Tags

, , , , , ,

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpaiJeg må skrive om en bok jeg såvidt har nevnt før, her og her. Jeg anbefalte den og lånte den ut til en låner i dag, og jeg tenkte dette er en bok som må anbefales selv om den ikke er ny. Boken jeg tenker på er Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer.

Januar, 1946. Forfatteren Juliet Ashton jobber med sin nye roman. Ut av det blå får hun et brev fra Dawsey Adams fra Guernsey, som har funnet Juliets navn i en brukt bok. På grunn av deres felles interesse for Charles Lamb begynner de å brevveksle. Når Dawsey sier at han er et medlem av Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai blir Juliet nysgjerrig og ikke lenge etter hører hun fra de andre medlemmene. Brevvekslingen fortsetter frem og tilbake, og Juliet får høre om Guernsey under den tyske okkupasjon. Juliet oppdager at foreningen er like merkelig som navnet tilsier: Isola, som selger grønnsaker; Eben, en fisker med interesse for Shakespeare; Will Thisbee, skaperen av den berømte potetskrellpaien; og Dawsey , en bonde. Men mest gripende er minnene om Elizabeth, grunnleggeren av foreningen som ble forelsket i en tysk offiser. Hun gjemte en sulten fange og ble sendt til en konsentrasjonsleir. Øyeboerne sliter med minnene fra annen verdenskrig og Juliet bestemmer seg for å besøke Guernsey for å møte sine nye venner.

Dette er en nydelig og koselig bok. En stille roman hvor spenningen ligger i forholdet mellom mennesker og ikke minst i beskrivelsen av et tyskokkupert Guernsey. Jeg lærte mye som jeg ikke visste fra før og jeg koste meg sammen med menneskene i litteratursirkelen. Uten å røpe for mye kan jeg si at boken slutter akkurat slik du håper den skal!

Mary Ann Shaffer (1934-2008) ble født i Martinsburg, West Virginia, USA. Hun har hatt en lang karriere innenThe Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society forlagsbransjen, som bibliotekar og bokhandler. Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai er hennes debutroman, og ble dessverre den eneste bokenhun rakk å fullføre. Mary Ann Shaffer døde av kreft i februar 2008, og fikk dermed ikke gleden av å se romanen sin utgitt.

Jeg har noen favoritt sitater i denne boken:

  • Lesing av gode bøker tar fra deg gleden av å lese dårlige bøker.
  • Du kjenner ikke Miss Addison, og det skal du være glad for – hun egner seg ikke til daglig bruk.
  • Det er nettopp det jeg liker ved å lese; en bitteliten ting vekker interessen din i én bok, og denne bittelille tingen leder deg over i en annen bok, som så leder deg videre til en tredje bok. Det er en geometrisk utvikling – uten avslutning og uten annen hensikt enn den rene fornøyelse.