• Bøker i minnebanken
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: dystopisk roman

Smakebit ~ Sendebudet

24 søndag apr 2022

Posted by astridterese in Boktema

≈ 9 Comments

Tags

dystopi, dystopisk roman, sendebudet, smakebit på søndag, Yoko Tawada

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Vi har et nydelig vær på Vestlandet (eller i hele landet, tror jeg). Så jeg har sittet i hagen og lest, noe som er et sikkert tegn på at våren har kommet. Jeg synes det er nydelig å sitte i solen og lese. Jeg har akkurat fått den siste boken i serien om Jack Reacher fra biblioteket (siste som er kommet ut til nå) og gleder meg til å lese den i solen. Men det er litt trist at det ikke er gitt ut flere (det kommer en til på engelsk senere i år). Så nå må jeg se meg om etter andre bøker å fordype meg i. Jeg har lånt den første boken til Val McDermit og håper at det skal være en ny serie jeg vil like. Men jeg har også noen bøker av Octavia E. Butler jeg ikke har lest.

I går hentet jeg Sendebudet (Sändebudet på svensk) av Yoko Tawada på biblioteket, den ser jeg også frem til. Det er en satirisk dystopi skrevet i kjølvannet av Fukushima-ulykken. (En ulykke i et atomkraftverk i Japan i 2011). I beskrivelsen står det: «I et fremtidig Japan, som etter en stor miljøkatastrofe har isolert seg fra resten av verden, har de eldre sluttet å dø mens barna blir født med merkelige kroppslyter. På øya er dyrene utryddet og jorda og luften fordervet, statsapparatet er blitt privatisert og fremmedspråk forbudt.» Det hørtes veldig spennende ut. Jeg elsker dystopier, så jeg er glad jeg fant frem til denne.

Her er en smakebit fra boken:

Sendebudet«Går det bra, oldefar?» spurte han forskrekket da han så Yoshiros ansikt. Det var som om Mumei ikke forsto betydningen av å lide. Når han måtte hoste, hostet han, og når maten kom opp av spiserøret, kastet han bare opp. Selvfølgelig gjorde det vondt, men smerten var ekte og ren, og ikke av den velkjente «hvorfor er det bare jeg som må lide på denne måten?»-sorten. Kanskje dette var en gave Mumeis generasjon var velsignet med. Mumei visste ikke hva det ville si å synes synd på seg selv.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


De kommer til å drukne i sine mødres tårer av Johannes Anyuru

16 mandag mar 2020

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 8 Comments

Tags

daesh, de kommer til å drukne i sine mødres tårer, dystopi, dystopisk roman, guantánamo, Johannes Anyuru, konsentrasjonsleir, sci fi, science fiction, sverige

De kommer til å drukne i sine mødres tårerDe kommer til å drukne i sine mødres tårer er en dystopi skrevet av svensk-ugandiske Johannes Anyuru. Det er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Til tider var den veldig tøff, med tøffe beskrivelser, men det meste var nydelig og slutten helt perfekt. Den ga boken en dimensjon som gjorde at jeg måtte tenke over historien flere ganger. Så dette var en bok jeg kommer til å huske godt og som jeg kan tenke meg å lese om igjen. Den inneholder også meget gode partier, om kjærlighet mellom familiemedlemmer og om kamp for det som er rett. Så ikke tro at dette bare er vond bok.

Vi befinner oss i Sverige i to ulike tider. Et Sverige vi kjenner i dag, og ett Sverige der muslimer og jøder blir satt i konsentrasjonsleire. En krevende del av boken er at tiden ikke er lineær for den ene hovedpersonen. La oss kalle henne Nour. Hun forteller at hun kommer fra fremtiden og ønsker å fortelle historien sin til den andre hovedpersonen. Som er denne bokens forfatter. Passet hennes er belgisk og hun heter i det Annika, men hun snakker svensk, og ikke flamsk, og hevder å være en kvinne fra fremtiden i Annikas kropp.

Jeg tror ikke lenger at tiden er ei rett linje. Jeg tror ikke at denne historien, eller noen historier som et menneske kan fortelle, har bare en begynnelse, men flere. Og ingenting slutter egentlig.

I begynnelsen av boken møter vi en kvinne, Nour, og to menn, Amin og Hamad (Hamad har vært i Syria og blitt radikalisert av Daesh (IS)). De ifører seg bombevester og stormer et foredrag av en karikaturtegner. Han har tegnet en rekke karikaturer av profeten Muhammed, og de vil straffe ham. Her er det klare linjer til karikaturstriden i Danmark. De tar alle som er på foredraget som gisler og skyter rundt seg med maskinpistoler. Hamad blir ganske raskt drept av et skudd fra politiet. Men de andre to fortsetter. Nour oppgave er å filme det som skjer og Amin skal drepe karikaturtegneren. Men idet Amin skal til å bruke kniven på mannens hals prøver Nour å stoppe ham. Hun sier hun husker denne filmen hun lager nå, fra før, og at dette er galt. Fordi Amin ikke stopper det han vil gjøre skyter hun ham. De to var gift, det er han som kaller henne Nour, og det er litt uklart hvorfor hun skyter foruten at hun sier at hun nå husker hvem hun er.

Fortellingen til Nour, om det at hun er fra fremtiden, får henne innlagt på den psykiatriske klinikken Tundra. Det er derfra hun tar kontakt med forfatteren. Han får ark av henne der hun har skrevet sin historie, flere ark hver gang han besøker henne. Hun forteller om et Sverige der muslimer og jøder må underskrive en samfunnskontrakt som sier at de tar avstand fra mange av de tingene som utgjør islam og jødedommen. Hvis ikke er de sverigefiender og havner i Kaningården. En bydel i Gøteborg som er styrt av private sikkerhetsfirma og der de blir behandlet helt forferdelig. Forfatteren bor i denne bydelen i bokens nåtid.

Forfatteren leser om Nour på internett, og i nyhetene, og pusler sammen at Annika konverterte til islam fordi hun fikk en kjæreste fra Marokko. Som syttenåring ble hun kidnappet fra Belgia og satt i fengsel i al-Mima i Jordan. Der ble hun slått, mishandlet og fornedret.

Først og fremst havnet mennesker som var mistenkt for å være terrorister og såkalte «illegale krigere» fra land i den tredje verden, i al-Mima, men også flere europeiske og amerikanske statsborgere ble sendt dit for å bli utsatt for avhørsmetoder som var juridisk og politisk umulige i hjemlandene.

Det var etter hun kom tilbake til Belgia, fra denne leiren, hun hevdet å være Nour. Hun rømte fra foreldrene (hun forstod ikke lenger språket deres) og haiket til Sverige. Der møtte hun Amin på en buss og de ble venner og så kjærester.

Det er så mye her jeg skulle skrevet om. Men for å ta det siste først. al-Mima eksisterer ikke. Men det ligner veldig på Guantánamo. I begynnelsen av boken, før historien begynner, er det også en referanse til Guantánamo. Fangene har ingen rettigheter, de blir slått og straffet uten grunn. I boken blir de fornedret på samme måte som de amerikanske soldatene gjorde i Guantánamo. Husker du det? De kledte fanger nakne og la dem i hauger og tok fornedrende bilder. I fengselet kobler de Nour til en rekke maskiner som hun ikke vet hva gjør, men resultatet er at hun mister seg selv. Hun blir overbevist om at hun er Nour og ikke Annika.

Kaningården i fremtiden består av ulike soner der mennesker bor etter sikkerhetsnivå. Nour bor i begynnelsen sammen med foreldrene sine i et helt vanlig nabolag av Gøteborg. Men etter at de nekter å skrive under samfunnskontrakten blir de flyttet til Kaningården. Moren dør ganske fort, og faren bryter sammen på mange måter. De får servert bare grisekjøtt i denne konsentrasjonsleiren, fordi det er det den er. Vaktene er fra et privat firma og de slår og fornedrer menneskene i leiren etter behag. Det er ingen utvei. Ikke noe håp. De er der til de dør.

Vi lærte om folkemord og sånt på skolen, men det handlet bare om hvor synd det var på dem som hadde blitt rammet av det, ikke om hva som hadde skjedd med dem som drepte, hvordan de hadde ødelagt ordene sine.

Mye av det Nour ønsker å fortelle forfatteren er at dette ligger i Sveriges fremtid. Grunnen til at hun skjøt Amin var at hun husket å ha sett filmen hun lagte i fremtiden. Og at drapet i den brukes som grunn for å opprette konsentrasjonsleirene. Hun trenger forfatterens hjelp til å stoppe utviklingen. Til å få til et annet Sverige i fremtiden enn det Sverige hun kommer fra.

Det er mye å tenke over, småting en kanskje ikke ser på som galt, men satt i system blir det grusomt. Hva tenker en om andre grupper, hvor langt kan en gå i tankene før en automatisk setter de om til handling?

«De kommer til å drukne i sine mødres tårer», sa Isra. «De som reiser dit for å dø. I neste verden.»

Dette er en vakkert skrevet dystopi. Vakker og svært tankevekkende. Jeg skulle ønske alle leste den, den kommer til å være en bok jeg anbefaler hver gang jeg snakker om bøker. Både fordi jeg likte den så godt og fordi jeg synes den er så viktig. Det er ikke så ofte en finner bøker som treffer en slik i hjertet. Jeg har opplevd det med ulike sjangre, så det er ikke det at boken er en dystopi som er grunnen. Det er mer at den forteller en historie en kan relatere seg til, der en skjønner hva det er forfatteren ønsker å si. Og der en er enig i at det forfatteren forteller er viktig. Og så hjelper det på at boken er godt skrevet. Og at det oppleves som at forfatteren har gjort grundig reserch. Så les, les!

Smakebit – Fagre nye verden

26 søndag feb 2017

Posted by astridterese in Boktema, Bøker

≈ 27 Comments

Tags

1001-bøker, Aldous Huxley, Boktema, dystopi, dystopisk roman, fagre nye verden, smakebit på søndag, utopi, vidunderlige nye verden

På fredag var jeg i Stavanger for å hente barnebarnet mitt, og benyttet anledningen til å gå på biblioteket. De har en stor fantasyavdeling der og jeg så etter den tredje boken i serien om Merlin av Robert Holdstock. Men jeg fant også en novellesamling med fantasynoveller, og Fagre nye verden av Aldous Huxley.

Jeg trodde den het Vidunderlige nye verden, men Aschehoug har vært så kreative at de har forandret navnet på romanen. Oversetteren forklarer at uttrykket er hentet fra Shakespeare – Brave new world – og at «brave» i den setningen aldri noen sinne har blitt oversatt som vidunderlig i en Shakespeare oversettelse. Der blir det oversatt som «fagre«. Så da altså: ny tittel. Sprekt gjort tenker jeg! Fagre nye verden handler om en fremtidsverden, en utopi, slik Huxley så den for seg i 1932. Den kan leses både som en utopi, og som en dystopi, på samme måte som 1984 av George Orwell. Men den er «snillere» enn 1984. De som går mot, eller havner utenfor, blir forvist og ikke drept. Menneskene holdes i sjakk ved å få budskap innpodet mens de sover og ved hjelp av et narkotisk stoff kalt soma. Menneskene er delt i grupper fra Alfa til Epsilon og embryoene deres blir utsatt for behandling i vekstprosessen fra første celledeling. Til lavere gruppe, til mer behandling. Dette for å lage et vesen som er fornøyd med sin lave stilling og kjedelige samlebåndsarbeid. De skaper også opptil 96-linger (tvillinger) av ett egg.

Jeg likte denne, og kan virkelig anbefale den videre. Det er en kort bok med historien til Lenina og «den ville». En mann hentet inn fra et reservat og som får være i byen som et eksperiment. Dette eksperimentet kan ikke sies å være velykket for de som står bak. Men for oss setter det fingeren på en rekke ting som er galt med dette samfunnet. Det er for eksempel ikke lov med Shakespeares diktning, som «den ville» er veldig glad i. Det er to grunner til det. For det første er det gammelt og hvis folk liker gamle ting vil de slutte å kjøpe nye (som er en av grunnpilarene i denne verden). De vil også oppleve sannhet og skjønnhet. To veldig farlige ting, når lykke er alt som overhodet skal streves etter. Skjønnhet kan få en til å se sannheter, og da er jo hele indoktrineringen i fare.

Det er fint å se hvordan Huxley vever sammen denne fremtidsverdenen allerede på 30-tallet og kjenne igjen mekanismer fra våre dager. Nå er heldigvis ikke vår verden som den Huxley har skapt. Men det er noen tendenser der.

Smakebiten er fra Verdenslederens tanker om stedet de sender de som ikke passer inn:

«Man skulle tro han var i ferd med å få strupen skåret over,» sa Verdenslederen da døren gikk igjen. «Mens, dersom han hadde hatt det minste vett, ville han skjønt at straffen egentlig er en belønning. Han blir sendt til en øy. Det vil si at han blir sendt til et sted der han kommer til å treffe den mest interessante gruppen av menn og kvinner som finnes noe sted i verden. Alle dem som av en eller annen grunn er blitt for selvbevisst individuelle til å passe inn i samfunnslivet. Alle dem som ikke er tilfredse med ortodoksien, som har sine selvstendige ideer. Kort sagt, alle som er noen.»

God fastelavnsøndag! I dag skal jeg kose meg med boller, krem og jordbærsyltetøy, men først en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

 

Lagre

Lagre

Smakebit – Menneskebarnet

18 søndag okt 2015

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 38 Comments

Tags

dystopisk roman, M.R. Carey, menneskebarnet, smakebit på en søndag, thriller

Smakebit på søndagVi har akkurat kommet hjem etter en hotellhelg i Kristiansand. Det var bryllupsdagen vår på lørdag (18 år) og vi valgte å feire litt stort denne gangen. Vi har hatt en fantastisk helg med flott hotell, god mat (Mother India) og film på kino (The Martian – en nydelig film). En skikkelig kosehelg. Heldigvis skal jeg ingenting resten av i dag så nå kan jeg bruke tid på å lese smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

MenneskebarnetMin egen smakebit kommer fra boken Menneskebarnet av M.R. Carey. Jeg tok den med meg til Kristiansand og fikk lest noen få sider. Foreløpig er den lovende, men jeg lurer litt på hva som skal skje. Smakebiten er også fra begynnelsen av boken;

Det har ikke kommet noen nye barn på lenge nå. Melanie vet ikke hvorfor. Før var det mange – hver eneste uke, eller med noen ukers mellomrom, lød stemmer om natten. Mumlende ordrer, klager, et og annet kraftuttrykk. En celledør som smalt igjen. Og så, etter en stund, som regel en måned eller to, et nytt ansikt i klasserommet – en ny gutt eller jente som ikke engang hadde lært å snakke ennå. Men de lærte det fort.

Fra forlaget:

En banebrytende dystopisk thriller som griper deg fra første setning og aldri slipper taket.

Hver morgen spennes Melanie fast i en rullestol og trilles inn i klasserommet av to bevæpnede menn. «Det vesle geniet vårt» kaller doktor Caldwell henne. Melanie tror ikke de liker henne. «Jeg biter ikke,» sier hun, men ingen av dem ler.

Delirium av Lauren Oliver

12 onsdag sep 2012

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker, Fantasy

≈ 21 Comments

Tags

delirium, dystopi, dystopisk roman, fantasy, Lauren Oliver, ungdomsbøker

Delirium av den amerikanske forfatteren Lauren Oliver dumpet ned i posten min som sommergave fra Gyldendal. Og da jeg først begynte å lese den kunne jeg ikke slutte.

Et liv uten kjærlighet er et liv uten smerte. Det er trygt, forutsigbart og lykkelig. Lena Haloway har har alltid sett fram mot den dagen hun skal bli kurert. Men da det bare gjenstår nittifem dager til behandlingen, skjer det utenkelige …

Før i tiden var kjærlighet det viktigste i verden. Folk gjorde hva som helst for den. De kunne lyve for kjærlighetens skyld. Til og med drepe. Nå er alt annerledes. Kjærlighet er en sykdom som man kan helbrede. Regjeringen sørger for at alle gjennomgår behandlingen den dagen de fyller atten.

Delirium er første del i en dystopisk trilogi av det amerikanske stjerneskuddet Lauren Oliver. Den blir sammenlignet med Dødslekene og jeg kan se hvorfor. Også i denne boken har du en kvinnelig hovedperson i et totalitært samfunn hvor myndighetene bestemmer at du skal gjennomgå noe.

I denne boken er det kjærlighet som er det forbudte. Alle må gjennomgå en operasjon i hjernen når de blir 18 for å fjerne evnen til kjærlighet og forelskelse. Det gjør at samfunnet blir trygt, forutsigbart og tømt for følelser.

Jeg kalte Katniss (fra Dødslekene) en vankelmodig helt da jeg skrev om bøkene. Og det kan absolutt sier om Lena, som er hovedperson i denne boken. Hun starter som en sjenert, redd jente som ønsker å gjennomgå operasjonen. Men etterhvert, som hun også møter kjærlighet utvikler hun seg til en modig og sterk person. Lenas far er død og hennes mor tok livet av seg fordi hun elsket faren så høyt. For operasjonen virket ikke på Lenas mor. Derfor har også Lena tilbrakt de første årene sammen med en mor som hadde evnen til å elske henne.

Etterhvert skjer det uunngåelige; Lena forelsker seg. I en verden hvor gutter og jenter holdes helt adskilt er dette ikke en enkel situasjon. Hun må snike seg ut av huset og lyve for tanten og onkelen hun bor hos og hun må bruke venninnen sin som skalkeskjul. Men uansett hvor vanskelig det er vokser hun for hver dag hun opplever at noen er glad i henne. Hun blir sterkere, gladere, modigere og mer voksen. Men det er bare noen uker igjen til operasjonen. Og etter den vil hun ikke føle noe mer…

Dette var en perfekt blanding av en dystopisk roman og en romantisk roman. Jeg ble involvert i historien mer og mer ettersom Lena utviklet seg. (Jeg likte henne ikke helt i begynnelsen, men det endret seg). Jeg kunne se for meg menneskene uten følelser og de triste livene deres fra de gode beskrivelsene til Oliver. Og historien ble mer og mer spennende ettersom operasjonsdagen nærmet seg. Dette er en ungdomsbok jeg kommer til å anbefale mange av ungdommene på jobb. Jeg tror de fleste vil like den, om de liker best en dystopisk eller romantisk bok, eller bare en veldig spennende historie.

Lagre

mai 2022
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  
« apr    

Jeg leser nå

Sirenenes sang

Sengelektyre

Parable of the Sower

E-bok

Tolv lysår

Lydbok

Isbryter

Mitt lesemål

2022 Reading Challenge

2022 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
365 books.
hide

0 of 365 (0%)
view books

Tegneserier

82 / 100 tegneserier. 82% done!

Ebøker

2 / 40 ebøker. 5% done!

1001-bøker

1 / 12 1001-bøker. 8% done!

Lydbøker

1 / 12 lydbøker. 8% done!

Bøker fra egen hylle

7 / 50 bøker. 14% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Agusta skriver

  • Farvel?

RSS Artemisas verden

  • Innanfor margane av Elena Ferrante. Om gleda ved å lese og skrive. (essays)

RSS Bentebing’s weblog

  • Harlem Shuffle

RSS Bjørnebok

  • Sven Petter Næss – Skyldig

RSS BokBloggBerit

  • Serieomtale: Oxen av Jens Henrik Jensen (1 - 4)

RSS Boktanker

  • Kort & godt: Livet og korleis leve det

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • 1001 bøker: Michael Ondaartje - Den engelske pasienten

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Tildeling

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Mitt menneske ~ Herbjørg Wassmo

RSS Kleppanrova

  • Lars Svisdal "Seg til inkjes"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Baksjå fra flyttemåneden april

RSS Leselukke

  • 304 dager av Simon Stranger

RSS Min bok- og maleblogg

  • Ruta Sepetys: En spire av håp (Roman)

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Nynorskdagen 2022

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Den som frykter snøen av Hilde S. Palladino

RSS Tones bokmerke

  • Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen – når det verst tenkelige skjer

RSS Tulleruska’s World

  • Dødens dal

RSS Ågots bokblogg

  • Elizabeth George: Something to hide
bokblogger

Abonner via epost



Created by Webfish.

Profile for englene

Siste kommentarer

  • ninnisbooks til Smakebit ~ Som man sår
  • Paula Merio til Smakebit ~ Som man sår
  • Cinnamon til Smakebit ~ Som man sår
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Som man sår
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Som man sår

Besøkende

Flag Counter

Blopp

Blopp

Misjonsbefalingen

Misjonsbefalingen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.