Orestien av Aiskylos

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har meldt meg på Bokhyllelesing i år. Biblioteket mitt er kanskje ikke så velutstyrt på alle måter og viser klart frem hvilke sjangere det er denne leseren leser. Men det er likevel ikke så vanskelig å finne bøker som passer til kriteriene. I denne andre runden skulle vi lese et skuespill fra antikken og da var det bare ett å velge mellom. Så jeg har lest Orestien av Aiskylos.

OrestienI etterordet til min utgave skriver oversetteren, Torstein Bugge Høverstad, at han ikke har oversatt dette skuespillet fra gammelgresk, men derimot fra den engelske oversettelsen av Robert Lowell. Jeg siterer: Jeg har ikke rørt Aiskylos, bare Robert Lowell. Dette er altså en gjendiktning av et nytt amerikansk versdrama, selv om eventuelle lesere vil finne at personene har mange likheter med gamle grekere.

For å gå litt tilbake så måtte jeg slå opp Orestien på Google for å forstå hva det var jeg leste. Det første jeg bet meg merke med er at Orestien er en trilogi som består av bøkene Agamemnon, Orestes og Evmenidene. Den er også den eneste komplette trilogien fra antikken som er blitt bevart. Det skulle vært et satyrespill som følgte med tragedien, men det er gått tapt. Orestien ble uroppført ved Dionysosfestivalen i 458 f.Kr. og vant der førstepris.

Den handler om Agamemnon som kommer hjem til sin familie etter krigen i Troja. Hans kone Klytaimnestra (Som er søster til Helena av Troja) dreper ham, sammen med elskeren sin, fordi Argamemnon, før han dro i krigen, ofret sin datter til gudene for å få vind til å dra til Troja.

Da brakk Agamemnon si stav
mot marken, og han gråt og sa: «Gudene
vil forbanne meg om jeg nekter for deres befaling.
Forbannet blir jeg om jeg myrder mitt barn
lyset i mitt hus, og tilsøler mine hender
med hennes blod på alteret».

Etter dette drapet bestemmer Agamemnons to barn, Orestes og Elektra, seg for å hevne drapet av faren og de dreper både moren og elskeren hennes. Klytaimnestra hadde bannlyst Orestes fra hjemmet sitt (og etter farens død, tronen hans). Men ved hjelp av Elektra klarer han å komme seg tilbake.

Jeg er ikke redd. Apollons orakel
har talt. I Delfi har guden befalt meg
å drepe dem som drepte min far …
Men om jeg nøler
og ikke lyder hans befaling, skal jeg dø.

Disse linjene er viktige, fordi i den tredje delen av skuespillet blir Orestes anklaget for modermord av hevngudinnene erinyene (som er det samme som furiene). Athene ordner det så han skal få en rettssak, og fordi det var Apollo som hadde bedt han drepe moren slipper Orestes fri.

Så både Athene og Apollo spiller en direkte rolle i denne tragedien. Tilstede er også Zevs og Hermes, men i passive roller. Hele opptakten til tragedien starter med Helena, fortsetter med den 10 år lange krigen mot Troja og slutter med at Argamemnom kommer hjem med ett av hundre skip. Han har med andre ord lidd store tap. Med seg hjem har han den synske slaven (tidligere prinsessen) Kassandra, som Klytaimnestra også dreper. Men ikke før Kassandra har forutsagt både sin egen og Argamemnons død. Hun ber Apollo hjelpe henne, og han hjelper ved å gi Orestes hevnen.

Når jeg leser om dette skuespillet ser jeg også at det nevnes overgangen fra en stat som bedrev æresdrap (som når Orestes dreper Klytaimnestra) til en stat hvor en morder blir dømt i en rettssak. Jeg har klippet og limt litt fra Wikipedia under:

Det som ytre sett kan sees som et klassisk hevndrama kan imidlertid også sees som en metafor for omfattende samfunnsendringer. Stykket skildrer overgangen fra blodhevn til rettergangsprinsipper. 40-50 år tidligere hadde statsmannen Perikles gjennomført en tilsvarende reform av rettsvesenet i Athen, hvor man gikk bort fra ættebasert blodhevn og over til et system med en tredjepart, en jury bestående av borgere. Orestien kan også leses som en overgang fra matriarkat til patriarkalske prinsipper.

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest Orestien er at det var utrolig underholdende. Oversetteren hadde gjort det lett å lese og en ble involvert i karakterenes liv. Det var spennende da Orestes kom hjem og fant søsteren sin, og også da de to skulle drepe moren. Men mest var det fint å lese strofene og forestille seg dette oppført. Dette er det første skuespillet fra antikken jeg leser, og det var ikke avskrekkende.

Jeg har noen kriminalromaner jeg ikke har rukket å skrive om, så her er de alle sammen

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg gikk gjennom excel arket hvor jeg legger inn bøkene jeg har lest, og de jeg har skrevet om, og så at det var noen kriminalromaner jeg ikke har fått sagt noe om. Den ene hadde fortjent sitt eget innlegg, men nå får den stå sammen med en annen jeg likte, den som ikke var så god, den som var forsåvidt var god men som ikke traff meg og den jeg ikke likte.

BrennemerketDen gode er Brennemerket av Eystein Hanssen. Han skriver fantastisk gode kriminalromaner om Ellie Rathke. Denne var forskjellig fra de andre ved at handlingen var lagt til Thailand (Hvor Ellis mor er fra). Vi fikk et rått og brutalt møte med sexindustrien i Thailand. Det var ikke spart på beskrivelser av overgrep, og drap, og noen av dem var brutale.

Ellie og moren er på et feriehotell da de ser en jente som hopper fra en bro og en annen jente som prøver å redde henne. Det sitter flere politibetjenter på uterestauranten men ingen av dem er interessert i å hjelpe. Ellis mor involverer seg med jenta som prøvde å hjelpe, Love. Og besøker henne på bordellet. Der møter Ellie en mann som gir henne samme følelsen som søsterens morder gjorde. Så hun undrer på om det er mulig det er samme mann. Men han ligner ikke på søsterens morder i det hele tatt. Etterhvert som hun involverer seg mer og mer kommer Jan Neergård fra norsk politi for å hjelpe henne. De to, sammen med en representant fra det Thailandske politiet begynner å etterforske rundt den mannen Ellie så og rundt Hok som eier bordellet.

Jeg leste denne boken på sengen og etter å ha lest de siste kapitlene fikk jeg problemer med å sove. Noe som absolutt ikke bruker å skje. Men det var noe i slutten som grep så fatt i meg at jeg nesten ikke klarte legge det fra meg. Det er ment som en meget god grunn til at du bør lese Brennemerket. Det er en gjennomført, godt skrevet og utrolig spennende kriminalroman.

Den andre romanen jeg likte kommer nok ikke som en overraskelse for dem som har lest bloggen min. For det er Farlige drømmer av Maria Lang. Jeg har et spesielt forhold til bøkene hennes og har, i tillegg til bøkene som blir utgitt på nytt hos Silke forlag, lest det jeg har klart å finne på biblioteker rundt omkring. Jeg vet ikke hvor mange det har blitt, men jeg koser meg like mye med hver nye bok jeg finner.

Farlige drømmerI Farlige drømmer befinner vi oss i et stort, avsidesliggende hus hvor en av Sveriges mest kjente forfattere bor, sammen med sin familie. Andreas Hallman er en meget eksentrisk mann og resten av familien er prisgitt hans nykker. Han får behov for en ny sekretær og den unge piken Malin blir sendt av hans forlegger. Ikke lenge etter hun er kommet dør Hallmans svakelige sønn. Det går svært inn på familien, men det er ikke før Hallman selv blir utsatt for mordforsøk at Malin ar kontakt med politiet. Det er klart at det er Christer Wijk som kommer og som selvfølgelig løser saken.

Bøkene til Maria Lang, pseudonym for Dagmar Lange, er enkle, morsomme, spennende og underholdende på en gang. De er skrevet i det en kan kalle en Agatha Christie stil, men også med 50- til 70-tallets (etter hvor langt ut i forfatterskapet du kommer) regler, sedvaner, vaner, oppførsel og så videre. Det er ingen grusomhet i beskrivelsen av mord eller overfall. Nåe jeg snakker om disse bøkene sier jeg som regel at mordofferet legger seg stille ned og dør. For sånn er det i de fleste av bøkene. Akkurat i denne, hvor det blir brukt gift, er kanskje døden beskrevet litt mer brutalt. Mest er de en stilstudie i hvor høflige og forsiktige folk var i sin omgang med andre, utenom de eksentriske karakterene som får utfolde seg litt friere. Jeg får ikke nok av Maria Langs bøker, de er akkurat hva en trenger til en liten koselig lesestund.

JudaskyssetDen romanen som er god men som ikke var for meg er Judaskysset av Eirik Huseby Sæther. Den handler om narkotikamiljøet i Oslo og noen av beskrivelsene av hvordan det er å være junkie var for groteske for meg. Samtidig tenker jeg at det er viktig å lese om hvordan ting egentlig er.

Hovedpersonen, Mikael Wulf, jobber ved Kriminalvakta i Oslo. Det betyr at han blir tilkalt når det skjer voldtekter og likfunn. Samtidig har han en fetter som er junkie og han kjenner godt til dette miljøet i Oslo. Han blir med da politiet finner en som er død av overdose. Men han tror ikke at dette er en «ekte» overdose. Han ser at det er to stikksår rett ved siden av hverandre og finner også et fingeravtrykk på håndleddet til den døde. Det vil si at han har fått et judaskyss. En ekstra sprøyte som sammen med det han har tatt fra før er nok til å drepe ham. Den døde, og en til, bor sammen med fetteren til Mikael. Men fetteren er forsvunnet, så Mikael begynner å lete etter ham. Samtidig får vi vite hvor fetteren er og hva som skjer med ham og det er grotesk nok i seg selv.

Tilsammen ble det for mange scener der jeg vemmes, og det tok vekk interessen min for å lese videre. Men jeg fullførte, og tror at denne boken kan treffe mange. At den kan være et vitnesbyrd om hvordan mennesker vi ikke tenker på har det hver dag. Men man må være litt sterk for å ta disse scenene og.

JegerdukkenDen som var forsåvidt var god men som ikke traff meg er Jegerdukken av Gert Nygårdshaug. Jeg har startet et Storytel abonnement og den første boken jeg hørte var Honningkrukken av samme forfatter. Nygårdshaug er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på og da bøkene om Fredric Drum var på Storytel, så satte jeg igang med dem. Det er forsåvidt ikke noe galt med Jegerdukken, men den føltes veldig treg. Det kan ha noe med at jeg hørte den istedenfor å lese den, men jeg er ikke helt sikker på det.

Fredric Drum blir invitert til å studere tegn som er funnet på noen gjenstander fra en myr. Sammen med gjenstandene er det funnet to myrlik. Det settes igang en stor arkeologisk undersøkelse og Fredric og en venn drar til Savalen for å kombinere denne utgravingen med fluefiske. Men før Fredric reiser hjemmefra har han allerede overlevde et mordforsøk og forsøkene blir ikke færre på hotellet. Det siste sender han til og med på sykehuset.

Frederic er ikke typen som gir opp, så han prøver alt han kan å undersøke hva det kan være som gjør at noen vil drepe han og hva det er som står på. Han kommer på ting underveis, men det er lite av det som blir delt med leseren. Vi får bare fortalt at han tenker. Det er litt der det utrolige trege med denne boken kommer frem. Spesielt irriterte det meg at det ble hintet til en fjerdeperson uten at det ble avslørt hvem han var før helt i slutten. Jeg kommer likevel til å fortsette på bøkene om Fredric Drum etterhvert. Men nå skal jeg høre Doctor Who: 11 doctors, 11 stories først og den er kjempelang!

BARE_ET_BARN_forside_x.inddDen kriminalromanen jeg ikke likte var Bare et barn av Hanne Kristin Rohde. Jeg hadde før jeg begynte på den fått hørt av en kollega at boken ikke ble anbefalt i en presentasjonen hun hadde hørt. Men jeg hadde fra før lest Mørke hjerter og tenkte det kunne være fint å fortsette historien om Wilma.

I denne romanen finner de to barnelik ved Akerselva og det viser seg at det er to barn som har forsvunnet fra et mottak. Wilma er svært opprørt over at ikke politiet har etterforsket forsvinningen og heller ikke andre barns forsvinning. På pressekonferansen blir det skutt to skudd og det ene dreper politiadvokaten og det andre en journalist. Men det er et annet politiavsnitt som skal etterforske skuddene. Wilma, Bjarne og Baardsen gjør så godt de kan med å finne ut hva som er skjedd med barna og får etterhvert mistanke om at disse to sakene henger sammen.

Alt det der er greit. Men det jeg irriterer meg over er for det første visepolitimester Tone som oppfører seg som en, ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Noen god sjef er hun hvertfall ikke. Samtidig handler boken mye om en journalist som heter Martin Kvam. Han må være gal på et eller annet vis, og er hvertfall Wilmas stalker. Jeg føler heller ikke at jeg kan si så mye fint om språket. Og handlingen føles ikke som den henger sammen hele tiden. Der er noen hopp hvor en må tenke seg om før en kan fortsette. Så dette var ikke krim for meg.

Brennemerket har jeg fått av Cappelen Damm, Farlige drømmer av Silke forlag, Judaskysset av Gyldendal og Bare et barn av Kagge

Smakebit på søndag 15. februar og Les for en god sak

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagLørdag var vi på Jørpeland og besøkte sønnen vår og hans nye samboer. Samtidig fikk vi hilse på hesten hennes og tatt noen cacher. Det var så nydelig vær at det var en fin dag å være ute på. I dag har jeg derimot tenkt å være med på Moonstars lesemaraton for å samle penger til Barnekreftforeningen og derfor sitte inne hele dagen. Bli med du og! Du kan gi litt, eller du kan gi mye, men sammen burde vi klare å samle en hel del!

Men aller først skal jeg dele en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Smakebiten min kommer fra en bok jeg akkurat er ferdig med. Og som jeg likte veldig godt, nemlig Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi:

VinternovellerDa smiler han og setter de rene glassene på disken.
– Har ikke du prøvd å forandre folk før? sier han.
Så rister han på hodet.
Og da er det et eller annet som reiser meg.
Jeg reiser meg.
– Skjerper du deg? spør Vibeke.
For folk forandrer seg hele tida. Og jeg, jeg forandrer meg nå.
Nå tar jeg jakka mi. Jeg nikker.
Og så snur jeg meg og løper.

Ny novellesamling fra Sultpris-vinner og P.O.Enquist-pris-vinner Ingvild H. Rishøi

Ingvild H. Rishøis bøker kan ikke unngå å berøre leseren, og mer enn noen annen klarer hun å fremstille hvor skjørt og sårbart mennesket kan være, hvor uberegnelig hverdagen er. Novellene hennes er både bevegende og litterært kresne, og dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene.
I Vinternoveller handler det om å være på rømmen med Valdresekspressen, om karaoke, kjøpesentre og snø, og om hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en pute. Men først og fremst er Vinternoveller tre historier om kjærlighet. Om mennesker som vil godt, som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til.

Skogen av klør og tenner

Tags

, , , , , ,

Skogen av klør og tenner er en ungdomsfantasy skrevet av den amerikanske forfatteren Carrie Ryan. Den er den første boken i en serie som også omfatter en rekke noveller. Den kan godt leses for seg selv – den avslutter en historie, men jeg må si at etter jeg har lest denne første er jeg spent på hvordan historien fortsetter.

Mary bor i en liten landsby omringet av høye gjerder. Innenfor er Søstrene og Vokterne som opprettholder orden og skriver lovene, og utenfor er De uhellige (zombier). Marys mor forteller Mary historier om havet mens hun vokser opp og disse historiene får grobunn hos Mary. Mer enn noe annet ønsker hun å finne havet, selv om det er perioder der hun mister troen.

Skogen av klør og tennerMoren min pleide å fortelle meg om havet. Hun sa det var et sted der man ikke så annet enn vann så langt øyet rakk, og at det var i konstant bevegelse, at det kom mot deg og trakk seg tilbake hele tiden … I havfortellingene til moren min – som hun hadde arvet gjennom mange generasjoner med oldemødre – hørtes havet ut som vinden som rasler i trærne … En gang, da jeg var eldre og landsbyen led av vannmangel, spurte jeg moren min hvordan det kunne ha seg at våre egne kilder holdt på å tørke ut hvis det virkelig fantes så mye vann i verden? Hun sa at vannet ikke var drikkevann – at vannet var fullt av salt.
Det var da jeg sluttet å tro på historiene hennes om havet. Hvordan kunne det finnes så mye salt i universet, og hvordan kunne Gud tillate at det fantes så mye ubrukelig vann?

I en komplisert rekke av hendelser ender Mary opp blant Søstrene. Hun skal bli novise. Men Marys nysgjerrighet er stor og hun klarer å finne ut at det er kommet en kvinne til Katedralen. En kvinne fra Utenfor. Det overbeviser Mary om at det må gå an å nå havet. Men det er ikke før De uhellige stormer gjerdene at Mary og 5 andre fra landsbyen får mulighet til å sjekke om det faktisk går å flykte langs de inngjerdede forbudte stiene.

Jeg er ingen zombie-fan, og jeg var i utgangspunktet skeptisk til om dette var en bok for meg. Men etterhvert ble jeg helt solgt. Det er ikke zombiene som gjør denne boken fantastisk. Det er karakteren Mary, med sine feil og sin styrke som overbeviser. Hun er beskrevet på en flerdimensjonal måte som gjør deg kjent med henne, drømmene hennes og kjærligheten hun føler for Travis. Den sterke nysgjerrigheten driver frem historien. Og ikke minst er ting veldig spennende når søstrene bestemmer at hun skal gifte seg med Harry, Travis’ bror. Men det som er det store spørsmålet er om Mary noen gang vil finne havet. Og det skal jeg ikke røpe for deg.

Jeg hadde denne boken med meg på tvangslesingskafeen i går og leste kjempefort på toget hjem for å få med meg slutten. Likevel hadde jeg noen få sider igjen. Så da jeg kom hjem (sent på kvelden) måtte jeg lese de siste sidene før jeg kunne legge meg. Det er ikke så ofte jeg blir så involvert i en bok, selv om jeg selvfølgelig opplever det med bøker jeg liker veldig godt. Så det putter denne boken i kategorien «fikk meg involvert» og «liker veldig godt». Den handler egentlig ikke om zombier på den tradisjonelle måten. Den handler om en sterk jente og om hennes drømmer. Zombiene blir bare en representanter for det hun må sloss mot. En fantastisk fin ungdomsroman er konklusjonen.

Skogen av klør og tenner har jeg fått fra Cappelen Damm.

House of mystery

Tags

, , , , , , , , ,

House of Mystery er en tegneserie i 8 deler som handler om Fig (en jente). Hun er fanget i House of Mystery sammen med en gruppe andre både rare og flotte karakterer. Utover i serien inkluderer de andre hennes oldefar, far og halvbror. Det er en bar i første etasje og hvis du forteller en god historie får du drikke gratis hele kvelden. Slik at denne tegneserien er delt mellom hovedhistorien og de historiene folk forteller. Noen klarer å gå ut og inn av huset slik at det er nye gjester innimellom. Men hvorfor og hvordan vil ta alt for lang tid å forklare!

Tegneserien er skrevet av Bil Willingham og Mathew Sturges. Jeg har lest hele serien, men i går var jeg på biblioteket på Bryne (en mil lenger nord) og der fant jeg to av tegneseriene (volume 3: The space between og volume 7: Conseption). Så jeg tok dem med meg hjem for å kose meg med dem. Det kan være jeg skal høre med Stavanger om de kan sende ut resten, vi får se. Det som gjorde at jeg fikk lyst å skrive om dem er to ting. Det første var at i en historie fortalt av en sosiopat som hadde drept mengder med mennesker så kom jeg over noe som faktisk kan være sant. Ikke på grunn av denne mannen, men kanskje på grunn av en annen.

Nouse of mystery 1House of mystery 2House of mystery 3En av de medisinene jeg tar er importert fra USA, denne har to sikkerhets»skjold» (ett slik du ser på bildet og så plastikk tett rundt hele lokket og den øverste delen av boksen. Så jeg begynte å tenke på om det var fordi noen har prøvd å forgifte noen kapsler av en eller annen type medisin. Og det kan jo ha hendt.

Den andre tingen med House of mystery er at selve huset egentlig er Cain sitt. Hvis du har lest The Sandman så vet du at Cain (eller Kain på norsk) og Abel har hvert sitt hus i drømmeriket (lekre) Dream er herre over. Cain har House of mystery og Abel har House of secrets. Siden jeg elsker The Sandman blir jeg kjempebegeistret når noen av karakterene dukker opp i andre tegneserier.

Jeg har begynt å strikke votter og hører lydbok mens jeg strikker, men etter å ha lest volume 3 og 7 i går fikk jeg virkelig lyst til å lese The Sandman om igjen. Og siden jeg har fått hele samlingen av min fantastiske mann så er det bare å strekke ut armen! (Utenom at jeg bruker kassetten til bokstøtte, så noe annen må støtte lese-først-hylla mi imens). Her er et bilde av Cain:

CainDette ble både en positiv omtale av tegneserien House of mystery og av The Sandman. Har du noen som helst interesse av tegneserier er de høyt anbefalte begge to. Men det er lite som slår The Sandman, Kanskje Det mørke tårn tegneseriene, men jeg er ikke helt sikker på det heller!

Kort om: Alex av Pierre Lemaitre

Tags

, , , , , , , ,

Alex er en kriminalroman skrevet av den franske forfatteren Pierre Lemaitre. Kriminalromanen kom ut på norsk i fjor og jeg har lest bare positive omtaler av den. Men den er av den typen som det er veldig vanskelig å skrive om uten å røpe noe essensielt. Jeg skal gjøre et lite forsøk. Det første jeg vil si er at dette er like mye, hvis ikke mer, en thriller enn den er en kriminalroman.

AlexDet er to stemmer i denne boken, Alex og overbetjent Camille Verhoeven (som er en mann – husk dette er fransk). De forteller ulike deler av historien, som blir satt sammen til en helhet. Alex er kidnappet og Camille er veldig innstilt på å finne henne. Samtidig møter vi etterforskerne rundt Camille og får biter fra historien til Camille. Kona hans, Irene, ble kidnappet da hun var nesten ni måneder på vei og både hun og barnet ble drept. Dette har formet Camille i stor grad, og dette er den første store saken han tar etter at Irene forsvant.

Men så er det det at denne boken har så mange twists and turns. Mer enn det har vært i noen annen kriminalroman jeg har lest. Og det er her jeg ikke kan fortelle mer. Får du høre om disse vendingene boken tar mister du noe av det forfatteren helt klart har tenkt å gjøre med deg. For det blir litt sånn OH! Eh? Javel … Og så leser du videre enda mer fortapt i boken.

Min mening er at dette er en fantastisk kriminalroman, den beste jeg har lest i år og bare slått av en eneste bok i fjor (Jeg er pilgrim av Terry Hayes) Så den anbefales både deg som liker en kriminalroman og deg som liker en god, fornøyelig og fantastisk thriller.

Boken har jeg fått av Aschehoug

Smakebit på søndag 8. februar

Tags

, , ,

Smakebit på søndagDet er søndag igjen og på tide med en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg vært alene hjemme mens mannen min er på fjellet. Jeg har sett en mengde filmer jeg hadde tatt opp, og ikke lest så mye som jeg hadde tenkt. Det begynner nemlig å haste med boken jeg har smakebit fra. For den leser jeg på grunn av lesesirkelen som skal møtes på onsdag.

Smakebiten kommer fra Ancillary Justice av Ann Leckie:

Ancillary JusticeTroop carriers rarely move. I sat, as I had sat for most of my two-thousand-year existence in one system or another, feeling the bitter chill of vacuum outside my hull, the planet Shis’urna like a  blue-and-white glass counter, its orbiting station coming and going around, a steady streams of ships arriving, docking, undocking, departing toward one or the other of the buoy-and beacon surrounded gates.

Fra forlaget:

On a remote, icy planet, the soldier known as Breq is drawing closer to completing her quest.
Once, she was the Justice of Toren – a colossal starship with an artificial intelligence linking thousands of soldiers in the service of the Radch, the empire that conquered the galaxy.
Now, an act of treachery has ripped it all away, leaving her with one fragile human body, unanswered questions, and a burning desire for vengeance.

Det er aleine du er, Skildrerier og Bakkesøte, Øyentrøst av Margaret Skjelbred

Tags

, , , , ,

For ikke så lenge siden leste jeg om diktsamlingen Det er aleine du er hos Min bok og maleblogg og det inspirerte meg til å lese diktene til Margaret Skjelbred. Jeg har lest romanene hennes, men ikke diktsamlingene. Jeg fikk låne dem alle sammen hos svigermor, noe som var veldig fint, for de eldste er vanskelige å få tak i. De tre diktsamlingene jeg skriver om i dette innlegget er utgitt i 1983,1985 og 1989. Det vil si, å skrive om dem er å ta hardt i. Jeg kunne en gang (da jeg gikk på skolen) analysere dikt, men det er mye jeg har glemt. Så du skal heller få smakebiter fra de tre bøkene.

Det er aleine du erSkildrerierBakkesøte øyentrøst

 

 

 

 

 

 

Det jeg kan si er at jeg opplever mange av diktene til Margaret som fortellende, flere av dem gir innblikk inn i tilværelsen til et ungt og forelsket sinn. Men det er også dikt i disse bøkene som er sorgtunge og handler om det å miste. Flere av diktene setter meg i en stemning hvor jeg enten vil le eller jeg vil gråte og de påvirker meg i ganske stor grad. Noen av diktene har rim, men de fleste er uten. Det første diktet du skal få lese er diktet som gir tittelen til den første samlingen. Det var også diktet som gjorde at jeg falt pladask for disse samlingene. Det var så nakent og vart, men samtidig sterkt og vakkert.

Det er aleine du er

Det er aleine du er.
Du kan stå om du skjælver i knærna.
Om du skulle snuble og detta
kan det væra ei styrke å vetta:
Du snubla i egne bein,
det var ingen du tråkka på tærna.
Det er aleine du er.

Det er aleine du er.
Du skal huse det heile tia,
om livet går mot eller med deg,
om folk er snudd fra eller te deg.
Og mistær’u fotfeste litt
kan du kikke heil nederst på sia.
Jeg har ei fotnote der.

Det er aleine du er.

Diktene er skrevet på Vestfoldsdialekt. De ligner på hvordan mannen min snakket da han først flyttet vestover, men han har blitt litt avslepen i kantene etterhvert. Men de har mange ord som jeg kjenner igjen fra dialekten og det gjør dem kjære og nære for meg. Spesielt er der mange ord der som farmor til mannen min brukte. Hun er dessverre død nå, men jeg fant et dikt med ord til henne i bok 2; Skildrerier.

Minneblomster

Enga står og solær seg med hundrevis a blomster.
Sommærda’n har lette lydær på.
Biesurr og fuglekvitter stilnær imot natta.
Minneblomster er så veldig blå.

Biesurr og fuglekvitter stilnær imot natta.
Enga visnær. Høsten er så grå.
Alle får vi noengang en kiste vi skal følle.
Minneblomster er så veldig blå.

Begge disse diktene har en vemodig tone, men der er også dikt fulle av liv og latter i alle tre bøkene. Ikke minst er der mange dikt om det å være forelsket. Men også slike om en kunne kalle morro-dikt. Så jeg har prøvd å finne ett av de mer lystige diktene som smakebit fra den siste av disse tre diktsamlingene jeg skriver om i dag; Bakkesøte, Øyentrøst.

Eventyr

Se, prinsen sover så søtt i slottet
og hekken vokser så høy omkring’n,
men Tornerose har lært å klatre
og entrær over som ingenting.

Ho finner rommet, ho finner senga
der prinsen slumrær på silkelaken
og lettær dristig på dynesnippen
for ho vil se om han sover naken.

Og det gjør prinsen, og prinsen vaknær
og tar imot ho med snapp og snute
og dynesnipp. – Så er eventyret
om Tornerose og prinsen ute!

Husk at elske

Tags

, , , , , ,

2015-01-29 16.34.22Jeg var på bruktbutikken til Hjelp til Russland for et par dager siden. Og som vanlig kommer jeg hjem med bøker. Vi dro dit fordi mannen min hadde sett de hadde fått inn en mandelkvern, som han ville ha. Og jeg synes alle unnskyldninger for å gå på brukbutikken er gode unnskyldninger. Jeg lette blant hyllene etter noe nytt og fant blant annet 1001 natt, noe som var helt fantastisk. For de har jeg lett etter lenge. Men jeg fant også ett par klassikere og det lille heftet Husk at elske av Piet Hein.

Piet Hein er en stor favoritt og jeg fikk Gruk samlingene hans til jul noen år. De fleste grukene har jeg derfor, men det er et par som står i dette heftet som ikke står i bøkene. Jeg tenkte jeg skulle prøve å forklare hva gruk er, men ga litt opp, så du får et sitat fra Wikipedia:Piet Hein

Gruk er en type kort og aforistisk dikt, oppfunnet på 1930-tallet av den danske poeten og vitenskapsmannen Piet Hein, som skrev over 7000 av dem fram til sin død i 1996. En karakteristisk gruk er kortfattet, konsist og nøyaktig formulert, med finurlig rim, og inneholder et element av ironi, paradoks eller satire. De mest konsentrerte av dem ligner på japanske Haiku-dikt.

De to jeg liker best i dette heftet er:

Kjærlighetens under

Hvor er det et himmelsk under,
det netop ble dig og mig,
– at ingen i hele verden
har elsket som du og jeg,
– og at fuldmånehavstriben altid
nøjaktig går denne vej.

Legen

Da Gud ville opfinde noget som ikke
var spil eller sport eller mad eller drikke
og dog var en verden af legende hvile,
hvori vore sind kunne smelte og smile,
da delte han mensket i kvinden og manden
og skabte den leg de kan ha med hinanden.

Oppsummering januar 2015

Tags

, ,

OppsummeringJeg tenkte jeg skulle begynne med oppsummeringer dette året. Jeg har lest så mange flotte oppsummeringer hos så mange av dere, at jeg fikk lyst til å få den vanen selv. Så jeg har begynt å legge bøkene jeg har lest inn i excel slik at jeg skal kunne hente ut statistikk. Selvfølgelig skulle dette innlegget ha vært publisert i går, men da publiserte jeg to andre innlegg. En for 1001 bøker lesesirkelen og en for Marianne + Murakami lesesirkelen. Så det ble litt mye med tre innlegg.

Jeg har lest 25 bøker i januar, noe som faktisk er mer enn jeg trodde selv. Så jeg kan ikke klage over det. Det er endel tegneserier med på listen, det er klart at de gjerne leses raskere enn andre bøker. Men 25 er et fint tall. Av de 25 har jeg bare skrevet om 14, så det er noe jeg må bli bedre på. Bøkene jeg har lest er:

  • Kronprinsen av Alexandra Beverfjord
  • Honningkrukken av Gert Nygårdshaug
  • Hjemgjeld av Ronny Trælvik
  • Finne ly av Aina Basso
  • Saga, vol 1 av Brian K. Vaughan
  • Saga, vol 2 av Brian K. Vaughan
  • Saga, vol 3 av Brian K. Vaughan
  • Saga, vol 4 av Brian K. Vaughan
  • Odd hours av Dean Koont
  • Doctor Who: Nothing O’Clock av Neil Gaiman
  • Flight, vol 1 av Kazu Kibuishi
  • Flight, vol 2 av Kazu Kibuishi
  • Flight, vol 3 av Kazu Kibuishi
  • Flight, vol 4 av Kazu Kibuishi
  • Silo av Hugh Howey
  • Under jegermånen – del 1 av Diana Gabaldon
  • Overtalelse av Jane Austen
  • Judaskysset av Eirik Huseby Sæther
  • Farlige drømmer av Maria Lang
  • Kjære Rikard av Lene Ask
  • Der er aleine du er av Margaret Skjelbred
  • Skildrerier av Margaret Skjelbred
  • Bakkesøte, øyentrøst av Margaret Skjelbred
  • Norwegian Wood av Haruki Murakami
  • Brennemerket av Eystein Hanssen

Litt statistikk:

  • Sjanger: 6 krim, 3 fantasy, 9 tegneserier, 3 romaner, 1 dystopi og 3 diktsamlinger
  • Land: 10 norske, 10 amerikanske, 3 engelske, 1 svensk, 1 japansk
  • Kjønn: 9 kvinner og 16 menn
  • Lesesirkel: 1 bokhyllelesing, 1 1001-bøker og 1 Marianne + Murakami
  • Medie: 21 på papir, 2 på kindelen og 2 lydbøker
  • Kommer fra: 6 lånt på biblioteket, 7 kjøpt, 7 leseeksemplar, 3 lånt og 2 fra Storytel

Det har vært flere virkelig gode bøker i januar. Finne ly, Doctor Who: Nothing O’Clock, Silo, Norwegian Wood nådde alle helt opp og det samme gjorde diktsamlingen Det er aleine du er og både Saga og Flight blant tegneseriene. Bøkene jeg likte minst var Hjemgjeld og Kjære Rikard. Hjemgjeld fordi jeg ikke syntes den var noe bra på noe sett. Og Kjære Rikard fordi det er umulig å lese teksten under bildene.

Jeg har fått endel leseeksemplar denne måneden, mest innen krim, men også noen romaner og noen barne og ungdomsbøker. De vil dukke opp på statistikken etterhvert som jeg leser dem. På fredag fikk jeg også to strikkebøker og en fargeleggingsbok. Så nå har jeg tenkt å både fargelegge og lære meg å strikke sokker og votter. Det er godt med et strikketøy i hendene når en ser på TV. Uheldigvis er det ikke fullt så lett å strikke og lese samtidig!

Tidsperiode:

  • Jeg har lest 2 norske bøker fra 2015
  • 1 bok fra 1800-tallet
  • 4 bøker fra 80-tallet
  • Og de resterende 18 fra tiden mellom 2000 og 2014

Jeg har satt meg det meget ambisiøse målet å lese 250 bøker i år. Men vi får se om det går. Jeg vil også lese 25 e-bøker og høre 25 lydbøker. Etter januar ser det sånn ut:

lesemål januar