• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: 1001 bøker

David Copperfield av Charles Dickens

26 lørdag okt 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker

≈ 5 Comments

Tags

1001 bøker, Charles Dickens, dannelsesroman, David Copperfield, Hablot K. Browne, lesesirkel 1001 bøker, roman, viktoriatiden

David Copperfield er en roman av den svært kjente engelske forfatteren Charles Dickens (1812–1870). Den handler, som tittelen forteller, om David Copperfield. Faren hans dør før han ble født, moren gifter seg på nytt, og David blir sendt på internatskole. Men etter morens død må han mer eller mindre klare seg selv. Heldigvis har han en tidligere barnepike å støtte seg til, og gode venner han møter på veien. Boken er en av bøkene på listen over 1001 bøker du bør lese før du dør. Og mitt valg for august som lesesirkelbok i Elidas 1001 lesesirkel.

Charles Dickens skrev bøker i årene 1836-1870. En tid som kalles Viktoriatiden og som er kjent for en forkjærlighet for romanen som form. Selv om flere av den tidens beste romaner gikk som føljetonger i avisene før de ble samlet og gitt ut som roman. For Dickens er romanen som regel et sted for samfunnsskildring. Spesielt tar han opp tema som fattigdom, mangel på utdanning og muligheter for arbeiderklassen. Familien er viktig for ham og karakterene hans mangler ofte foreldre, eller en av foreldrene, og har det derfor svært vanskelig. I denne tidsperioden skjer det en industrialisering i samfunnet og Dickens setter denne prosessen under lupe. Han ønsker seg sosiale reformer og bruker romanene sine som innlegg i debatten. Samtidig synes jeg Dickens er den fineste personskildreren som skriver i denne perioden. Han har fokus på kjærlighet, og mennesker – både familie og venner – er rørende glade i hverandre i romanene hans. David Copperfield er regnet som en selvbiografisk roman. En tror at Dickens skrev ned barndomsminner og opplevelser og bruker det i denne romanen, sammen med opplevelser han hadde som voksen.

I David Copperfield er forholdet mellom mor, sønn og barnepiken Peggotty blant disse rørende familiene. De er tett knyttet sammen. Men da David er seks gifter moren seg på nytt og mannens søster flytter inn sammen med dem. Hun er en hustyrann og lar ikke Davids mor ha en stemme. Så da oppdragelsen til David blir overtatt av spanskrøret går det like mye ut over moren hans. David blir sendt til en grusom internatskole, hvor han likevel får gode venner. Men det tar ikke lang tid før moren dør og David må slutte skolen. Han blir sendt avgårde for å jobbe i stefarens vinfirma og får bo hos ekteparet Micawber (som også blir venner). Han har også et forhold til Peggottys familie, det vil si hennes bror og hans barn, som vil komme til å bety mye i livet hans. Etter å ha rømt fra jobben for Murdston klarer han finne en tante han har hørt han har (farens søster), og hun hjelper ham videre og sørger for at han får utdannelse. Da er det bare kjærlighet igjen, og den finner han selvfølgelig til slutt. Han blir også forfatter, støttet av vennene sine på veien til stor suksess.

En twist er det i romanen. En mann som blir beskrevet ufordelaktig fra før David vet det er noe negativt ved ham svindler firmaet han jobber i. Firmaet er egentlig eid av en Davids venner og David tar opp kampen. Han får hjelp av alle de ulike vennene han har skaffet seg i løpet av livet. Funfakt: Svindleren i romanen heter Uriah Heep og det er der det engelske rockebandet fikk navnet fra.

Dickens romaner er selvfølgelig gammeldagse og uten temaene og motivene vi er vant til fra samtidslitteraturen. Men samtidig er de vakre og underholdene, av og til litt spennende, og med den sikkerheten at det kommer til å gå bra til slutt. Min favoritt blant dem er Bleak House, men David Copperfield er også meget bra. Jeg ble sjarmert av David og hans ståpåvilje. Han er ikke en gutt som tar til takke med hva som helst. Samtidig som han er meget lojal og rettskaffen. Jeg liker romaner fra Victoriatiden generelt, men det er noe spesielt med Dickens. Han er absolutt blant mine favorittforfattere. Hele ti av Dickens romaner står på listen over 1001-bøker du bør lese før du dør. Det er virkelig en bragd. Jeg har ikke lest alle enda, men ser frem til hver eneste en. Romanene er: The adventures of Olivers Twist (1838), The life and adventures of Nicholas Nickleby (1839), A Christmas Carol (1843), The life and adventures of Martin Chuzzlewit (1844), The personal history, experience, and observation of David Copperfield (1850), Bleak House (1853), Hard Times (1854), A Tale of Two Cities (1859), Great Expectations (1861), Our Mutual Friend (1864-65). Veldig mange av romanene er filmatisert. David Copperfield hvertfall 20 ganger. Min favoritt er fra 1999 med Daniel Radcliffe i hovedrollen. Dickens romaner var ofte illustrert. Min utgave av David Copperfield er illustrert med de samme illustrasjonene som var i originalutgaven. Laget av Hablot K. Browne. Du ser to av dem i dette innlegget.

Kort om Barnas bok av A.S. Byatt

19 mandag aug 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Lesesirkel

≈ 3 Comments

Tags

1001 bøker, 1800, 1900, A.S. Byatt, Antonia Susan Duffy, barnas bok, england, lesesirkel 1001 bøker, roman

Barnas bok er skrevet av engelske A.S. Byatt (Antonia Susan Duffy). Jeg har lest den som min bok for juli i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Kategorien var bok på over 500 sider og med sine 734 sider er Barnas bok godt innenfor.

Boken handler om en gruppe sammenvevde familier i perioden 1895 til 1919. I sentrum står Olive Wellwood, forfatter av barnebøker og mor til en hel skokk. Hun skriver en fortellinger til hvert av barna sine og det er der tittelen er hentet fra. Olive er gift med Humphrey og deler hus med søsteren sin Violet. Violet er den som tar seg av barn og hus mens Olive skriver. Humphrey sier opp en bankjobb i City for også å leve av å skrive, så i praksis er det Olive som forsørger dem. Han er en rundbrenner og Olive må også forsørge en sønn han har utenfor ekteskap. Det viser seg også etter hvert at noen av barna er Violet sine (med Humphrey). Og at hvertfall ett barn er Olives med en annen mann. Rundt denne familien finner vi en gruppe familier med barn som leker med Wellwood-barna, og med voksne som er kunstnere eller involvert med kunstnere. Alle sammen er de fabianere og noen sosialister og anarkister. Innimellom fortellingen om de ulike karakterene ramser boken opp hva som skjer både politisk og sosialt i samfunnet rundt dem. Vi hører også om forfattere fra denne perioden.

Jeg likte veldig godt historien om Wellwood-familien, og vennene deres. Barna vokser opp i selskap med hverandre. De er venner og mange av disse vennskapene beholder de livet ut. Noen av dem gifter seg med hverandre og noen dør i selvmord og første verdenskrig. Disse barna er så velstående at de får studere, men de møter andre barn som blir ansatt som hushjelp og lærling i keramikkverkstedet til en av foreldrenes venner. En av jentene vil bli lege, andre er usikre på om de vil ha familie og studerer for å slippe å ta et valg. Blant guttene er det noen som tar studiene på alvor og andre som studerer fordi det er ventet av dem. De er suffragetter og som nevnt sosialister. En vurderer seg som anarkist i en periode. De reiser til Tyskland og møter viktige personligheter, og en blir kastet i fengsel for å ha tatt kampen over grensen av det samfunnet vil akseptere.

Men den stadige oppramsingen av hva som skjer i samfunnet rundt disse familiene blir til tider veldig kjedelig. I beskrivelsen fra forlaget står det «Barnas bok fanger de sydende bevegelsene innen kunst, kultur, livsstil, økonomi og politikk.» Mesteparten er virkelige fakta, mens noe er tilpasset romanen. Når disse faktaopplysningene ikke interesserte meg, så kan jeg ikke huske dem heller og da er det litt bortkastet. Derfor har jeg også slitt med å komme igjennom den og brukt flere uker i august for å fullføre den. Jeg kan likevel anbefale boken. Den er spennende og uventet innimellom alle faktaopplysningene, nok til å være verd det.

En halv gul sol av Chimamanda Ngozi Adichie

01 torsdag aug 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker

≈ 5 Comments

Tags

1001 bøker, biafra, Chimamanda Adichie, en halv gul sol, igbo, lesesirkel 1001 bøker, nigeria, oigbo

En halv gul sol er en roman av nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie. Den handler om mennesker fra middelklassen og deres opplevelser av Biafrakrigen (1967-1970). Boken er en av bøkene på listen over 1001 bøker du bør lese før du dør. Og mitt valg for juni som lesesirkelbok i Elidas 1001 lesesirkel. Jeg er med andre ord litt sent ute (Jeg leste ferdig boken i dag 1.august). Delvis er det at jeg er sen bokens egen skyld. Den er omfattende og noe tørr. Men det viktigste er at jeg har valgt lettere bøker i sommerferien.

Biafrakrigen var en borgerkrig i Nigeria. Oigbofolket gjorde opprør mot en nedslakting av deres stamme av en annen folkegruppe i Nigeria. Mest kjent er krigen for barna som led av kwashiorkor. En mangelsykdom hos småbarn som kommer av at de får for lite mat. Og da først og fremst protein. Barna får veldig store mager, en sterk kontrast til den ellers sterkt avmagrede kroppen.

En halv gul sol handler om Oleanna og Kainene som er tvillingsøstre med velstående foreldre. Historien er delt inn i to deler, som veksler. En stund følger vi dem tidlig på sekstitallet og en stund sent på sekstitallet. Sent på sekstitallet vil også si under krigen, mens de lever gode liv tidlig på sekstitallet. Oleanna blir samboer med Odenigbo, han er utro og det fører til et barn som kalles Baby. Moren vil ikke ha barnet, så Oleanna tar det til seg som sitt. Odenigbo har en tjener som heter Ugwu. Mye av boken er fortalt gjennom hans øyne. Kainene er en svært egenrådig og selvstendig kvinne som etterhvert forlover seg med engelske Richard. Han har reist til Nigeria fordi han så et bilde av en krukke han forelsket seg i. Men etterhvert blir han svært involvert i krigen og jobber som journalist for engelske aviser.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg likte boken. Delvis var den svært opplysende, for det jeg visste om Biafra var barna med de store magene. Og nå lærte jeg om årsakene til krigen og om grusomhetene under den. Det var også lærerikt det jeg lærte om middelklassen. Jeg visste ikke noe om den gruppen fra før. Egentlig har det meste jeg har lest fra og om Afrika handlet om stammer og landsbyer. Og lite om de intellektuelle ved universitetet i Nsukka. Delvis var den ganske tørr, med sine beskrivelser om dager som var like andre dager. Derfor har jeg også brukt lang tid på den og lest andre bøker underveis. Men det er en bok jeg er glad jeg har lest. Jeg tror det er en viktig bok, fordi den løfter frem en konflikt ikke mange vet noe om. Og viser frem at det er andre samfunn i Afrika enn dem vi ser for oss i vårt snevre verdenssyn.

Smakebit ~ Barnas bok

30 søndag jun 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 11 Comments

Tags

1001 bøker, A.S. Byatt, barnas bok, lesesirkel 1001 bøker, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod sommersøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er en travel søndag for meg i dag. I morgen tar vi med oss barnebarnet vårt og reiser på ferie. Så i dag skal det strykes på klær og pakkes i kofferter. Vi drar for å besøke svigermor i Sandefjord. Bare det å komme på andre siden av fjella betyr mye bedre sommervær. Samtidig som det er godt å tilbringe tid med familie. Vi skal også tre dager til Oslo. Det var det barnebarnet vårt på 11 ønsket seg aller mest. Jeg har gått på skole i Oslo og liker byen veldig godt, så jeg er ikke vanskelig å be når noen vil ha meg med dit. Vi krysser fingrene for solfylte dager i hovedstaden.

Jeg prøver å være med i Elidas 1001-bøker lesesirkel hver måned og kategorien for juli er bok på over 500 sider. Jeg tenkte først på noe av Dickens, men de hadde jeg bare på engelsk. Så jeg endte opp med Barnas bok av A.S. Byatt. Den er på formidable 735 sider og står selvfølgelig på listen over 1001 bøker du må lese før du dør. Det er en bok jeg har hatt på leselisten lenge, så det passer å ha den med på ferie. Jeg har ikke klart å lese ferdig juniboken; En halv gul sol, så den blir også med.

Smakebiten er fra begynnelsen:

«Jeg sa jo jeg skulle vise deg et mysterium.»
«Jeg trodde du mente en av skattene.»
«Nei, jeg mente han der. Det er noe upålitelig ved ham. Jeg har holdt øye med ham. Han pønsker på noe.»
Tom var ikke sikker på om dette var en sånn lek som familien hans drev med, som gikk ut på å følge etter vilt fremmede mennesker og dikte opp historier om dem. Han var ikke sikker på om Julian bare lekte ansvarsbevisst.»
«Hva gjør han for noe, da?»
«Han gjør det indiske tau-trikset. Han forsvinner. I det ene øyeblikket er han der, i det neste er han vekk. Han kommer hit hver dag. Helt alene. Men man ser ikke hvor det blir av ham!»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ En halv gul sol

16 søndag jun 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 21 Comments

Tags

1001 bøker, Chimamanda Ngozi Adichie, en halv gul sol, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag, lørdag, har vært en nydelig dag. Etter mange regnværsdager i juni fikk vi sol og varme. Det passet utmerket fordi det var Nærbø-dagene (lokal festival på stedet jeg er fra). Jeg gikk rundt sammen med søsteren min og traff mange kjente. Jeg brukte ikke så mye penger, men det var gøy likevel, (eller kanskje nettopp derfor). Mannen min ble igjen hjemme og malte huset. Jeg misunnet han ikke!

Jeg fikk en veldig god beskjed i dag. Forlaget Cappelen Damm hadde en konkurranse på Instagram hvor man kunne vinne de fire første Elling-bøkene (av Ingvar Ambjørnsen) og jeg vant! Jeg har ikke lest bøkene, så det passet meg utmerket. Nå må jeg bare skaffe meg den nyeste boken (som kommer ut i år), så kan jeg lese dem alle i rekkefølge.

Boken jeg har valgt som min smakebit er En halv gul sol av Chimamanda Adichie. Den er mitt valg for juni i Elidas lesesirkel. Vi leser en bok som er nevnt i boken 1001 bøker du må lese før du dør hver måned ut fra spesifikke kategorier. Jeg har lenge ønsket å lese bøkene nevnt i denne boken (jeg vill aldri nå og lese alle), så jeg bruker enhver god anledning på å lese dem.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

Gullivers reiser av Jonathan Swift

03 mandag jun 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker

≈ 6 Comments

Tags

1001 bøker, 1001-bøker, 1700-tallet, allegori, england, Gulliver, gullivers reiser, Jonathan Swift, klassiker, Lemuel Gulliver, lesesirkel 1001 bøker, satire

Gullivers reiser er skrevet av den irske presten Jonathan Swift og kom ut i 1726. Jeg har lest den i forbindelse med Elidas 1001-bøker lesesirkel fordi jeg har lyst til å lese flere bøker fra den listen. Det vil si bøker som regnes som klassikere.

Som de fleste av oss hadde jeg bare et forhold til barne-versjonen av Gullivers reiser hvor vi følger Gulliver til Lilleputtenes land og til Brobdingnag, som er landet der kjempene bor. Den «voksne» versjonen er så mye mer. Så mye mer at det overrasket meg. Den er på 472 sider, så den er ganske lang. Men språket er enkelt og imellom teksten er det endel tegninger. Det vil si i min versjon som er gitt ut av Transit forlag i 2017. I tillegg til de to stedene jeg har nevnt drar Gulliver til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan på en tur og så en tur til Houyhnhnmenes land.

Bak i boken er det et etterord av Olav Lausund som tar for seg hva teksten egentlig er. Den er skrevet som satire og som en allegori over datidens England. I de ulike landene eller samfunnene Gulliver møter kritiserer han ulike lover og praksiser. Og for oss er det tydelig hvordan han har trukket ut enkelte sider og satt dem på spissen. For eksempel er han svært betatt av hestene som befolker Houyhnhnmenenes land. De lever et liv kun styrt av fornuften og Gulliver synes de er svært noble og lever det perfekte liv. I kontrast skriver han om hva han ville ha opplevd i England:

Jeg opplevde ikke å bli sveket eller bedratt av en venn, eller å ha blitt såret av en skjult eller åpen fiende. Jeg hadde ingen grunn til å bestikke. smigre eller opptre som hallik for å vinne en gunst fra en stor mann eller hans løpegutt. Jeg trengte ikke noe vern mot svindel eller undertrykkelse. Her fantes hverken leger som kunne ødelegge kroppen min eller jurister som kunne ruinere meg, ingen spioner som overvåket hva jeg sa og gjorde eller smidde anklager mot meg for betaling. Her fantes hverken spottefugler, kritikere, baktalere, lommetyver, landeveisrøvere, innbruddstyver, advokater, koblersker, bajaser, spillere, politikere, vittige hoder, kranglefanter, tråkige pratmakere, polemikere, voldtektsmenn, drapsmenn, overfallsmenn eller besserwissere, ingen ledere eller tilhengere av partier eller klikker, osv …

Det sier ganske mye når dette er beskrivelsen av landet du lever i. Gulliver er svært positiv til England og hvordan landet blir drevet og hva det bedriver i begynnelsen av boken. Men etterhvert som de ulike levesettene i de ulike landene han besøker blir holdt opp mot det han kjenner hjemmefra synker hans tro både på menneskene og på England. I det siste landet han besøker er det til og med slik at det er hestene som styrer og menneskene, eller yahoo som de kalles der (jeg visste ikke det ordet kom fra denne boken) er umælende dyr. Gulliver synes det er forferdelig å bli sammenlignet med dem og nærer et dypt hat mot dem. Derfor blir det også forferdelig for ham å komme tilbake til England etter to år i Houyhnhnmenenes land. Det tar han lang tid til å tåle selv sin egen familie. Men fem år etter at han kommer hjem skriver han sin reiseskildring.

Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.

Til slutt vil jeg bare vise til navnet Lemuel Gulliver (som er hele navnet til Gulliver) slik det står i notene: «Det kan henvise til kong Lemuel i Salomos ordspråk (Ordspr. 31), eller være et ordspill på mule (mulldyr), halvt hest, halvt esel, kjent for sin stahet og dumhet. Gulliver henspiller både på gull (troskyldig fjols) og gullible (godtroene, lettlurt)». (s. 451).

The picture of Dorian Gray av Oscar Wilde

10 fredag mai 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker

≈ 2 Comments

Tags

1001 bøker, Dorian Gray, filosofi, kunst, lesesirkel 1001 bøker, Oscar Wilde, skjønnhet, the picture of Dorian Gray

Jeg har lest The picture of Dorian Gray av Oscar Wilde som min bok for april i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at jeg har lest litt i den og litt i Bildet av Dorian Gray. Som i Frankenstein fant jeg ut at denne inneholder mer filosofering over skjønnhet og liv enn jeg var klar over. Derfor brukte jeg den norske oversettelsen til bedre å forstå ideene bak filosoferingen. Wilde er mannen bar dette ganske kjente sitatet, som hører til i forordet på denne boken:

Det finnes ikke moralske og umoralske bøker. Bøker er godt skrevet eller dårlig skrevet. Det er det hele.

Oscar Wilde heter egentlig Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde. Han var irsk og levde mellom 1854 og 1900. Som homofil hadde han store utfordringer i en verden der dette var forbudt. Han ble anklaget for grov uanstendighet med andre menn og fikk to år med straffearbeid. The picture of Dorian Gray er Wildes eneste roman, men han har gitt ut en rekke av dialoger. epigram og essay.

The pictrure of Dorian Gray handler om den unge Dorian, og livet hans til han dør mange år senere. Som ung er han svært uskyldig, han er populær i selskapslivet og han er god venn av maleren Basil Hallward. Basil maler et portrett av Dorian, og i en følelsemessing episode ønsker Dorian at maleriet skal bli gammelt istedenfor ham.

Han hadde ytret et vanvittig ønske om at han selv måtte forbli ung og at portrettet måtte bli gammelt, at hans egen skjønnhet måtte være uplettet og at ansiktet på lerretet måtte bære sporene av hans lidenskaper og synder, at det malte bildet måtte bli vansiret av lidelsens og tankens furer og at han måtte få beholde den unge gutts blomstrende skjønnhet, som han nettopp da hadde blitt oppmerksom på.

Noen av ideene bak dette ønsket har han fått av Lord Henry Wotton. Han introduserer Dorian til nye måter å tenke på, der Dorian kan få nyte livet mer enn å lide det. Henry sier til Dorian «Å helbrede sjelen ved hjelp av sansene, og sansene ved hjelp av sjelen … » (Dere får sitatene på norsk. Jeg syntes ideene var lettere å forstå på norsk.) Lord Henry mener det er løsningen på alt. Kunst, musikk, opera og enkelte bøker vil rense en fra alle negative innvirkninger på sjelen.

Jeg har sympati for alt unntagen lidelsen,» sa Lord Henry og trakk på skuldrene. «Jeg kan ikke ha sympati for den. Den er for stygg, for skrekkelig, for skremmende. Det er noe forferdelig morbid i den moderne sympati for smerten. Man skulle ha sympati for farge, skjønnhet, livsglede. Jo mindre som blir sagt om livets sår, desto bedre.

Den naturlige skjønnheten Dorian innehar er «formløs, grov, monoton og uferdig» mener Wilde. «Naturens skjønnhet eksisterer ikke før kunsten hadde skapt den» skriver han i et essay han ga ut rett før denne romanen. Wilde var inspirert av flere bøker og myter fra og om renessansen, og sitater fra flere av dem er en del av visdommen han prøver å innføre i Dorians liv. Noen av dem er myter som Ovids Metamorfoser og bøker som Studies in the history of the Renaissance, fra 1873.

I Basils øyne forderver Lord Henry Dorian. Han får han til å ville nyte livet på bekostning av andre. Basil mener Dorian er ung og uskyldig og at det er Lord Henry som ødelegger denne uskylden med side ideer.

Å være god er å være i harmoni med seg selv,» svarte han (Lord Henry) (…) «Disharmoni er å bli tvunget å være i harmoni med andre. Ens eget liv – det er det som er av betydning.

Basil gir etterhvert Dorian maleriet, men opplever at Dorian ikke har noe særlig tid for ham mer. Dorian på sin side begynner å se forandringer i maleriet. Et visst ondskapsfullt trekk over munnen etter at han har oppført seg ondskapsfullt. Han skjønner hva som skjer og er svært nøye med at ingen skal få se hva som skjer med maleriet. Han bytter til og med tjenere i redsel for at de skal ha sniktittet på bildet.

Evig ungdom , uendelig lidenskap, opphøyde og hemmelige gleder, ville gleder og enda villere synder – alt, alt skulle han oppleve. Portrettet ville bære byrden av hans skam.

I speilet er han den samme gamle, men ikke i maleriet. Det får ham til å gjemme maleriet så ingen skal få se det. Han finner et tomt og støvete rom på loftet der det får være innelåst. I slutten av boken lar han Basil få se maleriet og innser at han må drepe han etterpå. Så langt går den negative sjelelige utviklingen. For det er sjel og ånd Wilde stadig snakker om. Følelser også selvfølgelig. Men det er i sjelen frøene til denne forandringen ligger.

Jeg kjenner igjen tanker og ideer fra ex. phil på universitetet. Det gjør boken litt lettere å forstå. Men samtidig er ideene som blir uttrykt ganske langt fra hvordan vi tenker i dag og derfor også utfordrende å sette seg inn i. Jeg tenkte på om dette skulle bli et innlegg fullt av filosofi, men fant ut at det ikke er den siden av boken jeg er interessert i. Jeg leste den fordi den er i med boken 1001-bøker du må lese før du dør, og fordi det er en historie jeg lenge har vært nysgjerrig på. Mitt norske eksemplar er illustrert av Håkon Gullvåg. Du ser et eksempel på illustrasjonene over.

Smakebit ~ Bildet av Dorian Gray

28 søndag apr 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 29 Comments

Tags

1001 bøker, bildet av dorian gray, Dorian Gray, Oscar Wilde

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

De siste dagene har vi brukt tid på hagen, både for å bygge gjerde og for å plante litt. Men heldigvis er det mulig å få lest litt innimellom.

Jeg holder på med Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde. Jeg begynte på den på engelsk, men for å bli ferdig med den innen utgangen av april (den er månedens bok for april i Elidas 1001-bøker lesesirkel). Så det ble til at jeg hoppet over på norsk. Den er krevende nok på norsk og.

Smakebiten er fra det tredje kapitlet:

«Jeg har sympati for alt unntagen lidelsen,» sa Lord Henry og trakk på skuldrene. «Jeg kan ikke ha sympati for den. Den er for stygg, for skrekkelig, for skremmende. Det er noe forferdelig morbid i den moderne sympati for smerten. Man skulle ha sympati for farge, skjønnhet, livsglede. Jo mindre som blir sagt om livets sår, desto bedre.»

Fra forlaget:
Boken skildrer en vakker, ung mann. Utskeielsene hans setter merker på det portrettet som er blitt malt av ham, mens han selv forblir like inntagende, ung og vakker. Etter hvert blir hans liv mer og mer en dobbelttilværelse. Boken er et kunstnerportrett og samtidig forfatterens skjulte selvbiografi.

Frankenstein av Mary Shelly

08 mandag apr 2019

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker

≈ 2 Comments

Tags

1001 bøker, frankenstein, lesesirkel 1001 bøker, Mary Shelley, mary shelley's frankenstein, Victor Frankenstein

Frankenstein er skrevet av engelske Mary Shelley i en konkurranse om å skrive spøkelseshistorier. Deltakerne var Lord Byron, John William Polidori, Percy Bysshe Shelley og Mary Shelley. Settingen var en meget regnfull sommer i 1816, på ferie i Sveits. Boken Frankenstein ble først utgitt i 1818.

Min utgave av boken er utgitt i 1993 av Wordsworth. Den har to introduksjoner. En av forfatteren og en av forlaget. Forlaget selv skriver at man bør lese deres introduksjon etter man leser boken, dette fordi de analyserer Frankenstein og forklarer sider av boken som ikke er så lette å se med et utrent øye. Jeg vil støtte meg endel på denne introduksjonen.

Frankenstein handler om studenten Victor Frankenstein som synker ned i studier av kjemi, og spesielt kjemi som grunnlag for alt liv. I disse studiene finner han det han tror er «oppskriften» på hvordan man skaper et nytt liv fra deler av døde mennesker. Han låser seg stort sett inne i leiligheten for å skape monsteret. Dette er også det jeg trodde boken handlet om, spesielt fordi den eneste Frankensteinhistorien jeg hadde sett/hørt/lest på forhånd var filmen som ble utgitt i 1931 med Boris Karloff i rollen som Frankenstein og alle henvisninger i bøker og filmer til denne filmen.

Men boken handler om mye mer. For det første er den formet som en brevroman, der brevene sendes fra Robert Walton til hans søster Margaret. Robert skal prøve å seile fra Arkhangelsk og forbi Nordpolen i det som vel blir Nordvestpassasjen. Et sted på veien fryser de fast i isen. En dag ser de en hundeslede fyke forbi i horisonten og dagen etter finner de en medtatt Victor Frankenstein på et isflak. Victor forteller Robert historien sin og Robert skriver den ned i et brev til Margareth.

Victor starter fortellingen sin med foreldrene, som er fra Geneve, hvordan de møtte hverandre, fikk ham og hans to ganske mye yngre brødre. De tok også til seg en ung jente, ett par år yngre enn Victor, som het Elisabeth. Karakteristisk for romaner fra denne tiden elsker de ulike medlemmene i familien hverandre svært høyt og de behandler hverandre med en respekt og omtanke jeg skulle ønske var endel av den virkelige verden. Elisabeth og Victor vokser opp sammen, og da moren dør tar hun over som foreldre for de to yngre guttene. Det er aldri tvil om at Elisabeth og Victor skal gifte seg. Men før han kommer så langt ønsker Victor å studere det som blir naturvitenskap på norsk (natural philosophy – som er 1800-tallets betegnelse på natural science).

Han drar til Ingolstad i Tyskland der han etterhvert konsentrerer seg om kjemi og spesifikt om «the principle of life» og «physiology». Han studerer lik og forråtnelse. Der oppdager han det han mener er grunnlaget for liv. Dette deler han ikke med noen men setter i gang med å bygge et menneske av deler han finner på likhuset og i mausoleer. Han jobber frenetisk i to år, men med det samme figuren har fått liv forandrer følelsene hans seg fra farsfølelser til avsky. Han rømmer leiligheten og vil ikke gå inn igjen. Helt tilfeldig møter han da en god venn som heter Henry Clerval. Forholdet mellom de to blir også slik som forholdet til familien.

For å gå litt raskere frem, så forsvinner monsteret og Victor blir alvorlig syk. Henry blir igjen for å pleie ham frisk, deretter skifter Victor studier til litteratur. Fra nå blir historien om Victor avbrutt av brevene han får og sender til familien. Etter nok ett år, men før han får reist hjem, får han brev om at den ene broren hans er drept. En ung kvinne som har jobbet for familien blir tatt for mordet, men Victor er helt sikker på at det er monsteret som har drept han. Han reiser hjem og på en tur opp i fjellene møter han monsteret. Det vil nå gjerne fortelle Victor historien sin, og be om at Victor skal lage en kvinne til ham. Hvis ikke Victor vil gjøre dette vil han komme tilbake på Victors bryllupsnatt. Victor sier han vil lage dette nye monsteret, men utsetter og utsetter det fordi han ikke kan tenke seg å gå igjennom det samme igjen.

Monsteret har lært fransk og å lese av å ligge i en vedbod og følgt med på menneskene i et hus. Vedboden har ligget inntil huset slik at han både kunne se og høre dem. Når han snakker høres han derfor ut som en oppegående, mild og svært ensom figur. Men Victor klarer ikke se på han på en annen måte enn som et monster. «Mary Shelley demonstrates that creation does not stop at the moment of ‘life’. Victor manufactures his Creature, but then literally ‘creates’ him a monster by his rejection. The Creature’s account of his continued attempts to make friendly contact with others, and the hostility with which he is constantly met, thus marks him a tragic figure whose testimony is deeply moving.»

Jeg skal ikke fortelle resten av historien, utenom at hundesleden de så fra skipet den første gangen var monsteret på flukt fra Victor. Så det blir ikke drept på et bål som i filmen. En har også sympati med monsteret. Det dreper og herjer med Victor, men likevel. Det er så utrolig ensomt og ønsker så dypt å få kontakt med noen andre. Men når det prøver blir det avvist på grunn av utseendet. Dette står i introduksjonen: «The balance of sympathy at the novel’s conclusion is firmly in favour of the Creature, in spite of Walton’s stern reprimande to him: it closes with a reminder of his need, his vulnerability, and his love for Frankenstein. Thus Mary Shelly leaves us with an image of Frankenstein’s scientific ‘success’ but parental failure. Having created life, he failed in the most important part of the creative process, the nurturing and educating of his creation, and the acknowledgement of responsibility for it.»

Med i denne historien er bøkene; Paradise Lost, Plutarch’s Lives og Sorrows of Werter. De er den utdannelsen monsteret får og det sier selv: «I can hardly describe to you the effect of these books.» En uttalelse de fleste av oss kan si oss enig i, forskjellen vil bare være hvilke bøker vi mener det om.

Frankenstein var først og fremst en stor overraskelse for meg. Jeg kjente ikke hele historien og trodde den var så begrenset som det filmen er. Jeg trodde også man hadde empati med Frankenstein og ikke med monsteret. Men det er ikke vanskelig å sette seg inn i hva monsteret tenker og føler. Victor får på en måte som fortjent. Jeg anbefaler denne historien til alle som ikke har lest den. Den er en av bøkene på 1001-bøker du bør lese før du dør-listen, den er med andre ord en klassiker, og den er så mye mer enn det du tror den er. Jeg er virkelig glad jeg tok meg tid til å lese den.

PS: Jeg fant ut det er gitt ut en film i 1994 som heter Mary Shelley’s Frankenstein, redigert av Kenneth Branagh. Den har jeg bestilt på fjernlån på biblioteket for å se om den holder seg nærmere boken enn den første filmen gjorde. Der fant jeg også Victor Frankenstein fra 2015 med Daniel Radcliffe som Igor (en karakter som ikke finnes i boken).

Smakebit ~ Frankenstein

31 søndag mar 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 15 Comments

Tags

1001 bøker, frankenstein, Mary Shelley, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det er tidlig søndag morgen, og klart men kaldt ute. I natt snødde det såvidt. Det er ikke sånn vi vil ha det nå! Nå vil vi ha vår. Påskeliljene blomstrer allerede i hagen. Men jeg vet jo at april kan være både varm og kald. (Nå snør det jammen igjen)

I mars har jeg lest Frankenstein, og jeg skal prøve å få skrevet litt om den. Men i dag skal du få en smakebit. Boken var helt anderledes enn jeg trodde. Jeg tenkte på Boris Karloff i filmen Frankenstein fra 1931 og trodde det var slik historien var. Men der tok jeg veldig feil. Boken og filmen er veldig forskjellig fra hverandre. I smakebiten er det monsteret som snakker til Frankenstein. Han ønsker at Frankenstein skal lage et kvinnelig monster. Monsteret er virkelig veltalende, noe som overrasket meg.

How can I move thee? Will no entreaties cause thee to turn a favourable eye upon thy creature, who implores thy goodness and compassion? Believe me, Frankenstein: I was benevolent; my soul glowed with love and humanity: but am I not alone, miserably alone?

← Older posts
Newer posts →
mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering april -25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering april og statistikk fyrste tertial 2025

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Som vi forlater våre skyldnere av Levi Henriksen - meget tørre noveller

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den fremmede ~ Albert Camus

RSS Kleppanrova

  • 0ppsummering April, 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Årene - var det dette vi ønska oss?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • En kort helg med besøk til 4 dagsturhytter på to flotte turdager

RSS Tones bokmerke

  • Postkortet av Anne Berest – kan ikke unngå å trekke paralleller til vår tid

RSS Tulleruska’s World

  • I orkanens skygge

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Robert W til Smakebit ~ Tid
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Tid
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ In the Lives of Puppets
  • En söndagssmakbit ur Bitarna – enligt O til Smakebit ~ In the Lives of Puppets
  • stjernekast til Smakebit ~ Ryper i solnedgang

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.