• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: krig

Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen av Agota Kristof

01 tirsdag jun 2021

Posted by astridterese in Bøker

≈ 6 Comments

Tags

Agota Kristof, beviset, den tredje løgnen, hukommelse, krig, roman, tvillingenes dagbok, tvillinger, ungarn

Tvillingenes dagbokTvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen er en trilogi skrevet av ungarske Agota Kristof. (Hun bodde i Sveits og skrev på fransk). Forfatteren døde i 2011. Disse tre bøkene er gitt ut tidligere av Aventura på 80-tallet, og altså nå gitt ut på nytt. Denne gangen av Cappelen Damm.

Handlingen er lagt til et land i krig. En kan spekulere om det er Ungarn, men forfatteren forteller oss aldri den geografiske historien. I Tvillingenes dagbok møter vi et tvillingpar som blir overlatt til bestemoren sin, av moren. Der vokser de opp under tøffe omstendigheter. Vi hører ikke navnene deres, eller noe mer om familien. Livet er slitsomt, og bestemoren tar seg ikke av dem. Men guttene er også svært spesielle. De øver seg på å ikke se, eller ikke å høre. De driver utpressing og lærer seg mange knep for å få det bedre. I det ene rommet hos bestemoren Bevisetbor en utenlandsk offiser og han og soldatene som kommer til ham blir fort utnyttet av guttene. Gjemt på loftet har de en dagbok de begge skriver i, og hvor alt de gjør blir notert. Det var bok en.

I bok to, Beviset, er det plutselig bare en gutt. Den andre har rømt over grensen til nabolandet. Gutten som er igjen heter Lucas og gutten som ble borte heter Claus. I denne boken følger vi Lucas sin oppvekst. Han har kun det som står i dagboken til å minnes Claus fra. Samtidig fortsetter han å skrive dagbok. Regimet i landet virker kommunistisk. Jeg tenker det fra bruken av id-papirer og statlige kontor. Lucas har ikke papirer. Han har heller aldri gått på skolen. Det han har er et munnspill. Og både før og etter bestemoren dør livnærer han seg på å spille på barene om kvelden. Samtidig har han heller ikke lagt fra seg sine evner i utpressing og stjeling. En bokhandel er også viktig i alle tre bøkene. Guttene trenger papir og blyanter for å skrive sin historie.

Den tredje løgnenI bok tre, Den tredje løgnen, forteller overskriften det meste. For hva er egentlig sant i denne fortellingen? I denne boken kommer Claus hjem. Men finnes det en Claus, eller en Lucas? Hvem er hvem og hvem vokste opp i denne lille byen, og hvorfor? Først blir du forvirret, og så tenker du at dette var en bedre trilogi enn det du trodde i begynnelsen. Slutten er rett og slett slik den må være og løfter hele historien opp på et nytt nivå. Jeg hørte denne siste delen på lydbok, så jeg har ikke en fysisk bok å gå tilbake til og se i. Men tror jeg husker nøyaktig nok.

Jeg har lånt alle tre på biblioteket. De første to på lokalbiblioteket, og lydboken i appen BookBites. Jeg anbefaler alle tre. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.

Smakebiter ~ Arr

14 søndag apr 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

arr, Audur Ava Olafsdottir, island, krig, selvmord, vennskap

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg ikke hatt noe lesetid. Men det er fordi jeg gjør så mye annet gøy. Siden det er påske har vi barnebarnet vårt her. Han har valgt Ringenes Herre, geocachingturer og Mindcraft. Fine dager.

Jeg har nettopp lest Arr av islandske Audur Ava Olafsdottir. Det var en meget sterk bok som jeg anbefaler alle å lese. Den handler om en mann som vil ta livet av seg. Han reiser til et sted det nettopp har vært krig i håp om å gå på en landmine. Istedenfor blir han kjent med de få menneskene som bor der.

Skal jeg si det som det er, at jeg ikke har tenkt å bli eldre?
Har han en anelse om det?
Hvis jeg hadde sagt til Svanur, nevn èn grunn til at jeg skal fortsette å være til.
Jeg ber bare om èn, men det kan godt være to.
Jeg ville si som forklaring, jeg finnes ikke lenger.

Det som en gang var jord av Simon Stranger

15 lørdag aug 2015

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 8 Comments

Tags

det som en gang var jord, flyktninger, forsyningstunnel, krig, norske romaner, okkupasjon, Simon Stranger

Det som en gang var jordDet som en gang var jord er den nyeste romanen til Simon Stranger. Han har vist et sterkt og økende engasjement for flyktninger i romanene sine. Noe som kom sterkt til syne i ungdomsbøkene Barsakh og De som ikke finnes. Denne gangen handler det om et okkupert område og en tunnel som graves under jorden.

Jeg leste denne romanen for noen dager siden, men da jeg prøvde å sette meg ned og skrive om den, klarte jeg det ikke. Det handler om følelser denne romanen vekket i meg. Jeg har en god venn som kom til Norge som mindreårig etter å ha flyktet gjennom hele Europa. Jeg har ikke spurt han om å få dele historien hans, så det kan jeg ikke gjøre. Han krysset den norske grensen i 2009 og fremdeles trenger han å snakke om flukten, og alt jeg kan gjøre er å lytte. En av de tingene han sier som har bitt seg fast i meg er «Det er så mange folk på veien». Med det mener han at det er flyktninger på vei fra et land til et annet over hele Europa. Han forteller om en park i Paris som er så full av flyktninger, papirløse flyktninger, at det er kamp om plass til å sove. Det er ungdomsromanen De som ikke finnes som handler om disse menneskene, men du finner også en flyktninger i Det som en gang var jord.

Så for å gå tilbake til det jeg tenker om denne nye romanen. Vi møter Mikael, Miriam og Isak. De var en gang en vanlig familie i et vanlig land og hadde gode jobber på universitetet. Men så skjer det en okkupasjon, universitetet blir stengt og de blir flyttet til et hus utenfor byen. De finner seg jobb, men tjener ikke mye, og det er heller ikke mye å kjøpe i butikkene. Okkupasjonsmakten holder igjen forsyningene. Mikael bestemmer seg for å være med på å grave en tunnel under muren og til nabolandet, for der å kunne handle mat og andre livsnødvendige varer. Etter at tunnelen er ferdig forsyner de også butikkene. Men det å se landet på den andre siden vekker en lengsel i Mikael etter å flykte.

Med det samme vekker denne romanen tanker om Gaza og okkupasjonen det. Det er vel det området jeg først tenker på når jeg tenker på forsyningstunneler under jorden. Men romanen definerer ikke hvor okkupasjonen foregår og den kan også være en fremtidig okkupasjon. Dette er en kort, men som jeg tidligere nevnte, en meget sterk roman, som vekker et sinne og en fortvilelse over hvor urettferdig verden er. Samtidig er dette en umiskjennelig Stranger roman. Jeg har lest alt det han har skrevet og kjenner igjen måter å beskrive ting på fra mnem. For eksempel beskrivelsen av da Mikael løper gjennom et område som har blitt bombet og vi «får se» mer av omgivelsene enn andre forfattere ville lagt inn:

Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.

Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:

For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.

Vakkert, lyrisk og tankevekkende.

Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.

Det som en gang var jord har jeg fått av Tiden forlag

Tyvenes by av David Benioff

15 fredag aug 2014

Posted by astridterese in Bøker, Historisk

≈ 5 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, David Benioff, historisk roman, krig, Leningrad, nazister, oppvekstroman, partisan, Piter, reise, russland, Sankt Petersborg, SS, tyvenes by

Tyvenes by er en historisk roman skrevet av den amerikanske forfatteren David Benioff. Benioff er mest kjent som filmmanuskript-forfatter og film produsent. Han har skrevet tre bøker; The 25th hour, When the nines roll over (som er en novellesamling) og Tyvenes by. For tiden er han mest opptatt med å skrive filmmanuskrift for Game of Thrones.

tyvenes byTyvenes by handler om 2. verdenskrig, om Russland og om tyskernes beleiring av Leningrad mellom 1941 og 1944. Benioff har valgt seg ut de første dagene i 1942 hvor han lar to unge menn dra ut på en reise. Ifølge Wikipedia var er dette bakteppet historien spiller seg ut på; Vinteren 1941-42 var blant de kaldeste i manns minne, med temperaturer ned mot 40 minusgrader. Hitler og hans generaler ga ordre om at en eventuell kapitulasjon skulle avvises og at sultende flyktninger som forsøkte å ta seg ut av byen skulle stoppes med alle midler. Vinteren 1941-42 døde opp mot én million mennesker av sult, kulde, utmattelse og tyske artilleri- og luftangrep. Det samlede antall sivile ofre for beleiringen er vanskelig, om ikke umulig, å beregne nøyaktig, men antas å ligge mellom 1.1 og 1.3 millioner.

Lev er en jødisk/russisk syttenåring som deltar i brannvernet av blokken der han bor. En natt ser de en død, tysk soldat falle ned i fallskjerm og Lev er med på å plyndre liket. Dette sender ham i fengsel og introduserer ham for Kolja, en desertør fra Den røde arme. De venter begge å bli skutt neste morgen, men istedenfor blir de fraktet til huset til oberst Grechko. En mann i den beryktede russiske sikkerhetstjenesten. Der blir de gitt et oppdrag; Finn tolv egg til min datters bryllupskake innen torsdag (fem dager), og dere sparer livet. Hvis ikke oppdraget blir utført vil dere dø.

Kolja er bare noen få år eldre enn Lev, men likevel mye mer verdensvant og sofistikert. Han er også ganske ressursfull. Det å finne tolv egg, ligger likevel litt utenfor hans evner. De drar inn til torget i Leningrad, eller Piter, som de kaller byen selv, og begynner å snakke med folk for å få hjelp. Det går ikke lang tid før en mann henvender seg til dem og sier han har egg, «bare følg meg,» Lev er svært skeptisk og vil ikke gå inn i leiligheten til denne mannen, men Kolja overbeviser ham. Ett sekund senere rømmer de hals over hodet fra kannibalen han viste seg å være.

Det blir klart at de må ut av byen for å finne egg og bestemmer seg for å gå til byen Mga hvor de tror det er et hønsekollektiv. Reisen blir lang og strabasiøs, i dyp snø, stadig på vakt overfor tyske patruljer og med stor fare for å fryse i hel. En sen kveld finner de en gruppe jenter i en tømmerkoie, velfødde jenter i nattkjoler og det er ganske klart hva tyskerne bruker dem til. Men jentene er for redde til å prøve å rømme. Lev og Kolja bestemmer seg for å drepe tyskerne som kommer dit den kvelden, men før de kommer så langt setter en gruppe partisanere igang å skyte tyskerne. Lev og Kolja får følge partisanene videre, men en etter en blir de drept og faller fra. En fangetransport og iskald begrening senere sitter Lev og spiller sjakk med Einsatzgruppe A sjefen (SS) Abendroth om deres liv, og om 12 egg.

Lev er en ganske umoden gutt i begynnelsene av boken. Eller, så umoden man kan være når man lever i en krigstillstand. Hans far var poet og ble hentet av sikkerhetstjenesten og forsvant. Og rett før beleiringen klarte moren og lillesøsteren hans å flykte ut av byen. De ville ha Lev med, men han følte seg voksen og ville vise at han kunne klare seg selv. Gjennom denne reisen han legger ut på utvikler han seg til en ung mann. Han settes på valg, han møter kvinner han forelsker seg i og han må gjennomleve en manndomsprøve av kulde, sult og vold. Boken er som en oppvekstroman når det gjelder Lev, du får høre mye av hva han tenker og du ser hans inntog inn i rollen som mann. Han møter på veien et sted som beskrives som;

Det finnes et sted hinsides sult, hinsides tretthet, hvor tiden står stille og kroppens elendighet ikke lenger er helt din egen.

Kolja er en artig skrue. Han deserterte egentlig ikke med vilje, men fordi han bare måtte ligge med en jente. Det var så lenge siden sist at han ikke holdt ut. Han er en vakker kosakk på tjue, og har flere jenter som gjerne vil holde ham varm. Samtidig tenker og ikke minst snakker han mye. I hodet har han en roman som han knoter ned i en liten notisbok om kvelden. Romanen heter Bakgårdsstøveren og han vil stadig vite hva Lev synes om ulike passasjer. Han er også svært opptatt av at det er lenge siden han var på do, og teller dager, og ikke minst gir høylydt beskjed om, hvor mange dager det er siden han siste kunne «drite», for å bruke hans egne ord.

Han forteller også en mengde vitser. Som denne:

«Stalin besøker et kollektivbruk utenfor Moskva», begynte Kolja med vitsestemmen sin. «Vil se hvordan de ligger an med den siste femårsplanen. ‘Si meg, kamerat,’ spør han en av bøndene, ‘hvordan var potethøsten i år?’ ‘Riktig god kamerat Stalin. Hvis vi hadde stablet dem opp, ville de ha nådd helt til Gud.’ ‘Men Gud finnes ikke, kamerat bonde’. Det gjør ikke potetene heller, kamerat Stalin»

Det tilfører en del humor til boken, men det er ikke bare vitsene som er morsomme. Noen situasjoner disse to guttene kommer opp i eller hvordan de løser dem kan også gå under kategorien morsom. Så selv om dette er en alvorlig bok om et alvorlig emne har Benioff løstnet litt på snippen for å gi oss en mulighet til å puste.

Lev og Kolja snakker mye gjennom hele boken. De har diskusjoner om Koljas roman, om jenter, om krig og ikke minst om Koljas mangel på avføring. Også denne stadige diskusjonen bidrar til Levs overgang til å bli en mann. Kolja lærer ham mye om jenter, men også om vennskap og om politiske ideer. Partisanene lærer han også noe å å våge, om å skyte når man må og at det hele tiden kommer til punktet: dem eller oss. Lev forelsker seg i en kvinnelig skarpskytter i partisangruppen, men det er en mye mer kysk kjærlighet enn den Kolja praktiserer. Likevel er det et dyp der, som kanskje kan gi en fremtid.

Jeg falt pladask for Tyvenes by. Den er et så rått og kaldt innblikk i utsultingen av millioner av mennesker at du nesten ikke … Nei, du klarer ikke ta det innover deg. Samtidig er det en bok om menneskets styrke, om evnen til å overleve, om hvor store ressurser vi har til å finne mat;

Han laget noe som kaltes biblioteksgodteri, som ble laget ved å rive permene av bøker, skrelle av bokbinderlimet og koke det inn til det kunne formes til stenger og pakkes i papir. Det smakte som voks, men det var protein i limet, og protein holdt deg i live, og byens bøker var i ferd med å forsvinne, som duene.

Eller hvor raskt vi kan forvandles til kannibaler. Det er en bok om de styrendes absolutte makt i et kommunistisk system. Om soldaters redsel, kamp og evne til å skade andre, (først og fremst for ikke å bli skadet selv). Tyvenes by viser oss medmenneskelighet, og mangel på den. Rettferdighet, og det totalt motsatte. Den setter lys på enkeltmenneskets overlevelsesevne, på hvordan vennskap kan styrke den og hvordan kulde kan gjøre slutt på alt med et isende krav. Samtidig er den en bok med humor, en bok hvor lyset skinner mellom mennesker og hvor det deles det som deles kan. Den er en kraftfull bok som setter spor.

Smakebit på søndag 22. juni

22 søndag jun 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 42 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, David Benioff, krig, Leningrad, russland, Sankt Petersburg, sult, tyvenes by, vennskap

Det er sol ute, heldigvis, vind også. Men innerst inne på terrassen er det ly og der har jeg laget meg en lesekrok. Det er deilig å lese i solen og jeg gleder meg til å dra på ferie til et sted hvor det også er varmt i skyggen. Men foreløpig er jeg takknemlig for den solen som er her. Jeg får jo lest litt på den måten og akkurat nå holder jeg på med Tyvenes by av David Benioff. Jeg vet at jeg plukket opp tips om denne boken på en blogg, men jeg husker dessverre ikke hos hvem.

I dagens smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten skal jeg dele litt med deg fra denne boken. Den handler om et Russland i krig med Tyskland og har ganske så grusomme bilder av hvordan det var;

tyvenes byEn gutt som ikke kan ha vært mer enn tolv, dro en kjelke etter seg. På kjelken lå der et lite lik, dekket til med et ullteppe; en blodløs, naken fot slepte ned i den hardtrampede snøen. Gaten var full av dragetenner, rader av armerte betongblokker som skulle sperre veien for fiendetanks.

Og en beskrivelse av hva nøden tvinger en til å spise;

Han laget noe som kaltes biblioteksgodteri, som ble laget ved å rive permene av bøker, skrelle av bokbinderlimet og koke det inn til det kunne formes til stenger og pakkes i papir. Det smakte som voks, men det var protein i limet, og protein holdt deg i live, og byens bøker var i ferd med å forsvinne, som duene.

Fra forlaget;

En gripende, actionfylt og besettende fortelling om en av det tyvende århundrets mørkeste stunder. En åndeløs fortelling om krig, vennskap og overlevelse. Vinteren 1942: Leningrad har vært under tysk beleiring i fire måneder. Byens innbyggere er kalde, slitne og desperate etter mat. En sen kveld trosser syttenårige Lev portforbudet, men blir arrestert og satt på celle med den unge desertøren Kolya. Begge vet at dødsstraff venter, men til deres overraskelse blir de ikke henrettet neste morgen. Derimot stiller obersten dem overfor et ultimatum: Finne et dusin egg til hans datters bryllupskake — eller dø! De får fem døgn på seg. Lev og Kolya legger ut på en dramatisk jakt som tar dem inn i de mørkeste avkroker av en by totalt avskåret fra omverdenen; en by hvor kannibaler jager sitt bytte i ly av nattehimmelen, hvor foreldreløse barn kjemper for å overleve, og hvor fortvilte menn går over lik for å beskytte sine kjæreste. Lev og Kolya knytter nære bånd, og et sjeldent vennskap oppstår i løpet av noen svært vanskelige dager. Men selv om de forsøker å jage angsten på flukt, stiger desperasjonen i takt med at tiden går og det ikke er noen egg å oppdrive

En smakebit på søndag 10. november

10 søndag nov 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 43 Comments

Tags

det mørke tårn, fantasy, krig, Sheemie, smakebit på søndag, Stephen King, tegneserie, the long road home

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.

Nå kom jeg akkurat hjem fra et virkelig hyggelig 50-års lag med mange fra min nære og kjære familie og flere jeg ikke hadde møtt før. En flott kveld ble det.

Smakebiten min kunne egentlig kommet fra samme boken som sist uke (for jeg er ikke kommet lenger), men jeg valgte å heller dele med deg en bit fra en av mine absolutte favoritt tegneserier. Det er vel ingen hemmelighet at bøkene Det mørke tårn av Stephen King er bøker jeg virkelig elsker, og det samme kan sies om tegneseriene som er laget rundt disse bøkene. Det er tredje gangen jeg leser de første av dem, mens jeg ser frem til nr 8 som nettopp er kommet ut. Smakebiten er fra tegneserie nr 2; The long road home og sier noe om sannheten om krig.

Hvis du får dette brevet av Sarah Blake

15 onsdag feb 2012

Posted by astridterese in Bøker, Romaner

≈ 9 Comments

Tags

1941, andre verdenskrig, historie, hvis du får dette brevet, kjærlighet, krig, Sarah Blake

Hvis du får dette brevet fikk jeg som anmeldereksemplar fra Pantagruel. Boken er en historie fra USA, London og Europa i 1941.

Hvis du får dette brevetHvis du får dette brevet handler om to sterke kvinner som lever av å levere nyheter under andre verdenskrig. Frankie Bard er radioreporter på post i London mens Iris James sitter trygt på sitt postkontor i Franklin, en liten småby i Massachusetts, USA. De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre.

Jeg strevde litt med å komme inn i denne boken. Den er skrevet med det engelske språks lange setninger, og oversetteren har ikke forkortet disse setningene for å passe bedre med det norske språket. Samtidig er det mange situasjoner, følelser og handlinger som blir beskrevet på en vanskelig måte.

Boken har allikevel en fengende historie. Vi møter legen Will Fitch, hans kone Emma, Postmesteren Iris og hennes kjæreste Henry Vale og ikke minst Frankie Bard, en amerikansk dame som er journalist og radioreporter i London. Sammen beskriver de ulike sider av den amerikanske hverdagen i 1941, og gjennom Frankie hverdagen i London. Ting skjer, og Will Fitch velger å reise til London for å hjelpe til på sykehuset. Og mens han er der møter han tilfeldigvis på Frankie Bard.

Frankie drar også en tur til kontinentet og prøver å gjøre opptak av mennesker som reiser med tog gjennom Tyskland, Belgia og Frankrike. Hun ser mye grusomt og opplever endel tøffe ting. I boken sies det at hun får granatsjokk, det vi i dag ville kalle PTSD.

Mye av boken er skrevet i en synsvinkel som beskriver en amerikaners overfladiske blikk. Jeg er ikke sikker på om forfatteren gjør det for å beskrive hvordan amerikanerne ikke lot krigens grusomheter gå inn på seg, eller om forfatteren er amerikansk og selv har det blikket. Det blir ganske tydelig når Frankie reiser med tog gjennom Europa og ikke forstår hvor utsatte jødene er for en soldats blikk, og våpen.

Dette er en god historie fra første verdenskrig. Skrevet med hverdagen i Cape Cod som bakteppe. Så selv om språket kunne vært bedre, er det en historie jeg kan anbefale.

juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: The summer Hikaru died

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.