• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Monthly Archives: juni 2014

Smakebit på søndag 29. juni

29 søndag jun 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 47 Comments

Tags

a calender of tales, Boktema, Neil Gaiman, smakebit på søndag, twitter

Smakebit på søndagDet er sommer, det er snart ferie, men likevel må jeg jo finne frem en bok og dele en smakebit på søndag. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg sitter her og prøver å lage noen samleinnlegg som tar for seg bøker jeg ikke har fått skrevet om. For det meste er det krim ser jeg, men etter jeg har skrevet dette har jeg lyst til å prøve meg på en Neil Gaiman bok jeg leste for ikke så lenge siden.  Problemet med sånne innlegg er at du virkelig må lete i hukommelsen for å huske hva du egentlig følte og mente om boken.

Gaiman boken jeg snakker om fikk jeg på PDF og leste den på Sony Reader, men det er nesten umulig å gjøre det fordi du må zoome inn på hver eneste side, og så zoome ut igjen for å bla til neste side. Men så fant jeg ut noe lurt. Hvis du sender PDF-filen som vedlegg til Kindle mailen din og skriver Convert i emnefeltet. Så konverteres PDF filen til en Kindle fil og du kan lese filen som en vanlig Kindle bok. Gjett om jeg ble glad da jeg fant ut det!

Så boken du skal få en smakebit fra i dag er Neil Gaimans Calender of Tales (PS: Boken fant jeg på tor.com). Gaiman spurte folk et spørsmål på Twitter, ett for hver måned. Og så skrev han en historie ut fra svaret til en av Twitter deltakerne. Spørsmålet for februar var som følger;

neil-gaiman-calender-of-tales«What’s the strangest thing that ever happened to you in February?»

og svaret;

«Met a girl on beach, searching for her grandma’s pendant, lost 50 years ago. I had it, found previous Feb.»

Spørsmål og svar for Septemer er som følger;

«Tell me something you lost in September that ment a lot to you.»

«My mother’s lion ring, lost & found 3 times over … Some things aren’t ment to be kept.»

Historiene om de tolv spørsmålene og svarene må du virkelig lese. De er utrolig vakre.

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei av Denise Mina

27 fredag jun 2014

Posted by astridterese in Krim, Thriller

≈ 7 Comments

Tags

alkoholisme, Denise Mina, døden på garnet hill, eksil, garnethill-trilogien, Glasgow, krim, krim lest i 2014, krisesenter, Maureen O.Donnel, misbruk, psykiatrisk sjukehus, siste utvei, thriller, vennskap

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei er en trilogi skrevet av den skotske forfatteren Denise Mina. Dette er de tre første bøkene hun skrev. De har en svært spennende handling som blir pakket inn i livet rundt den alkoholiserte, tidligere psykiatriske pasienten, Maureen O’Donnel fra Glasgow.

Døden på Garnet HillEksilSiste utvei

 

I den første boken er det ikke lenge siden Maureen ble sluppet ut av det psykriatiske sykehuset. Hun har flashbacks tilbake til da faren misbrukte henne og hun lever livet sitt i en rus av whisky. Hun er i et forhold til den gifte psykiateren Douglas, men tenker på å gjøre det slutt. Før hun kommer så langt blir han drept i hennes leilighet. Det kommer tre, svært ulike, politietterforskere etter henne og disse tre skal hun ha et forhold til gjennom alle tre bøkene. De tror selvfølgelig at det er Maureen som har drept Douglas og det blir opp til Maureen å bevise sin uskyld.

I Eksil er det en kvinne Maureen har møtt på krisesenteret som dør og Maureen reiser til London, til et skummelt kriminelt miljø for å prøve å finne ut hva som skjedde. Hun får hjelp av sin, noe spesielle, venninne Leslie og sin enestående vilje til å stå på og den medfølelsen hun føler men ikke vil vedkjenne seg.

I Siste Utvei er Maureen tilbake i Glasgow. Hun er i litt av en knipe fordi hun skylder mer penger i skatt enn det hun tjener, og i tillegg skal faren hennes flytte tilbake til Glasgow. For å løse problemet med pengene begynner hun å selge smuglersigaretter på et lite marked under en jernbanebro. Der møter hun en kvinne som tydeligvis har problemer, og når denne kvinnen dør setter Maureen i gang for å prøve å bevise at det var sønnen hennes som drepte henne. I tillegg nærmer rettsaken mot Douglas sin morder seg og Maureen er helt knust ved tanken på å måtte vitne.

Disse bøkene henger altså sammen på mange måter og du må absolutt lese dem i rekkefølge. Og lese dem bør du gjøre. De handler om etterforskning, mord og død og overgrep og mishandling og alkoholisme. Men de handler også om vennskap, ukuelig vilje, overlevelse, medfølelse og empati. Maureen er en meget ressursfull kvinne under all whiskyen. Hun står på for vennene sine og gir seg ikke fordi om det kommer skumle menn i veien. Hun lurer og lyver for politiet, men gir dem også gode tips og hjelp. Hun har en utrolig familie (i negativ forstand), med en mor som har vært alkoholiker i mange, mange år og som skjeller henne ut etter noter. Moren bor sammen med en annen alkoholiker som er en god og snill mann. Og hun har tre døtre som er utrolig forskjellige og som bare ikke finner ut av det med hverandre. Heldigvis har hun også en sønn som er en stor støtte for Maureen. Han selger riktignok narkotika, men er en fin fyr innerst inne.

Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig. Ting forandrer seg i bøkene, noen får det bedre, og noen ikke. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er de beste som får det bedre, men noen ganger skjer det og. Men totalt sett er det en nerve gjennom disse bøkene som holdt meg fast og tvang meg videre. Jeg husker ikke hvem som fortalte meg om bøkene, men nå anbefaler jeg deg å lese dem. De er bare helt utrolig sterke, krevende, spennende og ufyselige. Samtidig er de gode, varme og fulle av medmennesklighet.

3 ungdomsbøker av Simon Stranger

25 onsdag jun 2014

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 10 Comments

Tags

afrika, barnearbeid, barsakh, båtflyktninger, de som ikke finnes, flukt, flyktninger, ghana, kakaoplantasjer, klesproduksjon, norge, papirløse, Simon Stranger, sweat-shops, ungdomsbøker, verdensredderne

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. Stranger er, blant annet, også forfatter av en av mine favorittbøker, mnem, og Den veven av hendelser vi kaller verden som jeg også har skrevet om. Barsakh ble gitt ut i 2009, Verdensredderne kom i 2012, mens De som ikke finnes kommer ut i august dette året.

BarsakhHovedpersonen i alle tre bøkene er Emilie. Vi møter henne i Barsakh hvor hun er på ferie på Gran Canaria med foreldrene og lillebroren Sebastian. Emilie holder på å utvikle spisevegring og hun lurer og lyver for foreldrene om hvor mye mat hun spiser. Samtidig løper hun så mye hun kan for å få brukt opp kalorier. En dag hun er ute og jogger ser hun en båt som dupper i havet utenfor en bortgjemt strand. Ombord er flyktninger fra Afrika. De som er igjen av den gjengen som forlot Afrika. Emilie hjelper dem i land, kjøper mat til dem og gjemmer dem i et hus. Blant guttene i båten er Samuel fra Ghana. Han og Emilie blir venner og løper avgårde sammen da politiet kommer.

I Verdensredderne følger vi Emilie i Norge. Hun er blitt ett år eldre, går på skolen og er litt untitledsmåforelsket. Samtidig møter hun Antonio som klistrer merker over strekkoden på noen T-skjorter. Der finner hun linken til Verdensredderne og lærer om barnearbeid i Bangladesh. Hun leser om fabrikker som bruker barn til arbeidere, fabrikker hvor arbeiderne blir sperret inne mens de jobber og ikke får gå på do, og alt dette gjør sterkt inntrykk på henne. Hun velger å bli medlem i Verdensredderne og blir etterhvert godt kjent med Antonio og vennene hans. Hun blir også med på aksjoner mot barnearbeid, kakaoproduksjon og kyllingoppdrett.

I De som ikke finnes møter vi igjen Samuel. En dag sitter han på utsiden av vinduet til Emilie og hun blir i tvil om hva hun skal gjøre. Men mesteparten av boken forteller om veien Samuel må reise og hva han må igjennom for å nå frem til Emilies vindu.

Alle tre bøkene forteller om urett i verden. Om flyktninger og hva de egentlig har gått gjennom før de kommer hit til De som ikke finnesoss. Om hvem som lager klærne vi går med. Mobilene og pc’n våre. Hvordan de egentlig har det hver dag når de går hjem fra arbeid, om redsel, tvang og utnytting. Om hvem som får bli og hvem som ikke får bli. Om de 18 000 papirløse menneskene som bor midt i blant oss og som vi ikke ser. De er sterkt politiske. Det same er barneboken til Stranger; Gjengangere. Det er tydelig at Stranger har sterke meninger og synes det er viktig å formidle til barn ulike uretter i verden. Jeg synes det er veldig bra, det er så fint at noen våger.

Bøkene er så sterke at det er som jeg ikke klarer å ta dem innover meg. Historien i Barsakh minte meg på boken Little Bee; om en jente som flykter fra Nigeria. Samtidig som vi har et mottak der jeg bor og jeg omgås flyktningene derfra både på jobb i biblioteket og i kirken. Det var på en måte en kjent historie. Jeg visste om båtflyktningene og at de ofte blir sent tilbake. Verdensredderne forteller om barnearbeid og umenneskelige forhold på klesfabrikker og kakaoplantasjer. Jeg er veldig opptatt av gjenbruk og en av grunnene er nettopp at mennesker der ute lider for at jeg skal kunne svinge meg i «siste nytt». Jeg prøver å unngå butikker jeg vet ikke vil eller kan svare på hvor tingene deres kommer fra. Men som Stranger sier i slutten av boken; Det er nesten umulig å klare å unngå alt som er laget på denne måten, fordi de ulike konsernene ikke vil svare på hvem som er deres underleverandører og man ikke kan få sendt representanter og journalister til å undersøke.

De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en. Jeg støtter hjelpearbeid i Russland og stiftelsen vi deltar i har mottoet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi har flere fjernadoptivbarn og vi prøver å leve uten et stort forbruk. På den måten prøver vi å hjelpe noen. Men Stranger klarer likevel å få meg til å ønske jeg kunne gjort mer.

De som ikke finnes har jeg fått av Cappelen Damm. Barsakh og Verdensredderne har jeg lånt på biblioteket.

Boken på vent: Ti ting jeg har lært om kjærligheten

24 tirsdag jun 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 15 Comments

Tags

boken på vent, far - datter, kjærlighet, Sarah Butler, ti ting jeg har lært om kjærligheten

Det er tirsdag og jeg er nettopp ute av sengen. Det ser ut til å bli enda en strålende sommerdag selv om det er meldt regn og tordenbyger i dag. Så jeg satser på at jeg skal sitte på terrassen og lese i dag og. Jeg har et helt lite rituale i å hente det jeg trenger og legge på plass puter og håndkle. Men så trenger jeg ikke reise meg så fort igjen heller, da.

Men aller først skal jeg fortelle deg om en bok som står til vent på hylla mi, faktisk sammen med sommerbøkene mine, og lese om flere slike bøker hos Beathes bokhylle. Boken jeg har valgt ut er Ti ting jeg har lært om kjærligheten av Sarah Butler.

Ti ting jeg har lært om kjærlighetenFra forlaget;

Alice er snart tretti, den yngste av tre døtre og familiens svarte får. Hun har en dragning mot fjerne og ofte farlige reisemål, har aldri opplevd nærheten til faren sin som hennes to eldre søstre har, og har holdt seg unna deres mer konvensjonelle karrierevalg. Alice har lagt bak seg et havarert forhold i London til mannen hun trodde hun kanskje ville gifte seg med, og er sent ute med å motta nyheten om at faren ligger for døden. Hun rekker tilbake til familiens hjem akkurat i tide til å si farvel.

Daniel blir kalt mye rart, ”omstreifer”, ”boms”, ”fortapt”. Han har ikke hatt tak over hodet på nesten tretti år, men en gang i tiden hadde han fast jobb og et lidenskapelig kjærlighetsforhold til en kvinne han aldri har glemt. For ham er London by blitt et hjem på en måte som ingen hus av murstein og morter noen gang var det. Han lager skulpturer av tingene han finner på sine vandringer gjennom byen – hyssingbiter og papirfliker, hårstrikken til et barn, en tapt øredobb – og opplever også synestesi, en nevrologisk tilstand som får ham til å se ord og alfabetbokstaver som farger. Men nå som han nærmer seg seksti, har helsen begynt å skrante, og det som holder ham i live er kunnskapen om en ting – at  han har en datter et eller annet sted i verden som han aldri har klart å finne.

Ti ting jeg har lært om kjærligheten er en hjerteskjærende fortelling om å finne kjærlighet på de mest uventede steder, om rotløshet og hjemkomst, og om kraften i båndene som binder oss sammen. Romanen introduserer britiske Sarah Butler som en ny forfatter med et stort talent for å fortelle medrivende og uforglemmelige historier.

Sommer – leseplan

23 mandag jun 2014

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Fantasy, Kjærlighet, Klassiker, Norske romaner, noveller, Romaner

≈ 31 Comments

Tags

1001 bøker, bøker, fantasy, kjærlighet, romaner, sommer, sommerleseplan, sommerlesning, sommerplan

Jeg har endelig klart å velge ut de bøkene jeg kan tenke meg å lese i sommer. Det var i grunnen ikke så veldig vanskelig siden jeg har tenkt på det en stund, men likevel krever det alltid litt tankearbeid å velge en bok foran en annen. Disse bøkene har jeg tenkt skal vare i resten av juni pluss juli og august. De skal dekke tre uker ferie og helst mange late dager på terrassen.

Sommer - leseplanJeg har valgt meg ut bøker i alle mulige slags sjangere. Men krim faller utenfor og det er ikke fordi jeg ikke skal lese krim i sommer. Det har blitt en lang tradisjon at mannen min og jeg leser krim på sengen og så leser jeg alle andre bøker om dagen. Jeg leser boken først og så gir jeg den videre til mannen min hvis jeg synes den er god. Det gjør likevel at krim er noe vi må bestemme oss for sammen, og så langt er vi ikke kommet.

Jeg tenkte at jeg måtte ha med meg endel feel-good bøker på ferie, for det er en viktig del av sommeren. Men da jeg talte opp Vakre nederlager likevel ikke feel-good sjangeren dominerende. Det er vanskelig å putte flere av bøkene i bare en kategori så det blir som følger. 13 romaner, av dem er tre 1001-bøker og fire feel-good. Seks av bøkene havner i kategorien fantasy, seks er på engelsk, fem er ungdomsbøker og tre er antologier.

Alle antologiene er på engelsk. Den første; Under my hat: Tales from the Cauldron kjøpte jeg fordi den inneholder en novelle av Neil Gaiman, mens den andre; After the King er en hyllest til J.R.R: Tolkien og kan tilby et stykke av Terry Pratchett (blant mange andre). Unnatural Creatures er en samling » … about the fantastical things that exist only in our minds … » samlet sammen av Neil Gaiman. To av bøkene som også er på engelsk er i seie og er skrevet av Neil Gaiman og Michael Reeves; Interworld og The silver dream. De er også begge ungdomsbøker og fantasy. Den siste jeg skal lese på engelsk er How to be a woman av Caitlin Moran. Moran skriver for The Times og har også skrevet TV-serier, og er TV-kritiker. I denne boken har hun skrevet med humor om alle de ting kvinner gjennomgår. Som det står i beskrivelsen av boken » … provocative observations on women’s lives with laugh-out-loud funny scenes from her own … »

Da Gud var en kaninRomanene jeg har valgt ut faller stort sett i tre kategorier; feel-good, 1001-bøker og en eller annen form for kjærlighet. Mors gaver har jeg begynt på en gang, så nå passet det godt å gjøre den ferdig – den handler mye om kjærlighet til mor. Da Gud var en kanin handler mye om kjærlighet mellom en bror og søster. Tittelen på Ti ting jeg har lært om kjærligheten sier det meste om innholdet, men den handler også om fedre og døtre.

Herr Fikrys litterære liv og Vakre nederlag er begge feel-good bøker jeg har hørt mye bra om. De er de eneste «rene» feel-good bøkene jeg har valgt ut, selv om du også kan kalle noen av dem som jeg har lagt i kategorien kjærlighet for feel-good.

Buddha på loftetFornemmelsen for slutten, Kjærlighetens historie og 1Q84 er 1001-bøker. Jeg har hatt behov for bøker med litt mer substans i det siste og da tenkte jeg at hva kan være mer perfekt enn 1001-bøker. 1Q84 er skrevet av en japansk forfatter mens Kjærlighetens historie handler om USA og Polen, og Fornemmelsen for slutten handler om minner og om tapt vennskap.

Vindens navn er en fantasy jeg lenge har tenkt å lese og nå har jeg fått den i en hendig pocketutgave, så den skal leses på Vindens navnflyet. Splittet og Tronen er bok to og tre i en fantasyserie som begynner med Byttet. Den handler om byttinger og troll og jeg gleder meg til å lese videre i den.

Sanger til Willow Frost og Bellman & Black fikk jeg på et forlagsmøte i fjor men jeg har ikke fått lest dem enda. Jeg er veldig glad i de tidligere bøkene til disse forfatterne (Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt og Den trettende fortellingen) så jeg har høye forventninger til begge bøkene. En fremmed i verden av Simon Stranger er nok den boken jeg kommer til å sette i gang med først. Det er den eneste jeg mangler å lese av alt Stranger har skrevet. Jeg leste mnem tidligere i år og falt helt pladask for måten Stranger skriver på. Den ensomme polygamisten er også en bok jeg ser frem til etter å ha lest positive omtaler og Buddah på loftet, som handler om japanske postordrebruder til USA, noe som høres ut som en interessant historie.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til er en ungdomsbok det også blir sagt mye fint om. Den er den eneste ungdomsboken jeg skal lese som ikke er fantasy, men det er fint å lese ungdomsbøker innimellom.

Bøkene er;

  • Mors gaver – Cecelia EngerEn fremmed i verden
  • Vindens navn – Patrick Rothfuss
  • Unnatural creatures – Neil Gaiman
  • Buddha på loftet – Julie Otsuka
  • Under my hat – antologi
  • Fornemmelsen for slutten – Julian Barnes
  • Kjærlighetens historie – Nicole Krauss
  • 1Q84 – Haruki Murakami
  • Herr Fikrys litterære liv – Gabrielle Zevin
  • Splittet og Tronen – Amanda Hocking
  • Sanger til Willow Frost – Jamie Ford
  • Bellman & Black – Diane Setterfield
  • Interworld – Neil Gaiman
  • The silver dream – Neil Gaiman
  • Drømmegjengeren – Samantha Shannon
  • Da Gud var en kanin – Sarah Winman
  • Ti ting jeg har lært om kjærligheten – Sarah Butler
  • Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til – Liv Marit Weberg
  • Vakre nederlag – Jess Walter
  • En fremmed i verden – Simon Stranger
  • Den ensomme polygamisten – Brady Udall
  • After the King – stories in honor of J.R.R. Tolkien
  • How to be a woman – Cailin Moran

Smakebit på søndag 22. juni

22 søndag jun 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 42 Comments

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, David Benioff, krig, Leningrad, russland, Sankt Petersburg, sult, tyvenes by, vennskap

Det er sol ute, heldigvis, vind også. Men innerst inne på terrassen er det ly og der har jeg laget meg en lesekrok. Det er deilig å lese i solen og jeg gleder meg til å dra på ferie til et sted hvor det også er varmt i skyggen. Men foreløpig er jeg takknemlig for den solen som er her. Jeg får jo lest litt på den måten og akkurat nå holder jeg på med Tyvenes by av David Benioff. Jeg vet at jeg plukket opp tips om denne boken på en blogg, men jeg husker dessverre ikke hos hvem.

I dagens smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten skal jeg dele litt med deg fra denne boken. Den handler om et Russland i krig med Tyskland og har ganske så grusomme bilder av hvordan det var;

tyvenes byEn gutt som ikke kan ha vært mer enn tolv, dro en kjelke etter seg. På kjelken lå der et lite lik, dekket til med et ullteppe; en blodløs, naken fot slepte ned i den hardtrampede snøen. Gaten var full av dragetenner, rader av armerte betongblokker som skulle sperre veien for fiendetanks.

Og en beskrivelse av hva nøden tvinger en til å spise;

Han laget noe som kaltes biblioteksgodteri, som ble laget ved å rive permene av bøker, skrelle av bokbinderlimet og koke det inn til det kunne formes til stenger og pakkes i papir. Det smakte som voks, men det var protein i limet, og protein holdt deg i live, og byens bøker var i ferd med å forsvinne, som duene.

Fra forlaget;

En gripende, actionfylt og besettende fortelling om en av det tyvende århundrets mørkeste stunder. En åndeløs fortelling om krig, vennskap og overlevelse. Vinteren 1942: Leningrad har vært under tysk beleiring i fire måneder. Byens innbyggere er kalde, slitne og desperate etter mat. En sen kveld trosser syttenårige Lev portforbudet, men blir arrestert og satt på celle med den unge desertøren Kolya. Begge vet at dødsstraff venter, men til deres overraskelse blir de ikke henrettet neste morgen. Derimot stiller obersten dem overfor et ultimatum: Finne et dusin egg til hans datters bryllupskake — eller dø! De får fem døgn på seg. Lev og Kolya legger ut på en dramatisk jakt som tar dem inn i de mørkeste avkroker av en by totalt avskåret fra omverdenen; en by hvor kannibaler jager sitt bytte i ly av nattehimmelen, hvor foreldreløse barn kjemper for å overleve, og hvor fortvilte menn går over lik for å beskytte sine kjæreste. Lev og Kolya knytter nære bånd, og et sjeldent vennskap oppstår i løpet av noen svært vanskelige dager. Men selv om de forsøker å jage angsten på flukt, stiger desperasjonen i takt med at tiden går og det ikke er noen egg å oppdrive

Lanark – Et liv i fire bøker

20 fredag jun 2014

Posted by astridterese in 1001 bøker, Bøker, Fantasy

≈ 5 Comments

Tags

1001 bøker, Alasdair Gray, Duncan Thaw, fantasy, Glasgow, lanark, lanark - et liv i fire bøker, roman, Skottland, Thaw, Unthank

LanarkLanark er den første romanen til den skotske forfatteren Alasdair Gray. Den ble utgitt i 1981, etter at Gray hadde brukt 30 år på å gjøre den ferdig. Den er en fortelling om Thaw/Lanark (samme person – vi kommer tilbake til det) og byen Glasgow/Unthank delt på fire bøker. Bøkene leses i rekkefølgen 3, 1, 2 og 4. I begynnelsen finner du en introduksjon, foran bok 1 en prolog og etter kapittel 40, i bok 4, en epilog. Lanark er både en realistisk- og en fantasyroman. En kan si at fortellingen om Thaw er den realistiske og fortellingen om Lanark er fantasy.

I bok 3 er handlingen som følger; Thaw våkner på et tog. Han har ingen ide om hvem han er, så han tar navnet Lanark etter en plakat. Han havner i byen Unthank som er en by med svært lite dagslys. Der får han penger fra sosialen, han sitter på verandaen for å prøve å få et glimt av dagslys og etterhvert får han kontakt med en gruppe ungdommer som henger på en kafe. Gruppen er ledet av Sludden, som Lanark ikke liker. I denne gruppen møter han også Rima, som han prøver å ha et forhold til. Det skjer mye forskjellig og dramatisk, blant annet utvikler Lanark en sykdom som gir mennesker dragehud og han ender opp på instituttet. Et slags sykehus, som behandler han for dragehuden og hvor han oppdager at reisen dit gjorde han minst ti år eldre. På instituttet møter han etterhvert Rima og et orakel.

I prologen forteller orakelet hvem det er.

I første bok forteller oraklet Lanark om Duncan Thaws barndom og oppvekst. Lanark kan ikke huske selv at han er Thaw. I epilogen lærer vi at denne delen er i stor del basert på oppveksten til forfatteren. Thaw er første barn til et ektepar som bør i øst-Glasgow. Han er sta, vanskelig, blir tuktet ofte og lider av astma. Boken forteller om hvordan familien ble evakuert under krigen, om krangler han har med sin yngre søster Ruth og om et ganske så ensomt barn som ikke hadde mange venner.

I bok 2 fortsetter fortellingen om Duncan Thaw. Han har nå fått et stipend til å gå på kunstakademiet i Glasgow og vi følger hvordan han gjør det der. Kranglene med lærerne, hans manglende evne til i innpasse seg og hans spesielle tanker rundt det å male. Han har et stort behov for å få være nær en kvinne, men det er ingen som vil være nær han og han har ganske så groteske sex-fantasier. Samtidig er han en del av en gruppe venner som også maler, og som på sin egen måte er snille mot ham. Thaw havner på sykehuset på grunn av astma, der møter han en prest som ansetter han for å male et veggmaleri i kirken. Men det er på vei nedover med Thaw og i slutten av denne boken finner han veien til bok 3.

I bok 4 er vi tilbake på instituttet. Lanark har oppdaget ting ved instituttet han ikke kan leve med og tar med seg Rima og drar derfra. De må gjennom en interkalendarisk sone, et sted hvor tiden ikke er som den skal være. Da de kommer frem til Unthank etter noen få dager er Rima ni måneder på vei. I Unthank er Sludden nå blitt borgermester og han innsetter Lanark i rådet sitt. Rima føder en sønn, Alexander og flytter fra Lanark og inn til Sludden, mens Sludden sender Lanark som utsending til rådstatenes generalforsamling. (Nå går tiden helt vilkårlig og Alexander blir 10 år mens dette skjer). Lanark får tittelen overborgermester i Storunthank, blir gitt en mappe med viktige papirer og sendt gjennom en ny interkalendarisk sone til byen Provan.

I epilogen møter Lanark kongen i Provan, som da er forfatteren. De diskuterer Lanarks historie, men mest av alt hvordan boken skal slutte. (Der er de veldig uenige). I margen på hele prologen finner vi også referanser til steder forfatteren mener han har lånt, kopiert og stjålet fra andre tekster og en oversikt over hvilken bøker det er tatt fra.

Bok fire fortsetter med Lanark på rådsmøte. Han er blitt gammel på turen, med hvitt skjegg og føler seg viktig. Men ting går ikke som han vill. Han kommer seg etterhvert tilbake til Unthank, men nå som meget gammel mann.

Helt til slutt finner du et intervju med forfatteren.Book four

Boken er lang, og meget innviklet til tider, så det er ikke lett å fortelle enkelt om hva den handler om. Det er heller ikke enkelt å ikke røpe noe essensielt. Enda vanskeligere er det å mene noe om denne boken. Den står på 1001-listen og er regnet som en klassiker, noen steder blir den også referert til som en kultbok. Jeg visste ikke noe av dette da jeg valgte den, men etter å ha lest bok 1 følte jeg behov for noen annens tanker om det jeg leste og oppdaget at boken var regnet som viktigere enn jeg var klar over. Jeg opplevde at jeg likte hovedpersonen mindre og mindre ettersom boken skred frem, men syntes at boken var god. Det kommer seg mot slutten. Lanark i bok fire er bedre enn han har vært før. Det kan jo komme av at han er blitt eldre og har opplevd mye, eller av at forfatteren har forandret seg i de tredve årene han brukte på å skrive boken.

Thaw/Lanark er en utrolig egoistisk og fiendtlig mann. Han får plass på kunstakademiet men vil ikke gjøre som lærerne sier og han vil ikke høre på sin far. Han er ekstremt opptatt av jenter, men der er ingen som vil ha ham. Rima sier mot slutten av bok fire at han er altfor nervøs og følelsesladet, selvtilfreds og overbevist om han alltid har rett. Og at han ikke trenger noen. Samtidig ser vi han fra innsiden og ser en ensom, trengende og usikker mann som virkelig har behov for noen andre.

Forfatteren sier selv, på spørsmål om hvor selvbiografisk boken er: «… den første halvdelen av beretningen om Thaw, er meget lik mitt eget liv inntil jeg fylte sytten og et halvt år, men skildret som langt mer trøstesløst …» «den andre delen av beretningen om Thaw beskriver temmelig korrekt venner jeg fikk på kunstakademiet og noen av mine sammenstøt med lærerstaben der ... »

Boken er meget godt skrevet. Den har et eget driv og det var ikke snakk om at jeg kunne legge den fra meg selv om det var biter jeg ikke likte. Den er blitt forklart og anmeldt av mange og jeg føler meg ikke kompetent til å delta i den diskusjonen. I epilogen finnes fotnoter som forteller hva ulike deler av er basert på, samtidig som forfatteren refererer til verk av Goethe, Kafka, Dante, William Blake, Joyce og Lewis Carroll. Og både i epilogen og intervjuet til slutt får man vite mye om hva forfatteren tenker og hva han ønsker å si med denne romanen.

Den veven av hendelser vi kaller verden

18 onsdag jun 2014

Posted by astridterese in Bøker, Norske romaner

≈ 10 Comments

Tags

atom, barkash, Bergen, cookøyene, den veven av hendelser vi kaller verden, en fremmed i verden, hydrogenatom, kina, krusedullen, Mnem, norske romaner, paris, Simon Stranger, verdensredderne

Jeg må si noen ord om boken Den veven av hendelser vi kaller verden av den norske forfatteren Simon Stranger. Grunnen til at jeg leser den er at jeg ble så utrolig begeistret for romanen mnem som Stranger ga ut i 2008. Vi hadde alle bøkene hans på biblioteket så jeg tok dem med hjem for å se nærmere på dem. Først leste jeg billedboken Krusedullen, så ungdomsboken Barsakh før turen kom til Den veven av hendelser vi kaller verden. Jeg skal også prøve å skrive om Barsakh, men venter nok til jeg har lest Verdensredderne, som handler om de samme personene som Barsakh.

Den veven av hendelser vi kaller verdenDen veven av hendelser vi kaller verden handler om et hydrogenatoms reise gjennom 1000 år. Vi møter det først i en isbre på Grønland i år 736 og følger det gjennom ulike historier til Cookøyene i Stillehavet i 1998.

Det fantastiske ved måte Stranger løser denne reisen på er at han lar hydrogenatomet smelte sammen med noe han fortsetter å fortelle en historie om. Vi har en evnukk som flykter fra Den forbudte by på 1600-tallet. Hydrogenatomet er da en del av arket han skriver et siste brev på. Og som også forteller om hvem han er, hvordan han ble evnukk og om hvorfor han flykter og hva han skal. Gjennom planter og vann og andre ting flytter så atomet seg til den neste fortellingen. En av de vakreste er om et utviklingshemmet barn som hører musikk for første gang (utenom den om evnukken) og den om mannen som er forsker på Cookøyene.

Mellom disse ulike fortellingene er det også korte faktatekster om atom, hydrogen osv. En av dem ga meg et bilde jeg bærer med meg;

(…) men så, hvis atomene nesten utelukkende består av tomrom, hva er det da som gjør at vi opplever ting som harde? Eller enda mer dramatisk, hva er det som gjør at vi ikke bare faller gjennom bakken, oppløses, forsvinner?
Svaret er hastighet. Elektronene i atomet svirrer rundt atomkjernen flere milliarder ganger i sekundet, en hastighet så stor at atomene oppleves som solide, omtrent som en vifte.Tenk på det: Du kan løfte øynene dine opp fra papiret og se rundt deg, og så kan du tenke at alt rundt deg, et bord, et tre eller din egen arm, at alt sammen er i enorme hastigheter, at alt dette som tilsynelatende ligger i ro, i virkeligheten er satt sammen av milliarder av små vifter (…)

Er det ikke et vakkert bilde, og en vakker måte å se ting rundt seg på? Men enda vakrere er mange av Strangers setninger. Han formulerer tanker, følelser og omgivelser både levende og fantasifullt. Som det var med mnem er også mitt eksemplar av denne boken full av lapper satt inn på steder med spesielt minneverdige setninger eller bilder. Et eksempel på det er  brevet evnukken skriver mens han er på flukt. Det begynner slik;

Ling. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver til deg nå, eller hvorfra jeg får styrke til overhodet å skrive, men likevel skriver jeg, min kjære, likevel stryker jeg penselen mot arket for å fortelle, fortelle deg en historie slik at du kanskje vel forstå, eller kanskje for at jeg selv skal forstå, og kanskje for at noen en gang i en fjern fremtid, i ettertidens lys, kanskje vil se sammenhengene, meningen som må ligge bak dette et sted. Som jeg knuger meg til håpet om at finnes.

Gjennom hele romanen fremheves også sammenhengen i ting. Både fra det at atomer flytter seg fra et sted til et annet hele tiden og dermed knytter dem sammen i en sammenheng til det at alt har sin påvirkningskraft. (Spesielt selvfølgelig oss mennesker). Noen ganger forteller også Stranger om ting som skjer samtidig og som også skaper viktige og fascinerende bilder. En mann faller ned fra en mast på en seilbåt, og så står det;

Samtidig glipper sigaretten ut av kapteinens hender og faller mor dørken. Samtidig slamrer et vindu igjen og knuser i et steinhus i Bolivia.
Samtidig lander en hunnmygg på et stille vann i Finland så de lange beina skaper en bulk i vannhinnen.

Det er bare en ting jeg ikke liker i denne romanen og det er en fortellerteknikk Stranger bruker et par steder i boken. Istedenfor å forteller historien selv henvender han seg direkte til leseren og skriver at hvis du hadde, eller hvis noen hadde og det ødelegger litt for selve fortellingen. Det hadde vært bedre om han fortalte på «vanlig» måte. Nå har jeg jo lest romanen Stranger ga ut etter dette og der er den fortellerteknikken ikke til stede, så jeg håper han har gått bort fra den. Jeg skal gi deg et eksempel på hva jeg mener;

Hvis noen hadde sett han gå disse turene, ville personen antagelig bare ristet på hodet og tenkt at her er enda en skrulling, de fleste ville kanskje gjort det, men kanskje hadde du blitt nysgjerrig. Kanskje hadde du gått med posten, eller jobbet på Cafe de Paris like ved katedralen, og så kunne du latt postruten klare seg selv en stund, eller tørket ferdig et av glassene, tatt av deg forkleet og fulgt etter ham, tenkt at du skulle finne ut av det her.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarte vise det skikkelig gjennom et så kort utdrag, spesielt fordi Strangers vakre stil skinner gjennom. Men det har noe med å hele tiden si «hvis du hadde» osv som ble litt irriterende. Det er også det eneste jeg har å utsi på hele boken. Jeg er nesten like fascinert av denne som jeg er av mnem. Og det er ikke lite. Romanen er fengslende, godt skrevet og med en så nydelig sans for å beskrive ting at en blir oppslukt. Den er kort, bare 191 sider. Men en kan ikke lese den i et jafs. Det er så mye vakkert å stoppe opp ved og det er så mange tanker å tenke før en er ferdig.

Jeg skal straks i gang med romanen Stranger skrev etter mnem, nemlig En fremmed i verden. Den er en favoritt hos en av mine kollegaer så det blir spennende å komme igang. Det er vanskelig å anbefale bare en av Strangers bøker, jeg tenkte først på mnem, men så leste jeg denne og da er det to bøker du virkelig må lese!

Boken på vent; En fremmed i verden

17 tirsdag jun 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 12 Comments

Tags

boken på vent, Boktema, en fremmed i verden, Simon Stranger

En ny fin, og forhåpentligvis solrik, tirsdag og en ny Boken på vent hos Beathe. Jeg er tilbake i full sykemelding og trenger ikke bry meg om hva som er min fridag på en god stund. Samtidig er det godt å kjenne på kroppens signaler og lære av dem. Så jeg er trist, men ikke sorgfull. Det går nok over en gang.

Boken jeg har valgt i dag er min neste bok i prosjektet å lese alt Simon Stranger har gitt ut. Han skal, etter det jeg kan se, komme ut med en bok som heter Tamarin på Tiden forlag i år. Så det kan være greit å få med seg de andre først. Boken jeg har på vent i dag er den tredje voksenromanen til Stranger og heter En fremmed i verden.

En fremmed i verdenFra forlaget;

En fremmed i verden består av flere dramatiske historier, som samtidig henger sammen på et gripende og originalt vis. Romanen beveger seg langt både i tid og rom, mellom fiksjon og virkelighet, og hele tiden er det noe som står på spill, for karakterene, og ikke minst, for forfatteren selv. Seksten år gamle Noah bor i et av Cape Towns bedre strøk. Han er en svart adoptert gutt, i en hvit verden, et barn av det nye Sør-Afrika, regnbuenasjonen. Men likevel tvinger spørsmålet seg fram: Hvor kommer han egentlig fra? Kanskje svaret befinner seg i den store slummen utenfor byen. En tilfeldighet setter ham på sporet, og Noah begir seg ut på sitt liv reise. Vinteren 1652 heiser Jan van Riebeck seil mot Kapp. Han har fått i oppdrag å etablere en handelsstasjon på sydspissen av Afrika for Det nederlandske handelskompaniet. Men både reisen og oppdraget blir langt vanskeligere enn han hadde forestilt seg. Kan han stole på de innfødte, og på sitt eget mannskap? På midten av 1990-tallet seiler Simon Stranger over Atlanterhavet i en liten båt. Overfarten er dramatisk, men de klarer det til slutt. Vel fremme på Trinidad får han nyheten om at faren hans er dødssyk. Simon drar hjem og sitter ved farens seng i seks uker, uten visshet om han vil overleve.

Smakebit på søndag 15. juni

15 søndag jun 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 43 Comments

Tags

atom, Boktema, den veven av hendelser vi kaller verden, elektron, hydrogenatom, kina, norske romaner, Simon Stranger

Smakebit på søndagEn ny fin junisøndag og en ny smakebit. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

I dag skal vi på Jærmuseet sammen med barn og barnebarn. De er et viten-museum som har mange både rare og flotte ting for barna. I tillegg er det griller på utsiden, så vi skal spise middag i solen. Rundt Jærmuseet ligger det bunkerser fra 2. verdenskrig og i blant dem geocacher som jeg også regner med vi skal få med oss. Jærmuseet er vårt lokale museum og vi tar ofte turen dit på ulike arrangement og utstillinger. Men det er ekstra kjekt når vi kan ha med et barnebarn.

Det blir nok ikke tid til lesing før barnebarnet har dratt hjem, men da håper jeg at jeg skal få med meg noen sider i Den veven av hendelser vi kaller verden av Simon Stranger. Det er den andre voksenromanen jeg leser av Stranger, den første, mnem, havnet blant mine favorittbøker, så jeg har store håp til denne. Boken følger et hydrogenatoms reise gjennom verden og jeg klarer ikke nøye meg med en smakebit i dag heller.

Den veven av hendelser vi kaller verden

Den første er er et glimt av noe som skjer i Kina på 1600-tallet hvor «han» er en gutt på fjorten år.

«Du trenger en jobb, ikke sant?»
«Jo?»
«Hvis du ønsker, kan jeg faktisk tilby deg en jobb i Keiserens by.»
«Spøker du?»
«Overhodet ikke. Du vet hva det innebærer å være evnukk, gjør du ikke?»
Han nikker.
«Det er et relativt enkelt inngrep. Jeg gjorde det selv da jeg var på din alder.»
«De ser på hverandre.»
«Er du interessert?»
Han nikker igjen.
«Har du et sted å sove til imorgen?»
«Ja.»
«Godt», svarer den eldre evnukken.

Og den andre en del av faktateksten rundt atomer som du finner delt opp utover i boken.

(…) men så, hvis atomene nesten utelukkende består av tomrom, hva er det da som gjør at vi opplever ting som harde? Eller enda mer dramatisk, hva er det som gjør at vi ikke bare faller gjennom bakken, oppløses, forsvinner?
Svaret er hastighet. Elektronene i atomet svirrer rundt atomkjernen flere milliarder ganger i sekundet, en hastighet så stor at atomene oppleves som solide, omtrent som en vifte.Tenk på det: Du kan løfte øynene dine opp fra papiret og se rundt deg, og så kan du tenke at alt rundt deg, et bord, et tre eller din egen arm, at alt sammen er i enorme hastigheter, at alt dette som tilsynelatende ligger i ro, i virkeligheten er satt sammen av milliarder av små vifter (…)

Fra forlaget;

Gjennom mer enn 1000 år følger romanen det samme hydrogenatomet, fra Grønland i 736 til Cook-øyene i Stillehavet i 1998; i dyr, mennesker og planter. Og slik finner vi det igjen i fortellingen om en evnukk med kjærlighetssorg i 1600-tallets Kina, om en stum, italiensk jente på 1800-tallet, og om en mann i Caracas, Venezuela i 1923, som plutselig har kommet på sporet av sin mors morder. Dette er forfatterens første roman.

← Older posts
juni 2014
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai   jul »

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: Jeg angrer ikke på noe

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.