Turne om blogging arrangert av Folkeakademiet i Rogaland

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

På Hå folkebibliotekDenne uken har jeg vært så heldig å få reise på turne om blogging arrangert av Folkeakademiet i Rogaland. Sammen med de flotte bloggerne Østen Bergøy med bloggen And THEN some, Tonje Boganes med bloggen Tonje Boganes og Madeleine Schultz som er redaktør for bloggen Under Arbeid besøkte vi både flere bibliotek og en skole. Responsen var større enn vi hadde ventet oss, for selv om ikke besøkstallet var så stort var tilhørerne fulle av spørsmål. Vi begynte på Hå folkebibliotek, som også er min arbeidsplass, for så å dra videre til Jørpeland bibliotek, Finnøy bibliotek, Finnøy sentralskule og Hjelmeland bibliotek.

Det er lenge siden jeg har vært på reise i Ryfylket, og første gang jeg tok den lille Plakatbåten Helgøy Princess fra Finnøy til Hjelmeland. Så også reise delen var en fornøyelse, jeg tok mange bilder, spesielt på Finnøy hvor vi også fikk oppleve strålende solskinn. På Jørpeland snødde det, og vi var glad ikke hele uken bestod av å kjempe seg frem i snøfokk og vind. Østen har skrevet innlegg fra de ulike stedene vi var på og jeg anbefaler deg å lese de humoristiske og lune innleggene hans. Tonje har også lagt ut den nydelige presentasjonen sin, vel verd å ta en titt på.

For meg var den en stor ekstrabonus å få besøke bibliotek jeg ikke hadde besøkt før. Jeg tok skamløst bilder til inspirasjon for mitt eget bibliotek. Og noen «kan jeg få» bilder jeg viste til sjefen. Jeg håper spesielt på et putestativ jeg fant på Hjelmeland. Det var også sånn at flere av bibliotekarene jeg traff hadde vært på samme kurs i Sosiale medier som meg, det kurset som startet blogging for meg. Men det hadde ikke skapt samme inspirasjon hos dem, hvert fall ikke til å starte blogg!

JørpelandVi delte hvert besøk inn i to deler, hvor vi først presenterte oss selv og bloggen vår, for så å samtale rundt blogging og prøvde å svare på spørsmål fra tilhørerne. Min presentasjon handlet litt om bloggen min, og litt om det å blogge om bøker. På manuskortene stod det du finner under, men jeg holdt meg ikke helt til det jeg hadde skrevet ned. Det er lett å snakke mer når en først kommer i gang! Bak meg hadde jeg en power point med ulike bilder av bloggen, og av andres blogger. Noen av disse bildene ser du også under:

Mitt navn er Astrid Terese Skjeggerud og jeg skriver bokbloggen Betraktninger. Jeg jobber på biblioteket og har alltid lest mye, så da jeg begynte å blogge ble det naturlig for meg å skrive om bøker. Jeg er godt voksen og det er ikke slik at blogging er forbeholdt ungdommer. Gjennom å lese andres blogger har jeg kommet i kontakt med en gjeng flotte damer på 40+ som også blogger, om ulike tema. Blogging er noe alle kan begynne med.

Blogging handler i bunn og grunn om to ting; det å være interessert i noe og det åold like å skrive. Gjennom jobb gikk jeg på et kurs i sosiale medier hvor vi som en oppgave blant annet skulle skrive en blogg mens kurset varte. Allerede fra jeg skrev det første innlegget i april 2010 var dette en ting som fenget meg. Jeg liker å skrive og jeg liker å lese. Og i bloggen fikk jeg kombinert de to tingene.

En av de fineste tingene med blogging er at det ikke finnes noen regler om hva man skal skrive om eller hva man kan kombinere. Jeg kjenner til blogger som handler både om trening og om bøker, eller om reiser og om bøker. En kan kombinere det en er interessert i eller en kan skrive ned hva en tenker på. En blogg er en plattform hvor man kan få uttrykt egne tanker, uansett hva tankene handler om. Jeg brukte litt tid på å finne den formen som passet meg. Det er det også plass til i blogging. Der er ingen mal du må oppfylle, bloggingen blir personlig og tilpasses din stemme og både skrivemåten din og innholdet utvikles etter hvert som du får trening.

BokbloggerMin tanke bak min blogg handler om å skrive om det jeg leser, om å gi lesetips, men først og fremst om å skape leseglede/leselyst blant de som leser innleggene mine. Jeg er opptatt av at det ikke spiller noen rolle hva man leser så lenge man leser og det prøver jeg å vise gjennom bloggen min. Denne tankegangen er absolutt inspirert av at jeg jobber på biblioteket, og jobben min får også en plass på bloggen.

Nå har jeg blogget i litt over 3 ½ år og jeg har absolutt tenkt å fortsette. Det er det flere grunner til:

  • Gjennom bloggen har jeg blitt kjent med en mengde andre flotte bokbloggere som jeg leser bloggen til. Vi kommenterer hos hverandre og skaper en form for vennegjeng med en felles interesse. Dette fellesskapet er inspirerende og gir meg mengder av nye lesetips. En viktig del for å oppnå dette er å kommentere hos andre bloggere. Og det er også gjennom denne kommenteringen en blir kjent og får respons på det man skriver og blir en del av felleskapet.
  • Jeg har også oppdaget at jeg ikke bare liker å skrive, jeg elsker det. Det å sette ned tankene dine på papiret er også utviklende og sammen med lesing øker det ordforråd og kunnskap om skriving. Det er lettere å skrive brev og rapporter i dag, siden jeg har fått mye skrivetrening.
  • Jeg opplever å få respons fra både andre bloggere og fra bibliotekbrukere at de får lesetips av meg. Det må jeg innrømme gir en god følelse og inspirerer meg til å ville skrive mer. Det er vel sånn i alle livets situasjoner at ros gir en selvtillit. Samtidig gir rosen meg inspirasjon til å skrive mer.

readDet er også sånn at alle meninger har sin plass, og ingens mening er mer eller mindre verd enn en annens mening. Derfor kan alle blogge, og alle som har lyst kan blogge om bøker. Det er fort gjort å tenke at jeg ikke kan noe om bøker, den tanken har også vært der hos meg. Men det er ingen grunn til ikke å prøve. Vi har som regel en mening om en bok etter å ha lest den, og den meningen er det plass til blant bokbloggerne. I dette store fellesskapet av bokbloggere er det dem som skriver bare noen få linjer om hver bok og legger vekt på hvordan leseopplevelsen var, til dem som har en eller annen litterær utdannelse og som analyserer hver bok og legger mest vekt på hvordan den er skrevet. Hos meg vil du finne litt av begge deler, med mest vekt på leseopplevelsen. Jeg skriver om bøker slik jeg ville fortalt deg om dem og det er det også plass til.

bøkerEn trenger heller ikke lese en mengde bøker for å ha bokblogg. Blant bokbloggene som finnes i dag finner du variasjoner fra dem som leser noen få bøker i året til dem som leser mye. Og du finner dem som skriver om en mengde andre ting innimellom bøkene, fra trening og reiser, som jeg har nevnt, til katter, tegning, familie og barn. En blogg trenger ikke holde seg innenfor et visst tema eller en gruppe. Også bloggere som handler om helt andre ting skriver om bøker innimellom. Noen blogger handler om en spesiell type bøker, som krim eller ungdomsbøker, mens andre skriver om alle slags forskjellige sjangre. Det er du som setter grensene og som bestemmer i din egen blogg.

Det er heller ikke sånn at en må skrive like mye hele tiden. De fleste som har blogg smakebithar perioder der livet tar så stor plass at de ikke har tid til bloggen. Eller at de ikke føler for å skrive i en periode. Også jeg. Å blogge må ikke bli en belastning, det skal være en positiv ting. I bokblogg-fellesskapet er det noen som legger ut faste tema hver uke. For eksempel at en skriver en liten smakebit fra en bok på søndagen, eller forteller om en bok som man har stående på vent i bokhylla på tirsdagen. Slike innlegg kan være gode å ha når en ikke har overskudd til å skrive egne innlegg og gjør at man holder liv i bloggen i tørkeperiodene.

Å blogge er inspirerende, utviklende og morsomt. Det er en aktivitet som anbefales for flere enn dem som befinner seg i bloggverdenen i dag. Jeg tror at mange ville oppdage at de har evner og kvaliteter som ikke kommer så klart til utrykk i det daglige men som ville blitt satt stor pris på av dem som leser blogger.

Det er et viktig poeng at en ikke må føle at en må blogge selv for å kommentere påBlogg blogger. De som skriver bloggene blir veldig glad for kommentarer av alle. Alt du trenger er en email adresse og så ligger det en stor verden åpen for deg. På de fleste blogger finner du en liste over de bloggene bloggeren leser selv og gjennom å trykke videre på dem vil du finne store mengder inspirasjon, og lesetips.

PS: Dette er en muntlig presentasjon og setninger og ordvalg er formet av det. Den var ikke i utgangspunktet tenkt som en skriftlig fremstilling)

Må den som stjeler en bok…

Tags

,

BøkerMå den som stjeler en bok, eller låner den uten
å levere den tilbake til eieren,
få oppleve at boken forvandler seg til en slange i hans hånd
og river ham i stykker. La ham bli rammet av lammelse,
og alle hans lemmer bli angrepet.
La ham vansmekte i pine og rope høyt om nåde;
og la hans kval ikke få ende før han skriker og
går i oppløsning. La bokormer gnage på hans innvoller
som et tegn på Ormen som aldri dør.
Og når han til slutt går til sin siste straff,
la helvetes flammer fortære ham for alltid.

 Innskrift i klosterbiblioteket i San Pedro i Barcelona,
sitert av Alberto Manguel i En historie om lesing.

En smakebit på søndag 10. november

Tags

, , , , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Nå kom jeg akkurat hjem fra et virkelig hyggelig 50-års lag med mange fra min nære og kjære familie og flere jeg ikke hadde møtt før. En flott kveld ble det.

Smakebiten min kunne egentlig kommet fra samme boken som sist uke (for jeg er ikke kommet lenger), men jeg valgte å heller dele med deg en bit fra en av mine absolutte favoritt tegneserier. Det er vel ingen hemmelighet at bøkene Det mørke tårn av Stephen King er bøker jeg virkelig elsker, og det samme kan sies om tegneseriene som er laget rundt disse bøkene. Det er tredje gangen jeg leser de første av dem, mens jeg ser frem til nr 8 som nettopp er kommet ut. Smakebiten er fra tegneserie nr 2; The long road home og sier noe om sannheten om krig.

Hunted av Kevin Hearne

Tags

, , , , , , , , ,

Urban fantasy serien The Iron Druid Chronicles started med bøkene Hounded, Hexed and Hammered og fortsatte med bøkene Tricked og Trapped og Hunted. I juni neste år kommer boken Shattered, og den har jeg forhåndsbestilt. Bøkene er skrevet av den amerikanske forfatteren Kevin Hearne og er en utrolig fantastisk serie!

Jeg hørte om disse bøkene, eller rettere sagt om den første boken; Houndedbloggen til Ciuva, i et Fremtidige favoritter innlegg. Pinne kommenterte der og fortalte at de seks første kapitlene av boken lå gratis ute på nettet. Etter å ha lest dem var jeg solgt.

Nå er jeg nettopp ferdig med Hunted, jeg har bøkene på Kindelen og vaste litt med å lese den siste, men den var ikke noe dårligere for det. Den oppretthold spenningen og tempoet i de andre bøkene og tilførte stadig flere fantastiske elementer. Mye av bakgrunnshistorien i boken handler om Tuatha Dé Danann som er den irske mytologiens arnested. Der bor det guder av ulike grupperinger som i Valhall for oss. Den irske druiden Atticus O’Sullivan er to tusen år gammel og ser ut som han er i 20-årene. Han får etter hvert selskap av en kvinnelig druide, Granuille, som han er lærer for. De to må kjempe mot både olympiske og norske guder, og spesielt er Loke et stort problem for dem.

Jeg elsker disse bøkene og synes de er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne, greske, romerske og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.

Hvis du liker urban fantasy bør du ikke gå glipp av denne nydelige serien!

Du kan lese en gratis smakebit av Hexed her, og Hammered her.

En smakebit på søndag 3. november

Tags

, , , , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Jeg leser flere bøker for tiden men jeg tenkte jeg skulle komme med en smakebit fra boken Golemen & Dsjinnen av Helene Wecker. Jeg er ikke kommet så langt inn i boken at jeg forstår historien enda, men jeg tenker at her er det muligheter for flere brustne hjerter. Golemen bor hos en rabbiner og Dsjinnen hos en smed og jeg regner med at de skal møtes, selv om det ikke ser slik ut enda. (En forklaring; Dsjinner er skapt av ild og tåler ikke vann).

Dsjinnen løp alene gjennom New Yorks gater.
Han var ikke nødvendigvis i fare. Han kunne når som helst dukke inn i en port og vente til uværet ga seg. Men det eneste han ville var å fortsette å løpe…Da regnet ble kraftigere og hver dråpe traff ham som et slag gikk det opp for han at han hadde feilberegnet avstanden til Washington Street. Han begynte å gå fortere, gikk over til å jogge og til slutt løp han gjennom regnet med en grimase av nytelse eller smerte. Det freste da regndråpene traff huden.

Fra forlaget: Frankenstein møter dagens fantasy. Chava er en golem, en magisk skapning laget av leire og pustet liv i av en polsk rabbiner som ønsket seg en kone og et nytt liv i Amerika. Men på båten over Atlanteren dør han, og Chava er dermed helt alene da hun ankommer New York i 1889. Mens hun prøver å skape en tilværelse i sitt nye hjemland, og skjule hva hun egentlig er, treffer hun et annet overnaturlig vesen. Ahmad, en dsjinn skapt av ild, som nettopp er sluppet løs fra den kobberflasken som har vært hans fengsel i tusen år. Gjennom deres øyne ser vi oss selv, menneskene, og alle våre merkelige egenskaper og fikse ideer. Dette er en bemerkelsesverdig og uforglemmelig forestilling som utspiller seg i grenselandet mellom virkelighet, eventyr og religiøs mystikk. En fabel om å være en fremmed, men også en historie om et usannsynlig vennskap mellom to rake motsetninger, som til slutt kanskje vil redde dem begge.

D’ er haust. Det ruskar ute

Tags

, , , , , , , , , ,

Comfreak / Pixabay

D’ er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og ville gjerne inn.
Men under omnen god
der ligg på sekkepute
han gamle Mons i ro.

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og seier ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt ikring.

zkittler / Pixabay

Som silkenøste fine
han ligg i mjuke skinn
med svevn i kvar den mine
og alle klørne inn.
Og gløymer likesæl
med kloke augo sine
og murrar smått og mél.

Skal vita kvar du vankar
i blide draumar no?
Kan hende dine tankar
seg svæver lint til ro
I gammal minne-krins,
som stilt i hop seg sankar
frå den tid du var prins?

455992 / Pixabay

Venaste prins i verdi
du gjekk i skogen grøn,
med gullhår over herdi
og ung og keik og kjøn,
og tenkte på den møy
som gjekk og henta bæri
så vide under øy.

Då kom den trollheks blide
med sving og sveiv og svins
frå trollheimen vide
og såg den vene prins.
Men skremd han frå ho skvatt.
Då las ho trollbøn stride
og gjorde han til katt.

darksouls1 / Pixabay

Sidan så vidt han flakkar
igjennom skog og skar,
langt over berg og bakkar,
og kjem til okkons gard.
Her kan i ro han døy.
her vil han kvile, stakkar,
og tenkje på den møy.

Å hu! Det ruskar ute
med regnvind sur og grå:
småfuglen flyg mot rute
og liksom bankar på.
Men under omnen god
du Mons på sekkepute
skal drøyme longt i ro.

~ Arne Garborg

StockSnap / Pixabay

Sølvstjernen av Jeanette Walls

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Sølvstjernen er den tredje boken til den amerikanske forfatteren Jeanette Walls. Tidligere har jeg skrevet om de to andre; Krystallslottet og Ville hester. De to første bøkene handlet om familien hennes. I Krystallslottet oppveksten og i Ville hester historien til bestemoren. I denne boken er sentrerer handlingen derimot rundt to oppdiktede jenter.

Søstrene Jean (kalt Bean) og Liz er 12 og 15 år. De vokser opp sammen med moren sin, men hun er ganske ustabil og forlater dem gjerne i dagevis om gangen. Denne historien begynner med at moren blir borte i to uker og Bean oppdager at politiet står og kikker inn gjennom vinduet. Fordi jentene er redd barnevernet bestemmer de seg for å ta bussen tvers over USA til morens bror Tinsley i Virginia. Hoveddelen av boken handler om hvordan det er å være hos Tinsley, om byen Byler og om morens korte turer innom dem.

I Byler bor familien til Beans far, en man hun ikke engang vet hva heter. Hun blir kjent med dem og fær lære at faren ble drept da han forsøkte å forsvare morens ære. Sammen med sitt søskenbarn Joe utforsker hun byen og jakter på frukt og grønnsaker som kan hjelpe på matforrådet til familien hans.

De to jentene får mat og husrom hos onkelen, men han forstår seg ikke helt på at de også trenger klær når de skal begynne på skolen. Så jentene velger å skaffe seg jobb hos Mr. Maddox. Maddox er formann på spinnefabrikken og en bølle, en svært upopulær mann. Men det er ikke noen som våger å sette seg i mot ham heller. Ikke før Liz blir overfalt og Bean bestemmer at dette må meldes til politiet. Det blir rettssak, mye mobbing på skolen og generelt et så utrivelig miljø i Byler at Liz begynner å få problemer. Hun hører stemmer og er redd det meste. Moren kommer en tur og ønsker straks å ta med seg barna og flykte, men denne ganger står Bean frem og sier nei. De skal bli i Byler. Moren takler ikke dette og drar til New York, men jentene fortsetter å prøve å skape seg et liv der.

Boken Drep ikke en sangfugl blir nevnt i boken og det er noe med forholdet mellom svarte og hvite og med denne rettsaken som minner meg om historien i Drep ikke en sangfugl. Selv om dette er en meget anderledes bok og en meget anderledes setting. Historien utfolder seg i 1970, det har akkurat blitt laget en lov som sier at svarte og hvite skal gå på samme skole og ett av søskenbarna til Bean er i Vietnam. Kvinners rettigheter er ikke et tema og det er mange av disse tingene som får frem opprøreren i Bean.

Boken er, som de to første, ganske tynn og lettlest. Men historien har mange lag, du kan lese den som historien til to jenter eller som historien til en by som er totalt avhengig av spinnefabrikken. Og hvor markedskreftene skaper stadig dårligere arbeidsmiljø og muligheter. Historien til svarte og hvite i USA får en plass, det samme gjør Vietnamkrigen og kvinners rettigheter. Så på en måte er den en tidsstudie i en liten by på 70-tallet i USA. Jeg likte historien og ble engasjert av den og vil gjerne anbefale boken videre. Den inneholder en fin fortelling og mange smil, selv om den også er ganske utfordrende.

Sølvstjernen har jeg fått av Pantagruel.

Skyggejegerne av Cassandra Clare

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Skyggejegerne er en urban fantasyserie skrevet av den amerikanske forfatteren Cassandra Clare (et pseudonym for Judith Rumel). Det har kommet ut fem bøker i serien på engelsk (hvor serien heter The Mortal Instruments), men jeg har lest de tre bøkene som er oversatt til norsk; Demonenes by, Den tause byen og Glassbyen.

  Hovedpersonene i bøkene er tenåringene Clary, Jace, Isabelle, Alec, Simon og den voksne Luke. De fire første er skyggejegere, Simon blir etterhvert vampyr og Luke er varulv. Til sammen har de ulike innviklede forhold. Clary vokser opp med sin mor Jocelyn og med Luke som onkel. Moren vil skjule for henne at de begge er skyggejegere og at Luke er varulv. Men ting skjer og Clary møter Jace, Isabella og Alec. De er veldig overrasket over at Clary kan se dem, noe mundane til vanlig ikke kan (de skjuler seg med trollglans). Og etterhvert finner de ut at det er fordi Clary egentlig er en skyggejeger.

De bor alle sammen i New York, hvor Instituttet (som en ambassade) er hjemmet til de tre skyggejegerne. Simon er Clarys gode venn, som også er forelsket i henne. Det blir også Jace, men ganske fort finner de ut at Clary og Jace er søsken. Jocelyn blir angrepet av en demon og havner i koma og kan ikke hjelpe dem, og faren deres er den onde Valentine. (Ligner endel på Voldemort). Her finner vi muligheter til mange forviklinger, som også spilles ut i historien.

I tillegg til hovedpersonene møter vi en mengde skyggejegere, alver, vampyrer, varulver, trollmenn og demoner. Også to engler dukker opp i noen kapitler. Skyggejegerne er som underverdenens politi og skal opprettholde Loven, men må etterhvert innse at også i underverdenen (utenom demonene) finnes det «mennesker» (skapninger) som tror på det gode og som ønsker å hjelpe skyggejegerne i kampen mot Valentin.

Disse tre bøkene er de første av fem. Men de føles som en trilogi hvor de fleste forviklingene får sin løsning. Den tredje boken slutter med et stort slag og selv om jeg ser hva historien skal fortsette med føles det ikke nødvendigvis slik at man må lese bok fire og fem.

I det store og det hele er bøkene virkelig gode. Jeg kan ikke godt uttale meg om oversettelse kvaliteten. Men jeg likte språket i bøkene. (Utenom på den siden hvor de to ganger klarer å si at Luke er vampyr). Noe av det som irriterte meg, spesielt i begynnelsen av bok to var forholdet mellom Clary og Jace. De er forelsket og tror de er bror og søster, noe som skaper endeløse krangler dem imellom. Jeg kan se at dette forholdet kanskje appellerer til en yngre leser, men det var litt for langdrygt for meg. Resten av historien er spennende og underholdende og inneholder en balansert mengde fantasy kontra ungdomskjærlighet og følelser. For boken handler også om en gruppe ungdommer som krangler, er sjalu, forelsker seg i feil person, er homofil, har problemer i forholdet til foreldrene osv. Jeg tenker at bøkene må være perfekte for ungdommer på samme alder som hovedpersonene (16-18), men de er også meget lesbare for en voksen leser. Og siden «min greie» er urban fantasy, også perfekte for meg.

Boken på vent: Lys mellom to hav

Tags

, , ,

Boken på vent er et boktema hos Beates bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

I dag har jeg valgt meg ut boken Lys mellom to hav av M. L. Stedman som min bok på vent. Den har jeg hørt mye fint ut på flere blogger så jeg tror den er noe å glede seg til. Samtidig som jeg tror det er en utrolig sterk bok som ikke blir lett å lese. Jeg får en masse lesetips på andre blogger, og ikke minst det å være med på Boken på vent øker leselisten min dramatisk. Hvordan jeg noen gang skal få lest alt på listen er en helt annen sak!

Fra forlaget:

Etter fire rystende år på vestfronten, vender Tom Sherbourne hjem til Australia og får seg jobb som fyrvokter på Janus Rock, en halv dags seilas fra land. Til denne isolerte øya, hvor forsyningsbåten kommer en gang i sesongen, tar Tom med seg sin kone Isabel. Årene går, og bringer med seg en stadig tyngre sorg over to spontanaborter og en dødfødt baby. En dag hører Isabel spedbarnsgråt. En båt har drevet i land, med en død mann og hans levende datter om bord. Den alltid ryddige og nøyaktige Tom, en mann som ikke har latt fire år i en skrekkelig krig gå ut over hans egne moralske prinsipper, vil avlegge rapport om mannen og babyen umiddelbart. Men Isabel har trykket det lille barnet til sitt bryst. Han går med på å beholde barnet, som de kaller Lucy. Når Lucy er to år gammel, vender den lille familien tilbake til fastlandet og blir minnet på at det finnes andre mennesker i verden. Deres valg har knust ett av dem.

En smakebit på søndag 20. oktober

Tags

, , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

I dag er jeg sammen med mor på siste dag av kvinne-weekenden Kvinner i Nettverk i Kristiansand. Vi har bodd på Hotel Norge og hatt en nydelig helg. Litt lesing har det heldigvis blitt tid til, blant annet på Kindelen. Der leser jeg boken Hunted som er sjette og siste bok i Iron Druid Chronicles av Kevin Hearne. Smakebiten er fra ca midt i boken;

The parlor-cum-library, when I hopped through it, turned out to be one of my favourite rooms ever. A tree grew in the far corner to my right, its trunk allowed to stretch up through a hole in the ceiling and spread its canopy there. The floor was a lovely trimmed lawn. Starting on either side of the tree, walnut bookshelves lined the walls, oddly but fabulously filled with nothing but graphic novels and manga.

Fra forfatterens hjemmeside:

For a two-thousand-year-old Druid, Atticus O’Sullivan is a pretty fast runner. Good thing, because he’s being chased by not one but two goddesses of the hunt—Artemis and Diana—for messing with one of their own. Dodging their slings and arrows, Atticus, Granuaile, and his wolfhound Oberon are making a mad dash across modern-day Europe to seek help from a friend of the Tuatha Dé Danann. His usual magical option of shifting planes is blocked, so instead of playing hide-and-seek, the game plan is . . . run like hell.

Crashing the pantheon marathon is the Norse god Loki. Killing Atticus is the only loose end he needs to tie up before unleashing Ragnarok—AKA the Apocalypse. Atticus and Granuaile have to outfox the Olympians and contain the god of mischief if they want to go on living—and still have a world to live in.