Om å skrive av Stephen King

Tags

, , , , , , , ,

Om å skrive er en biografi og lærebok skrevet av den kjente amerikanske forfatteren Stephen King. Boken står blant biografiene på jobb og den hører nok mest hjemme der, selv om en også får mange flotte skrivetips i den midterste delen.

Om å skriveBoken er delt i tre deler hvor den første er en biografi om Stephen King hvor han plukker frem episoder fra hele livet sitt som handler om skriving eller hvorfor han skriver. Men vi får også fortellingen om en fattig familie og om hvordan han hadde flere jobber i begynnelsen av sin karriere., før han begynte å tjene penger på bøkene. Del to handler om det King kaller verktøykassen og om hvordan dialog er viktigere enn handling. Eller rettere sagt hvordan handling ikke skal være med i en roman. Det er historien som skal drive det hele og en skal bruke det en har av litterære virkemidler til å fortelle historien uten å beskrive handlingen. Jeg forstod hva han mente da jeg leste det, men jeg er allerede litt forvirret over hvordan. Del tre handler om bilulykken King var utsatt for i 1999 og om hvordan han kom på bena igjen.

I mine favorittbøker (serie) av King; Det mørke tårn, har denne bilulykken en sentral plass i en av bøkene. Der må to av karakterene fra boken komme til ulykkesstedet og hjelpe King for at han skal overleve. Derfor var det spesielt interessant å lese om hva som virkelig skjedde. Og ikke minst å lese nesten ordrett det samme som står i Det mørke tårn boken.

King har et interessant syn på hva det å skrive bøker er. Han mener at det kan regnes som telepati i det at forfatteren og leseren befinner seg på ulike steder og i helt forskjellige år. Og at når leser leser en bok er det som bevisstheten til forfatter og leser møtes. Han sier;

Jeg sa det ikke til deg. Du spurte meg ikke. Jeg åpnet aldri munnen, og du åpnet aldri din. Vi er ikke engang i samme år sammen, for ikke å si samme rom … bortsett fra at vi er sammen. Vi er nær hverandre.
Det er et møte mellom din bevissthet og min.

Ellers skriver han om viktigheten av ordforråd, kunnskap om grammatikk ol. Men det å ha et stort ordforråd må ikke overskygge det å skrive slik at den vanlige leser forstår hva du mener. King bruker et eksempel hvor han sammen ligner H.P. Lovecraft og John Steinbeck. Først fra boken Vanviddets fjell av H.P Lovecraft:

Det læraktigere, uforlignelige og nesten uoppslitelige preget var en iboende attributt ved tingens struktur, og var forbundet med en viss kenozoisk syklus innenfor de virvelløse dyrs utvikling som lå hinsides enhver menneskelig forestillingsevne.

Og så fra boken Vredens druer av John Steinbeck:

Noen av [eierne] var vennlige fordi de hatet det de måtte gjøre, og noen av dem var sinte fordi de hatet å være grusomme, og noen av dem var kolde fordi de hadde funnet ut for lenge siden at en ikke kunde være eier unntagen en var kold.

Slik kunne jeg i grunnen fortsatt, med eksempler og sitater om banning, avsnitt, passive verb, adverb osv. Men i grunnen ønsker jeg heller at du skal lese boken selv. Hvis du liker King vil du få et fint innblikk i livet hans og lære om hva han legger vekt på når det gjelder skriving. Og er du ingen stor fan kan du helt sikkert ha like mye utbytte av skriverådene som jeg føler jeg hadde. Noen av dem gjelder igrunnen bare når du skriver prosa, men mange kan godt tilpasses det å skrive blogg.

Boken på vent; The meaning of Liff

Tags

, , , , , , , , ,

Nei, det er ikke en skrivefeil i overskriften! Men jeg kommer tilbake til det.

Jeg har vært med på boken på vent hos Beathes bokhylle veldig mange ganger nå, og jeg gikk tilbake og så på hvor mange av bøkene jeg har skrevet om som jeg faktisk har lest. Det var ikke noe oppløftende nummer. Så jeg har bestemt meg for å skrive om bøker som er lengre fremme på leselisten, istedenfor å bare plukke ut en vilkårlig. Så da gikk jeg for å utforske hyllen med ventebøker jeg har i stua, og der fant jeg noe jeg hadde glemt.

Boken på vent 3 juniTre små bøker som hadde gjemt seg innimellom de andre. Jeg har lest de alle tre, men de står i hylla fordi jeg har tenkt å lese dem igjen før jeg setter dem opp i hyllene i «biblioteket». De er alle tre skrevet av Douglas Adams og er en del av at jeg nå, med ett unntak, har alle bøkene han har skrevet. Jeg vant et gavekort på Bokkilden rundt jul og følte da jeg kunne bruke penger på bøker som jeg manglet, eller som jeg virkelig ønsket meg.

Den bakerste, som du ikke kan se tittelen på, er The long dark tea time of the soul. Den er den The long dark tea time of the soulandre boken om den holistiske detektiven Dirk Gently og en meget morsom bok. (Se linken til innlegget jeg har skrevet om bøkene). Den står også faktisk på 1001-bøker listen for dem som bryr seg om det. Jeg anbefaler begge Dirk Gently bøkene hvis du liker Haikerens guide til galaksen – serien. Og hvis du ikke har lest Haikeren bøkene så må du gjøre det!

Den første og den andre boken på bildet er The meaning of Liff og The deaper meaning of Liff. Begge er skrevet av Douglas Adams i samarbeid med John Lloyd (forfatteren bak Mister Pip, blant annet – som også er en av mine favorittbøker). Begge bøkene (nå er jeg tilbake på Liff bøkene!) er en ordliste hvor du finner ord for ting og opplevelser det ikke finnes ord for. Men ordene som er brukt for å da beskrive den følelsen eller tingen er også stedsnavn i England. I forlagets beskrivelse av The meaning of Liff står det:

In life and, indeed, in liff, there are many hundreds of common experiences, feelings, situations and even objects which we all know and recognize, but for which no words exist. This text uses place names to describe some of these meanings.

Men den beste måten vise deg det på er å gi deg eksempler. (Jeg har funnet noen jeg synes er fine, kanskje det ville være The meaning of Liffandre du hadde likt bedre, men here goes nothing:)

Abilene (adj.) Descriptive of the pleasing coolness on the reverse side of the pillow.
Ahenny (adj.) The way people stand when examining other people’s bookshelves.
Ballycrumber (n.) One of the six half-read books lying somewhere in your bed.
Clun (n.) A leg which has gone to sleep and has to be hauled around after you.
Corriearklet (n.) The moment at which two people approaching from opposite ends of a long passageway, recognise each other and immediately pretend they haven’t. This is to avoid the ghastly embarrassment of having to recognise each other the whole length of the corridor.

Smakebit på søndag 1. juni

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagDet er juni og sommernatt. Ikke det at temperaturen tilsier det, men det føles som sommer når vi kan skrive juni. Jeg har samlet meg en fin bokstabel som jeg lengter etter å lese på terrassen eller på stranden. Mange av dem er bøker jeg har tenkt å lese lenge, men noen er også nye overraskelser.

I dag satt jeg å hørte på Hedmark Fylkesbiblioteks opplæring i appen eBokBib for oss som skal låne ut bøker og da måtte jeg låne noe selv slik at jeg fikk testet ting ut i praksis. Fordi jeg hadde en stille dag for meg selv fikk jeg lest ut det jeg lånte, og da er det tid for å begynne på en ny bok. Førstevalget i dag er mnem av Simon Stranger. Jeg lånte den for lenge siden fordi ellikken likte den så godt, men fikk ikke lest den og leverte den tilbake ulest. Jeg husket på boken da jeg fant den i tilsalgs-kassen på jobb og ellikken var så snill å minne meg på hvorfor jeg følte jeg hadde tenkt å lese den. Senere har jeg hørt flere positive beskrivelser, så da er det også boken du får to smakebiter fra. Flere flotte smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

MnemFørst denne som jeg tror (med noen forandringer) kunne gjelde de fleste av oss. Eller hvert fall meg;

Den siste novellesamlingen, Avbrytelser (2003), fikk god mottagelse i flere litterære tidsskrifter, og har blitt lånt ut hele fire ganger siden da, sist gang i mars 2004 (men levert tilbake ulest av en ung kvinne som alltid låner flere bøker enn hun klarer å lese, slik at hun må betale purregebyr på 25 kroner).

Og så denne, som er med trist, på en måte;

Leiligheten blir liggende stille bak ham. Tingene mister sin funksjon, sin sammenheng, og blir ren form, ren materie. En hvit lampeskjerm med en død flue på. Et glass med fingermerker på bordet. En sofapute med en bulk i. Tingene i seg selv. Verden uten oss.

Fra forlaget;

Den fiktive byen Nem er en vanlig europeisk by, men den ble anlagt på femtitallet som et forsøk på å skape det perfekte samfunn. Noe gikk imidlertid galt. Romanen er bygget opp som en by hvor hver gate har sitt eget kapittel, og hvert kapittel sine mennesker og historier. Romanen inneholder bl.a. fotografier, tegneserier, essays og dikt.

Nå ser du meg, Livredd og Fortapt

Tags

, , , , , , , , , ,

Nå ser du meg, Livredd og Fortapt er skrevet av den engelske forfatteren S. J. Bolton (Sharon Bolton). Jeg lånte den første boken på biblioteket før jeg dro på påskeferie, men det var ikke mulig å slutte etter bok en. Heldigvis hadde bokhandelen bok to og tre på tilbud så de ble med hjem og ble lest med en gang. (Ble foresten ikke overskriften på dette innlegget litt kul med bare de tre titlene (smilefjes))

Nå ser du megLivreddFortaptDisse tre bøkene handler om politibetjent Lacey Flint. En kan vel ikke kalle dem en trilogi for det kan jo komme flere. Samtidig er det en form for avsluttende følelse i den tredje boken.

Bok en begynner med at en kvinne dør i Lacey Flints armer. Hun er blodig og tydeligvis drept med kniv. Politiet kommer og Lacey blir først mistenkt, men så bestemmer de seg å innlemme Lacey i jakten på morderen. Grunnen til det er at mordene ligner på Jack the Ripper drapene og Lacey kan svært mye om han.

I bok to sender politiet Lacey til å jobbe undercover på et universitet hvor det skjer en urovekkende mengde selvmord. De trenger å finne ut om noen «hjelper til» i disse selvmordene. Men det tar ikke lang tid før Lacey er i fare selv og trenger hjelp. I den tredje boken er det barn som forsvinner. Og selv om Lacey, på grunn av hva som skjedde i bok to, har tatt en pause i politiarbeid, er det hun som kommer nærmest morderen.

Lacey er i grunnen en kvinne med mange problem. Mye av grunnen finner vi ut i bøkene. Det er ting hun ikke føler, eller ikke kan, dele med de andre i draps-gruppen hun jobber sammen med. Det gjør at hun nok blir sett på som meget rar. Og så er det en politimann der, du vet, den høye, mørke sjarmerende fyren. Det litt motsatte er at han faller for Lacey, mens hun blir drevet vekk av problemene sine. Mye av bøkene blir styrt av Laceys problem. Jeg vil ikke fortelle deg hva de er, det må du oppdage selv. Men hun er også en meget dyktig politi som ikke gir seg og som står på for ofrene langt utover det noen krever av henne.

Dette er spennende krim. Jeg kunne som sagt ikke slutte etter bok en. Jeg var nødt til å finne ut hva som kom til å skje med Lacey. Heldigvis føltes bok tre avsluttende, for den er den siste som er gitt ut på norsk (der er en til på engelsk).

Boken på vent: Mnem

Tags

, , , ,

I dag er det sol og allerede 19 grader ute. Jeg å vente en time til før solen når terrassen, men så skal jeg ut og lese i solen. Timen før det skal jeg bruke til å dele med deg min bok på vent i dag. Flere bøker på vent finner du på Beathes bokhylle.

Men først om hva jeg har tenkt å lese i dag. Jeg holder på med Fugletribunalet og synes den er nydelig, men den er snart ferdig og da står det mellom Halehelten Ludvig. Som handler om Ludvig Karlsen som startet Evangeliesenteret – et behandlingsenter for narkomane og som det nå er bilde av på halen til Norwegian. Eller Alle norske spøkelser – om de ulike spøkelsene man hevder hjemsøker gårder og hoteller i Norge. Begge to er tynne bøker så det kan jo være jeg blir ferdige med dem begge to. Og da kan jeg begynne på dagens bok på vent, nemlig Mnem av Simon Stranger.

BoksalgtralleJeg har sett på den på biblioteket, men det har ikke blitt at jeg tok den med hjem før jeg i går fant den i haugen av bøker jeg skulle legge i boksalgtrallen. (Vi har som regel flere eksemplar av en bok og hvis utlånet ikke er høyt nok reduserer antallet bøker vi har på hylla). Boksalgstrallen er mitt ansvar og jeg har ikke noe i mot å få øye på bøkene først!

Fra forlaget: Mnem

Nem ser ved første øyekast ut til å være en helt vanlig mellomstor by, et sted i Nord-Europa. Men byen har sin egen helt spesielle historie. Den ble nemlig grunnlagt på femtitallet som en utopi, et sted der alle samfunnsproblemer var løst, og menneskene kunne leve sammen i fred og harmoni. Og slik var det også, før det gikk forferdelig galt. Romanen er bygget opp som en by hvor hver gate har sitt eget kapittel, og hvert kapittel sine mennesker og historier. Simon Stranger leder leseren gjennom gatene og ulike historier knyttes til dem, som historien om et sett med tallerkener fra den franske revolusjon, om en tulipan med aner fra tidenes første børskrakk i 1637, og om en symfoni skrevet for stillheten. Med stor fortellerlyst og fantasi vever Simon Stranger fortellingene sammen til en helstøpt og storslått roman. Romanen inneholder bl.a. fotografier, tegneserier, essays og dikt.

Dommedag kan vente av Levi Henriksen

Tags

, , , , , , ,

Dommedag kan vente er en barnebok skrevet av den kjente norske forfatteren Levi Henriksen. Den er en frittstående oppfølger til Engelen i Djevelgapet som jeg har skrevet noen få ord om i et samleinnlegg her. Jeg elsket Engelen i Djevelgapet, og Dommedag kan vente likte jeg kjempegodt, men jeg elsket den ikke.

dommedag kan venteForeldrene til Astrid har giftet seg igjen (med hverandre) etter skilsmissen og nå venter de et nytt barn. Det er Astrid svært lite fornøyd med. Hun ser for seg at det nye barnet skal få all oppmerksomhet og er sur og tverr på grunn av det. På skolen begynner det en ny gutt som heter Matt. Han har norsk mor og amerikansk far og er stille og blander seg ikke med de andre barna, men etterhvert er det noe som knytter han og Astrid sammen. Foreldrene til Matt er «doomsday preppers» og det er en helt ny verden Astrid møter hjemme hos dem. Det skjer også mystiske ting rundt huset til Matt og han og Astrid prøver å finne ut hvem som står bak.

Boken har alle forutsetninger til å være så god som den første. Språket er fantastisk, karakterene interessante og tredimensjonale. Så det er egentlig selve problemet, eller ideen bak det som må løses som ikke fungerer så godt som i den første boken. I Engelen fra Djevelgapet skriver han om 11-åringen Astrid og hennes fortvilte forsøk på å få foreldrene sammen igjen. Blandet inn i det lar han Astrid uttrykke sin fortvilelse og mangel på kontroll gjennom å gjøre henne utrolig fokusert på fakta. Hun kan lire av seg faktasetninger om det mest utrolige, og gjør som oftest det når hun er lei seg eller føler hun har mistet kontrollen. I denne siste boken er Astrid fremdeles fokuset på fakta, og det samme er Matt. Men de blir enige om at det ikke er nødvendig å fortelle alt en vet hele tiden og på den måten blir faktasetningene tonet ned. Så det har noe med den konkrete fortvilelsen Astrid følte i første bok som var så hjerteskjærende og engasjerende. I denne boken er hun fortvilet over å få et søsken. Men den fortvilelsen er ikke så grusom. Vi vet på et vis at ting kommer til å bli bedre når babyen kommer. Det gjør som regel det. I første bok kjente vi mer på hvordan et barn har det når foreldrene går fra hverandre og der er det ingen «kvikk fix». Samtidig var skurkene og det å bli tatt av dem mye skumlere i den første boken. Skurkene i bok to er sikkert skumle, men det kommer ikke like tydelig frem, og en blir ikke like redd for barna som en gjorde i bok en.

Men Henriksens språk er like godt i begge bøkene. Han skriver på en måte som kryper under huden på meg.

Se på det lille, enkle sitatet her;

Mormor sier hun aldri har tatt noe skritt tilbake for noe annet enn å ta sats, men da jeg reiser meg fra senga, føler jeg meg fortsatt ikke klar til å kaste meg ut i dagen.

Jeg ser helt klart for meg en sterk og sta mormor og også en jente som opplever noe hun ikke er klar for.

Selv om dette er en bok for 5. – 7. klasse «virker den» på meg og. Jeg nyter setninger, ord , oppbygging og retningen mot løsning. Det er helt klart at jeg må ta for meg Henriksens forfatterskap. Jeg har lest Kjære deg, min kjære som er utrolig vakker og som anbefales høyt! Samtidig står Postkort fra alle tings utkant og Bare mjuke pakker under treet i bokhylla mi. Så de må flyttes mye høyere opp på leselisten.

Boken har jeg fått av Cappelen Damm

Smakebit på søndag 25. mai

Tags

, , , , , ,

rp_smakebit-pc3a5-sc3b8ndag2.pngTenk at det allerede er slutten av mai! Jeg har vært på Jærdagen i dag (lørdag). (Det lokale bondemarkedet som etterhvert har blitt en helg med tilbud, tivoli og en mengde boder som tilbyr alt man ikke trenger.) Og sittet i solen og lest Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Jeg er ikke sikker på om jeg koste meg mest med boken eller med solen, men kombinasjonen var hvert fall utmerket. Som smakebit skal du få en bit av Fugletribunalet og flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

FugletribunaletEg hadde aldri tenkt på at endring var muleg. Ikkje på eigne vegner. Aldri. Det hadde berre av og til vore ein lindrande tanke, men like mykje deprimerande, i og med at eg ikkje trudde det var muleg.

Fra forlaget;
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?

P2-lyttaranes romanpris 2013 og Ungdommens kritikarpris 2013, nominert til Bokbloggerprisen 2013.

Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald

Tags

, , , , , , , , ,

Leserne i Broken Wheel anbefaler er en feelgood-roman skrevet av den svenske forfatteren Katarina Bivald. Den handler endel om bøker, mye om vennskap og selvfølgelig litt om kjærlighet.

Leserne i Broken Wheel anbefalerSara er en svensk jente som jobber på en bokhandel i Stockholm og som utenom jobb stort sett leser. Men hun skriver også brev til den eldre kvinnen Amy som bor på det bitte-lille stedet Broken Wheel i Iowa, USA. Amy inviterer Sara til å komme på besøk, men ting blir ikke helt som det var tenkt da Amy dør før Sara kommer frem.
Innbyggerne på det lille stedet bestemmer seg for å ta seg av Sara, de lar henne bo i huset til Amy. Kjører henne rundt og prøver så godt de kan å være vennlige. Sara blir overveldet av takknemlighetsgjeld og som et forsøk på å betale noe tilbake åpner hun en bokhandel med Amys bøker. Hun er i USA på turistvisum og kan ikke jobbe, men Sara synes ikke det gjør noe og bruker mye av tiden i butikken på å lese.

Vi blir kjent med innbyggerne i Broken Wheel gjennom Sara. Men i tillegg har forfatteren latt Amy skrive brev om dem og brevet finner du sammen med det kapitlet som handler mest om de ulike personene. Dermed blir du også kjent med bakgrunnen til karakterene og hvorfor de oppfører seg som de gjør. Det var en ganske effektfull måte å gjøre det på.
Sara utvikler seg også i løpet av boken. Fra en innesluttet, forsiktig og usikker sjel begynner hun å åpne seg opp og tar mot slutten av boken til og med et oppgjør med den personen hun var. Dette tilfører en ny dimensjon til boken og gjør den mindre endimensjonal.

Flere av karakterene er også godt beskrevet og tilfører noe til det å løfte boken opp. De har hver sine vanskeligheter og problemer. Men de får det i grunnen alle bedre og det ender boken rett inn i feelgood-sjangeren. Jeg har lest bøker om bøker før, og to av dem er nevnt i denne boken; Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai og 84 Charing Cross Road. Begge de to sistnevnte hadde en mer seriøs og virkelighetsnær historie en Leserne i Broken Wheels anbefaler har. Den første en historie om livet under 2. verdenskrig og den andre en virkelig brevveksling mellom Helen Hanff og Frank Doel.
Denne handler om et lite sted, om problemer og følelser, men ikke ett som ikke kan på sjarmerende måte løses av, direkte eller indirekte, den unge kvinnen fra Sverige eller av bøkene hun tvinger på innbyggerne.

Det er alltid fint å lese bøker om bøker. Som regel fører det til at leselisten min blir lenger. Men med denne boken økte antallet bare med en (Historien om bibliotekkatten Dewey har jeg ikke lest). Resten av bøkene hadde jeg stort sett lest, eller så var de utenfor det jeg ble fristet av. Sara begynte på et prosjekt der hun ville lese klassikere, nobelprisvinnere, bøker om rasisme osv. Men hun ble til stadighet distrahert av andre bøker hun ville lese. Det kjenner jeg meg absolutt igjen i. Jeg prøver å strukturere meg men innrømmer villig at jeg er en svært impulsiv leser. Jeg går fra den ene til den andre boken fordi jeg har lyst til det og ikke fordi bøkene står på en form for liste.  Et sitat fra boken passer godt her:

Hun hadde kastet seg over det ene leseprosjektet etter det andre, men det gikk sjelden spesielt bra. Det var dumt å se på bøker som noe man burde lese fordi andre hadde gjort det, og dessuten var hun altfor lett å distrahere. Det var for mange bøker der ute til å holde seg til noe slags tema.

En av de koselige og sjarmerende tingene Sara gjør er at hun lager sitt eget hyllesystem i butikken. Istedenfor å ha bøkene der alfabetisk eller etter en klassisk inndeling hadde hun hyller som var merket; Sex, vold og våpen eller Til fredagskvelder og late søndager i sengen osv. Fordi det jobber to homofile i baren har hun også en hylle med Homoerotikk. Som hun riktignok får den mest konservative av kvinnene i Broken Wheel til å lese en av. Med den konsekvens at hun får det bedre selvfølgelig. Alle i Broken Wheel får det bedre av å lese. (Smilefjes).

Dette er en koselig og hyggelig bok. En veldig fin sommerbok til late dager på stranden. En bok som får deg til å føle deg bra. Den inneholder ingen store sannheter eller løsning på problemer, men det smyger og virvler og danser seg gjennom en fortelling og gir deg en fin lesestund.

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Boken på vent: Dommedag kan vente

Tags

, , ,

Jeg sitter og spiser frokost sånn langt utpå dagen. Det er min fridag i dag og jeg har ingen planer. Da var det deilig å se på RSS-feeden at det var en ny Boken på vent hos Beathes bokhylle i dag. Noe fornuftig å konsentrere seg om istedenfor.

Jeg har som vanlig alt for mange bøker på vent, og alt for mange bøker jeg leser i akkurat nå. Men jeg var så flink å lese ut en bok i går, så da kan jeg jo begynne på en ny en i dag! Kanskje. Boken jeg tenker på kom i postkassen i dag og får i alle Engelen i Djevelgapetfall æren av å være ukens Bok på vent. I oktober 2012 skrev jeg om Levi Henriksens Engelen i Djevelgapet i et samleinnlegg. Det er en barnebok for mellomtrinnet som jeg falt helt pladask for og som jeg enda kan huske historien til.

Fra forlaget; Astrid Baros kan ikke være et barn for alltid. Hun må innse at hun vokser, at ting forandrer seg. Og at foreldrene har skilt seg. Nei, forresten, stryk det siste. Astrid legger en djevelsk plan for å gjenforene mamma og pappa. Alt hun trenger er en kjettingtang, en øde øy og litt flaks. Problemet er bare at hun ikke har det siste. Snart er hele familien i så stor knipe at bare en engel kan redde dem!

Da det ble klart at Levi Henriksen skulle gi ut en oppfølger var det helt innlysende at det var en bok jeg måtte lese. Boken, som altså er den som kom i postkassen i dag, ble gitt ut 5. mai og heter Dommedag kan vente.

dommedag kan venteFra forlaget;

Astrid skal få en lillebror, og det er ikke akkurat det som står øverst på ønskelisten til en trettenåring. Da er det bedre med den nye bestevennen, innflytteren Matt. Men ting er ikke så enkelt når det gjelder Matt heller – bare en sånn sak som at foreldrene hans forbereder seg på dommedag! Og etter hvert skal det vise seg at skogen rundt Matts hus skjuler verre ting enn dommedagsforberedelser.

Smakebit på søndag 18. mai

Tags

, , , , , , , ,

rp_smakebit-pc3a5-sc3b8ndag2.pngEn smakebit på søndag er et boktema hos Flukten fra virkeligheten. Følg linken til mange flere gode smakebiter fra gode bøker.

Det er dagen etter 17. mai og tradisjonelt sett en stille dag i dette huset. I dag sitter barnebarnet mitt ved siden av meg og spiller på ipaden mens foreldrene hans sover litt lenger. Mannen min er på terrassen og ordner litt med grillen, og temperaturen stiger til det som kan bli en fin lesedag ute. En meget fin dag med andre ord.

Boken jeg har valgt i dag passer imidlertid ikke inn i kategorien fin. Den heter Dømt til ild og bål og har undertittel «Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark». Den er et resultat av Liv Helene Willumsens forskning på hekseprosessen i de to regionene. Jeg leste to bøker av Torgrim Sørnes; Uten nåde og Ondskap, som handlet om henrettelser i Norge fra 1783 til 1876. Det var grusomt, men også såpass interessant at jeg også har lyst til å lese om hekseforfølgelsene og rettergangen de anklagede fikk. Eller kanskje en skal si mangel på rettergang. Smakebiten er fra et forhør vi finner i delen om Finnmark;

Dømt til ild og bålSammen med Sigrid planla hun å fly til Heckelfjell, men falt av på Dovre, der hun lå til Sigrid kom og tok henne med seg hjem igjen. Hun bekjente også at Sigrid lærte henne å kaste trolldom over båter ved å sette to eggeskall i en stamp med vann. Når eggeskallene ble fylt med vann og var hvelvet, hadde båten gått ned.

Det fant sted en kjedeprosess i Finnmark. (Når en kvinne anklager en annen osv – Den mest kjente er hekseprosessen i Salem). Og om den står det;

På begynnelsen av 1600-tallet fant den mest omfattende kjedeprosessen i Finnmark sted. Den startet i september 1662 og varte til april 1663. Den involverte rundt 30 mennesker, alle kvinner. I løpet av vel et halvt år ble 20 mennesker dømt til bålet. Seks av de anklagede var småjenter. De av barna som alder er oppgitt på var seks og tolv år.

Fra forlaget;

Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark handler om kvinner og menn som ble anklaget for trolldom i to nordlige områder av Europa for 400 år siden. De ble ført for retten, og svært mange av dem endte sine dager på et bål. Boken gir nærgående skildringer av hva som skjedde under trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark, der personer av begge kjønn ble utsatt sterkt press og tortur for å få tvunget fram en tilståelse. Studien er en bred drøfting av trolldomsprosessene som historisk fenomen i to områder der alvorlig forfølgelse fant sted på 1600-tallet. Boken er rikt illustrert med et variert utvalg av kjente og ukjente verk der kunstnere framhever ulike aspekter ved prosessene.

1b

~ via wikipedia commons