Odd Thomas er første boken i en serie om en karakter ved samme navn skrevet av den amerikanske forfatteren Dean Koontz. Men navnet blir også brukt om hele serien av bøker som handler om Odd Thomas. Jeg fant den første boken inne hos Inas blogg I bokhylla og bestilte den til Kindelen. Snart var jeg så hektet at jeg bare måtte fortsette og nå har jeg lest de fire første av syv bøker. Det er også kommet ut noen noveller som tar for seg ting som skjer innimellom bøkene.
Bøkene jeg har lest er, (med en liten forklaring fra Goodreads): (Omtalen min kommer under utklippene fra Goodreads).
Odd Thomas
“The dead don’t talk. I don’t know why.” But they do try to communicate, with a short-order cook in a small desert town serving as their reluctant confidant. Odd Thomas thinks of himself as an ordinary guy, if possessed of a certain measure of talent at the Pico Mundo Grill and rapturously in love with the most beautiful girl in the world, Stormy Llewellyn.
Maybe he has a gift, maybe it’s a curse, Odd has never been sure, but he tries to do his best by the silent souls who seek him out. Sometimes they want justice, and Odd’s otherworldly tips to Pico Mundo’s sympathetic police chief, Wyatt Porter, can solve a crime. Occasionally they can prevent one. But this time it’s different.
Forever Odd
We’re all a little odd beneath the surface. He’s the most unlikely hero you’ll ever meet—an ordinary guy with a modest job you might never look at twice. But there’s so much more to any of us than meets the eye—and that goes triple for Odd Thomas. For Odd lives always between two worlds in the small desert town of Pico Mundo, where the heroic and the harrowing are everyday events. Odd never asked to communicate with the dead—it’s something that just happened. But as the unofficial goodwill ambassador between our world and theirs, he’s got a duty to do the right thing. That’s the way Odd sees it and that’s why he’s won hearts on both sides of the divide between life and death.
Brother Odd
Loop me in, odd one. The words, spoken in the deep of night by a sleeping child, chill the young man watching over her. For this was a favorite phrase of Stormy Llewellyn, his lost love, and Stormy is dead, gone forever from this world. In the haunted halls of the isolated monastery where he had sought peace, Odd Thomas is stalking spirits of an infinitely darker nature.
Through two New York Times bestselling novels Odd Thomas has established himself as one of the most beloved and unique fictional heroes of our time. Now, wielding all the power and magic of a master storyteller at the pinnacle of his craft, Dean Koontz follows Odd into a singular new world where he hopes to make a fresh beginning—but where he will meet an adversary as old and inexorable as time itself.
Odd hours
Through tragedy and triumph, exhilaration and heartbreak, word of Odd Thomas’ gifts filtered far beyond Pico Mundo, attracting unforgettable new friends – and enemies of implacable evil. With great gifts comes the responsibility to meet great challenges. But no mere human being was ever meant to face the darkness that now stalks the world – not even one as oddly special as Odd Thomas. After grappling with the very essence of reality itself, after finding the veil separating him from his soul mate, Stormy Llewellyn, tantalizingly thin yet impenetrable, Odd longed only to return to a life of quiet anonymity with his two otherworldly sidekicks – his dog Boo and a new companion, one of the few who might rival his old pal Elvis. But a true hero, however humble, must persevere.
Alle bøkene handler om Odd Thomas. I begynnelsen er han en gatekjøkken-kokk, har kjæreste og lever et fint liv i Pico Mundo, California. Han kan se døde mennesker og møter stadig nye som ønsker hjelp til ett eller annet. Samtidig har han en trofast venn i Elvis (som ikke har dratt videre mot lyset), og i politisjefen Wyatt Porter. Hos han får han hjelp når det han trenger å hjelpe de døde med er å løse en forbrytelse. I den første boken truer noen mennesker hele Pico Mundo og Odd Thomas gjør så godt han kan med å avverge katastrofen. I neste bok fortsetter han med et annet dødsfall, men så lar Koontz Odd Thomas dra videre til først et kloster og så en by langs havet. Og så langt er det jeg har kommet.
Disse bøkene faller ikke inn under noen betegnelse av høyverdig litteratur. De er ikke fantastisk skrevne, språket kunne vært bedre i store deler av historien, men de er allikevel utrolig spennende. En får sympati med Odd Thomas fra de første sidene, han har levd et svært tøft liv, og frem til han møter kjæresten sin som tyveåring, har han levd store deler av det alene. Foreldrene hans er ikke blant dem Odd Thomas ønsker å tilbringe noen særlig tid med.
Han ser og kommuniserer med de døde, selv om de døde i disse bøkene ikke kan snakke. Han har både besøk av Elvis og Sinatra, for ikke å snakke om spøkelseshunden Boo. Mange av disse møtene er beskrevet på en humoristisk måte. Men også med innlevelse og desperasjon der noen trenger hjelp. Odd Thomas er svært ressursfull og klarer å løse de utroligste situasjoner. Men det er sånn en vil ha det i denne typen bøker. Jeg liker mange av Dean Koontz bøker, men som med thrillerne og grøsserne til Stephen King leser jeg dem for å bli underholdt og ikke noe annet. Odd Thomas har vært lette og fine bøker å ha på Kindelen, siden jeg ofte leser på den når jeg sitter på toget eller må vente på noen. Altså ikke når jeg har tid til å lese lenge om gangen.
Så jeg kommer til å fortsette med Odd Thomas bøkene. Den neste boken heter Odd Interlude og en en samling av tre noveller, og så er det i gang med bok fem som heter Odd Apocalypse. Og det høres jo lovende ut!
I 2013 kom filmen Odd Thomas ut. Den var for så vidt grei, men jeg tror en har mest utbytte av den hvis man har lest boken. (Bildet over er fra filmen).
I dag er det akkurat en uke til jeg drar på ferie. Den nye jobben til mannen min gjør at han ikke kan ta ferie om sommeren, så da blir det ferie om høsten. Jeg liker egentlig det, men denne ferien har det kjens lenge ut å lenge å vente på. Heldigvis skal jeg ikke på campingferie. Det er ikke fordi jeg har noe imot den typen ferie, men fordi jeg nettopp har lest Himmelstrand av John Ajvide Lindqvist.
Bak på boken står det at forfatteren sier dette er den rareste og vanskeligste boken han har skrevet, og jeg har lyst til å replisere at det er den rareste og vanskeligste boken jeg har lest. Men det er bare nesten sant. Men rar, det var den. Vanskelig og. For det er ikke noe som gir mening. Forfatteren gir ingen forklaringer på hva som skjer eller skjedde. Det er bare en mengde hendelser som skjer en gruppe mennesker og så er det over. Ferdig med den boken. Samtidig kunne jeg ikke slutte å lese heller. Historien var spennende og grøssende og uhyggelig, og koselig, varm og menneskelig i tillegg.
“Ja det er sant at jeg har skutt seks kuler gjennom hodet på min beste venn”.
