Historien om Pi er utgitt både som bok og film. Boken er skrevet av spanske Yann Martell og utgitt i 2001. Filmen er regissert av Ang Lee og utgitt i 2012.

Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi – en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig.

Jeg klarte ikke helt å forelske meg i boken. Selv om mange andre lovpriser den var det ikke en historie som passet for meg. Jeg følte den var kjedelig og langtekkelig. Noe helt annet var det å se filmen. Den var fantastisk og får meg til å lure på om jeg leste boken på et feil sted i livet mitt og at jeg ville hatt mye igjen for å prøve å lese den en gang til.

Filmen hadde vakre scener hvor Pi “krangler” med tigeren om plass i båten. Men scenene jeg husker best er nok selve skipsforliset og den kjøttspisende øya. Jeg kom aldri langt nok i boken til å vite om øya er med også der. Men hvis den er det kunne jeg godt tenke meg å lese om den og.

Det blir noen ganger sagt at en skal ikke se filmen før en har lest boken, men jeg opplever at en vakker film kan vekke leselyst og at jeg får lyst til å lese boken fordi filmen var så bra. Slik er det med Historien om Pi, så boken er tilbake på leselisten.