Smakebit ~ I går

09 søndag okt 2022

Tags

Agota Kristof, i går, smakebit på søndag

En smakebit på søndag God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er lørdag og jeg er akkurat ferdig med min jobbeuke. Jeg har jobbet de siste tre lørdagene og er glad for å være ferdig med det. En lørdag i måneden er min, men så har jeg også vært vikar for andre. Helgen blir ganske kort når man også jobber lørdag, men jeg har heldigvis fri på mandagene.

Det var helt fullt på jobb i dag, spesielt med småbarnsfamilier, så det var en travel dag. Så nå nyter jeg å være hjemme. Jeg håper å få lest litt denne helgen likevel, og da har jeg tenkt å lese I går av Agota Kristof. Jeg har virkelig likt bøkene av henne jeg har lest før, spesielt Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen.

Smakebiten er fra begynnelsen:

I går blåste det en kjent vind. En vind jeg hadde støtt på før.
Våren hadde kommet tidlig. Jeg gikk i vinden med raske, bestemte skritt, som alle morgener. Likevel hadde jeg lyst til å gå til sengs igjen, ligge der, urørlig, uten tanker, uten lyster, og bli liggende helt til jeg kunne kjenne at det nærmet seg, det som hverken er stemme eller smak eller lukt, bare et veldig uklart minne fra bortenfor erindringenes grenser.

nbsp;

Smakebit ~ Analfabeten

12 søndag des 2021

Posted by astridterese in Boktema

≈ 9 Comments

Tags

Agota Kristof, analfabeten, noveller, smakebit på søndag

God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er allerede midt i desember og advent, og vi gjør prøver å få gjort unna gavekjøp og kakebaking. Det vil si at jeg er nesten helt ferdig med gavene og kakebakingen er i god gang. Jeg har også heklet litt ny juletrepynt, og prøver å strikke en julekule. Det er veldig kronglete, men jeg håper det skal bli fint til slutt. Vi har pyntet med lys og stjerner, og resten av julepynten (utenom juletreet) skal opp i neste uke. Juletreet bruker jeg å ha klart til fjerde søndag i advent, for da har vi de første julegjestene.

Jeg har ikke fått lest så mye denne måneden, men jeg er godt igang med Tidshjulet-serien som jeg leser for tredje gang. Ellers leser jeg Helge Kåre Fauskangers siste kriminalroman, Skorpionbrosjen, på sengekanten. Jeg har lånt litt tegneserier fra biblioteket, og tenkte å lese dem denne helgen. Jeg har også lånt Analfabeten av Agota Kristof. Jeg likte virkelig trilogien Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen, så jeg vil også lese denne novellesamlingen.

Smakebiten er fra novellen «Begynnelsen»:

Jeg leser. Det er som en sykdom. Jeg leser alt jeg får tak i, alt jeg får øye på: aviser, skolebøker, plakater, papirlapper jeg finner på gata, matoppskrifter, barnebøker. Alt som er trykt. Jeg er fire år. […] Bortsett fra stoltheten til besteforeldrene mine fører lesesyken mest av alt med seg bebreidelser og forakt.
«Hun gjør ingenting. Hun bare leser.»
«Hun ever ikke å gjøre annet.»
«Det er det mest uvirksomme man kan drive med.»
«Det er latskap.»
Og særlig: «Hun leser i stedet for å …»

En smakebit på søndag

Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen av Agota Kristof

01 tirsdag jun 2021

Posted by astridterese in Bøker

≈ 6 Comments

Tags

Agota Kristof, beviset, den tredje løgnen, hukommelse, krig, roman, tvillingenes dagbok, tvillinger, ungarn

Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen er en trilogi skrevet av ungarske Agota Kristof. (Hun bodde i Sveits og skrev på fransk). Forfatteren døde i 2011. Disse tre bøkene er gitt ut tidligere av Aventura på 80-tallet, og altså nå gitt ut på nytt. Denne gangen av Cappelen Damm.

Handlingen er lagt til et land i krig. En kan spekulere om det er Ungarn, men forfatteren forteller oss aldri den geografiske historien. I Tvillingenes dagbok møter vi et tvillingpar som blir overlatt til bestemoren sin, av moren. Der vokser de opp under tøffe omstendigheter. Vi hører ikke navnene deres, eller noe mer om familien. Livet er slitsomt, og bestemoren tar seg ikke av dem. Men guttene er også svært spesielle. De øver seg på å ikke se, eller ikke å høre. De driver utpressing og lærer seg mange knep for å få det bedre. I det ene rommet hos bestemoren Beviset bor en utenlandsk offiser og han og soldatene som kommer til ham blir fort utnyttet av guttene. Gjemt på loftet har de en dagbok de begge skriver i, og hvor alt de gjør blir notert. Det var bok en.

I bok to, Beviset, er det plutselig bare en gutt. Den andre har rømt over grensen til nabolandet. Gutten som er igjen heter Lucas og gutten som ble borte heter Claus. I denne boken følger vi Lucas sin oppvekst. Han har kun det som står i dagboken til å minnes Claus fra. Samtidig fortsetter han å skrive dagbok. Regimet i landet virker kommunistisk. Jeg tenker det fra bruken av id-papirer og statlige kontor. Lucas har ikke papirer. Han har heller aldri gått på skolen. Det han har er et munnspill. Og både før og etter bestemoren dør livnærer han seg på å spille på barene om kvelden. Samtidig har han heller ikke lagt fra seg sine evner i utpressing og stjeling. En bokhandel er også viktig i alle tre bøkene. Guttene trenger papir og blyanter for å skrive sin historie.

I bok tre, Den tredje løgnen, forteller overskriften det meste. For hva er egentlig sant i denne fortellingen? I denne boken kommer Claus hjem. Men finnes det en Claus, eller en Lucas? Hvem er hvem og hvem vokste opp i denne lille byen, og hvorfor? Først blir du forvirret, og så tenker du at dette var en bedre trilogi enn det du trodde i begynnelsen. Slutten er rett og slett slik den må være og løfter hele historien opp på et nytt nivå. Jeg hørte denne siste delen på lydbok, så jeg har ikke en fysisk bok å gå tilbake til og se i. Men tror jeg husker nøyaktig nok.

Jeg har lånt alle tre på biblioteket. De første to på lokalbiblioteket, og lydboken i appen BookBites. Jeg anbefaler alle tre. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.