Tag Archives: klassiker

Gullivers reiser av Jonathan Swift

03 mandag jun 2019

Posted by in 1001 bøker

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Gullivers reiser er skrevet av den irske presten Jonathan Swift og kom ut i 1726. Jeg har lest den i forbindelse med Elidas 1001-bøker lesesirkel fordi jeg har lyst til å lese flere bøker fra den listen. Det vil si bøker som regnes som klassikere.

Som de fleste av oss hadde jeg bare et forhold til barne-versjonen av Gullivers reiser hvor vi følger Gulliver til Lilleputtenes land og til Brobdingnag, som er landet der kjempene bor. Den “voksne” versjonen er så mye mer. Så mye mer at det overrasket meg. Den er på 472 sider, så den er ganske lang. Men språket er enkelt og imellom teksten er det endel tegninger. Det vil si i min versjon som er gitt ut av Transit forlag i 2017. I tillegg til de to stedene jeg har nevnt drar Gulliver til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan på en tur og så en tur til Houyhnhnmenes land.

Bak i boken er det et etterord av Olav Lausund som tar for seg hva teksten egentlig er. Den er skrevet som satire og som en allegori over datidens England. I de ulike landene eller samfunnene Gulliver møter kritiserer han ulike lover og praksiser. Og for oss er det tydelig hvordan han har trukket ut enkelte sider og satt dem på spissen. For eksempel er han svært betatt av hestene som befolker Houyhnhnmenenes land. De lever et liv kun styrt av fornuften og Gulliver synes de er svært noble og lever det perfekte liv. I kontrast skriver han om hva han ville ha opplevd i England:

Jeg opplevde ikke å bli sveket eller bedratt av en venn, eller å ha blitt såret av en skjult eller åpen fiende. Jeg hadde ingen grunn til å bestikke. smigre eller opptre som hallik for å vinne en gunst fra en stor mann eller hans løpegutt. Jeg trengte ikke noe vern mot svindel eller undertrykkelse. Her fantes hverken leger som kunne ødelegge kroppen min eller jurister som kunne ruinere meg, ingen spioner som overvåket hva jeg sa og gjorde eller smidde anklager mot meg for betaling. Her fantes hverken spottefugler, kritikere, baktalere, lommetyver, landeveisrøvere, innbruddstyver, advokater, koblersker, bajaser, spillere, politikere, vittige hoder, kranglefanter, tråkige pratmakere, polemikere, voldtektsmenn, drapsmenn, overfallsmenn eller besserwissere, ingen ledere eller tilhengere av partier eller klikker, osv …

Det sier ganske mye når dette er beskrivelsen av landet du lever i. Gulliver er svært positiv til England og hvordan landet blir drevet og hva det bedriver i begynnelsen av boken. Men etterhvert som de ulike levesettene i de ulike landene han besøker blir holdt opp mot det han kjenner hjemmefra synker hans tro både på menneskene og på England. I det siste landet han besøker er det til og med slik at det er hestene som styrer og menneskene, eller yahoo som de kalles der (jeg visste ikke det ordet kom fra denne boken) er umælende dyr. Gulliver synes det er forferdelig å bli sammenlignet med dem og nærer et dypt hat mot dem. Derfor blir det også forferdelig for ham å komme tilbake til England etter to år i Houyhnhnmenenes land. Det tar han lang tid til å tåle selv sin egen familie. Men fem år etter at han kommer hjem skriver han sin reiseskildring.

Boken er så omfattende at det blir vanskelig å dekke alle delene av dem. Men den er virkelig god og en fornøyelse å lese. Så den anbefales. Spesielt gøy var det å få utvidet sitt syn på hva Gullivers reiser er. Ikke bare en barnebok men en skikkelig satire over samtiden.

Til slutt vil jeg bare vise til navnet Lemuel Gulliver (som er hele navnet til Gulliver) slik det står i notene: “Det kan henvise til kong Lemuel i Salomos ordspråk (Ordspr. 31), eller være et ordspill på mule (mulldyr), halvt hest, halvt esel, kjent for sin stahet og dumhet. Gulliver henspiller både på gull (troskyldig fjols) og gullible (godtroene, lettlurt)”. (s. 451).

Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf

25 onsdag feb 2015

Posted by in 1001 bøker

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , ,

Gösta Berlings saga er debutromanen til den kjente, svenske forfatteren Selma Lagerlöf. Den ble første gang utgitt i 1891, og jeg har lest et eksemplar fra 2009. Romanen står på listen over de 1001 bøkene du bør lese før du dør, og er valgt ut til denne månedens bok i Lines lesesirkel.

Gösta Berlings sagaDette var mitt første møte med Selma Lagerlöf og i tillegg gikk jeg rett fra en bok av Murakami til denne, og det var kanskje ikke det beste hoppet blant bøker. Men etter en stund kjente jeg at jeg satte pris på den blomstrende språket og de mange eskapadene til Gösta Berling. Likevel var dette kanskje ikke helt min type bok.

Romanen er delt opp i korte fortellinger. Rammen rundt dem er året kavalerene fikk styre på Ekeby. Jeg har ikke helt klart for meg hva tittelen kavaler betyr i denne sammenhengen. De er voksne, arbeidsløse menn som blir forsørget på en storgård. Mange av dem ser ut til å være tidligere soldater, men Gösta Berling er en av dem og han er en avsatt prest som gikk som tigger blant veien. Livet deres ser ut til å bestå av drikking, kortspill og underhold på fester. I alle fall er kavalerene på Ekeby svært redde for å jobbe. Men så skjer det en del ting som gjør at majorinnen, som egentlig er sjefen på Ekeby, blir kastet ut hjemmefra av mannen sin. Og kavalerene blir satt til å styre. De bestemmer seg for ikke å gjøre noe godt arbeid og ut over året gir dette endel alvorlige tilbakeslag for folkene de er storbønder for.

Mest av alt handler denne romanen om Gösta Berling, og han er hovedperson i mange, men ikke alle, av fortellingene. Han er vakker, rak og med god selvtillit og det er ikke bare én kvinne som faller for ham. Selv faller han også ofte, men i de fleste tilfeller skjer det noe som hindrer de to å være sammen. Han kan angre seg når han gjør noe dumt, være heltemodig og ordne opp i kronglete saker han har satt i gang. Men mest av alt er han en svirebror som ikke tenker seg om og som er glad i latter og moro. Endel av det som tynger samvittigheten hans er urett han har gjort når han ikke tenkte seg om.

Noe av det jeg la spesielt merke til i denne romanen er de dramatiske følelsene mellom kvinner og menn, og hvor dramatiske saker som kunne skje etter en liten samtale. Det er som personene er aks som vaier i vinden, hit og dit etter hva andre forteller dem. Gösta har spesielle talegaver til å få mennesker til å forandre seg, eller til å forandre det de hadde tenkt å gjøre. Men det finnes andre, både gode og onde med samme talegaver. Gösta får kvinner som elsker ham til å gifte seg med andre, han får kvinner til å forsake mannen sin (det var kanskje litt uforskyldt), prester til å omvende seg og en ung grevinne til å dø av sorg. Men i de fleste tilfeller redder han situasjoner som kunne gått over styr.

En annen ting er overtroen som råder blant menneskene. Ulven og bjørnen kunne være den onde selv, huldra bor i skogen og nøkken i vannet. Men mest av alt er de redde for hekser. Lagerlöf lar eventyr og overtro både begynne en fortelling, men også å dukke opp midt i dem. En mann blir til og med regnet som den onde selv og dukker opp på veien selv om han sitter langt unna i et hus. Ham er de redde for. Kirken har stor makt og menneskene er både redde for, og søker trøst hos, Gud. Men de som egentlig regjerer der langt ute i Värmland er prester og storbønder. (Og selvfølgelig adelen).

For ikke å snakke om naturbeskrivelsene. De omslutter historien og blir gjort levende med ord som glad og vennlig, staselig og flott. Med dårlig humør, med områder som har mistet ungdomsgleden og kraften og vidder som er sjalu på bergene. Den er stadig levende, fra beskrivelsen av hele Väneren til de små rosehagene og bjerkelunden.

Det var en fin opplevelse å lese Lagerlöf. Det var som å komme tilbake til noe gammelt, noe jeg kjente fra før. Med det mener jeg at skrivestilen hennes, med det blomstrende språket, de sterke følelsene og den stadige kampen mellom det gode og det onde minner meg om andre forfattere fra 1800-tallet som jeg er glad i. Jeg føler at bøkene er svært lette å lese, men også mulige å dykke inn i, hvis du ønsker å bli bedre kjent med både forfatter og karakterer. Jeg leste nok denne boken som ren underholdning, uten noen dypdykk, men den var fin på den måten og. Kanskje mest fordi det skjer det med Gösta som er det beste for ham, og ikke det som utenfra kan ha sett ut som det beste.

The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books here. How many have you read?

07 mandag mar 2011

Posted by in Bøker, Klassiker

≈ 14 Comments

Tags

, , ,

Har du lest mange bøker regnet som klassikere? Og hvilke av de bøkene du har lest er egentlig klassikere?

BBC har laget en liste som er tilgjengelig på Facebook, hvor en kan krysse av for hvor mange av bøkene, i et utvalg på 100, en har lest. Jeg prøvde meg  og fant ut at jeg hadde lest en del, men ble usikker på om alle disse bøkene virkelig er regnet som klassikere?

Her er listen, ta en titt og se hvor mange bøker du har lest! (Jeg har tatt den friheten å bruke de norske titlene hvor det er mulig)

  1. Stolthet og Fordom – Jane Austen X
  2. Ringenes Herre – JRR Tolkien X
  3. Jane Eyre – Charlotte Bronte
  4. Harry Potter serien – JK Rowling X
  5. Drep ikke en sangfugl – Harper Lee X
  6. Bibelen X
  7. Stormfulle høyder – Emily Brontë X
  8. 1984 – George Orwell X
  9. Den mørke materien serien – Philip Pullman X
  10. Store forventninger – Charles Dickens X
  11. Little Women – Louisa M Alcott X
  12. Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
  13. Catch 22 – Joseph Heller
  14. Samlede verker av Shakespeare (har begynt)
  15. Rebecca – Daphne Du Maurier
  16. Hobbiten – JRR Tolkien X
  17. Fuglesang – Sebastian Faulk
  18. Catcher in the Rye – JD Salinger X
  19. Den tidsreisendes kvinne – Audrey Niffenegger X
  20. Middlemarch – George Eliot
  21. Tatt av vinden – Margaret Mitchell (avbrøt)
  22. Den store Gatsby – F Scott Fitzgerald
  23. Bleak House – Charles Dickens X
  24. Krig og Fred – Leo Tolstoj
  25. Haikerens guide til galaksen – Douglas Adams X
  26. Gjensyn med Brideshead – Evelyn Waugh
  27. Forbrytelse og straff – Fjodor Dostojevskij X
  28. Vredens druer – John Steinbeck X
  29. Alice i eventyrland – Lewis Carroll X
  30. Det suser i sivet – Kenneth Grahame
  31. Anna Karenina – Leo Tolstoj
  32. David Copperfield – Charles Dickens
  33. Legenden om Narnia – CS Lewis X
  34. Emma – Jane Austen X
  35. Overtalelse – Jane Austen X
  36. Løven, Heksa og Klesskapet – CS Lewis X
  37. Drageløperen – Khaled Hosseini X
  38. Kaptain Corellis mandolin – Louis De Bernieres
  39. Geisha – Arthur Golden
  40. Ole Brumm – AA Milne X
  41. Animal Farm – George Orwell
  42. Da Vinci koden – Dan Brown X
  43. Hundre års ensomhet – Gabriel Garcia Marquez
  44. En bønn for Owen Meaney – John Irving
  45. The Woman in White – Wilkie Collins
  46. Anne fra Bjørkely – LM Montgomery
  47. Fjernt fra byens larm – Thomas Hardy
  48. Tjenerinnens beretning – Margaret Atwood
  49. Fluenes Herre – William Golding
  50. Om forlatelse – Ian McEwan X
  51. Historien om Pi – Yann Martel X
  52. Dune – Frank Herbert
  53. Cold Comfort Farm – Stella Gibbons X
  54. Fornuft og følelse – Jane Austen X
  55. En passende ung mann – Vikram Seth
  56. Vindens skygge – Carlos Ruiz Zafon X
  57. A Tale Of Two Cities – Charles Dickens X
  58. Vidunderlige nye verden – Aldous Huxley X
  59. Den merkelige hendelsen med hunden den natten – Mark Haddon X
  60. Kjærlighet i koleraens tid – Gabriel Garcia Marquez X
  61. Om mus og menn – John Steinbeck X
  62. Lolita – Vladimir Nabokov X
  63. Den hemmelige historien – Donna Tartt X
  64. Alle mine kjære – Alice Sebold
  65. Greven av Monte Cristo – Alexandre Dumas X
  66. På kjøret – Jack Kerouac
  67. Jude – Thomas Hardy
  68. Bridget Jones dagbok – Helen Fielding
  69. Midnattsbarn – Salman Rushdie
  70. Moby Dick – Herman Melville
  71. Oliver Twist – Charles Dickens
  72. Dracula – Bram Stoker X
  73. Den hemmelighetsfulle hagen – Frances Hodgson Burnett X
  74. Notater fra en liten øy – Bill Bryson
  75. Ulysses – James Joyce
  76. Den guddommelige komedien – Dante X
  77. Swallows and Amazons – Arthur Ransome
  78. Germinal: Den store gruvestreiken – Emile Zola
  79. Forfengelighetens marked – William Makepeace Thackeray
  80. Besettelse – AS Byatt
  81. En julefortelling – Charles Dickens X
  82. Skyatlas – David Mitchell
  83. Fargen bortenfor (el. Purpurfargen) – Alice Walker X
  84. Resten av dagen – Kazuo Ishiguro
  85. Fru Bovary – Gustave Flaubert
  86. Balansekunst – Rohinton Mistry
  87. Charlottes tryllevev – EB White
  88. Fem mennesker du møter i himmelen – Mitch Albom
  89. Sherlock Holmes bedrifter – Sir Arthur Conan Doyle X
  90. The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
  91. Mørkets hjerte – Joseph Conrad
  92. Den lille prinsen – Antoine De Saint-Exupery X
  93. The Wasp Factory – Iain Banks
  94. Flukten til Watership – Richard Adams X
  95. Tåpenes sammensvergelse – John Kennedy Toole
  96. En by som Alice – Nevil Shute
  97. De tre musketerer – Alexandre Dumas X
  98. Hamlet – William Shakespeare X
  99. Charlie og sjokoladefabrikken – Roald Dahl X
  100. De elendige – Victor Hugo

Når jeg teller etter ser jeg at jeg har lest 47 av disse bøkene, 6 av dem står på klassikerutfordring-lese lista mi og 2 av dem står hjemme i hylla og venter på å bli lest. Det er ikke så ille!

Jeg er fremdeles usikker på om alle disse kan kalles klassikere likevel. Hva tror du?

Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov eller Hvordan å skrive bokanmeldelse av en bok man ikke forstår

23 søndag jan 2011

Posted by in Bøker, Klassiker, Romaner

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , ,

Jeg har utfordret meg selv til å lese 12 klassikere dette året. Listen ble satt opp og jeg gikk i gang med godt mot. Det første jeg valgte å lese var Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov. I tillegg så jeg alle episodene av TV-serien Mesteren og Margarita.

Jaha, ja. Så var det det med å skrive noe om denne boken. Det er jo egentlig ikke det at jeg ikke forstod hva jeg leste, det er mer at jeg syntes det var noe stort sprøyt, og det er da jeg tenker at her er det noe jeg ikke har forstått. Boken er jo en klassiker, og bøker blir ikke klassikere uten at en stor mengde mennesker liker boken og synes den er et viktig bidrag til verdenslitteraturen.

På Wikipedia står det:

Mesteren og Margarita er betegnet «som en krimroman, historisk roman, metafysisk roman, dannelsesroman, satire og epos». Romanen regnes som en av de største romanene fra 1900-tallet.

Hos Bokklubben skriver Anne Hoff:

For en fabelaktig bok det er blitt av idéen om å slippe fanden løs i Moskva under den verste Stalin-tiden. Forfatteren Michail Bulgakov fikk aldri oppleve å se sitt mesterverk og hjertebarn på trykk, men trøsten er at han i ettertid har fått all den oppreisning han fortjener. Mesteren og Margarita blir i dag dyrket og bejublet over hele verden. På alle listene over 1900-tallets beste romaner er det ett verk som trekkes frem: Mesteren og Margarita. Og for hærskarer av vanlige lesere er den en uslåelig favoritt.

Boken begynner med to menn som sitter å diskuterer, ved en dam i Moskva, et dikt som skal bevise at Jesus aldri har levd. Forbi kommer djevelen og påstår at joda, Jesu liv er et faktum. Han forteller videre at en av mennene straks skal dø og få hodet skåret av. Den ene av mennene blir rett etterpå overkjørt av trikken, og hodet blir skåret av. Den andre mannen takler ikke det som skjer og blir innlagt på en psykiatrisk klinikk.

Dette er begynnelsen på en mengde rare hendelser. Djevelen, som forresten heter Woland (!), holder en forestilling på et teater. Han, eller rettere sagt hans to følgesvenner Korovjev og katten Behemot, lurer flere damer slik at de mister klærne og “tryller frem” pengesedler som etterpå blir til ubrukelig papir. Djevelen retter så oppmerksomheten til flere steder i byen og den ene etter de andre blir utsatt for hans innblanding. Her kan jeg se en moral, fordi de menneskene dette skjer med har alle en last eller en feil som på en måte blir straffet.

Om dette skriver Anne Hoff:

Bulgakovs Woland-djevel er snarere Guds medspiller. En som holder dommedag, for å gjenopprette balansen mellom lys og skygge i en verden som er blitt utydelig grå. Han er hard mot de harde, men gjør også godt mot de gode — i dette tilfellet vår heltinne, Margarita, og hennes elskede: Mesteren.

Dikteren som ble innlagt på en psykiatrisk klinikk møter der Mesteren. En forfatter som har skrevet en roman om Pontius Pilatus og som har fått så mange dårlige anmeldelser at han har havnet på klinikken. Romanen til Mesteren blir en parallell fortelling i boken. Vi følger Pontius Pilatus i en alternativt evangelium hvor det ikke er Jesus han dømmer, men Jeshua Ha-Nadri. En “filosof” som blir hengt på Golgata mellom to røvere.

Mesteren har en kjæreste som heter Margarita, en gift og rik kvinne. Hun blir utfordret av en av djevelens hjelpere til å delta på et fullmåneball og på den måten kanskje få tilbake Mesteren. Hun rir på en sopelime til dette ballet og gjestene er alle døde mennesker som har drept, løyet, stjålet osv.

Wikipedia forklarer:

Mesteren og Margarita blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by. Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900. Hovedpersonene Mesteren og Margarita blir ofte tolket allegorisk som Michail Bulgakov og hans tredje kone Jelena Sergejevna, mens delen av historien der Mesteren og Margarita er sentrale tolkes som deres vei til å offentliggjøre romanen til verden.

Jeg regner med at jeg kan for lite om Russland og Russlands historie og at det er grunnen til at jeg føler jeg ikke forstår hva denne boken handler om. For meg ble det en fantastisk fortelling som tar av på en måte jeg ikke klarer like. Det blir for fantastisk og for tåpelig for meg. Men det er min mening! Det hadde vært spennende å høre hva andre mener om denne boken, og om hva det er jeg ikke har fått med meg.