Sølvstjernen er den tredje boken til den amerikanske forfatteren Jeanette Walls. Tidligere har jeg skrevet om de to andre; Krystallslottet og Ville hester. De to første bøkene handlet om familien hennes. I Krystallslottet oppveksten og i Ville hester historien til bestemoren. I denne boken er sentrerer handlingen derimot rundt to oppdiktede jenter.

Søstrene Jean (kalt Bean) og Liz er 12 og 15 år. De vokser opp sammen med moren sin, men hun er ganske ustabil og forlater dem gjerne i dagevis om gangen. Denne historien begynner med at moren blir borte i to uker og Bean oppdager at politiet står og kikker inn gjennom vinduet. Fordi jentene er redd barnevernet bestemmer de seg for å ta bussen tvers over USA til morens bror Tinsley i Virginia. Hoveddelen av boken handler om hvordan det er å være hos Tinsley, om byen Byler og om morens korte turer innom dem.

I Byler bor familien til Beans far, en man hun ikke engang vet hva heter. Hun blir kjent med dem og fær lære at faren ble drept da han forsøkte å forsvare morens ære. Sammen med sitt søskenbarn Joe utforsker hun byen og jakter på frukt og grønnsaker som kan hjelpe på matforrådet til familien hans.

De to jentene får mat og husrom hos onkelen, men han forstår seg ikke helt på at de også trenger klær når de skal begynne på skolen. Så jentene velger å skaffe seg jobb hos Mr. Maddox. Maddox er formann på spinnefabrikken og en bølle, en svært upopulær mann. Men det er ikke noen som våger å sette seg i mot ham heller. Ikke før Liz blir overfalt og Bean bestemmer at dette må meldes til politiet. Det blir rettssak, mye mobbing på skolen og generelt et så utrivelig miljø i Byler at Liz begynner å få problemer. Hun hører stemmer og er redd det meste. Moren kommer en tur og ønsker straks å ta med seg barna og flykte, men denne ganger står Bean frem og sier nei. De skal bli i Byler. Moren takler ikke dette og drar til New York, men jentene fortsetter å prøve å skape seg et liv der.

Boken Drep ikke en sangfugl blir nevnt i boken og det er noe med forholdet mellom svarte og hvite og med denne rettsaken som minner meg om historien i Drep ikke en sangfugl. Selv om dette er en meget anderledes bok og en meget anderledes setting. Historien utfolder seg i 1970, det har akkurat blitt laget en lov som sier at svarte og hvite skal gå på samme skole og ett av søskenbarna til Bean er i Vietnam. Kvinners rettigheter er ikke et tema og det er mange av disse tingene som får frem opprøreren i Bean.

Boken er, som de to første, ganske tynn og lettlest. Men historien har mange lag, du kan lese den som historien til to jenter eller som historien til en by som er totalt avhengig av spinnefabrikken. Og hvor markedskreftene skaper stadig dårligere arbeidsmiljø og muligheter. Historien til svarte og hvite i USA får en plass, det samme gjør Vietnamkrigen og kvinners rettigheter. Så på en måte er den en tidsstudie i en liten by på 70-tallet i USA. Jeg likte historien og ble engasjert av den og vil gjerne anbefale boken videre. Den inneholder en fin fortelling og mange smil, selv om den også er ganske utfordrende.

Sølvstjernen har jeg fått av Pantagruel.