En smakebit på søndag 10. november

Tags

, , , , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Nå kom jeg akkurat hjem fra et virkelig hyggelig 50-års lag med mange fra min nære og kjære familie og flere jeg ikke hadde møtt før. En flott kveld ble det.

Smakebiten min kunne egentlig kommet fra samme boken som sist uke (for jeg er ikke kommet lenger), men jeg valgte å heller dele med deg en bit fra en av mine absolutte favoritt tegneserier. Det er vel ingen hemmelighet at bøkene Det mørke tårn av Stephen King er bøker jeg virkelig elsker, og det samme kan sies om tegneseriene som er laget rundt disse bøkene. Det er tredje gangen jeg leser de første av dem, mens jeg ser frem til nr 8 som nettopp er kommet ut. Smakebiten er fra tegneserie nr 2; The long road home og sier noe om sannheten om krig.

Hunted av Kevin Hearne

Tags

, , , , , , , , ,

Urban fantasy serien The Iron Druid Chronicles started med bøkene Hounded, Hexed and Hammered og fortsatte med bøkene Tricked og Trapped og Hunted. I juni neste år kommer boken Shattered, og den har jeg forhåndsbestilt. Bøkene er skrevet av den amerikanske forfatteren Kevin Hearne og er en utrolig fantastisk serie!

Jeg hørte om disse bøkene, eller rettere sagt om den første boken; Houndedbloggen til Ciuva, i et Fremtidige favoritter innlegg. Pinne kommenterte der og fortalte at de seks første kapitlene av boken lå gratis ute på nettet. Etter å ha lest dem var jeg solgt.

Nå er jeg nettopp ferdig med Hunted, jeg har bøkene på Kindelen og vaste litt med å lese den siste, men den var ikke noe dårligere for det. Den oppretthold spenningen og tempoet i de andre bøkene og tilførte stadig flere fantastiske elementer. Mye av bakgrunnshistorien i boken handler om Tuatha Dé Danann som er den irske mytologiens arnested. Der bor det guder av ulike grupperinger som i Valhall for oss. Den irske druiden Atticus O’Sullivan er to tusen år gammel og ser ut som han er i 20-årene. Han får etter hvert selskap av en kvinnelig druide, Granuille, som han er lærer for. De to må kjempe mot både olympiske og norske guder, og spesielt er Loke et stort problem for dem.

Jeg elsker disse bøkene og synes de er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne, greske, romerske og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.

Hvis du liker urban fantasy bør du ikke gå glipp av denne nydelige serien!

Du kan lese en gratis smakebit av Hexed her, og Hammered her.

En smakebit på søndag 3. november

Tags

, , , , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Jeg leser flere bøker for tiden men jeg tenkte jeg skulle komme med en smakebit fra boken Golemen & Dsjinnen av Helene Wecker. Jeg er ikke kommet så langt inn i boken at jeg forstår historien enda, men jeg tenker at her er det muligheter for flere brustne hjerter. Golemen bor hos en rabbiner og Dsjinnen hos en smed og jeg regner med at de skal møtes, selv om det ikke ser slik ut enda. (En forklaring; Dsjinner er skapt av ild og tåler ikke vann).

Dsjinnen løp alene gjennom New Yorks gater.
Han var ikke nødvendigvis i fare. Han kunne når som helst dukke inn i en port og vente til uværet ga seg. Men det eneste han ville var å fortsette å løpe…Da regnet ble kraftigere og hver dråpe traff ham som et slag gikk det opp for han at han hadde feilberegnet avstanden til Washington Street. Han begynte å gå fortere, gikk over til å jogge og til slutt løp han gjennom regnet med en grimase av nytelse eller smerte. Det freste da regndråpene traff huden.

Fra forlaget: Frankenstein møter dagens fantasy. Chava er en golem, en magisk skapning laget av leire og pustet liv i av en polsk rabbiner som ønsket seg en kone og et nytt liv i Amerika. Men på båten over Atlanteren dør han, og Chava er dermed helt alene da hun ankommer New York i 1889. Mens hun prøver å skape en tilværelse i sitt nye hjemland, og skjule hva hun egentlig er, treffer hun et annet overnaturlig vesen. Ahmad, en dsjinn skapt av ild, som nettopp er sluppet løs fra den kobberflasken som har vært hans fengsel i tusen år. Gjennom deres øyne ser vi oss selv, menneskene, og alle våre merkelige egenskaper og fikse ideer. Dette er en bemerkelsesverdig og uforglemmelig forestilling som utspiller seg i grenselandet mellom virkelighet, eventyr og religiøs mystikk. En fabel om å være en fremmed, men også en historie om et usannsynlig vennskap mellom to rake motsetninger, som til slutt kanskje vil redde dem begge.

D’ er haust. Det ruskar ute

Tags

, , , , , , , , , ,

Comfreak / Pixabay

D’ er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og ville gjerne inn.
Men under omnen god
der ligg på sekkepute
han gamle Mons i ro.

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og seier ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt ikring.

zkittler / Pixabay

Som silkenøste fine
han ligg i mjuke skinn
med svevn i kvar den mine
og alle klørne inn.
Og gløymer likesæl
med kloke augo sine
og murrar smått og mél.

Skal vita kvar du vankar
i blide draumar no?
Kan hende dine tankar
seg svæver lint til ro
I gammal minne-krins,
som stilt i hop seg sankar
frå den tid du var prins?

455992 / Pixabay

Venaste prins i verdi
du gjekk i skogen grøn,
med gullhår over herdi
og ung og keik og kjøn,
og tenkte på den møy
som gjekk og henta bæri
så vide under øy.

Då kom den trollheks blide
med sving og sveiv og svins
frå trollheimen vide
og såg den vene prins.
Men skremd han frå ho skvatt.
Då las ho trollbøn stride
og gjorde han til katt.

darksouls1 / Pixabay

Sidan så vidt han flakkar
igjennom skog og skar,
langt over berg og bakkar,
og kjem til okkons gard.
Her kan i ro han døy.
her vil han kvile, stakkar,
og tenkje på den møy.

Å hu! Det ruskar ute
med regnvind sur og grå:
småfuglen flyg mot rute
og liksom bankar på.
Men under omnen god
du Mons på sekkepute
skal drøyme longt i ro.

~ Arne Garborg

StockSnap / Pixabay

Sølvstjernen av Jeanette Walls

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Sølvstjernen er den tredje boken til den amerikanske forfatteren Jeanette Walls. Tidligere har jeg skrevet om de to andre; Krystallslottet og Ville hester. De to første bøkene handlet om familien hennes. I Krystallslottet oppveksten og i Ville hester historien til bestemoren. I denne boken er sentrerer handlingen derimot rundt to oppdiktede jenter.

Søstrene Jean (kalt Bean) og Liz er 12 og 15 år. De vokser opp sammen med moren sin, men hun er ganske ustabil og forlater dem gjerne i dagevis om gangen. Denne historien begynner med at moren blir borte i to uker og Bean oppdager at politiet står og kikker inn gjennom vinduet. Fordi jentene er redd barnevernet bestemmer de seg for å ta bussen tvers over USA til morens bror Tinsley i Virginia. Hoveddelen av boken handler om hvordan det er å være hos Tinsley, om byen Byler og om morens korte turer innom dem.

I Byler bor familien til Beans far, en man hun ikke engang vet hva heter. Hun blir kjent med dem og fær lære at faren ble drept da han forsøkte å forsvare morens ære. Sammen med sitt søskenbarn Joe utforsker hun byen og jakter på frukt og grønnsaker som kan hjelpe på matforrådet til familien hans.

De to jentene får mat og husrom hos onkelen, men han forstår seg ikke helt på at de også trenger klær når de skal begynne på skolen. Så jentene velger å skaffe seg jobb hos Mr. Maddox. Maddox er formann på spinnefabrikken og en bølle, en svært upopulær mann. Men det er ikke noen som våger å sette seg i mot ham heller. Ikke før Liz blir overfalt og Bean bestemmer at dette må meldes til politiet. Det blir rettssak, mye mobbing på skolen og generelt et så utrivelig miljø i Byler at Liz begynner å få problemer. Hun hører stemmer og er redd det meste. Moren kommer en tur og ønsker straks å ta med seg barna og flykte, men denne ganger står Bean frem og sier nei. De skal bli i Byler. Moren takler ikke dette og drar til New York, men jentene fortsetter å prøve å skape seg et liv der.

Boken Drep ikke en sangfugl blir nevnt i boken og det er noe med forholdet mellom svarte og hvite og med denne rettsaken som minner meg om historien i Drep ikke en sangfugl. Selv om dette er en meget anderledes bok og en meget anderledes setting. Historien utfolder seg i 1970, det har akkurat blitt laget en lov som sier at svarte og hvite skal gå på samme skole og ett av søskenbarna til Bean er i Vietnam. Kvinners rettigheter er ikke et tema og det er mange av disse tingene som får frem opprøreren i Bean.

Boken er, som de to første, ganske tynn og lettlest. Men historien har mange lag, du kan lese den som historien til to jenter eller som historien til en by som er totalt avhengig av spinnefabrikken. Og hvor markedskreftene skaper stadig dårligere arbeidsmiljø og muligheter. Historien til svarte og hvite i USA får en plass, det samme gjør Vietnamkrigen og kvinners rettigheter. Så på en måte er den en tidsstudie i en liten by på 70-tallet i USA. Jeg likte historien og ble engasjert av den og vil gjerne anbefale boken videre. Den inneholder en fin fortelling og mange smil, selv om den også er ganske utfordrende.

Sølvstjernen har jeg fått av Pantagruel.

Skyggejegerne av Cassandra Clare

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Skyggejegerne er en urban fantasyserie skrevet av den amerikanske forfatteren Cassandra Clare (et pseudonym for Judith Rumel). Det har kommet ut fem bøker i serien på engelsk (hvor serien heter The Mortal Instruments), men jeg har lest de tre bøkene som er oversatt til norsk; Demonenes by, Den tause byen og Glassbyen.

  Hovedpersonene i bøkene er tenåringene Clary, Jace, Isabelle, Alec, Simon og den voksne Luke. De fire første er skyggejegere, Simon blir etterhvert vampyr og Luke er varulv. Til sammen har de ulike innviklede forhold. Clary vokser opp med sin mor Jocelyn og med Luke som onkel. Moren vil skjule for henne at de begge er skyggejegere og at Luke er varulv. Men ting skjer og Clary møter Jace, Isabella og Alec. De er veldig overrasket over at Clary kan se dem, noe mundane til vanlig ikke kan (de skjuler seg med trollglans). Og etterhvert finner de ut at det er fordi Clary egentlig er en skyggejeger.

De bor alle sammen i New York, hvor Instituttet (som en ambassade) er hjemmet til de tre skyggejegerne. Simon er Clarys gode venn, som også er forelsket i henne. Det blir også Jace, men ganske fort finner de ut at Clary og Jace er søsken. Jocelyn blir angrepet av en demon og havner i koma og kan ikke hjelpe dem, og faren deres er den onde Valentine. (Ligner endel på Voldemort). Her finner vi muligheter til mange forviklinger, som også spilles ut i historien.

I tillegg til hovedpersonene møter vi en mengde skyggejegere, alver, vampyrer, varulver, trollmenn og demoner. Også to engler dukker opp i noen kapitler. Skyggejegerne er som underverdenens politi og skal opprettholde Loven, men må etterhvert innse at også i underverdenen (utenom demonene) finnes det «mennesker» (skapninger) som tror på det gode og som ønsker å hjelpe skyggejegerne i kampen mot Valentin.

Disse tre bøkene er de første av fem. Men de føles som en trilogi hvor de fleste forviklingene får sin løsning. Den tredje boken slutter med et stort slag og selv om jeg ser hva historien skal fortsette med føles det ikke nødvendigvis slik at man må lese bok fire og fem.

I det store og det hele er bøkene virkelig gode. Jeg kan ikke godt uttale meg om oversettelse kvaliteten. Men jeg likte språket i bøkene. (Utenom på den siden hvor de to ganger klarer å si at Luke er vampyr). Noe av det som irriterte meg, spesielt i begynnelsen av bok to var forholdet mellom Clary og Jace. De er forelsket og tror de er bror og søster, noe som skaper endeløse krangler dem imellom. Jeg kan se at dette forholdet kanskje appellerer til en yngre leser, men det var litt for langdrygt for meg. Resten av historien er spennende og underholdende og inneholder en balansert mengde fantasy kontra ungdomskjærlighet og følelser. For boken handler også om en gruppe ungdommer som krangler, er sjalu, forelsker seg i feil person, er homofil, har problemer i forholdet til foreldrene osv. Jeg tenker at bøkene må være perfekte for ungdommer på samme alder som hovedpersonene (16-18), men de er også meget lesbare for en voksen leser. Og siden «min greie» er urban fantasy, også perfekte for meg.

Boken på vent: Lys mellom to hav

Tags

, , ,

Boken på vent er et boktema hos Beates bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

I dag har jeg valgt meg ut boken Lys mellom to hav av M. L. Stedman som min bok på vent. Den har jeg hørt mye fint ut på flere blogger så jeg tror den er noe å glede seg til. Samtidig som jeg tror det er en utrolig sterk bok som ikke blir lett å lese. Jeg får en masse lesetips på andre blogger, og ikke minst det å være med på Boken på vent øker leselisten min dramatisk. Hvordan jeg noen gang skal få lest alt på listen er en helt annen sak!

Fra forlaget:

Etter fire rystende år på vestfronten, vender Tom Sherbourne hjem til Australia og får seg jobb som fyrvokter på Janus Rock, en halv dags seilas fra land. Til denne isolerte øya, hvor forsyningsbåten kommer en gang i sesongen, tar Tom med seg sin kone Isabel. Årene går, og bringer med seg en stadig tyngre sorg over to spontanaborter og en dødfødt baby. En dag hører Isabel spedbarnsgråt. En båt har drevet i land, med en død mann og hans levende datter om bord. Den alltid ryddige og nøyaktige Tom, en mann som ikke har latt fire år i en skrekkelig krig gå ut over hans egne moralske prinsipper, vil avlegge rapport om mannen og babyen umiddelbart. Men Isabel har trykket det lille barnet til sitt bryst. Han går med på å beholde barnet, som de kaller Lucy. Når Lucy er to år gammel, vender den lille familien tilbake til fastlandet og blir minnet på at det finnes andre mennesker i verden. Deres valg har knust ett av dem.

En smakebit på søndag 20. oktober

Tags

, , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

I dag er jeg sammen med mor på siste dag av kvinne-weekenden Kvinner i Nettverk i Kristiansand. Vi har bodd på Hotel Norge og hatt en nydelig helg. Litt lesing har det heldigvis blitt tid til, blant annet på Kindelen. Der leser jeg boken Hunted som er sjette og siste bok i Iron Druid Chronicles av Kevin Hearne. Smakebiten er fra ca midt i boken;

The parlor-cum-library, when I hopped through it, turned out to be one of my favourite rooms ever. A tree grew in the far corner to my right, its trunk allowed to stretch up through a hole in the ceiling and spread its canopy there. The floor was a lovely trimmed lawn. Starting on either side of the tree, walnut bookshelves lined the walls, oddly but fabulously filled with nothing but graphic novels and manga.

Fra forfatterens hjemmeside:

For a two-thousand-year-old Druid, Atticus O’Sullivan is a pretty fast runner. Good thing, because he’s being chased by not one but two goddesses of the hunt—Artemis and Diana—for messing with one of their own. Dodging their slings and arrows, Atticus, Granuaile, and his wolfhound Oberon are making a mad dash across modern-day Europe to seek help from a friend of the Tuatha Dé Danann. His usual magical option of shifting planes is blocked, so instead of playing hide-and-seek, the game plan is . . . run like hell.

Crashing the pantheon marathon is the Norse god Loki. Killing Atticus is the only loose end he needs to tie up before unleashing Ragnarok—AKA the Apocalypse. Atticus and Granuaile have to outfox the Olympians and contain the god of mischief if they want to go on living—and still have a world to live in.

Skjulte feil og mangler og Egenandel av Elsebeth Egholm

Tags

, , , , , , , , ,

Skjulte feil og mangler og Egenandel er to krimbøker skrevet av den danske forfatteren Elsebeth Egholm. Bøkene er de to første i serien om journalisten Dicte. Henne kjenner du kanskje best fra TV-serien som har gått på TV2. Dette er bøkene TV-serien er basert på.

Tekst i sitatform er fra forlaget:

Dictes førtiårsdag får ikke forbigås i stillhet. Venninnene har invitert henne med på utendørskafé ved Århus Å, og både fødselsdag, skilsmisse og nytt hus skal feires. Men elvens mudrete vann gjemmer noe som avbryter feiringen. Det er Dicte som hører lyden først. Den ubehagelige lyden av plast som skraper mot stein. Dicte som får øye på den blå baljen som ligger og vugger i vannkanten, Dicte som svømmer ut og henter den opp. Baljen med det døde spedbarnet. Sammen med den rufsete og kjekke fotografen Bo blir Dicte motvillig satt til å dekke saken – en sak som vekker vonde minner fra fortiden.

Dette er andre bok i den danske suksesserien om journalist Dicte Svendsen og hennes kriminelt spennende hverdag. Dicte Svendsen og kjæresten Bo våkner en natt av at nabogårdens stall står i brann. Brannen viser seg å være påsatt. Kort tid etter finner Dictes tenåringsdatter liket av en kvinne da hun går tur med hunden. Dicte blir involvert i oppklaringen av sakene, og da hun begynner å motta trusler på e-post, forstår hun at hun selv er i morderens søkelys?

Jeg har fått begge bøkene fra Schibsted, men det var ikke før jeg fikk bok nummer to jeg fikk summet meg til å begynt på bok nummer en. Jeg har ikke sett TV-serien og hadde derfor ikke noe bilde av Dicte eller omgivelsene hennes. Og det er i grunnen en fin måte å starte en bok på. Jeg fikk danne meg mine egne bilder underveis, først og fremst av Dicte. Men også av datteren hennes Rose og av kjæresten Bo.

Skjulte feil og mangler følte jeg hadde nettopp det. Den var fin, koselig og en jente-krim om man kan si det. Både er hovedpersonene kvinner, og mye av handlingen sentrerer rundt spedbarn, fødsel, forhold mor-datter, forhold innad i ekteskap (flere) og Dictes forsøk på å starte et nytt liv etter skilsmissen. Jeg slengte boken over til mannen min etterpå, med advarselen at dette kanskje ikke er krim for han. Men det ser ut til at han liker den, så det kan være jeg tar feil. Jeg følte bare at fokuset i boken lå like mye på hvordan de tre kvinnene vi møter i åpningssekvensen har det med sine menn, i forhold til barn de har og barn de bærer på og i selve «krimdelen». Den delen er virkelig spennende, med et spedbarn som blir funnet i en elv, et annet som blir stjålet fra et sykehus og den febrilske letingen. Men det får ikke hovedplassen i boken.

Egenandel var straks mye bedre. For meg føltes det som at forfatteren nå hadde fått litt mer skrivetrening og hadde blitt mer komfortabel med krimformatet. For selv om denne boken også handler mye om Dicte og hennes bakgrunn er historien mye mer balansert mellom Dictes liv og de som utgjør «krimdelen». I denne boken blir det satt fyr på en låve og en skole, og dagen etter finner man et lik. Den store utfordringen for politiet er å finne ut om disse tingene har en sammenheng eller ikke. Her løser Egholm det å bygge spenningskurve og å skjule den virkelige forbryteren. En lurer om om det kan være den eller den og da en så får løsningen ser man at ikke bare er det en løsning man ikke finner selv. Det er også en løsning som er mesterlig vevet sammen i historien.

I begge bøkene jobber Dicte som journalist i en avis og involverer seg direkte inn i etterforskningen. Hun får kontakt med en politimann, Wagner, som hun gir tips til og lærer av. Men hun klarer i begge bøkene å finne ut ting som ikke politiet har klart. Noe på grunn av vitner som ikke har lyst til å snakke med politiet. Men mest av ren etterforskning. Dette synes jeg er den svake siden i de fleste journalist-krimbøker. Eller kanskje jeg bare har for stor tiltro til politiet? Uansett blir Dicte og Wagner «venner» underveis og jobber mye sammen.

Den siste boken gjorde at jeg har lyst til å lese mer Egholm. Det klarte forfatteren ikke med den første boken, så sånn sett var det godt at jeg hadde begge to med en gang. Jeg tenker at hvis du liker TV-serien kommer du helt sikkert til å like bøkene. Også hvis du liker krimbøker som handler like mye om livet som om døden er dette bøker for deg.

Lagre

Forfatterne kommer – Gyldendal i Stavanger

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I går var jeg på Forfatterne kommer, som er Gyldendals forlagsmøte i høst. Vi ble invitert til De røde sjøhus til god mat og drikke, og til møte med en hel rekke forfattere. Jeg var der sammen med en stor gjeng gode kolleger, og noen bokbloggere. Kvelden var to delt, først presenterte Anne Cathrine Knudsen, som er salgssjef i Gyldendal, noen bøker og etterpå samtalte Aslak Nore med forfatterne.

Blant bøkene som ble presentert i første del la jeg spesielt merke til Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffmann, Bellman & Black av Diane Setterfield, Vindeltorn av Tone Almhjell og Sanger til Willow Frost av Jamie Ford. To av disse var jeg så heldig å få med meg i posen hjem! Diane Setterfield er kjent for boken Den trettende fortellingen, som også er en av mine favorittbøker, så den gleder jeg meg til å lese. Jamie Ford har før skrevet Hotellet på hjørnet av bitter og søt som også er en nydelig bok, mens Beth Hoffmann er kjent for Cee Cee Honeycuts reddende engler. Vindeltorn er den norske utgaven av (norske) Almhjells The Twistrose Key som er en av Penguins storsatsninger denne høsten. Boken er allerede solgt til 10 land før utgivelsen.

I del to fikk vi møte flere av mine favorittforfattere. Den første på scenen var Jørn Lier Horst med boken Hulemannen. (Jeg hadde boken med meg i vesken og fikk signatur dedikert til mannen min i den – en glad mann, da jeg kom hjem og viste den frem). Horst snakket litt rundt hvordan han skriver bøkene blant annet det å være strukturert som en ting han har lært seg i politiet. Samtidig har han en gang uttalt at det ikke skulle dukke opp fæle norske seriemordere i hans bøker, siden vi egentlig ikke har så mange av dem. I Hulemannen dukker det allikevel opp en seriemorder, med det alibiet at han er amerikaner. Horst har også hospitert en uke i krimseksjonen i VG for å kunne skrive om journalisten Line på en mer troverdig måte. Horst fortalte også litt om barnebokserien Detektivbyrå nr 2.

Den neste på scenen var Asgeir Ueland. Han har skrevet en bok om tungtvannsaksjonen. Med undertittel; Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord. I boken drar han frem historien til Einar Skinnarland som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda i mars 1942, før de andre, og som spionerte på tyskerne ved Vemork. Han flyttet til USA rett etter krigen og historien hans har ikke blitt så kjent som de andres.

Så var det Helene Uris tur til å snakke om den nye boken sin, Rydde ut. Dette er en delvis selvbiografisk bok om det å rydde ut etter sin mor. Men den inneholder også en del om språkdød og om Elinor som drar til Finnmark for å studere det utdøende språket samisk. Uri snakket om utfordringen ved å blande fiksjon og virkelighet, jeg-personen som er henne selv og Elinor som er oppdiktet. Hun bruker Elinor som et talerør for det som blir for vanskelig å snakke om i sin egen historie. I løpet av skriveprosessen finner Uri ut at hennes oldefar var same og hun begynner med slektsforskning for å finne ut mer. Dette forsterker hennes tilknytning til Finnmark og samene, som Elinor skal studere.

Atle Antonsen og Johan Golden hadde med seg boken sin; Statsråd vant spekeskinke og leste utdrag fra den til begeistret later fra publikum. Boken er en samling «ikke nyheter», «nesten kjendis nyheter» og andre morsomme saker hentet fra lokalaviser landet rundt. Vi fikk høre om «tom for popcorn», «krever erstatning for søppelsekker», «ikkje spesielt glatt i Sirdal», «gikk av i Skrova, skulle til Leknes» osv. lest med fantastisk innlevelse og de dype og litt ironiske stemmene vi kjenner fra radioen. Boken vil jeg gjerne lese, men den skulle helst ha kommet på lydbok lest av guttene selv!

De neste to bøkene som ble presentert er en jeg gjerne vil lese og en jeg har lest nesten ferdig. Cecilie Enger fortalte om Mors gaver som er en bok basert på de 40 julegavelistene Enger fant da hun ryddet ut i morens leilighet.  Enger sier det var både sårt og fint å dele morens ting, men hun stanset opp ved listene og fant gjennom dem et blikk av familiens historie. De viste hvem som var født og hvem som døde og hvordan det å gi gaver endret seg fra begynnelsen av 60-tallet til midten av 70-tallet. I begynnelsen var alt håndlaget, mens etter hvert ble flere ting kjøpt. Dette gir også et bilde av Norge i den samme perioden, et bilde av hvordan familieliv og økonomi endret seg. Boken jeg er snart ferdig med er Siri Pettersens Odinsbarn. Første bok i serien Ravneringene. Det er en fantastisk ny norsk fantasy som jeg er helt forgapt i. Pettersen sier at boken er basert på folks overtro, men ikke på norrøn mytologi. I boken er mennesker en myte eller et sagn og også bærere av Råta. Noe en dør av. Så det er med stor skrekk hovedpersonen begynner å forstå at hun er menneske. Jeg skal spare resten til omtalen min kommer. Men det var veldig fint å se en så sjarmerende og morsom forfatter snakke om en bok jeg liker så godt.

Den neste på scenen var Olav Viksmo-Slettan, som blant annet er stemmen vi kjenner fra Melodi Grand Prix. Han har skrevet en bok som heter Full storm, og som handler om naturkatastrofer og ekstremvær i Norge. I denne boken er der historier om skred og stormer. Og om kjente ulykker forårsaket av uvær. Av lokale historier i Rogaland kan nevnes St. Svithun ulykken på Ådneram i 1980 og Røværulykken utenfor Haugesund for 114 år siden. Viksmo-Slettan forteller også at sjansen for å dø i ditt eget hus av ekstremvær er 1000 ganger større enn å vinne i lotto. Men trøster oss i Rogaland med at dette er et trygt fylke!

Den siste boken som ble presentert var Ingar Sletten Kolloens biografi om Ingrid Espelid Hovig. Boken, som bare heter Ingrid, er et portrett av Norges nasjonal husmor og tilegnet husmødre (og fedre) opp igjennom historien. Kolloen har portrettert mange kjente personer, som for eksempel Dronning Sonja og Knut Hamsund. I denne boken gir han oss Hovigs personlige historie i tillegg til den mer offentlige delen av henne. Kolloen forteller at Hovig blant annet, hadde en søster som bodde på psykiatrisk institusjon hele livet og en bror som ble skutt av tyskerne. Det var en sterk historie og å høre på. I gaveposen fikk vi en brosje med bilde av Ingrid Espelid Hovig som jeg har på meg på jobb i dag. Den kan jeg tenke meg kunne passe godt på min manns kokkeuniform, så vi får sloss om den!