Klokken er nå blitt 18.00 og jeg har fått meg noen etterlengtede timer søvn, litt mat og slutten på Tour de France for i dag. I de to siste timene av lesemaratonen var jeg så trett at lesingen gikk supersakte, men utenom det var dette bare en positiv opplevelse. Jeg leste 7,5 bøker – tilsammen 2295 sider! (NB: 435 av dem var en tegneserie), og er veldig godt fornøyd. Underveis vant jeg også en miniutfordring hos Karin med bloggen En verden full av bøker og får velge meg en pocketbok i premie.

Bøkene jeg leste er:

Vanære av J.M. Coetzee; En skilt middelaldrende engelsk professor har en impulsiv affære med en student. Når det blir oppdaget av skolestyret blir det forventet at han vil be om unnskyldning for å få beholde jobben, men i stedet nekter han og sier opp jobben. Han trekker seg tilbake for å leve sammens med datteren Lucy på hennes farm. Livet hans ser ut til å roe seg inntil maktbalansen i landet endres og han og datteren blir offer for et brutalt angrep. Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha forutsett. Dette var den beste boken jeg leste. Jeg valgte den fordi den står på listen 1001 bøker men også fordi jeg hadde hørt mye positivt om den.

Før jeg brenner ned – Gaute Heivoll; Romanen tar utgangspunkt i ei av norgeshistorias mest omfattende pyromansaker. I 1978, i Finsland utenfor Kristiansand, herjer en pyroman. Politiet jobber for å ta pyromanen, men de har få spor. Parallelt med historia om pyromanen, forteller forfatteren si egen historie. Han blei døpt dagen før saka blei løst, og har levd heile livet med historiene om brannene. Romanen ser på hvem mannen som tente på var og hvorfor han gjorde det, og forteller om hva det blei av gutten som blei døpt søndag 4. juni 1978. Denne likte jeg ikke i det hele tatt og det gjorde den tung å komme gjennom.

Det svarte tårnet – P.D. James; Politiinspektør Adam Dalgliesh er i ferd med å komme seg etter en svært alvorlig sykdom da en gammel familievenn, fader Baddeley, ber ham om hjelp. Baddeley er prest ved Toynton Grange, et privathjem for funksjonshemmede. Da Dalgliesh ankommer hjemmet, får han vite at vennen døde bare noen dager i forveien. I sitt testamente har han etterlatt pengene sine til Toynton Grange og bøkene sine til Dalgliesh. Dalgliesh oppdager at prestens skrivebord er brutt opp og at dagboken hans er forsvunnet. Han begynner å se stedet nærmere etter i sømmene, og kommer over det ene mistenkelige dødsfallet etter det andre. P.D. James er fin og Dalgliesh en politimann etter mitt hjerte. Det dør selvfølgelig flere, som det ofte gjør i engelsk krim. Det eneste negative med denne boken er at den hadde veldig liten skrift, utenom det; meget bra!

Safirblå – Kerstin Gier; Gwendolyn begynner å få taket på tidsreiser, men hun kan ikke stole på noen, ikke engang sine egne følelser. I tillegg til at hun har forelsket seg i den overlegne og kjempekjekke Gideon har den uhyggelige greven av Saint Germain fattet interesse for henne. Han har bedt henne på ball i 1782, og derfor må hun fra hjelp av kusine Charlotte til å lære seg å danse menuett og dannet konversasjon. Safirblå er andre bok i en trilogi. Den første; Rubinrød utkom i 2010, mens den avsluttende «Smaragdgrønn», utgis i norsk oversettelse i 2012. Denne har jeg ventet lenge på! Jeg falt helt pladask for Rubinrød og selv om jeg så gjerne ville gi denne samme gode karakter syntes jeg ikke den nådde helt opp. Men absolutt en bra bok.

Naiv. Super – Erlend Loe; Handler om den 25 år gamle jeg-personens frustrasjon over livet. Han har over lengre tid følt at verden er et truende og meningsløst sted å tilbringe livet. Hans verden knuses da han taper en krokketkamp mot sin bror ved et besøk hos foreldrene. Krokkettapet fører til at han møter veggen. Han slutter på universitetet, selger det meste han har og flytter inn i brorens leilighet, som han får låne mens broren er ute og reiser i et par måneder. Soor broren befinner seg, men tror kanskje det er Afrika. Etter hvert finner han ut at han er i Amerika. I leiligheten fordriver han tiden med å lese og filosofere rundt tidens relativitet. Han skriver også lister, blant annet over ting han har og ikke har. Han kjøper dessuten et bankebrett fra Brio som han finner en slags terapi i å banke på. Ellers lengter han etter en kjæreste og lurer på hvorfor han ikke har en. Midt oppi dette prøver han å finne seg selv og forstå verden. Denne står også på listen 1001 bøker og kommer på andreplass over hvilke bøker jeg likte best på denne listen.

Rømlingen – Alice Munro; Sentralt i denne novellesamlingen er tre overlappende historier om Juliet, som rømmer fra sin lærerjobb på en jenteskole og kaster seg ut i en vill og lidenskapelig kjærlighetsaffære. Her er menn og kvinner, på helt forskjellige steder i livet. Runaway handler om kjærlighetens makt og svik, om bortkomne barn og tapte muligheter. Det var deilig å lese litt korte noveller midt på natten. Dette var i tillegg veldig gode noveller og noveller som engasjerte meg. På en aller annen måte rømte de alle fra noe, enten du så det fra den som rømte sitt perspektiv eller fra den som satt igjen. Spesielt rørte meg historien om moren som sitter igjen etter at datteren rømmer fra livet sitt. Veldig bra!

Star Wars: The Thrawn trilogy – Timothy Zahn; I de tidlige morgentimer var det deilig å slappe litt av med en tegne serie! jeg har lest veldig mye av det som er gitt ut av Star Wars tegneserier i det siste, og selv om jeg er litt lei, var dette en av de beste. Five years after the fall of the Empire, Luke Skywalker is the first in a new line of Jedi Knights. Han Solo and Princess Leia have married, together assuming many burdens of the New Republic’s government. But across the galaxy lies a dying part of the Empire – all the more dangerous near death – and it has just discovered something that could bring it back to life! The last of the Emperor’s warlords, Admiral Thrawn, is ready to destroy the New Republic – and the odds are stacked heavily against Luke, Leia, and Han!

Min mosters migrene eller Hvordan jeg ble kvinne – Hanne Vibeke Holst; I Min mosters migrene – eller Hvordan jeg ble kvinne forteller Hanne-Vibeke Holst om 100 års kvinneliv, slik det er blitt formet (av menn) og levd i hennes egen familie. I lyst, i nød – og ofte under taus protest. Hennes beretning er en selvbiografisk odyssé, en sorgmunter blottleggelse av kvinners evige tendens til å vike unna. Med blikket rettet mot moderne kvinners adferd og selvoppfatning gjør hun opp status og spør: «Vreden, gudinne – hvor ble den av?» Denne kom jeg temmelig nøyaktig halvveis i før det var leggetid, men den får være med på listen for det. En helt ok bok, så langt.