noe av det første jeg gjør i et nytt år er å sette nye lesemål. På venstre side av denne siden kan du se at jeg har satt meg mål for hvor mange bøker jeg skal lese, og hvor mange av dem som skal være tegneserier, 1001-bøker, ebøker, lydbøker og bøker fra egen hylle. I fjor klarte jeg lesemålet med glans, jeg leste faktisk hele 525 bøker. Av dem var 200 tegneserier, 62 ebøker, 13 lydbøker og 55 fra egen hylle. Så alle de målene ble nådd. Men jeg klarte bare 6 av 12 1001-bøker, så der må jeg skjerpe meg litt. Derfor har jeg også valgt en 1001-bok som første bok ut i det nye året.

Dyrenes gård av George Orwell er også gitt ut med tittelen Kaptein Napoleon på norsk. På engelsk heter den Animal farm og på svensk heter den både Djurfarmen og Djurens gård. Den er en politisk satire over maktens korrumperende kraft. Jeg har lest den som tegneserie, men ikke som roman. Så det tenkte jeg å gjøre i dag (Den er bare på 115 sider).

Dyrenes gårdSå fort lyset i soverommet var slått av, kunne det høres en tusling og rasling i alle gårdsbygningene. Det hadde gått rykter den dagen om at den hvite premierånen gamle Major hadde hatt en merkelig drøm natten før og ville fortelle dyrene om det. […] Gamle Major (det var det de kalte ham, selv om han var blitt utstilt under navnet Willingdons Pryd) var så høyt respektert på gården at alle gjerne ga avkall på en times søvn for å høre hva han hadde å si.

En smakebit på søndag

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

11 lørdag apr 2020

Posted by in 1001 bøker

≈ 4 Comments

Tags

, , , , ,

Tjenerinnens beretningTjenerinnens beretning, med den engelske tittelen The Handmaid’s Tale, er skrevet av canadiske Margaret Atwood og utgitt i 1985. Den har blitt spesielt godt kjent fordi det er laget en TV-serie av den. Serien har samme navn og går på HBO. Selve boken er bare den første sesongen i serien som tilsammen består av tre sesonger. Jeg har sett denne serien og også lest tegneserien, med samme navn, som er laget av boken. Jeg følte derfor at jeg kjente boken godt før jeg startet på den. Jeg leste boken som min bok for mars i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at denne boken står på listen over 1001-bøker du bør lese før du dør.

Det jeg lærte var at serien var veldig tro mot boken og at tegneserien også brukte originalteksten. Det gjorde det litt kjedelig å lese boken, men det er ikke fordi boken på noen måte er kjedelig. Det ble som jeg leste boken for tredje gang.

Tjenerinnens beretning handler om Offred, som engang het June. USA har blitt en totalitær stat som kaller seg Gilead. Gradvis endret samfunnet seg. Den ene tingen etter den andre ble forbudt og spesielt for kvinnene ble dagene snudd opp ned. Først mistet de jobben, så sine egne penger. De ble overført til mannen deres, eventuelt faren eller broren. Kvinner fikk heller ikke lenger lese og mistet en hånd hvis de ble tatt i denne ulovlige handlingen.

Det var da grunnloven ble opphevet. Midlertidig, sa de. Det var ikke engang opptøyer i gatene. Folk satt hjemme om kvelden og så på fjernsyn og prøvde å fatte hva som skjedde. Det fantes ingen fiende å sette fingeren på.

Samfunnet i GIlead led under at det var sluppet ut giftige stoffer i atmosfæren, og at den radioaktive strålingen hadde vært høy. Derfor ble veldig mange, både menn og kvinner, sterile. Men det var ulovlig å si at det kunne være mannens feil. Fordi mange ektepar i ledende stillinger ikke hadde barn, skapte de tjenerinnene. Disse besto av kvinner som allerede hadde fått et barn. Hver tjenerinne ble tildelt en høyerestående offiser. Der fikk hun navnet hans, slik som for eksempel June som het Offred etter sin «mann» Fred. Og der ble hun for å prøve å bli gravid. Barna de hadde fra før ble gitt til andre offiserer.

Hver måned, når tjenerinnen hadde eggløsning, ble hun voldtatt på fanget til kona i huset for å skaffe paret barn. Tjenerinnene hadde lært å ligge stille. Før de ble tjenerinner gikk de igjennom streng og krevende trening. Samtidig ble de strippet for alle sine rettigheter, også menneskerettigheter.

Tjenerinnens beretning er en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. I dette tilfellet er det en ekstrem gruppe som kaller seg rettroende og som vrir det som står i Bibelen til sitt eget beste. Det er de øverste klassene som har et tilnærmet normalt liv. Det vil si mennene i disse ekteparene. Kvinnene, hvor velstående de enn er, har ingen stemme. Det eneste de kan håpe på er at mannen deres elsker dem og har barmhjertighet.

Det er ikke nødvendig å skrive så mye om innholdet i denne boken. Jeg tror veldig mange kjenner historien fra før. Men det er viktig å anbefale den. Dette er en av de bøkene som har en stemme det er viktig å lytt til. Den forteller om når ting blir ekstremt og noens velstand hviler på andres slaveri. Tjenerinnene er slaver, de er til for en eneste grunn. Livet deres er ikke lenger deres. Det er andre som har kontrollen over det.

Jeg liker virkelig godt bøkene til Margaret Atwood. Hun skriver fantastiske bøker. Egentlig burde jeg lest boken på engelsk, men nå når biblioteket er stengt får en ta til takke med det som finnes i ens egen bokhylle og der var bare den norske oversettelsen. Men tegneserien jeg leste var på engelsk. Jeg har flere uleste Atwood bøker og etter denne gleder jeg meg virkelig til å sette igang med den neste. Denne boken anbefales!

Gullivers reiser av Jonathan Swift

03 mandag jun 2019

Posted by in 1001 bøker

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Gullivers reiser er skrevet av den irske presten Jonathan Swift og kom ut i 1726. Jeg har lest den i forbindelse med Elidas 1001-bøker lesesirkel fordi jeg har lyst til å lese flere bøker fra den listen. Det vil si bøker som regnes som klassikere.

Som de fleste av oss hadde jeg bare et forhold til barne-versjonen av Gullivers reiser hvor vi følger Gulliver til Lilleputtenes land og til Brobdingnag, som er landet der kjempene bor. Den «voksne» versjonen er så mye mer. Så mye mer at det overrasket meg. Den er på 472 sider, så den er ganske lang. Men språket er enkelt og imellom teksten er det endel tegninger. Det vil si i min versjon som er gitt ut av Transit forlag i 2017. I tillegg til de to stedene jeg har nevnt drar Gulliver til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan på en tur og så en tur til Houyhnhnmenes land.

Bak i boken er det et etterord av Olav Lausund som tar for seg hva teksten egentlig er. Den er skrevet som satire og som en allegori over datidens England. I de ulike landene eller samfunnene Gulliver møter kritiserer han ulike lover og praksiser. Og for oss er det tydelig hvordan han har trukket ut enkelte sider og satt dem på spissen. For eksempel er han svært betatt av hestene som befolker Houyhnhnmenenes land. De lever et liv kun styrt av fornuften og Gulliver synes de er svært noble og lever det perfekte liv. I kontrast skriver han om hva han ville ha opplevd i England:

Jeg opplevde ikke å bli sveket eller bedratt av en venn, eller å ha blitt såret av en skjult eller åpen fiende. Jeg hadde ingen grunn til å bestikke. smigre eller opptre som hallik for å vinne en gunst fra en stor mann eller hans løpegutt. Jeg trengte ikke noe vern mot svindel eller undertrykkelse. Her fantes hverken leger som kunne ødelegge kroppen min eller jurister som kunne ruinere meg, ingen spioner som overvåket hva jeg sa og gjorde eller smidde anklager mot meg for betaling. Her fantes hverken spottefugler, kritikere, baktalere, lommetyver, landeveisrøvere, innbruddstyver, advokater, koblersker, bajaser, spillere, politikere, vittige hoder, kranglefanter, tråkige pratmakere, polemikere, voldtektsmenn, drapsmenn, overfallsmenn eller besserwissere, ingen ledere eller tilhengere av partier eller klikker, osv …

Det sier ganske mye når dette er beskrivelsen av landet du lever i. Gulliver er svært positiv til England og hvordan landet blir drevet og hva det bedriver i begynnelsen av boken. Men etterhvert som de ulike levesettene i de ulike landene han besøker blir holdt opp mot det han kjenner hjemmefra synker hans tro både på menneskene og på England. I det siste landet han besøker er det til og med slik at det er hestene som styrer og menneskene, eller yahoo som de kalles der (jeg visste ikke det ordet kom fra denne boken) er umælende dyr. Gulliver synes det er forferdelig å bli sammenlignet med dem og nærer et dypt hat mot dem. Derfor blir det også forferdelig for ham å komme tilbake til England etter to år i Houyhnhnmenenes land. Det tar han lang tid til å tåle selv sin egen familie. Men fem år etter at han kommer hjem skriver han sin reiseskildring.

Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.

Til slutt vil jeg bare vise til navnet Lemuel Gulliver (som er hele navnet til Gulliver) slik det står i notene: «Det kan henvise til kong Lemuel i Salomos ordspråk (Ordspr. 31), eller være et ordspill på mule (mulldyr), halvt hest, halvt esel, kjent for sin stahet og dumhet. Gulliver henspiller både på gull (troskyldig fjols) og gullible (godtroene, lettlurt)». (s. 451).

Smakebit ~ Gullivers reiser

02 søndag jun 2019

Posted by in Boktema

≈ 26 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har jeg bodd hos foreldrene mine. Mannen min har laget mat på et kurssted, fra onsdag til søndag. Istedenfor å være alene hjemme tok jeg derfor med meg hunden min og dro hit. Jeg liker egentlig å være alene og lese, men akkurat denne helgen passet det meg best med selskap. På fredag dro jeg på IKEA med søsteren min og i går var vi på bruktmarked og gjenbruksbutikk. Jeg kjøpte bare Innhaug-folket av Anne Karin Eldstad i en samleutgave. Det er bøker som står på leselisten min.

Jeg har stort sett lest i Gullivers reiser denne helgen. Den er på 470 sider, så den tar mer enn en dag å komme gjennom. (Spesielt når man har folk rundt seg). Men nå er jeg straks ferdig. Jeg leser den som boken for mai i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Jeg er ikke sikker på hvilken bok jeg skal velge for juni. Boken må stå på listen over 1001-bøker du må lese før du dør og ha forfatter frå Afrika, Asia eller Oseania. Kom gjerne med tips!

Smakebiten er fra Gullivers besøk hos Laputianerne:

Disse menneskene er plaget av vedvarende bekymringer og nyter aldri et øyeblikks sinnsro, og denne uroen deres springer ut av årsaker som i svært liten grad plager andre dødelige. Engstelsen skyldes en rekke endringer de frykter skal skje med himmellegemene. For eksempel at jorden med tiden skal bli absorbert og oppslukt av solen, som kommer stadig nærmere. At solens overflate skal bli dekket til av dens egne utsondringer og ikke lenger opplyse verden. At jorden, som med nød og neppe unngikk et rapp av halen til den siste kometen, noe som uunngåelig ville ha redusert den til aske, antagelig vil bli ødelagt av den neste, som er beregnet til å komme énogtredve år fra nå.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Leseutfordringer og lesemål i 2018

29 fredag des 2017

Posted by in Leseutfordring

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Fantasy booksJeg kan ikke unngå å tenke over hva jeg har lest i slutten av hvert år, og som regel ender jeg opp med å ikke ha nådd mine lesemål. Ikke fordi jeg ikke leser nok, skulle jeg mene, men fordi jeg sliter med å være strukturert i lesingen. Jeg er en håpløst impulsiv leser, som starter på felleslesinger i januar og detter av før sommeren.

Det betyr ikke at jeg gir opp. Så 2018 skal bli året jeg klarer strukturere meg litt. (Hm, hadde jeg ikke det som mål i fjor også?) Jeg hopper rett på 200 bøker lest, i år ser det ut til at jeg når rett over 170. 50 av dem skal være tegneserier, minst 30 stykker skal være e-bøker, 10 bør være lydbøker og 10 bøker skal enten stå i boken 1001 bøker du må lese før du dør eller regnes blant våre klassikere på annet vis. (Elida kommenterte dette innlegget og ga meg ideen til at x bøker skal være fra bokhyllen. Det slenger jeg meg på og sier at 20 bøker skal være bøker jeg allerede har i bokhyllen. Hun minnet meg også på Back to the Classics Challengen som det går an å bruke når en skal velge bøker blant 1001-bøkene eller andre klassikere).

Men jeg har også lyst til å prøve å lese sammen med andre. Jeg har hengt meg på Labbens lesesirkel på Goodreads. Der er leselisten for 2018 som følger:

Labbens lesesirkel på GoodreadsJeg har tidligere ønsket å være med på både Moshonistas biografisirkel og Heddas Bokhyllelesing uten å klare å gjennomføre. Det er alltid lett å starte, men jeg har få gjennomføringsgener når det gjelder leseutfordringer. En gang var det noen som sa til meg at suksessraten for å klare å gjennomføre økte med hver deltakelse, så da setter jeg alt inn enda en gang. Moshonista og Hedda er ikke klare med sine utfordringer, men jeg skal følge med på når de kommer. Overtenking har også en leseutfordring, denne er ulike kategorier en skal fylle i 2018, og ligner derfor på Labben sin. Jeg har også prøvd meg på Lines 1001 bøker du må lese før du dør, men datt av der og, så der satte jeg meg bare mål for bøker lest.

Jeg begynte studier i 2016 og det merkes på både antall leste bøker og antall innlegg på bloggen. Jeg har fremdeles endel år igjen, og leser selvfølgelig endel skolebøker og skriver endel (mye) på studiet. Men det teller ikke med når jeg tenker på lesing og skriving. Derfor er det å skrive flere innlegg også en plan jeg gjerne vil følge. Jeg har klart 85 i 2017 som er litt over 1,6 i uken. Siden jeg er glad i blogging og skriving har jeg lyst til å skrive mer. Jeg må bare finne tiden til det. Siden jeg leser såpass mye som jeg gjør har jeg alltid en haug med bøker jeg ikke har skrevet om.Old booksLinn på bloggen Den har jeg lest har lagt ut 5 tips for å få mer lesetid i løpet av en dag. Allerede på punkt 1 har jeg minutter å avse ettersom jeg ikke bruker å lese til frokost. Som regel føler jeg meg trett og ikke i «lesemodus», men det tror jeg bare er en vane. Jeg har ikke reisetid til jobb (3 minutt), men jeg hører lydbok når jeg går tur med hunden og der kan jeg gå både mer og oftere utover våren. Jeg har ikke lunsjpause jeg kan lese i, men jeg kan absolutt gi TV en pause. Der er jeg virkelig ikke flink. Det har noe med at jeg ikke er alene i huset og at TV også ofte står på. Men det med lystlesing er jeg veldig enig i. Hvis jeg føler press i lesingen så detter jeg fort av. Jeg skrev også et innlegg om det å lese mer, og her er også meget gode tips.

Så har en faste boktema/bloggtema som Top 10 Tuesday for eksempel. Jeg likte å delta på det før, så kanskje jeg kunne finne gleden i det igjen. I 2018 flytter hele «greia» over til That artsy reading girl:

Top ten tuesdayI Sverige er det mange som deltar på boktema og jeg har kastet et øye på for eksempel Helgfrägan hos Mias Bokhjørne. Foreløpig hjelper jeg Mari med Smakebit på søndag, så det hjelper meg jo til et innlegg i uken. Det er så mange av dere som er flinke med månedsoppsummeringer og det burde jeg jo få til. I tillegg hadde jeg mye gøy med å skrive mandagsinnlegg om hva jeg leser/leste siste uken. Så det kunne jeg dra frem igjen. Ina med bloggen I bokhylla skriver i tillegg innlegg om helgelektyren (det hun skal lese i helgen) som også er en ide. (Jeg kom på at Belinda med bloggen Bokvrimmel skriver om nye bokvenner hver måned. Der tror jeg at jeg klarte ett innlegg før jeg glemte meg av. Problemet ble at jeg hadde satt de nye bøkene på ulike steder og ikke husket hvilke de var. Men jeg skal ha det blogginnlegget også i bakhodet. Sammen med Hanna Matildes Bokryggpoesi på bloggen Hanna Matildes kulturkrok, som jeg synes er veldig gøy):

Nå mener jeg ikke at jeg skal skrive alt dette. Det ville bli en virkelig umulig oppgave å opprettholde over tid. Men noe mer enn det jeg gjør burde være mulig. Egentlig er det jeg gjør å ønske meg et mer planlagd sinn som synes det er enkelt å holde seg til lister. Det vil si lister over bøker som skal leses og lister over innlegg som skal skrives.

writing with old pen

Smakebit – Fagre nye verden

26 søndag feb 2017

Posted by in Boktema, Bøker

≈ 27 Comments

Tags

, , , , , , , ,

På fredag var jeg i Stavanger for å hente barnebarnet mitt, og benyttet anledningen til å gå på biblioteket. De har en stor fantasyavdeling der og jeg så etter den tredje boken i serien om Merlin av Robert Holdstock. Men jeg fant også en novellesamling med fantasynoveller, og Fagre nye verden av Aldous Huxley.

Jeg trodde den het Vidunderlige nye verden, men Aschehoug har vært så kreative at de har forandret navnet på romanen. Oversetteren forklarer at uttrykket er hentet fra Shakespeare – Brave new world – og at «brave» i den setningen aldri noen sinne har blitt oversatt som vidunderlig i en Shakespeare oversettelse. Der blir det oversatt som «fagre«. Så da altså: ny tittel. Sprekt gjort tenker jeg! Fagre nye verden handler om en fremtidsverden, en utopi, slik Huxley så den for seg i 1932. Den kan leses både som en utopi, og som en dystopi, på samme måte som 1984 av George Orwell. Men den er «snillere» enn 1984. De som går mot, eller havner utenfor, blir forvist og ikke drept. Menneskene holdes i sjakk ved å få budskap innpodet mens de sover og ved hjelp av et narkotisk stoff kalt soma. Menneskene er delt i grupper fra Alfa til Epsilon og embryoene deres blir utsatt for behandling i vekstprosessen fra første celledeling. Til lavere gruppe, til mer behandling. Dette for å lage et vesen som er fornøyd med sin lave stilling og kjedelige samlebåndsarbeid. De skaper også opptil 96-linger (tvillinger) av ett egg.

Jeg likte denne, og kan virkelig anbefale den videre. Det er en kort bok med historien til Lenina og «den ville». En mann hentet inn fra et reservat og som får være i byen som et eksperiment. Dette eksperimentet kan ikke sies å være velykket for de som står bak. Men for oss setter det fingeren på en rekke ting som er galt med dette samfunnet. Det er for eksempel ikke lov med Shakespeares diktning, som «den ville» er veldig glad i. Det er to grunner til det. For det første er det gammelt og hvis folk liker gamle ting vil de slutte å kjøpe nye (som er en av grunnpilarene i denne verden). De vil også oppleve sannhet og skjønnhet. To veldig farlige ting, når lykke er alt som overhodet skal streves etter. Skjønnhet kan få en til å se sannheter, og da er jo hele indoktrineringen i fare.

Det er fint å se hvordan Huxley vever sammen denne fremtidsverdenen allerede på 30-tallet og kjenne igjen mekanismer fra våre dager. Nå er heldigvis ikke vår verden som den Huxley har skapt. Men det er noen tendenser der.

Smakebiten er fra Verdenslederens tanker om stedet de sender de som ikke passer inn:

«Man skulle tro han var i ferd med å få strupen skåret over,» sa Verdenslederen da døren gikk igjen. «Mens, dersom han hadde hatt det minste vett, ville han skjønt at straffen egentlig er en belønning. Han blir sendt til en øy. Det vil si at han blir sendt til et sted der han kommer til å treffe den mest interessante gruppen av menn og kvinner som finnes noe sted i verden. Alle dem som av en eller annen grunn er blitt for selvbevisst individuelle til å passe inn i samfunnslivet. Alle dem som ikke er tilfredse med ortodoksien, som har sine selvstendige ideer. Kort sagt, alle som er noen.»

God fastelavnsøndag! I dag skal jeg kose meg med boller, krem og jordbærsyltetøy, men først en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

 

Lagre

Lagre

Kort om: Historien om Pi av Yann Martell

08 torsdag aug 2013

Posted by in Romaner

≈ 12 Comments

Tags

, , , , ,

Historien om Pi er utgitt både som bok og film. Boken er skrevet av spanske Yann Martell og utgitt i 2001. Filmen er regissert av Ang Lee og utgitt i 2012.

Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi – en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig.

Jeg klarte ikke helt å forelske meg i boken. Selv om mange andre lovpriser den var det ikke en historie som passet for meg. Jeg følte den var kjedelig og langtekkelig. Noe helt annet var det å se filmen. Den var fantastisk og får meg til å lure på om jeg leste boken på et feil sted i livet mitt og at jeg ville hatt mye igjen for å prøve å lese den en gang til.

Filmen hadde vakre scener hvor Pi «krangler» med tigeren om plass i båten. Men scenene jeg husker best er nok selve skipsforliset og den kjøttspisende øya. Jeg kom aldri langt nok i boken til å vite om øya er med også der. Men hvis den er det kunne jeg godt tenke meg å lese om den og.

Det blir noen ganger sagt at en skal ikke se filmen før en har lest boken, men jeg opplever at en vakker film kan vekke leselyst og at jeg får lyst til å lese boken fordi filmen var så bra. Slik er det med Historien om Pi, så boken er tilbake på leselisten.

Oppsummering og bokomtaler – lesemaraton 9.-10. juli 2011

10 søndag jul 2011

Posted by in 1001 bøker, Boktema, Bøker, Fantasy, Kjærlighet, Klassiker, Krim, Romaner, Tegneserier

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Klokken er nå blitt 18.00 og jeg har fått meg noen etterlengtede timer søvn, litt mat og slutten på Tour de France for i dag. I de to siste timene av lesemaratonen var jeg så trett at lesingen gikk supersakte, men utenom det var dette bare en positiv opplevelse. Jeg leste 7,5 bøker – tilsammen 2295 sider! (NB: 435 av dem var en tegneserie), og er veldig godt fornøyd. Underveis vant jeg også en miniutfordring hos Karin med bloggen En verden full av bøker og får velge meg en pocketbok i premie.

Bøkene jeg leste er:

Vanære av J.M. Coetzee; En skilt middelaldrende engelsk professor har en impulsiv affære med en student. Når det blir oppdaget av skolestyret blir det forventet at han vil be om unnskyldning for å få beholde jobben, men i stedet nekter han og sier opp jobben. Han trekker seg tilbake for å leve sammens med datteren Lucy på hennes farm. Livet hans ser ut til å roe seg inntil maktbalansen i landet endres og han og datteren blir offer for et brutalt angrep. Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha forutsett. Dette var den beste boken jeg leste. Jeg valgte den fordi den står på listen 1001 bøker men også fordi jeg hadde hørt mye positivt om den.

Før jeg brenner ned – Gaute Heivoll; Romanen tar utgangspunkt i ei av norgeshistorias mest omfattende pyromansaker. I 1978, i Finsland utenfor Kristiansand, herjer en pyroman. Politiet jobber for å ta pyromanen, men de har få spor. Parallelt med historia om pyromanen, forteller forfatteren si egen historie. Han blei døpt dagen før saka blei løst, og har levd heile livet med historiene om brannene. Romanen ser på hvem mannen som tente på var og hvorfor han gjorde det, og forteller om hva det blei av gutten som blei døpt søndag 4. juni 1978. Denne likte jeg ikke i det hele tatt og det gjorde den tung å komme gjennom.

Det svarte tårnet – P.D. James; Politiinspektør Adam Dalgliesh er i ferd med å komme seg etter en svært alvorlig sykdom da en gammel familievenn, fader Baddeley, ber ham om hjelp. Baddeley er prest ved Toynton Grange, et privathjem for funksjonshemmede. Da Dalgliesh ankommer hjemmet, får han vite at vennen døde bare noen dager i forveien. I sitt testamente har han etterlatt pengene sine til Toynton Grange og bøkene sine til Dalgliesh. Dalgliesh oppdager at prestens skrivebord er brutt opp og at dagboken hans er forsvunnet. Han begynner å se stedet nærmere etter i sømmene, og kommer over det ene mistenkelige dødsfallet etter det andre. P.D. James er fin og Dalgliesh en politimann etter mitt hjerte. Det dør selvfølgelig flere, som det ofte gjør i engelsk krim. Det eneste negative med denne boken er at den hadde veldig liten skrift, utenom det; meget bra!

Safirblå – Kerstin Gier; Gwendolyn begynner å få taket på tidsreiser, men hun kan ikke stole på noen, ikke engang sine egne følelser. I tillegg til at hun har forelsket seg i den overlegne og kjempekjekke Gideon har den uhyggelige greven av Saint Germain fattet interesse for henne. Han har bedt henne på ball i 1782, og derfor må hun fra hjelp av kusine Charlotte til å lære seg å danse menuett og dannet konversasjon. Safirblå er andre bok i en trilogi. Den første; Rubinrød utkom i 2010, mens den avsluttende «Smaragdgrønn», utgis i norsk oversettelse i 2012. Denne har jeg ventet lenge på! Jeg falt helt pladask for Rubinrød og selv om jeg så gjerne ville gi denne samme gode karakter syntes jeg ikke den nådde helt opp. Men absolutt en bra bok.

Naiv. Super – Erlend Loe; Handler om den 25 år gamle jeg-personens frustrasjon over livet. Han har over lengre tid følt at verden er et truende og meningsløst sted å tilbringe livet. Hans verden knuses da han taper en krokketkamp mot sin bror ved et besøk hos foreldrene. Krokkettapet fører til at han møter veggen. Han slutter på universitetet, selger det meste han har og flytter inn i brorens leilighet, som han får låne mens broren er ute og reiser i et par måneder. Soor broren befinner seg, men tror kanskje det er Afrika. Etter hvert finner han ut at han er i Amerika. I leiligheten fordriver han tiden med å lese og filosofere rundt tidens relativitet. Han skriver også lister, blant annet over ting han har og ikke har. Han kjøper dessuten et bankebrett fra Brio som han finner en slags terapi i å banke på. Ellers lengter han etter en kjæreste og lurer på hvorfor han ikke har en. Midt oppi dette prøver han å finne seg selv og forstå verden. Denne står også på listen 1001 bøker og kommer på andreplass over hvilke bøker jeg likte best på denne listen.

Rømlingen – Alice Munro; Sentralt i denne novellesamlingen er tre overlappende historier om Juliet, som rømmer fra sin lærerjobb på en jenteskole og kaster seg ut i en vill og lidenskapelig kjærlighetsaffære. Her er menn og kvinner, på helt forskjellige steder i livet. Runaway handler om kjærlighetens makt og svik, om bortkomne barn og tapte muligheter. Det var deilig å lese litt korte noveller midt på natten. Dette var i tillegg veldig gode noveller og noveller som engasjerte meg. På en aller annen måte rømte de alle fra noe, enten du så det fra den som rømte sitt perspektiv eller fra den som satt igjen. Spesielt rørte meg historien om moren som sitter igjen etter at datteren rømmer fra livet sitt. Veldig bra!

Star Wars: The Thrawn trilogy – Timothy Zahn; I de tidlige morgentimer var det deilig å slappe litt av med en tegne serie! jeg har lest veldig mye av det som er gitt ut av Star Wars tegneserier i det siste, og selv om jeg er litt lei, var dette en av de beste. Five years after the fall of the Empire, Luke Skywalker is the first in a new line of Jedi Knights. Han Solo and Princess Leia have married, together assuming many burdens of the New Republic’s government. But across the galaxy lies a dying part of the Empire – all the more dangerous near death – and it has just discovered something that could bring it back to life! The last of the Emperor’s warlords, Admiral Thrawn, is ready to destroy the New Republic – and the odds are stacked heavily against Luke, Leia, and Han!

Min mosters migrene eller Hvordan jeg ble kvinne – Hanne Vibeke Holst; I Min mosters migrene – eller Hvordan jeg ble kvinne forteller Hanne-Vibeke Holst om 100 års kvinneliv, slik det er blitt formet (av menn) og levd i hennes egen familie. I lyst, i nød – og ofte under taus protest. Hennes beretning er en selvbiografisk odyssé, en sorgmunter blottleggelse av kvinners evige tendens til å vike unna. Med blikket rettet mot moderne kvinners adferd og selvoppfatning gjør hun opp status og spør: «Vreden, gudinne – hvor ble den av?» Denne kom jeg temmelig nøyaktig halvveis i før det var leggetid, men den får være med på listen for det. En helt ok bok, så langt.