Tyvenes by er en historisk roman skrevet av den amerikanske forfatteren David Benioff. Benioff er mest kjent som filmmanuskript-forfatter og film produsent. Han har skrevet tre bøker; The 25th hour, When the nines roll over (som er en novellesamling) og Tyvenes by. For tiden er han mest opptatt med å skrive filmmanuskrift for Game of Thrones.

Tyvenes by handler om 2. verdenskrig, om Russland og om tyskernes beleiring av Leningrad mellom 1941 og 1944. Benioff har valgt seg ut de første dagene i 1942 hvor han lar to unge menn dra ut på en reise. Ifølge Wikipedia var er dette bakteppet historien spiller seg ut på; Vinteren 1941-42 var blant de kaldeste i manns minne, med temperaturer ned mot 40 minusgrader. Hitler og hans generaler ga ordre om at en eventuell kapitulasjon skulle avvises og at sultende flyktninger som forsøkte å ta seg ut av byen skulle stoppes med alle midler. Vinteren 1941-42 døde opp mot én million mennesker av sult, kulde, utmattelse og tyske artilleri- og luftangrep. Det samlede antall sivile ofre for beleiringen er vanskelig, om ikke umulig, å beregne nøyaktig, men antas å ligge mellom 1.1 og 1.3 millioner.

Lev er en jødisk/russisk syttenåring som deltar i brannvernet av blokken der han bor. En natt ser de en død, tysk soldat falle ned i fallskjerm og Lev er med på å plyndre liket. Dette sender ham i fengsel og introduserer ham for Kolja, en desertør fra Den røde arme. De venter begge å bli skutt neste morgen, men istedenfor blir de fraktet til huset til oberst Grechko. En mann i den beryktede russiske sikkerhetstjenesten. Der blir de gitt et oppdrag; Finn tolv egg til min datters bryllupskake innen torsdag (fem dager), og dere sparer livet. Hvis ikke oppdraget blir utført vil dere dø.

Kolja er bare noen få år eldre enn Lev, men likevel mye mer verdensvant og sofistikert. Han er også ganske ressursfull. Det å finne tolv egg, ligger likevel litt utenfor hans evner. De drar inn til torget i Leningrad, eller Piter, som de kaller byen selv, og begynner å snakke med folk for å få hjelp. Det går ikke lang tid før en mann henvender seg til dem og sier han har egg, “bare følg meg,” Lev er svært skeptisk og vil ikke gå inn i leiligheten til denne mannen, men Kolja overbeviser ham. Ett sekund senere rømmer de hals over hodet fra kannibalen han viste seg å være.

Det blir klart at de må ut av byen for å finne egg og bestemmer seg for å gå til byen Mga hvor de tror det er et hønsekollektiv. Reisen blir lang og strabasiøs, i dyp snø, stadig på vakt overfor tyske patruljer og med stor fare for å fryse i hel. En sen kveld finner de en gruppe jenter i en tømmerkoie, velfødde jenter i nattkjoler og det er ganske klart hva tyskerne bruker dem til. Men jentene er for redde til å prøve å rømme. Lev og Kolja bestemmer seg for å drepe tyskerne som kommer dit den kvelden, men før de kommer så langt setter en gruppe partisanere igang å skyte tyskerne. Lev og Kolja får følge partisanene videre, men en etter en blir de drept og faller fra. En fangetransport og iskald begrening senere sitter Lev og spiller sjakk med Einsatzgruppe A sjefen (SS) Abendroth om deres liv, og om 12 egg.

Lev er en ganske umoden gutt i begynnelsene av boken. Eller, så umoden man kan være når man lever i en krigstillstand. Hans far var poet og ble hentet av sikkerhetstjenesten og forsvant. Og rett før beleiringen klarte moren og lillesøsteren hans å flykte ut av byen. De ville ha Lev med, men han følte seg voksen og ville vise at han kunne klare seg selv. Gjennom denne reisen han legger ut på utvikler han seg til en ung mann. Han settes på valg, han møter kvinner han forelsker seg i og han må gjennomleve en manndomsprøve av kulde, sult og vold. Boken er som en oppvekstroman når det gjelder Lev, du får høre mye av hva han tenker og du ser hans inntog inn i rollen som mann. Han møter på veien et sted som beskrives som;

Det finnes et sted hinsides sult, hinsides tretthet, hvor tiden står stille og kroppens elendighet ikke lenger er helt din egen.

Kolja er en artig skrue. Han deserterte egentlig ikke med vilje, men fordi han bare måtte ligge med en jente. Det var så lenge siden sist at han ikke holdt ut. Han er en vakker kosakk på tjue, og har flere jenter som gjerne vil holde ham varm. Samtidig tenker og ikke minst snakker han mye. I hodet har han en roman som han knoter ned i en liten notisbok om kvelden. Romanen heter Bakgårdsstøveren og han vil stadig vite hva Lev synes om ulike passasjer. Han er også svært opptatt av at det er lenge siden han var på do, og teller dager, og ikke minst gir høylydt beskjed om, hvor mange dager det er siden han siste kunne “drite”, for å bruke hans egne ord.

Han forteller også en mengde vitser. Som denne:

“Stalin besøker et kollektivbruk utenfor Moskva”, begynte Kolja med vitsestemmen sin. “Vil se hvordan de ligger an med den siste femårsplanen. ‘Si meg, kamerat,’ spør han en av bøndene, ‘hvordan var potethøsten i år?’ ‘Riktig god kamerat Stalin. Hvis vi hadde stablet dem opp, ville de ha nådd helt til Gud.’ ‘Men Gud finnes ikke, kamerat bonde’. Det gjør ikke potetene heller, kamerat Stalin”

Det tilfører en del humor til boken, men det er ikke bare vitsene som er morsomme. Noen situasjoner disse to guttene kommer opp i eller hvordan de løser dem kan også gå under kategorien morsom. Så selv om dette er en alvorlig bok om et alvorlig emne har Benioff løstnet litt på snippen for å gi oss en mulighet til å puste.

Lev og Kolja snakker mye gjennom hele boken. De har diskusjoner om Koljas roman, om jenter, om krig og ikke minst om Koljas mangel på avføring. Også denne stadige diskusjonen bidrar til Levs overgang til å bli en mann. Kolja lærer ham mye om jenter, men også om vennskap og om politiske ideer. Partisanene lærer han også noe å å våge, om å skyte når man må og at det hele tiden kommer til punktet: dem eller oss. Lev forelsker seg i en kvinnelig skarpskytter i partisangruppen, men det er en mye mer kysk kjærlighet enn den Kolja praktiserer. Likevel er det et dyp der, som kanskje kan gi en fremtid.

Jeg falt pladask for Tyvenes by. Den er et så rått og kaldt innblikk i utsultingen av millioner av mennesker at du nesten ikke … Nei, du klarer ikke ta det innover deg. Samtidig er det en bok om menneskets styrke, om evnen til å overleve, om hvor store ressurser vi har til å finne mat;

Han laget noe som kaltes biblioteksgodteri, som ble laget ved å rive permene av bøker, skrelle av bokbinderlimet og koke det inn til det kunne formes til stenger og pakkes i papir. Det smakte som voks, men det var protein i limet, og protein holdt deg i live, og byens bøker var i ferd med å forsvinne, som duene.

Eller hvor raskt vi kan forvandles til kannibaler. Det er en bok om de styrendes absolutte makt i et kommunistisk system. Om soldaters redsel, kamp og evne til å skade andre, (først og fremst for ikke å bli skadet selv). Tyvenes by viser oss medmenneskelighet, og mangel på den. Rettferdighet, og det totalt motsatte. Den setter lys på enkeltmenneskets overlevelsesevne, på hvordan vennskap kan styrke den og hvordan kulde kan gjøre slutt på alt med et isende krav. Samtidig er den en bok med humor, en bok hvor lyset skinner mellom mennesker og hvor det deles det som deles kan. Den er en kraftfull bok som setter spor.