Jeg har fått Galgedans fra forlaget, men det jeg skriver er kun mine egne tanker.
Galgedans er en grøsser skrevet av T.H. Håvardsen (Tor-Håkon Gabriel Håvardsen), som også er forfatteren til boken om livet på begravelsebyrå; En seksti under. Begravelsebyrået har en viktig rolle i Galgedans, men resten av boken er noe for seg selv! Forlaget har merket boken som krim, og jeg synes det er dumt. I etterordet takker forfatteren redaktøren for at hun ga skrekklitteraturen en sjanse. For det er det dette er; grøss, eller skrekk om du vil, og ikke krim. Selv om du vil finne masse mord og en politi som står på for å ta den skyldige. Det er en liten kjepphest hos meg at bøker skal merkes med riktig sjanger, så jeg mener ikke å ta det ut over forlaget. Jeg bare nevner det.
Galgedans handler først og fremst om Jenny Ness og faren hennes Theodor. Vi møter dem sammen med mor og kone Margareth i et vakkert hus i Viktoriahavn. Forholdet mellom Margareth og Theodor er ikke det beste, men de hangler seg gjennom det. Theodor jobber på begravelsebyrå og Margareth er sykepleier. Jenny vokser opp og det viser seg raskt at hun ikke er som andre barn. Hun blir sendt fra den ene barnehagen etter den andre fordi hun biter. Sånn skikkelig biter og henger fast, og slutter ikke med det selv om hun blir både fire og fem. Hun smiler ikke heller og har et stirrende blikk som skremmer de voksne.
Theodor kan se lite vondt i datteren. Selv ikke da han oppdager at Jenny har tatt livet av naboen, og at hun har et helt skap med døde dyr. Theodor plasserer naboen i en av kistene på jobb som venter på kremasjon og blir på den måten kvitt det belastende liket. Og slik skal det fortsette. Jenny dreper og Theodor vasker og skjuler lik.
Det mest interessante i dette samarbeidet er Theodors indre monolog som forsvarer datteren, og som prøver å rettferdiggjøre det hele. Margareth er fraværende og ikke klar over at Jenny dreper, før en dag da Jenny går løs på henne. Etter det er det bare Theodor og Jenny igjen.
Boken er skrekklitteratur, eller en grøsser som denne sjangeren av og til blir kaldt. Mordene er beskrevet i rike detaljer, og tar en stor del av boken. Så er det opprydding og det å skjule at det var mord. Som også inneholder noen ekle detaljer. Det samme gjør Jennys forhold til likene.
Samtidig er dette en skikkelig underholdende bok. Den er morsom oppi det hele. Det vil si at det går i galgehumor, for en ler til tiden av det groteske. Ideen med å skjule lik på et begravelsebyrå er briljant. Det er ingen som tror at det finnes flere kroppsdeler i kisten enn det som skal være der. Utenom politimannen Tommy. Etter at Jenny dreper partneren hans blir han mistenksom og begynner å overvåke Theodor. Han mister både konen og blir alkoholiker, mens han sitter dag ut og dag inn i bilen og ser på huset til Theodor. Godt er det at han overvåker feil person, og at Theodor klarer å unnvike mistanken.
Helt til en dag …
Galgedans er en spennende og godt skrevet bok som vil gi god underholdning, og uhygge, i påskeferien. Men den anbefales ikke sarte sjeler! Den er en skikkelig god grøsser med mange flotte og humoristiske parti som mest av alt miner meg på eldre bøker av Stephen King.(Bakerst i boken står det at det vil komme to bøker til fra Viktoriahavn og jeg ser frem til ha det vil bli).
“Ja det er sant at jeg har skutt seks kuler gjennom hodet på min beste venn”.
