God søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag har jeg tilatt meg litt luksus og fått meg nye negler. Knall rosa er de og. Jeg har vanligvis lange negler, men jeg merker det når jeg skal skrive på pc-en når neglene er helt nye. Det er lett å treffe mer enn en tast. Barnebarnet mitt er her og vi ser film og spiller spill. Akkurat nå sitter vi med hodet ned i hver vår pc. Han er kanskje enda mer glad i data enn meg.
Jeg har virkelig satt igang med å lese bøker i min egen bokhylle. Jeg hadde det som lesemål i år, men har ikke virkelig kommet i gang, før nå. Nå har jeg lest Sagaen om Isfolket og har begynt på bok 3 i Det mørke tårn (The Dark Tower) av Stephen King. Begge disse seriene har jeg lest flere ganger før. Men målet mitt er å lese alt i bokhyllene, både leste og uleste bøker (Og kanskje bli kvitt noen siden det er så fullt).
Smakebiten i dag er fra den engelske utgaven fra bok 3; Ødemarken; The Waste Lands:
Jake went in, aware that he had, for the first time in three weeks, opened a door without hoping madly to find another world on the other side. A bell jingled overhead. The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home.
I morgen starter ferien min og det blir nok litt stille på bloggen mens jeg er borte. Vi drar tidlig, tidlig i morgen til Korfu. Der skal vi være en uke før vi drar til Albania i en uke. Jeg er nettopp 
ferdig med eksamen så jeg ser frem til å ha ferie nå. Det er godt vi har to sønner som kan passe på huset og hunden mens vi er borte. Da kan jeg overlate alt til dem og bare ha ferie!
Alt du trenger å vite før du leser serien er at de handler om en mann som heter Roland Deschain, fra Gilead. Roland er en revolvermann, og er den eneste igjen med arverett til kongedømmet han vokste opp i, og som ikke lenger finnes. Roland leter etter The Dark Tower – senteret av alt. Stephen King har funnet ideer til begynnelsen av historien i dette diktet: (Childe Roland at the Dark Tower Came – Robert Browning (1812-89)). Smakebiten er fra slutten av boken:
, a loner, on a spellbinding journey into good and evil, in a desolate world which frighteningly echoes our own. In his first step towards the powerful and mysterious Dark Tower, Roland encounters an alluring woman named Alice, begins a friendship with Jake, a kid from New York, and faces an agonising choice between damnation and salvation as he pursues the Man in Black. Both grippingly realistic and eerily dreamlike,
Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte 
omgang tenker jeg meg denne som du ser på bildet, og som selvfølgelig er fra Tolkiens Ringenes Herre. Teksten den er hentet fra ser du på det gule bildet.
Men, så så jeg en annen tatovering fra serien Det mørke tårn av Stephen King. Disse bøkene er mine favorittbøker over alt annet, og jeg kan egentlig ikke forklare det, men jeg leser dem om igjen og om igjen. Og når du gjør det er det en setning som blir veldig betydningsfull. Og det er den aller første setningen; «The man in black fled accross the desert, and the gunslinger followed.» Så fant jeg bilde av ei som hadde tatt den tatoveringen, fulgt av utvalgte bilder og en tatovering på den andre armen, hvor det står: «The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home». Som jeg ikke akkurat nå kommer på hvilken av de syv bøkene det kommer fra. 
