Skjulte feil og mangler og Egenandel av Elsebeth Egholm

Tags

, , , , , , , , ,

Skjulte feil og mangler og Egenandel er to krimbøker skrevet av den danske forfatteren Elsebeth Egholm. Bøkene er de to første i serien om journalisten Dicte. Henne kjenner du kanskje best fra TV-serien som har gått på TV2. Dette er bøkene TV-serien er basert på.

Tekst i sitatform er fra forlaget:

Dictes førtiårsdag får ikke forbigås i stillhet. Venninnene har invitert henne med på utendørskafé ved Århus Å, og både fødselsdag, skilsmisse og nytt hus skal feires. Men elvens mudrete vann gjemmer noe som avbryter feiringen. Det er Dicte som hører lyden først. Den ubehagelige lyden av plast som skraper mot stein. Dicte som får øye på den blå baljen som ligger og vugger i vannkanten, Dicte som svømmer ut og henter den opp. Baljen med det døde spedbarnet. Sammen med den rufsete og kjekke fotografen Bo blir Dicte motvillig satt til å dekke saken – en sak som vekker vonde minner fra fortiden.

Dette er andre bok i den danske suksesserien om journalist Dicte Svendsen og hennes kriminelt spennende hverdag. Dicte Svendsen og kjæresten Bo våkner en natt av at nabogårdens stall står i brann. Brannen viser seg å være påsatt. Kort tid etter finner Dictes tenåringsdatter liket av en kvinne da hun går tur med hunden. Dicte blir involvert i oppklaringen av sakene, og da hun begynner å motta trusler på e-post, forstår hun at hun selv er i morderens søkelys?

Jeg har fått begge bøkene fra Schibsted, men det var ikke før jeg fikk bok nummer to jeg fikk summet meg til å begynt på bok nummer en. Jeg har ikke sett TV-serien og hadde derfor ikke noe bilde av Dicte eller omgivelsene hennes. Og det er i grunnen en fin måte å starte en bok på. Jeg fikk danne meg mine egne bilder underveis, først og fremst av Dicte. Men også av datteren hennes Rose og av kjæresten Bo.

Skjulte feil og mangler følte jeg hadde nettopp det. Den var fin, koselig og en jente-krim om man kan si det. Både er hovedpersonene kvinner, og mye av handlingen sentrerer rundt spedbarn, fødsel, forhold mor-datter, forhold innad i ekteskap (flere) og Dictes forsøk på å starte et nytt liv etter skilsmissen. Jeg slengte boken over til mannen min etterpå, med advarselen at dette kanskje ikke er krim for han. Men det ser ut til at han liker den, så det kan være jeg tar feil. Jeg følte bare at fokuset i boken lå like mye på hvordan de tre kvinnene vi møter i åpningssekvensen har det med sine menn, i forhold til barn de har og barn de bærer på og i selve «krimdelen». Den delen er virkelig spennende, med et spedbarn som blir funnet i en elv, et annet som blir stjålet fra et sykehus og den febrilske letingen. Men det får ikke hovedplassen i boken.

Egenandel var straks mye bedre. For meg føltes det som at forfatteren nå hadde fått litt mer skrivetrening og hadde blitt mer komfortabel med krimformatet. For selv om denne boken også handler mye om Dicte og hennes bakgrunn er historien mye mer balansert mellom Dictes liv og de som utgjør «krimdelen». I denne boken blir det satt fyr på en låve og en skole, og dagen etter finner man et lik. Den store utfordringen for politiet er å finne ut om disse tingene har en sammenheng eller ikke. Her løser Egholm det å bygge spenningskurve og å skjule den virkelige forbryteren. En lurer om om det kan være den eller den og da en så får løsningen ser man at ikke bare er det en løsning man ikke finner selv. Det er også en løsning som er mesterlig vevet sammen i historien.

I begge bøkene jobber Dicte som journalist i en avis og involverer seg direkte inn i etterforskningen. Hun får kontakt med en politimann, Wagner, som hun gir tips til og lærer av. Men hun klarer i begge bøkene å finne ut ting som ikke politiet har klart. Noe på grunn av vitner som ikke har lyst til å snakke med politiet. Men mest av ren etterforskning. Dette synes jeg er den svake siden i de fleste journalist-krimbøker. Eller kanskje jeg bare har for stor tiltro til politiet? Uansett blir Dicte og Wagner «venner» underveis og jobber mye sammen.

Den siste boken gjorde at jeg har lyst til å lese mer Egholm. Det klarte forfatteren ikke med den første boken, så sånn sett var det godt at jeg hadde begge to med en gang. Jeg tenker at hvis du liker TV-serien kommer du helt sikkert til å like bøkene. Også hvis du liker krimbøker som handler like mye om livet som om døden er dette bøker for deg.

Lagre

Forfatterne kommer – Gyldendal i Stavanger

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I går var jeg på Forfatterne kommer, som er Gyldendals forlagsmøte i høst. Vi ble invitert til De røde sjøhus til god mat og drikke, og til møte med en hel rekke forfattere. Jeg var der sammen med en stor gjeng gode kolleger, og noen bokbloggere. Kvelden var to delt, først presenterte Anne Cathrine Knudsen, som er salgssjef i Gyldendal, noen bøker og etterpå samtalte Aslak Nore med forfatterne.

Blant bøkene som ble presentert i første del la jeg spesielt merke til Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffmann, Bellman & Black av Diane Setterfield, Vindeltorn av Tone Almhjell og Sanger til Willow Frost av Jamie Ford. To av disse var jeg så heldig å få med meg i posen hjem! Diane Setterfield er kjent for boken Den trettende fortellingen, som også er en av mine favorittbøker, så den gleder jeg meg til å lese. Jamie Ford har før skrevet Hotellet på hjørnet av bitter og søt som også er en nydelig bok, mens Beth Hoffmann er kjent for Cee Cee Honeycuts reddende engler. Vindeltorn er den norske utgaven av (norske) Almhjells The Twistrose Key som er en av Penguins storsatsninger denne høsten. Boken er allerede solgt til 10 land før utgivelsen.

I del to fikk vi møte flere av mine favorittforfattere. Den første på scenen var Jørn Lier Horst med boken Hulemannen. (Jeg hadde boken med meg i vesken og fikk signatur dedikert til mannen min i den – en glad mann, da jeg kom hjem og viste den frem). Horst snakket litt rundt hvordan han skriver bøkene blant annet det å være strukturert som en ting han har lært seg i politiet. Samtidig har han en gang uttalt at det ikke skulle dukke opp fæle norske seriemordere i hans bøker, siden vi egentlig ikke har så mange av dem. I Hulemannen dukker det allikevel opp en seriemorder, med det alibiet at han er amerikaner. Horst har også hospitert en uke i krimseksjonen i VG for å kunne skrive om journalisten Line på en mer troverdig måte. Horst fortalte også litt om barnebokserien Detektivbyrå nr 2.

Den neste på scenen var Asgeir Ueland. Han har skrevet en bok om tungtvannsaksjonen. Med undertittel; Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord. I boken drar han frem historien til Einar Skinnarland som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda i mars 1942, før de andre, og som spionerte på tyskerne ved Vemork. Han flyttet til USA rett etter krigen og historien hans har ikke blitt så kjent som de andres.

Så var det Helene Uris tur til å snakke om den nye boken sin, Rydde ut. Dette er en delvis selvbiografisk bok om det å rydde ut etter sin mor. Men den inneholder også en del om språkdød og om Elinor som drar til Finnmark for å studere det utdøende språket samisk. Uri snakket om utfordringen ved å blande fiksjon og virkelighet, jeg-personen som er henne selv og Elinor som er oppdiktet. Hun bruker Elinor som et talerør for det som blir for vanskelig å snakke om i sin egen historie. I løpet av skriveprosessen finner Uri ut at hennes oldefar var same og hun begynner med slektsforskning for å finne ut mer. Dette forsterker hennes tilknytning til Finnmark og samene, som Elinor skal studere.

Atle Antonsen og Johan Golden hadde med seg boken sin; Statsråd vant spekeskinke og leste utdrag fra den til begeistret later fra publikum. Boken er en samling «ikke nyheter», «nesten kjendis nyheter» og andre morsomme saker hentet fra lokalaviser landet rundt. Vi fikk høre om «tom for popcorn», «krever erstatning for søppelsekker», «ikkje spesielt glatt i Sirdal», «gikk av i Skrova, skulle til Leknes» osv. lest med fantastisk innlevelse og de dype og litt ironiske stemmene vi kjenner fra radioen. Boken vil jeg gjerne lese, men den skulle helst ha kommet på lydbok lest av guttene selv!

De neste to bøkene som ble presentert er en jeg gjerne vil lese og en jeg har lest nesten ferdig. Cecilie Enger fortalte om Mors gaver som er en bok basert på de 40 julegavelistene Enger fant da hun ryddet ut i morens leilighet.  Enger sier det var både sårt og fint å dele morens ting, men hun stanset opp ved listene og fant gjennom dem et blikk av familiens historie. De viste hvem som var født og hvem som døde og hvordan det å gi gaver endret seg fra begynnelsen av 60-tallet til midten av 70-tallet. I begynnelsen var alt håndlaget, mens etter hvert ble flere ting kjøpt. Dette gir også et bilde av Norge i den samme perioden, et bilde av hvordan familieliv og økonomi endret seg. Boken jeg er snart ferdig med er Siri Pettersens Odinsbarn. Første bok i serien Ravneringene. Det er en fantastisk ny norsk fantasy som jeg er helt forgapt i. Pettersen sier at boken er basert på folks overtro, men ikke på norrøn mytologi. I boken er mennesker en myte eller et sagn og også bærere av Råta. Noe en dør av. Så det er med stor skrekk hovedpersonen begynner å forstå at hun er menneske. Jeg skal spare resten til omtalen min kommer. Men det var veldig fint å se en så sjarmerende og morsom forfatter snakke om en bok jeg liker så godt.

Den neste på scenen var Olav Viksmo-Slettan, som blant annet er stemmen vi kjenner fra Melodi Grand Prix. Han har skrevet en bok som heter Full storm, og som handler om naturkatastrofer og ekstremvær i Norge. I denne boken er der historier om skred og stormer. Og om kjente ulykker forårsaket av uvær. Av lokale historier i Rogaland kan nevnes St. Svithun ulykken på Ådneram i 1980 og Røværulykken utenfor Haugesund for 114 år siden. Viksmo-Slettan forteller også at sjansen for å dø i ditt eget hus av ekstremvær er 1000 ganger større enn å vinne i lotto. Men trøster oss i Rogaland med at dette er et trygt fylke!

Den siste boken som ble presentert var Ingar Sletten Kolloens biografi om Ingrid Espelid Hovig. Boken, som bare heter Ingrid, er et portrett av Norges nasjonal husmor og tilegnet husmødre (og fedre) opp igjennom historien. Kolloen har portrettert mange kjente personer, som for eksempel Dronning Sonja og Knut Hamsund. I denne boken gir han oss Hovigs personlige historie i tillegg til den mer offentlige delen av henne. Kolloen forteller at Hovig blant annet, hadde en søster som bodde på psykiatrisk institusjon hele livet og en bror som ble skutt av tyskerne. Det var en sterk historie og å høre på. I gaveposen fikk vi en brosje med bilde av Ingrid Espelid Hovig som jeg har på meg på jobb i dag. Den kan jeg tenke meg kunne passe godt på min manns kokkeuniform, så vi får sloss om den!

Boken på vent: Doppler og Lastvagnar

Tags

, , ,

Boken på vent er et boktema hos Beates bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

Det er tirsdag og fridag. Det betyr også at jeg prøver å sove litt lenger denne morgenen, hvert fall hvis jeg ikke har dagen full av ting jeg skal gjøre. Det eneste som står på tapetet i dag er forlagsmøtet til Gyldendal i Stavanger. Der skal det visst komme en hel rekke kjente forfattere, så det ser jeg frem til.

Boken jeg har valgt meg ut i dag er Doppler av Erlend Loe. Både den, og boken som kommer etter den; Lastvagnar, står i hylla mi på lån fra biblioteket. Der har de egentlig stått en stund, men jeg håper jeg skal få lest dem før de må tilbake igjen.

Fra forlaget:

Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn.

En smakebit på søndag 13. oktober

Tags

, , , , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Jeg er kommet til bok tre i Skyggejegerserien av Cassandra Clare og det er med bekymring jeg ser at dette er den siste boken som er oversatt, så langt. Jeg vet ikke om jeg vil lese videre på engelsk eller vente på neste bok på norsk. Jeg får se hvor spennende denne ender! Denne tredje boken heter Glassbyen og begynner med at Clary skal reise til Idris (Landet Skyggejegere kaller hjemme). Men ting går galt og det ender med at Clary åpner en portal selv. Noe hun ikke helt mestrer.

Clary så på ham med åpen munn. «Luke, jeg visste ikke.»
«Selvfølgelig gjorde du ikke det. Du vet absolutt ingenting om Idris. Du bryr deg ikke en gang om Idris. Du var bare sur fordi de andre hadde reist fra deg, akkurat som en liten unge, og så fikk du en fiks ide. Og nå er vi her. Forkomne og iskalde og…» Han tidde, stram i ansiktet. «Kom igjen, vi må begynne å gå.»

Fra forlaget:

Midt i et kaos av krig må skyggejegerne bestemme seg for om de skal kjempe sammen med vampyrene, varulvene og skapningene fra New Yorks underverden – eller om de skal kjempe mot dem. I mellomtiden må Jace og Clary gjøre et annet valg: Skal de forfølge kjærligheten de vet er forbudt? Skyggejegerne leker med elementer fra grøsser- og neogothic-sjangeren og romantiske 1800-tallsklassikere. Dette er en cross over-serie med referanser til populærkulturen. Her er action for både gutter og jenter. Snappy humor i et urbant miljø gjør dette til en verden ungdom lett kan kjenne seg igjen i.

The Wiz Biz av Rick Cook

Tags

, , , , , , , , ,

Jeg har lest The Wiz Biz av den amerikanske forfatteren Rick Cook. The Wiz Biz er de to første bøkene av serien Wiz; Wizard’s bane og The Wizardry combined, i samleutgave. Cook skriver humoristisk fantasy og fantasy som inneholder språk og uttrykk fra dataprogrammering. Det kan være lett å overse noen av de humoristiske poengene i bøkene hvis en ikke har en grunnleggende bakgrunn med programmering, men man trenger overhodet ikke denne bakgrunnen for å lese bøkene. En liten nerd er likevel greit å ha på innsiden.

Jeg må ta med et sitat jeg brukte på smakebit på søndag for å vise hvordan programmeringen er vevd inn i boken:

“backslash” he said to the Emac. “$” the Emac responded, now ready and waiting for orders. “transport” he said and the Emac began to gabble silently translating the predefined macro spell into the words of power. “arg moira”. He raised the staff high over his head as the air began to waver and twist around him. “EXE” he shouted.
And the world went dark.

Hovedpersonen i boken, Walter «Wiz» Zumwalt, er en programmerer som blir dratt inn i en parallell verden som er styrt av magi. Han er selv totalt uten evner i den retningen, men han finner ut at han kan kontrollere magi med en form for programmeringsspråk. Han skaper flere «Emac-er»,  små nisse type vesener (og Emac er selvfølgelig en tidlig versjon av en Mac – viser tilbake på det med humor og programmering satt sammen) som sender videre det han ønsker å oppnå. I dette tilfellet vil han reise til Moira.

Wiz møter en heks i begynnelsen av boken og det kastes trolldom over han som gjør at han blir hjelpeløst forelsket i henne. Hun derimot synes at han er en tufs. Sammen drar de gjennom The Wild forest som er full av ukontrollert magi, fram til Heart’s Ease hvor Wiz kan gjemme seg. I denne verdenen han er kommet til finnes det to grupperinger; the White League og the Black League (sier seg selv hvem som er «de gode»). Wiz ble hentet av en trollmann fra the White League og nå vil den andre gruppen ha tak i ham for å uskadeliggjøre ham. (Det finnes en masse grunner bak der). Wiz må lære seg å fungere i en «nesten middelalder verden» og en verden uten data.

Denne boken, eller skal jeg si disse bøkene, er utrolig morsomme. Jeg er veldig glad i humoristisk fantasy og synes denne gjør seg godt i det selskapet. Den er skrevet på et ganske lett engelsk, hvor jeg hopper litt over noen ord og uttrykk, men som var avslappende å lese. Den er spennende, med både mange uventede og mange fine øyeblikk innimellom. Wiz klarer seg, selvfølgelig. Men etterhvert må han forholde seg til andre trollmenn og deres politikk og det sliter han med. Også forholdet til heksen blir satt på alvorlig prøve. Bøkene anbefales både for fantasy fans og for fans av humoristiske bøker, og spesielt for dem som har en liten nerd gjemt unna!

Boken har jeg lånt av Elin fra Av en annen verden.

De som dreper av John Connolly

Tags

, , , , , , , , ,

Endelig fikk jeg en ny bok av John Connolly! Det har jeg ventet på. Denne, De som dreper, er en norsk utgave av den engelske The Killing Kind utgitt i 2001. Heldigvis har Connolly skrevet mange flere bøker om Charlie Parker så det er mye godt i vente.

De som dreperJohn Connolly er irsk og mest kjent for nettopp bøkene om Charlie Parker. Parker er en tidligere politimann som mistet kona og datteren da de ble drept av en seriemorder. Denne seriemorderen, Streiferen, drepte Parker i en av de tidligere bøkene. Nå har Parker slått seg til ro som privatdetektiv som etterforsker hvitsnippkriminalitet. Han vil bort fra all den skytingen og drepingen han opplevde under jakten på Streiferen. Men det tar ikke lang tid før han får spørsmål om å etterforske et uklart dødsfall på en jente han var sammen med da han var ung. Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.

Jeg opplever Charlie Parker som en samvittighetsfull mann med stor bagasje. Han prøver så godt han kan å være en god mann, men det er ikke alle i omgivelsene hans som ønsker å la han få lov til det. Han er en karakter en føler mye sympati overfor og som man heier på. Og det er på grunn av denne karakteren jeg elsker John Connollys bøker. Men en kan ikke se bort ifra den gode måten disse bøkene er skrevet på. De er utrolig spennende, og jeg vet at når jeg får en ny bok fra Connolly i hånden så vil det bli noen sene kvelder hvor jeg ikke kan legge meg til å sove før jeg har lest enda et kapittel. Du fyker fremover i et stadig mer komplisert plott hvor det riktignok er endel både makabre og grusomme scener, men hvor du bare må lese videre for å se hva Connolly har funnet på denne gangen.

Bøkene, de som er kommet på norsk før denne er; Det sorte hjertet og Mørkets arv, anbefales høyt og sterkt. De er riktignok ikke noe for sarte sjeler. Men hvis du liker krim med høyt driv, med store spenningskurver og med vakre karakterer må du få med deg John Connolly. Jeg kan ikke si hvilken jeg liker best for de er alle tre like gode. Men de anbefales å leses i rekkefølge.

De som dreper har jeg fått fra Vendetta.

Boken på vent: Susanna Moodies dagbøker

Tags

, , , ,

Boken på vent er et boktema hos Beates bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

Jeg er så trett i dag at jeg bare går og surrer, og istedenfor å gjøre det rundt om kring kan jeg likegodt surre litt på bloggen!
Jeg har valgt meg ut en bok jeg har lånt på biblioteket som min bok på vent denne uken, og i tillegg er den en diktbok. Margaret Atwood har skrevet noen dikt (Thriller suite) som ligger på Wattpad og det gjorde meg nysgjerrig på mer av forfatterskapet hennes, så da lånte jeg med meg hjem noen bøker av henne. Blant annet Susanna Moodies dagbøker som er en tynn liten sak, men den ser fin ut.

Margaret Atwood (1939) er kanskje mest kjent for sine framtidsromanar, men ho har óg skrive over 10 diktsamlingar. I denne samlinga går ho tilbake til 1832 då Susanna Moodie immigrerte til Canada frå England. Atwood kjente til Moodies sjølvbiografiske bøker om det tøffe livet som immigrant, og i dei fann ho truleg dei same konfliktane som er sentrale for hennar eige moderne forfatterskap; motsetningane mellom natur og kultur, villmark og sivilisasjon, det irrasjonelle og det analytiske. Susanna Moodies dagbøker er ein slags mental dokumentarpoesi, ettersom Susanna Moodie verkeleg har levd. Ho var ein engelsk forfattar som emigrerte med mann og barn til Canada i 1832. I fleire år budde dei i det som den gong var villmark i den gryande nasjonen. Moodie har sjølv skildra det harde pionérlivet, spesielt i boka Roughing It in the Bush (1852). Den har nok inspirert Atwood. Men dikta i Susanna Moodies dagbøker er moderne dikt som går rett inn i motsetningane mellom natur og kultur, villmark og sivilisasjon, det irrasjonelle og det rasjonelle. (Boka blei gitt ut for første gong i 1970.)Susanna Moodie er også ein av bifigurane i Atwoods roman Alias Grace frå 1996.Gjendikting og etterord ved Anne Karin Torheim. (Fra forlaget)

Hope

Tags

, , , , ,

“Hope” is the thing with feathers –
That perches in the soul –
And sings the tune without the words –
And never stops – at all –
And sweetest – in the Gale – is heard –
And sore must be the storm –
That could abash the little Bird
That kept so many warm –
I’ve heard it in the chillest land –
And on the strangest Sea –
Yet – never – in Extremity,
It asked a crumb – of me.
~ Emily Dickinson
hap-og-fortvilelse

Lagre

En smakebit på søndag 6. oktober

Tags

, , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Nå er jeg ferdig med den først boken i Skyggejegerne av Cassandra Clare og har fått begynt på bok to; Den tause byen. Den første hadde jeg lest da den kom ut, men for å få sammen heng i historien leste jeg den på nytt og det var en lur ting å gjøre. Smakebiten kommer fra et møte på en kafe for varulver hvor en varulvjente betrakter en skyggejeger.

Sånn var det altså. Gutten var slett ingen varulv. Han var en skyggejeger, medlem i den mystiske verdens hemmelige politistyrke. De opprettholdt Loven med støtte av Pakten, og man kunne ikke bli en av dem. Man måtte være født som en av dem. Det var blodet deres som gjorde dem til det de var.

Forlaget skriver:

I Den tause byen blir leserne ledet tilbake til New Yorks mystiske underverden, hvor kjærligheten er farlig og streben etter makt er dødelig. 16-årige Clary Fray ønsker bare at livet skal bli normalt igjen. Men fortiden hjemsøker henne. For å hjelpe moren må hun komme i kontakt med Valentin, den ondskapsfulle og uberegnelige skyggejegeren som er faren hennes. Jace vil gjerne hjelpe, men sliter med å akseptere Clary og den nye familien. Klarer Jace å ta det riktige valget? Og kan Clary kontrollere følelsene sine for den uoppnåelige Jace?

Innlandshete av Kristine Storli Henningsen

Tags

, , , , , , , ,

Innlandshete av er skrevet av den norske forfatteren Kristine Storli Henningsen. Hun har også gitt ut romanen I skyggen av store trær som jeg ikke har lest enda, men det skal jeg gjøre noe med snart og hun skriver bloggen antisupermamma.

Jeg falt for denne boken, jeg ble skremt av den, påvirket av stemningen, kranglingen og det noe udefinerbare som svever i bakgrunnen. Midt i boken måtte jeg legge den fra meg og gå og gi mannen min en klem. Da hadde jeg kranglingen til de to hovedpersonene Petter og Julie så nært på meg at det kjentes i brystet.

InnlandsheteForlaget skriver;

Ekteskapelig balansekunst og intens uhygge i sollyst sommerlandskap. Julie og Petter har leid et sommerhus på Bornholm, der de skal oppholde seg noen dager sammen med datteren Mina på to og et halvt år. Til Julies fortvilelse viser det seg at huset ligger langt fra stranden, hun tåler ikke varme og hadde forestilt seg friske havvinder. Morgenen etter ankomsten treffer de søskenparet som driver nabogården. Deres påtrengende, merkelige vennlighet uroer Julie. Senere på dagen dukker det opp et barnløst dansk ektepar som Petter rundhåndet skjenker vin. Også dem er det noe merkelig ved? Julie føler at de sier noe annet enn det de mener. Kvelden blir lang, vinflasker sprettes og hemmeligheter åpenbares. Morgenen etter er Mina sporløst forsvunnet. Ikke er hun i den inngjerdede hagen, ikke på nabogården med de søte andungene. Marerittet begynner.

Dette er en samlivsroman, men også på et vis meget psykologisk og ligner på en thriller. I forgrunnen står Julie og Petter og deres stadige krangling, ferien på Bornholm og spesielt Julies forhold til datteren Mina. Men i bakgrunnen skimtes Julies vanskelige oppvekst. Hun kommer fra en gård på Hamar hvor hun hadde en mor som aldri var fornøyd og en far som stadig jobbet. Tittelen henspiller på varme somre på denne gården og Julie som ikke klarte å leve andre steder enn i skyggen.

Petter har bestilt et feriehus på Bornholm som viser seg å ligge langt fra vannet. Det er varmt og i tillegg til problemene ekteparet har får de besøk av litt rare og innpåslitende naboer. Stemningen blir udefinerbart uhyggelig, og Mina forsvinner. Men romanen, slik jeg ser det, handler mest om et ektepar som snakker forbi hverandre, en mann som skjuler sannheten og et vanskelig mor-barn forhold.

Selv om romanen på denne måten handler om vanskelige og uhyggelige ting, er det en meget god roman. Den fanget meg som sagt så inn at jeg måtte ha en klem av mannen min for å få puste etter all kranglingen. Henningsen har klart å skape karakterer og en dialog som er svært troverdig og som kan minne deg om mange ganger en har vært uenig med den en bor sammen med.

En meget god roman, som anbefales!
Boken har jeg fått av Gyldendal.