Kort om krim #2

17 torsdag jul 2014

Tags

askepott, englevaktene, fbi, Hanne Kristin Rohde, Jo Nesbø, John Largo, krim, krim lest i 2014, Kristina Ohlsson, lærebok, leiemorder, manualen, mørke hjerter, papirgutten, politi-krim, Shane Kuhn, sønnen, voldtekt, Wilma

Det blir så mange bøker som blir liggende å vente på at jeg skal skrive om dem at jeg må lage noen samleinnlegg. Det hjalp ikke så veldig at jeg ble syk rundt jul og fremdeles er sykemeldt. De første månedene ble det mye mindre lesing enn vanlig og iallefall mye mindre blogging. Så nå har jeg en lang liste av bøker som jeg skulle delt noen ord om. Det får bli korte omtaler og som du ser er dette innlegg #2. Det blir nok flere.

Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde

Mørke hjerter er den første voksenromanen til tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde. Hun tok ut permisjon i perioden hun skrev denne boken og har nå sagt opp sin stilling i Oslo politiet. Mørke hjerter er en spennende krimroman som henter historien fra Rohdes arbeid i politiet. Hovedpersonen Wilma, er jurist og har nettopp begynt å jobbe i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser i Oslo. Selve kriminalfortellingen handler om en mann som forgriper seg på kvinner og jakten etter ham. Kvinnene viser seg å være fra Øst-Europa og en tror det kan dreie seg om trafficking. Samtidig handler denne romanen mye om forhold innad i politiet. Om en ledelse som ikke fungerer som den skal og om prioriteringer som må gjøres mellom ulike saker.

På en måte likte jeg Mørke hjerter. Delen om de unge kvinnene og jakten på overgriperen var spennende og føltes veldig reell. Som om noe av det faktisk hadde skjedd i virkeligheten. Delen innad i politiet var kanskje ikke like spennende, men samtidig heiet en på Wilma og koste seg når hun klarte å vinne frem med sitt eget syn. Så du får en velvilje for Wilma gjennom hele boken, også i forhold til hvor vanskelig det kan være å kombinere jobb og familieliv. Det gjør boken til en sånn midt på treet krim for meg. Men underholdende nok.

Jeg har fått boken fra Kagge og fikk den signert på et bokbad på Sølvberget i Stavanger.

Manualen av Shane Kuhn

Manualen er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på lenge. Shane Kuhn er både forfatter, regissør og produsent. Og har jobbet mange år i reklamebransjen. Dette er hans første bok og den er har et mesterlig plot. John Largo er 25 år og jobber som leiemorder. Det har han nå gjort i flere år og det er på tide å slutte. Men før han kommer så lagt vil han skrive en lærebok til dem som blir ansatt etter ham. Samtidig er boken en fortelling om hans siste oppdrag. Det er så kult (dårlig ord, men passer til boken) å lese om alle de forhåndsreglene en må ta, planlegingen som må gjøres og alvoret en må ha ved utførelsen av et oppdrag. Samtidig er boken lekende lett å lese, du farer fra beskrivelsen av et mord til planleggingen av det neste.

John Largo (som selvfølgelig ikke heter det) skal utføre et siste oppdrag. Men nå går ikke ting så lett som det har gjort før. Han møter en kvinne som han involverer seg med for å spionere på sjefene hennes, men er det egentlig hun som spionerer på han? Og han får en sterk mistanke om at sjefen hans kommer til å drepe han så snart han har gjennomført det siste mordet. Largo er ressursfull og tar alle forholdsregler, men havner likevel oppi en virvelvind av skyting, slossing og sprenging.

Boken er rett og slett meget bra og jeg tror den vil underholde de fleste som ikke har noe imot litt ekstra dreping i bøkene.

Manualen har jeg fått fra Pantagruel.

Papirgutten av Kristina Ohlsson

Papirgutten er den tredje boken jeg leser av Kristina Ohlsson. Fra før har jeg lest Askepott og Englevaktene. Jeg tror nok det hadde vært bedre om jeg hadde lest alle seks bøkene om Fredrika Bergman og Alex Recht i riktig rekkefølge. Papirgutten er den nyeste boken i serien og handler om drap på en lærerinne og to gutter som alle kan knyttes til det jødiske forsamlingene i Stockholm. Spørsmålet blir om de alle er drept av samme morder eller om de står overfor to ulike drap som tilfeldigvis skjedde på samme dag.

Ohlsson skriver veldig spennende bøker hvor forholdet til og mellom etterforskerne spiller en stor rolle. I tillegg til Fredrika og Alex handler denne boken også om Eden Lundell som er terrorsjef i Säpo. Det er ting i fortiden hennes som kommer opp igjen og der er en mann i Stockholm som virker mistenkelig i forhold til drapene som hun hadde et forhold til for noen år siden. Det meste av boken foregår kronologisk men vi får også frempek til noe som kommer til å skje. Men vi vet ikke med hvem.

Papirgutten anbefales, men jeg tror nok det ville være best å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Boken har jeg fått fra Gyldendal.

Sønnen av Jo Nesbø

Jeg må bare si noen få ord om Sønnen. Jeg har lest alle Nesbøs voksenbøker, og noen av barnebøkene. Jeg var som de fleste andre, nesten litt forelsket i Harry Hole og syntes det var trist den serien sluttet. Men det gjorde også at jeg hadde skyhøye forventninger til denne.

Som den nok ikke innfridde. Sønnen er en godt skrevet, spennende og gjennomført kriminalroman. Men den handler om alt for mye. Jeg kunne se at noen av de tingene jeg syntes var unødvendige fikk en betydning mot slutten men det kunne vært gjort uten så veldig mye mer ble skrevet inn i historien.

Altså. Historien om sønnen, om mannen/gutten i fengsel og alt han gjorde og opplevde syntes jeg var meget bra. Jeg så frem til hver gang historien vendt seg mot han og det som skjedde med han. Den ene politietterforskeren syntes jeg bare var i veien. Greit nok, det at han trengte penger ga han problemer med «kjeltringene» mot slutten, men boken trengte ikke den historien for å bli en god bok. Det ble bare fyllmasse. Sønnen hadde blitt like god, om ikke bedre om hele den snart pensjonerte politietterforskeren ikke var med.

Men selvfølgelig, det er en Nesbø roman, den må jo leses.

Boken lånte jeg på biblioteket.

Kagge forlags krimturne – Stavanger

07 fredag feb 2014

Posted by astridterese in Forfattere, Forlagsmøte

≈ 5 Comments

Tags

advokatkrim, de uønskede, Espen Røsbak, Hanne Kristin Rohde, islandsk forfatter, Jon Ottar Olafsson, Kagge, krimturne, mørke hjerter, norsk forfatter, overvåket, politikrim, sølvberget, stavanger

Jeg fikk med meg mannen min og dro på Kagge forlags kimturne på Sølvberget i Stavanger i går. På forhånd hadde jeg fått bøkene, så jeg tok dem selvfølgelig med meg for å bli signert. Forfatterne som var med på turneen var islandske Yrsa Sigurdardottir og Jon Ottar Olafsson og norske Hanne Kristin Rohde. Olafsson og Rohde er i tillegg debutanter.

Hanne Kristin Rohde og meg

Sølvberget hadde ordnet en koselig sal med litt servering og mannen min og jeg satte oss ned ved et bord for å nyte kvelden. Forlagsjef Mari Gaathaug og salgs- og markedssjef Julie Prestøe tok godt i mot oss og allerede før forfatterne gikk på scenen var to av bøkene mine signert.

Yrsa Sigurdardottir og Espen Røsbak

Bokbader for kvelden var Kapittelsjef Espen Røsbak og han inviterte først Yrsa Sigurdardottir til å komme opp på scenen. Hun presenterte seg og fortalte at hun i tillegg til å skrive en rekke krimbøker også har skrevet barnebøker. Den ene av dem har hun også vunnet en pris for. Boken hun utgir nå heter De uønskede. Den er en advokatkrim som tar for seg barn som vokser opp på barnehjem. Både de foreldreløse og også småkriminelle ble plassert på steder hvor de ble mishandlet. Denne delen av historien er hentet fra hvordan noen av disse hjemmene faktisk fungerte i virkeligheten. Parallelt skriver hun en historie om en jente som jobber på et av disse hjemmene på 70-tallet. Advokaten, Odin, mister også kona si i en ulykke, men etterhvert som historien skrider frem blir det usikkert om dette faktisk var en ulykke.

Jon Ottar Olafsson

Da Jon Ottar Olafsson også kommer på scenen tar Espen Røsbak opp at det skjer svært få mord på Island og han lurer på hvor de finner inspirasjon til de mange mordene. Olafsson kan da fortelle at de islandske krimforfatterne har drept nok mennesker til å rekke langt inn på 3000-tallet skal en følge den islandske mordraten. Han sier videre et de aller fleste mord, på Island, har en kjent gjerningsperson, ofte fordi morderen selv ringer politiet. Og det er svært sjelden du finner et «who’s done it» mord på Island. I bøkene hans er det likevel den type mord som blir beskrevet. Olafsson er både utdannet innen kriminologi og økonomi og skriver en bok hvor begge elementene er til stede.

Olafssons debut er en politikrim som heter Overvåket. Hovedkarakteren er en sober politimann, med noen skjeletter i skapet. Han kommer over en sak hvor de finner en død kvinne i et fiskerskur. De overordnende ser en død junkie i et skur, men David er sikker på at hun er blitt flyttet og med det også myrdet. Selv beskriver Olafsson boken som et klassisk mordmysterium som toucher innom overvåkning og finansiell kriminalitet. Han sier at fra sin erfaring fra politiet er islandsk kriminalitet ofte knyttet til andre land, og slik er det også i boken. Samtidig drar han inn Islands bankkollaps og spørsmålet om hvordan direktørene i bankene klarte seg så godt da alt kollapset. Olafsson selv var politi frem til for to år siden og er nå knyttet til et forsikringsselskap som privat etterforsker.

Hanne Kristin Rohde og Espen Røsbak

Den tredje som blir invitert opp på scenen er Hanne Kristin Rohde. Hun forteller også at hun har skrevet en barnebok, den heter Kråka som hadde høydeskrekk. Hun har tatt permisjon i ett år fra volds- og sedelighetsavsnittet ved Oslo politikammer for å skrive. Krimromanen hun har skrevet heter; Mørke hjerter. Hovedkarakteren, Wilma, har hun plassert i samme avdeling som seg selv og sier selv at Wilma har tatt over jobben hennes for ett år. Wilma er en vanlig jente uten store problemer selv om hun roter seg borti en utroskapshistorie. Det var viktig for Rohde at karakteren skulle være et vanlig menneske. Tanken er å skrive flere bøker med denne karakteren og hun forteller at hun har skjelettet til en bok til liggende hjemme. Rohde beskriver plottet i boken som et litterært kinderegg hvor en del dreier seg om menneskehandel, en del om det å måtte jobbe som leder fordi at sjefen ikke «funker helt» og en del er politiske stikkpiller. I Mørke hjerter skjer der tre drap og en hel rekke overgrep og Rohde mener at boken ikke er overdrevet, men heller dempet, i forhold til hvordan virkeligheten er. Samtidig er den en spenningsroman om offentlig forvaltning; «blir det igjen av budsjettet på min avdeling så jeg får analysert disse prøvene?». Rohde ønsker også at krimromanen skal være litt feelgood innimellom og beskrive enkle hverdagscener. Hun sier at hendelsen hun skriver om, med en sliten innbygger i kassakøen, har hun opplevd selv.

Hanne Kristin Rohde, Espen Røsbak, Jon Ottar Olafsson og Yrsa Sigurdardottir

Alle de tre krimromanene er politisk bevisste og de tre forfatterne mener at å skrive innenfor krimsjangeren er en god måte å være en deltaker i samfunnskritikk. Olafsson og Sigurdardottir mener at mange islandske forfattere har unnlatt å skrive om bankkollapsen på Island, men at krimforfattere også tar tak i denne delen av Islands historie. Samtidig mener de at det er litt i tiden å sette viktige tema på kartet innen litteratur.

Seansen blir avsluttet med mulighet for spørsmål fra salen og det blir spurt om de er inspirert av andre krimforfattere. Olafsson svarer at han er inspirert av eldre krimforfattere som Michael Connally og Raymond Chandler, og at hans ønske er å blande skandinavisk tradisjon med ny krim. Sigurdardottir forteller med et smil at hun ble mest inspirert av dårlige forfattere fordi hun da tenkte at dette ikke kunne være så vanskelig.