Bastion – høstmøte

09 lørdag sep 2017

Tags

2. verdenskrig, bastion, Catherine Isaac, de kongelige kaninene fra london, deverillslottets døtre, Dordogne, Elma Van Vliet, england, et helt halvt år, frankrike, her nå alltid, Jane Costello, Jojo Moyes, kristiansand, min bestemor, min mamma, Santa Montefiore, Simon Sebag Montefiore, slottets siste hemmelighet, slottskrønikene

På tirsdag tok jeg med meg mannen min og dro på Bastion sitt høstmøte på Bølgen og Moi i Kristiansand. Det var både mitt første høstmøte med Bastion og mitt første høstmøte i Kristiansand. Jeg har alltid tidligere dratt til Stavanger. Men når man da har flyttet og har avtaler i Kristiansand er det morsomt å kombinere det med et høstmøte. Jeg savnet veldig bloggerne i Stavanger, som jeg som regel møter på høstmøtene, så jeg kjente det ikke må bli så lenge før jeg drar og besøker dem.

Men tilbake til Bastion. De hadde valgt å møtes på et nydelig sted og maten var fantastisk. Jeg hadde kikket i høstkatalogen og hadde en viss oversikt over hva Bastion skal gi ut i høst, men det er likevel fint å høre dem snakke om bøkene selv.

Den første boken de presenterte var Bastions første barnebok. De kongelige kaninene fra London er skrevet av Santa Montefiore og mannen hennes Simon. De er begge store forfatternavn, og siden Bastion gir ut Montefiore i Norge var det å forvente at de også vil gi ut barneboken. Det er en barnebok jeg skal lese for barnebarnet mitt, den hørtes fantastisk ut:

Forlaget skriver: Den lille kaninen Shylo oppdager et komplott mot selveste dronningen av England. Kan han og de kongelige kaninene fra London klare å stoppe de onde rottene i tide?
Cathrine fra Bastion sier at Shylo er den minste og mest sjenerte kaninen, og at boken er litt James Bond-aktig krysset med den gode fortellerstilen som er arven etter på Roald Dahl.

Santa Montifiore har solgt over 200 000 bøker i Norge og er et populært navn i bokhandelen. I det siste er spørsmålet når neste bok kommer i Slottskrønikene et man hører mange ganger. Bok to; Deverillslottets døtre kom helt i slutten av august og bok tre; Slottets siste hemmelighet kommer 19. oktober. Dette er en serie jeg tror vil bli veldig populær. De er skrevne av en populær forfatter, men de bygger også på tradisjonen med kjærlighet, drama og intriger i serieformat. Jeg har ikke lest den første, men det skal jeg.

En liten morsom historie er at Montefiore fikk en mail fra en mannlig fan fra det stedet hun skriver om i Slottskrønikene. Han viste seg å være en renommert lokalhistoriker og hjelper nå Montefiore med detaljer rundt historien. Dette gjør at Slottskrønikene skal være historisk korrekte. Det gjør meg mer interessert i bøkene siden jeg har lett for å henge meg opp i detaljer som ikke passer inn. Ikke det at jeg tror jeg kunne ha plukket ut denne type detaljer i bøker fra Irland. Så det har mer med følelsen å gjøre.

Her, nå, alltid av Catherine Isaac (som er psedonymet til Jane Costello) representerer en ny forfatter for Bastion og også litt av en event. Fordi Bastion skal gi ut en ny bok av Jojo Moyes i januar spurte de om å få gi ut Her, nå, alltid dette året. De mener at et så lite forlag som de er ikke kan klare to så store utgivelser samtidig. Det fikk de lov til, noe som fører til at Her, nå, alltid blir gitt ut i Norge som første land, til og med før den kommer på engelsk! Boken ble presentert på bokmessen i London i vår og er allerede solgt til over 20 land. Filmrettighetene er plukket opp av Lionsgate som lagde filmen Et helt halvt år.

Her, nå, alltid foregår delvis i England, og delvis i en landsby ved navnet Dordogne, i Frankrike. Jess har en sønn med Adam, men allerede da sønnen blir født ramler Adam full inn på fødestuen etter en kveld med kompisene. Det blir slutt mellom dem og Adam drar til Dordogne hvor han bygger opp et suksessrikt hotell og feriested. Da sønnen er ti år tar Jess han med seg til Dordogne for at han skal få treffe faren sin og bygge et forhold til han. Jess og sønnen blir på hotellet hele ferien og her er det duket for mye kjærlighet.

Elma Van Vliet fra Nederland har laget en bok som heter Min mamma. Det er en gavebok du gir fra deg til moren din for så å få den tilbake igjen. Istedenfor en ferdig historie er boken full av spørsmål til moren din som hun kan svare på. Tilbake får du historien til moren din. Det hørtes ut som et utrolig vakkert konsept og en utrolig god ide. Van Vliet laget boken til sin egen mor da hun ble dødssyk og det var en venn som syntes hun burde utgi den. Senere fikk hun brev fra en jente som spurte etter boken til far. Hun skrev at moren hennes ikke var noe snill og at hun hadde en fantastisk far som hun gjerne ville ha historien til. Dette ble begynnelsen på en serie bøker. Bastion gir nå ut Min bestemor og jeg håper de har tenkt å gi ut Min pappa og Min bestefar også.

Det var en hyggelig kveld hos Bastion og jeg har fått nye bøker på leselisten.

Et helt halvt år av Jojo Moyes

17 onsdag sep 2014

Posted by astridterese in Kjærlighet, Romaner

≈ 10 Comments

Tags

et helt halvt år, Jojo Moyes, kjærlighet, ryggmargsskade, selvmord

Et helt halvt år er en roman skrevet av den meget kjente og populære engelske forfatteren Jojo Moyes. Jeg har lest to bøker før av Moyes; Over havet og Påfuglemporiet. Over havet syntes jeg var nydelig, mens jeg ikke likte Påfuglemporiet så godt. På leselisten min står også Den ene + en som er den nyeste romanen til Moyes. Et helt halvt år kom ut på norsk i fjor og klatret fort opp på bestselgerlistene. Jeg hadde tenkt å lese den da, men så ble det ikke noe av. Men bedre sent enn aldri.

På søndag brukte jeg et sitat fra boken som min smakebit og jeg fikk to typer kommentarer fra dem som hadde lest boken. Den første typen sa at boken var fantastisk og at den fikk dem til å gråte. Mens den andre typen synes boken var overfladisk og ikke behandlet det alvorlige temaet den inneholder på en god nok måte. Mer enn noe annet gjorde de to helt ulike oppfatningene meg veldig nysgjerrig på hva jeg selv ville synes.

Et helvt halvt år handler om en ung kvinne, Louisa, som blir assistent for en mann som sitter i rullestol, Will. Han har en ryggmargskade og er lam i både armer og ben, selv om han kan bevege den ene hånden litt. Klisjeaktig nok er Louisa medlem i en fattig familie hvor hun må være med å jobbe for å forsørge dem alle, mens Will har meget rike foreldre og var leder innen næringslivet før han ble lam. Han levde et rikt og spennende liv, mens Louisa var mest hjemme og så på TV. De har med andre ord ikke så mye til felles. Louisa er sprudlende, snakkesalig og livlig og Will er sint, skuffet, arrogant og spydig. Likevel finner de etterhvert tonen og Will nyter å få Louisa til å prøve ting hun ikke tror hun vil like, som å gå på en konsert med klassisk musikk eller lese en annen type bok en hun bruker å gjøre.

Men bak alt dette ligger det egentlige temaet. Will har bestemt seg for å dra til en klinikk i Sveits hvor han skal få hjelp til å ta livet av seg. Og foreldrene hans har bedt ham om å gi dem 6 måneder. Det går han med på, og derfor blir Louisa ansatt for den samme perioden. Tilfeldigvis overhører hun en samtale der hun får vite hva som ligger bak og hun blir desperat i forsøkene på å få Will til å ombestemme seg.

Jeg kan godt innrømme med en gang at jeg gråt i slutten av boken. Jeg hadde ikke sjans til ikke å bli revet med eller å bare overfladisk forholde meg til Will og Louisas liv. Jeg forstår de som sier at det er en altfor lettvint behandling av et veldig alvorlig tema, men samtidig ser jeg ikke hva mer forfatteren skulle ha gjort uten å forandre dette fra å være en kjærlighetsroman til noe helt annet. Om noe, så handler den om hvordan et slikt selvmord river både en familie fra hverandre, men også hva det gjør med dem som er glad i denne personen. For meg handlet nemlig denne boken mye mer om hva Will gjør med Louisa enn hva hun gjør med ham, selv om det er den synsvinkelen vi får. Gjennom dette halve året forandrer Louisa seg fra en redd og sammenknytt bunt til en kvinne som våger å dra utenfor sin komforsone.

Boken er veldig lettlest, jeg kom meg igjennom de 495 sidene på en blunk. Nesten uten å legge merke til at jeg bladde om. Det var mange små episoder å bite seg merke i. Og en stund var jeg rimelig frustrert over Louisa som ikke så at du ikke kan opprettholde et forhold der kun den ene er interessert. Det var også fint å få innblikk i Louisas familie, og tidvis kjenne seg igjen i forholdet til søsteren. Men bak det hele lå den store mørke skyggen. Kan virkelig Will gjøre dette, og vil Louisa få ham til å endre mening. Den som leser får se.

Jeg er nok enig med begge gruppene som kommenterte hos meg. Det er et meget alvorlig tema og det blir ikke gitt tilstrekkelig tyngde i denne boken. Samtidig er dette en meget rørende kjærlighetshistorie av den typen som får deg til å gråte.

Et helt halvt år har jeg fått av Bastion forlag.